Skal foreldre kun ha barna sine i barnehagen når de selv er på jobb?

[Drizzt]

https://www.vg.no/nyheter/i/MoQpp5/barnehage-ansatt-ut-mot-voksenfri-naa-vil-han-endre-loven?utm_source=vgfront&utm_content=hovedlopet_row1_pos1&utm_term=dre-mlakckur-1704783020%3Adre-mlakckur-1704783020&utm_medium=dre-659c1484b7a56a2f693485ee

 

En ansatt i barnehage kommer med et (kontroversielt) forslag. At barn kun ha lov å være i barnehagen mens foreldrene er på jobb.

Han mener at når foreldrene har fri fra jobb, så skal de ha barna sine hjemme.

''Behovsprøvd oppholdstid'', kaller han det for.

Hva tenker dere?

 

Jeg synes det er et tullete og lite gjennomtenkt forslag.

Hva med foreldrene som ikke er i jobb? Skal barna deres fratas sosialiseringen og læringen i barnehagen? 

Han har mest sannsynlig misforstått hvorfor barna går i barnehage. Det er ikke for at foreldrene skal ha fri, men for at barna skal sosialiseres med vennene sine, lære ting, osv.

Hvis det er dårlig bemanning i barnehagen, er ikke løsningen å sende færre barn i barnehagen, men å øke bemanningen. Så lenge foreldrene betaler tusenvis av kroner for at deres barn skal LÆRE i barnehagen, kan ikke staten kaste ut barna. Det er tross alt foreldrene som betaler lønna til de ansatte. Få barn betyr også få voksne eller lavere lønn.

[Silverrose]

Tenker at han ikke har kontakt med virkeligheten. Det ville gått ut over barna til grupper som av en eller annen grunn ikke er i jobb, arbeidsledige, uføre, nye landsmenn og så videre. Han kommer ingen vei med det forslaget sitt. 

[Madame Butterfly]

Skal barn få kunne være sammen med andre barn må de gå i barnehagen. 
Det er ikke lenger nabobarn å være sammen med, siden «alle» barna går i barnehage.

Hadde noen måneder uten jobb, barnehage etter flytting i permisjonstiden med yngste. Det var ingen unger å leke med. For yngste som var spedbarn, var det jo ikke noe problem. Men det var ingen unger i barnehagealder hjemme til å leke. For barnehage barn var det jo ikke aktuelt å komme hjem fra barnehagen, spise middag og så bruke tiden på å leke med mine unger. 
De var jo ferdig sosialisert etter barnehagen, deres behov var å roe ned. Mine sitt behov var å endelig få leke med andre barn.

Vi fant løsninger, og det var en kort periode, så det gikk helt fint, men at man skal ha en ordning der ungene til hjemmeværende ikke skal kunne gå i barnehagen stenger disse ungene ute fra nødvendig sosialt liv med andre barn. (De hjemmeværende nå er i hovedsak de syke, og de uføretrygdede.)
Det er ikke som i gamle dager.

Fordi om de er små er det viktig å ha kontakt med andre barn, og ikke gå i beina på voksne, fordi om det er en voksen hjemme. Det ville sosialt ekskludert barn med syke foreldre.

Sånn for ungene sin del burde det være annerledes. Tror det var bedre å være barn å leke med unger fra nabolaget både ute og i husene til hverandre og å ha mor hjemme i bakgrunnen. (Var som oftes mor)
Det blir jo mer idealistisk, og overhode ikke praktisk. Da samfunnet er bygget opp rundt to inntekter og begge foreldre i arbeidslivet. Før i tiden var det ikke så fryktelig uvanlig å leve på en inntekt.

Barnehage er blitt et nødvendig onde. Det er vel heller ikke tvil om at det er i det mesterlaget for barna våre, den utstrakte bruk av barnehage, men vi får innfinne oss med at slik er det. Det er i barnehagen de kan være sammen med andre barn. 

[Drizzt]

Jeg tipper svaret ligger i det at han selv ikke har barn. Så hverdagen med små barn er ukjent med ham. Det er noe annet når man omgås barn kun på jobb og drar til et hjem uten barn på kvelder, netter og i helger. 

Kanskje innser han en dag at å ta seg 1-2 dager barnefri mens barna sosialiseres i barnehagen ikke er så ille likevel, men helt nødvendig i en hektisk hverdag hvor man ofte ikke har så mye tid til seg selv og egen pleie.