Flere som er gift med økonomiske analfabeter?

[AnonymBruker]

Kjenner jeg er så sliten av det. Mannen min tjener bra og har en god jobb, men han har null - og da mener jeg null økonomisk sans. Jeg må ringe og forhandle renter og forsikringer i banken for det er nesten så han ikke skjønner konseptet.. Skal vi på ferie må jeg lage budsjett og fortelle han hvor mye han skal sette av hver måned utenom felleskontoen. Jeg må hele tiden regne på forbruket, matinnkjøp, lage budsjett og fortelle han etterpå hvordan det ligger an. For ikke å snakke om i fjor med dyre strømpriser hvor jeg hele tiden måtte minne han på å dusje kortere.. Han har ingen interesse for det, og heller ikke så mye kunnskap utover penger inn og penger ut.

Han tar aldri initiativ til å snakke om økonomi eller sparing og jeg må dra lasset for hele husstanden. Savner at han bare tar initiativ og sier «Du, jeg har kommet over en god forsikring, skulle vi byttet?». Føler at jeg må passe på og sørge for sparing for begge barna våre, men også mannen. Få han til å sjekke skattekort etter nyttår må jeg minne han på. Jeg styrer og ordner med sparing til barna, til oss, til ferie osv, mens han har null interesse for det. Jeg har sagt klart i fra at dette er ikke noe jeg koser meg med å gjøre, dette er noe jeg gjør for ellers blir det ikke gjort. 

Han er helt fantastisk på alle andre områder, verdens snilleste med meg og barna, kjører og henter barn, lager middag og matpakker, måker snø, vasker klær og stiller opp hjemme og for alle rundt seg. Men jeg merker allikevel at det er slitsomt å ha det økonomiske ansvaret alene uten en «voksen» å dele det med, og særlig nå som vi har kjøpt ny bolig og høye renter. Har prøvd å snakke med han om det og han jatter med og sier at han skal bli mer «på» men det skjer liksom ikke noe.. 🙄

Anonymkode: a7f0d...e56

[lillevill]

Kan være han hadde greid å ordne det om han ikke hadde hatt en som passer på. 🤷🙈

[AnonymBruker]

lillevill skrev (2 minutter siden):

Kan være han hadde greid å ordne det om han ikke hadde hatt en som passer på. 🤷🙈

Skjønner hva du mener, men nei dessverre. Det har vi prøvd 🤣 I fjor gikk flere av regningene han skulle betale til inkasso fordi han hadde glemt av de.. Med penger på kontoen. Eller for flere år siden når han ble trukket 50% skatt i flere måneder fordi han ikke visste hvem han skulle kontakte…

Anonymkode: a7f0d...e56

[AnonymBruker]

Høres ut som du har blitt mannen i forholdet

Anonymkode: cae53...b6c

[hvalstad45]

Har også det, syns alle mennene mine har vært det! Skjønner aldri bæret med alle disse avissakene om at menn er flinkere på økonomi enn kvinner. Når det kommer til felles husholdningsøkonomi syns jeg alltid det er kvinnene i min omgangskrets som har best oversikt og grep.
Men det er jo også greit å ha litt ulike ansvarsområder, jeg liker å ha oversikt over økonomien, han lager mat.
Kan du ikke ta dette som et av dine ansvarsområder, og eventuelt si han må ta noe annet tilsvarende, for å veie det ut? Folk med dårlig økonomisk sans har det med å aldri lære det...
Men jeg skjønner frustrasjonen, blir gal av det ofte selv, økonomi kan ødelegge SÅ mye i et forhold!

[AnonymBruker]

Har hørt en plass at kvinner sparer på det de har, og budsjetterer for å få pengene til å strekke til, eller spare til noe. Menn ser ofte muligheter for å da tjene mer eller selge noe de har, for å nå samme målene. 
Kanskje litt satt på spissen, men mulig det er noe i det🤷🏼‍♀️

Anonymkode: ffa28...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kjenner jeg er så sliten av det. Mannen min tjener bra og har en god jobb, men han har null - og da mener jeg null økonomisk sans. Jeg må ringe og forhandle renter og forsikringer i banken for det er nesten så han ikke skjønner konseptet.. Skal vi på ferie må jeg lage budsjett og fortelle han hvor mye han skal sette av hver måned utenom felleskontoen. Jeg må hele tiden regne på forbruket, matinnkjøp, lage budsjett og fortelle han etterpå hvordan det ligger an. For ikke å snakke om i fjor med dyre strømpriser hvor jeg hele tiden måtte minne han på å dusje kortere.. Han har ingen interesse for det, og heller ikke så mye kunnskap utover penger inn og penger ut.

Han tar aldri initiativ til å snakke om økonomi eller sparing og jeg må dra lasset for hele husstanden. Savner at han bare tar initiativ og sier «Du, jeg har kommet over en god forsikring, skulle vi byttet?». Føler at jeg må passe på og sørge for sparing for begge barna våre, men også mannen. Få han til å sjekke skattekort etter nyttår må jeg minne han på. Jeg styrer og ordner med sparing til barna, til oss, til ferie osv, mens han har null interesse for det. Jeg har sagt klart i fra at dette er ikke noe jeg koser meg med å gjøre, dette er noe jeg gjør for ellers blir det ikke gjort. 

Han er helt fantastisk på alle andre områder, verdens snilleste med meg og barna, kjører og henter barn, lager middag og matpakker, måker snø, vasker klær og stiller opp hjemme og for alle rundt seg. Men jeg merker allikevel at det er slitsomt å ha det økonomiske ansvaret alene uten en «voksen» å dele det med, og særlig nå som vi har kjøpt ny bolig og høye renter. Har prøvd å snakke med han om det og han jatter med og sier at han skal bli mer «på» men det skjer liksom ikke noe.. 🙄

Anonymkode: a7f0d...e56

Ja, og det er veldig turn off. Må passe på han som et barn og han er alltid blakk selv om han tjener nok til å ikke være det.

Anonymkode: 6e701...b01

[AllahBallah]

Sorry, du hørtes innmari økonomisk slitsom ut! Er du selv vokst opp i fattigdom? Spør ikke for å være frekk, men det kan forklare hvorfor du er som du er.

Jeg er langt fra økonomisk analfabet, ble gjeldsfri i tidlig 40-år hva gjelder både privatliv og firmaet jeg driver. Men, jeg har sjeldent giddet ta meg bryet med å bytte forsikring, forhandle om renter osv likevel. Og aldri giddi budsjettert noe som helst. Fordi: det sparer meg i beste fall noen tusenlapper i året.

Som du sier selv, han har en god jobb og tjener godt. Det er kanskje der han har investert sin økonomiske sans? Du er opptatt av å spare noen få tusenlapper i året, han er opptatt av å tjene hundretusner ekstra i året.
 

Likevel kritiserer du hans «dårlige» økonomiske sans?

Latterlig!

[AnonymBruker]

For å ta mannen din litt i forsvar; jeg er også økonomisk analfabet. Jeg _vil_ ikke være det, og jeg prøver å hardt å lære meg selv økonomi, men nei. Hjernen min forstår ikke økonomi. Nylig fikk jeg ADHD-diagnose, og da falt brikkene mer på plass for min del. Økonomi og tid er jeg dårlig på å forvalte, hjernen min sier nei. Så kanskje du skal verdsette noen andre talenter hos ham i stedet for å være sint over noe han kanskje ikke kan hjelpe for?

For ordens skyld så har jeg mastergrad og god jobb, men i noe helt annet enn økonomi. Det er ikke den generelle intelligensen det står på selv om jeg er pengedum 😅

Anonymkode: 3030f...759

[AnonymBruker]

Jeg tenker at vi alle er gode på noe og dårlige på andre ting. Hvis han har mange andre gode sider og aksepterer at han er dårlig på økonomi og lar deg styre det, så mener jeg det er helt innafor. 

Anonymkode: c6d12...bb9

[AnonymBruker]

Folk er flink til forskjellige ting. Jeg er nok litt som din mann. Tjener godt og ser ikke de helt store insentivene for å bruke tid på å spare inn kronestykker her og der. 

Hva om du bare utnevner deg selv som økonomisjef? Jeg og eks-kona hadde en slik ordning, da hun er regnskapsfører og hadde langt mer økonomisk teft enn meg. Fungerte strålende for oss begge.

Anonymkode: cb140...ff2

[MiniMjau]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

...

Han er helt fantastisk på alle andre områder, verdens snilleste med meg og barna, kjører og henter barn, lager middag og matpakker, måker snø, vasker klær og stiller opp hjemme og for alle rundt seg. Men jeg merker allikevel at det er slitsomt å ha det økonomiske ansvaret alene uten en «voksen» å dele det med, og særlig nå som vi har kjøpt ny bolig og høye renter. Har prøvd å snakke med han om det og han jatter med og sier at han skal bli mer «på» men det skjer liksom ikke noe.. 🙄

Anonymkode: a7f0d...e56

Når han gjør alt dette andre du ramser opp, er det ikke da "OK" at du tar det med økonomien? Skjønner du vil ha engasjement og noen å sparre med, den ser jeg! 🙂  Virker som han stoler på deg og hører på deg, og at du har "frie tøyler" til å ha orden i familieøkonomien, sette opp budsjett, kreve mer inn på sparekonto etc.  

Det finnes jo ulike nettverk og facebookgrupper for kvinner med tema økonomi, Pengesnakk; dine penger, hun investerer etc. Kanskje du kan finne litt  av støtten du savner der? 

[AnonymBruker]

En kollega av meg er pengedum/adhd. Hun er åpen på at mannen får inn begges lønn, betales alle faste og løpende regninger og hsndler utstyr til barna deres, setter av sparepenger for familien, og gir henne "lommepenger" på visakort. De bruker hun på veldig mye brus og takeaway 😄 Som hun sier, hun kan ikke ha kredittkortet ol for da ryker alle pengene på bullshit hun angrer på. 

Anonymkode: b10b0...36e

[AnonymBruker]

AllahBallah skrev (25 minutter siden):

Sorry, du hørtes innmari økonomisk slitsom ut! Er du selv vokst opp i fattigdom? Spør ikke for å være frekk, men det kan forklare hvorfor du er som du er.

Jeg er langt fra økonomisk analfabet, ble gjeldsfri i tidlig 40-år hva gjelder både privatliv og firmaet jeg driver. Men, jeg har sjeldent giddet ta meg bryet med å bytte forsikring, forhandle om renter osv likevel. Og aldri giddi budsjettert noe som helst. Fordi: det sparer meg i beste fall noen tusenlapper i året.

Som du sier selv, han har en god jobb og tjener godt. Det er kanskje der han har investert sin økonomiske sans? Du er opptatt av å spare noen få tusenlapper i året, han er opptatt av å tjene hundretusner ekstra i året.
 

Likevel kritiserer du hans «dårlige» økonomiske sans?

Latterlig!

Når jeg sier han tjener «godt» så har vi en god lønn å leve av samlet. Vi tjener ca 700 000 hver. Han tjener ikke flere millioner hvis det var sånn jeg fremstilte det  Vi har samlet en gjennomsnittlig+ inntekt, men også et nytt hus med masse gjeld og to barn. Jeg er helt avhengig av at han også er med på budsjettet vi hadde da vi kjøpte bolig sammen. Ved å feks bytte forsikringer sparte vi 8000kr i året, og det er noe vi ikke har råd til å bare drite i. Så å sammenligne deg selv med han blir helt feil da du blant annet skriver at du er gjeldsfri  TS

Anonymkode: a7f0d...e56

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og økonomiminister hjemme. Jeg har diagnosen adhd og har utviklet tvang rundt økonomi. Jeg er ofte i hyperfokus når jeg sitter med talla. Så er det sagt at adhd kan slå andre veien også. 

Jeg slo meg til ro med å ha denne rollen i ekteskapet. Jeg tror det kan være bra for deg også. Tenk at sånn er det og at det er veldig bra at du er så god på det. 

Din mann kan ha andre oppgaver. 

Anonymkode: 6cd1a...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner jeg er så sliten av det. Mannen min tjener bra og har en god jobb, men han har null - og da mener jeg null økonomisk sans. Jeg må ringe og forhandle renter og forsikringer i banken for det er nesten så han ikke skjønner konseptet.. Skal vi på ferie må jeg lage budsjett og fortelle han hvor mye han skal sette av hver måned utenom felleskontoen. Jeg må hele tiden regne på forbruket, matinnkjøp, lage budsjett og fortelle han etterpå hvordan det ligger an. For ikke å snakke om i fjor med dyre strømpriser hvor jeg hele tiden måtte minne han på å dusje kortere.. Han har ingen interesse for det, og heller ikke så mye kunnskap utover penger inn og penger ut.

Han tar aldri initiativ til å snakke om økonomi eller sparing og jeg må dra lasset for hele husstanden. Savner at han bare tar initiativ og sier «Du, jeg har kommet over en god forsikring, skulle vi byttet?». Føler at jeg må passe på og sørge for sparing for begge barna våre, men også mannen. Få han til å sjekke skattekort etter nyttår må jeg minne han på. Jeg styrer og ordner med sparing til barna, til oss, til ferie osv, mens han har null interesse for det. Jeg har sagt klart i fra at dette er ikke noe jeg koser meg med å gjøre, dette er noe jeg gjør for ellers blir det ikke gjort. 

Han er helt fantastisk på alle andre områder, verdens snilleste med meg og barna, kjører og henter barn, lager middag og matpakker, måker snø, vasker klær og stiller opp hjemme og for alle rundt seg. Men jeg merker allikevel at det er slitsomt å ha det økonomiske ansvaret alene uten en «voksen» å dele det med, og særlig nå som vi har kjøpt ny bolig og høye renter. Har prøvd å snakke med han om det og han jatter med og sier at han skal bli mer «på» men det skjer liksom ikke noe.. 🙄

Anonymkode: a7f0d...e56

Ja, i tillegg er han vran og tenker at han har alltid rett og jeg må kjempe frem og bevise.  Er blitt bedre det siste året men jeg er drittlei. Kom noe mer drittlei på økonomistyring er jeg litt usikker på hvor mye tålmodighet jeg har.. 

Anonymkode: ed1c9...11a

[lillevill]

Dette tråden inspirerte meg til å endelig gjøre regnskapet mitt. Takk. 

[AnonymBruker]

Jeg var det, og har bare vært sammen med menn som ikke har hatt kontroll på økonomien. Veldig slitsomt. 

Anonymkode: dcc3c...f62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner jeg er så sliten av det. Mannen min tjener bra og har en god jobb, men han har null - og da mener jeg null økonomisk sans. Jeg må ringe og forhandle renter og forsikringer i banken for det er nesten så han ikke skjønner konseptet.. Skal vi på ferie må jeg lage budsjett og fortelle han hvor mye han skal sette av hver måned utenom felleskontoen. Jeg må hele tiden regne på forbruket, matinnkjøp, lage budsjett og fortelle han etterpå hvordan det ligger an. For ikke å snakke om i fjor med dyre strømpriser hvor jeg hele tiden måtte minne han på å dusje kortere.. Han har ingen interesse for det, og heller ikke så mye kunnskap utover penger inn og penger ut.

Han tar aldri initiativ til å snakke om økonomi eller sparing og jeg må dra lasset for hele husstanden. Savner at han bare tar initiativ og sier «Du, jeg har kommet over en god forsikring, skulle vi byttet?». Føler at jeg må passe på og sørge for sparing for begge barna våre, men også mannen. Få han til å sjekke skattekort etter nyttår må jeg minne han på. Jeg styrer og ordner med sparing til barna, til oss, til ferie osv, mens han har null interesse for det. Jeg har sagt klart i fra at dette er ikke noe jeg koser meg med å gjøre, dette er noe jeg gjør for ellers blir det ikke gjort. 

Han er helt fantastisk på alle andre områder, verdens snilleste med meg og barna, kjører og henter barn, lager middag og matpakker, måker snø, vasker klær og stiller opp hjemme og for alle rundt seg. Men jeg merker allikevel at det er slitsomt å ha det økonomiske ansvaret alene uten en «voksen» å dele det med, og særlig nå som vi har kjøpt ny bolig og høye renter. Har prøvd å snakke med han om det og han jatter med og sier at han skal bli mer «på» men det skjer liksom ikke noe.. 🙄

Anonymkode: a7f0d...e56

Men du gjør jo alt, og skriver bare "jeg". Forstår det er frustrerende og at du antagelig drømmer om noe du aldri kan få, men man kan uansett gjøre det sammen. 

Men hva med å tenke "vi" og si vi. Dere snakker med bank og forsikring, kan være mange på et teamsmøte. 

Dere setter opp budsjett, dere ser på regninger og blir enige om forbruk. Han kommer aldri til å bli involvert når du har tatt jobben 

Anonymkode: 03fd4...538

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg er kvinne og økonomiminister hjemme. Jeg har diagnosen adhd og har utviklet tvang rundt økonomi. Jeg er ofte i hyperfokus når jeg sitter med talla. Så er det sagt at adhd kan slå andre veien også. 

Jeg slo meg til ro med å ha denne rollen i ekteskapet. Jeg tror det kan være bra for deg også. Tenk at sånn er det og at det er veldig bra at du er så god på det. 

Din mann kan ha andre oppgaver. 

Anonymkode: 6cd1a...4e9

Sånn er det litt her også, økonomi et min nerde-interesse og hovedfokus.:)

Men om en ikke gidder, er tallblind og synes det er drit kjedelig...Så er det jo rimelig vanskelig ...med adhd

Anonymkode: 2f2bf...56b