Mange år mellom søsken

[AnonymBruker]

Vi har et barn på snart 13 år. Vi har forsøkt på flere barn i 8 år, og nå er jeg blitt gravid ved hjelp av IVF.

Vi er kjempeglad for at det endelig ser ut til at der går denne gangen. Jeg sitter likevel med en klump i magen (sikkert pga hormoner) for hvordan dette blir for barnet vi har fra før. Barnet syns det blir rart at det blir så mange år mellom, selv om det forstår det. Barnet er vant til å ha oss foreldre for seg selv, ferier o.l er lagt opp til det barnet. Barnet begynner å bli tenåring og sover lenge og er oppe lenger på kveldene. Ny baby i hus betyr ofte litt skrik og gråt og hvordan vil det bli for barnet vi har fra før? Jeg frykter barnet vi har fra før vil føle seg oversett når ny baby kommer og selvsagt må få sin del av oppmerksomheten vår.

Jeg vil sette pris på å høre både fra dere som har fått søsken når dere har vært på vei inn i ungdommen, og fra dere som er foreldre til barn med stor avstand. 

Anonymkode: 6b693...e9e

[ivfmamma78]

10 år mellom meg og søster. Jeg hjalp mye til og passer mye på den nye babyen. Litt rart å ikke lengre være enebarn. Men nå som vi er voksne er jeg veldig glad for at jeg fikk en søster. 

 

Tror du overtenker, kommer sikkert til å gå fint. Selv om de lever to ulike liv. Største flytter kanskje ut når minste er i barneskole alder. 

 

[AnonymBruker]

Min 14 åring syns det var flaut i ca et kvarter når vi fortalte at vi skulle ha et barn til. Det gikk seg fint til og han er en flott storebror for lillesøster i dag. Det første året var litt strevsomt, men vi fant en form som fungerte. Vi er jo to voksne og var gode på å dele oss. Den ene hentet fra fest på natta og den andre sto opp med hun som stå opp med sola. Noen hensyn måtte tenåringen ta, men det tror jeg bare er sunt. Det er jo sånn det er å leve sammen med andre. 

Anonymkode: 1a2fa...c28

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har et barn på snart 13 år. Vi har forsøkt på flere barn i 8 år, og nå er jeg blitt gravid ved hjelp av IVF.

Vi er kjempeglad for at det endelig ser ut til at der går denne gangen. Jeg sitter likevel med en klump i magen (sikkert pga hormoner) for hvordan dette blir for barnet vi har fra før. Barnet syns det blir rart at det blir så mange år mellom, selv om det forstår det. Barnet er vant til å ha oss foreldre for seg selv, ferier o.l er lagt opp til det barnet. Barnet begynner å bli tenåring og sover lenge og er oppe lenger på kveldene. Ny baby i hus betyr ofte litt skrik og gråt og hvordan vil det bli for barnet vi har fra før? Jeg frykter barnet vi har fra før vil føle seg oversett når ny baby kommer og selvsagt må få sin del av oppmerksomheten vår.

Jeg vil sette pris på å høre både fra dere som har fått søsken når dere har vært på vei inn i ungdommen, og fra dere som er foreldre til barn med stor avstand. 

Anonymkode: 6b693...e9e

11 år forskjell - men det var null problem. Så stolt storesøster. Hjelper til. Passer. Mater. Skifter. Dere må bare være ekstra flinke til å inkludere barnet i nytt familiemedlem - og ikke bare sette barnet til side  Selvsagt tilby, og la barnet velge, ikke tvinge. Når babyen begynte smile, krabbe, gå og lærte noe nytt, var det så gøy for henne. Vi prøvde også ha henne med på alt av «første for babyen». Hun snakker den dag i dag om at lillebrors første cafebesøk var med henne, at hun var med på første alt mulig. Også viktig at det settes av tid til barnet og deres interesser, og at en forelder er med på kvalitetstid med barnet. I tillegg til at hele familien gjør som før. At set ikke blir «Åh, nei, det går ikke, mamma sov så dårlig i natt, så vi kan ikke ut idag». Det krever litt, innsats og tålmodighet, også sette seg selv til side, men det ordner seg stort sett  

Anonymkode: bf20b...ebb

[AnonymBruker]

12 år mellom meg og lillesøster. Gikk helt fint. 

Faktisk tror jeg det blir det motsatte av det du og andre her frykter; istedenfor å føle seg oversett, kan det godt være tenåringen føler seg litt kvalt av lillesøsken. Det gjorde i hvert fall jeg.

Lillesøster var på meg HELE TIDEN. Mor brukte meg så og si som barnevakt, jeg fikk omtrent aldri et øyeblikk for meg selv. Så pass på at du og far tar ansvaret for barnet og ikke forventer massevis av barnepass fra eldste.

Anonymkode: 65c77...698

[AnonymBruker]

Kjenner en med 16 år yngre lillebror. Hun ble som ekstra mamma og de har veldig nært forhold.

Vi har 6 1/2 år mellom våre. Samme grunn som dere. Store barnet var godt vant med enebarnlivet, men er blitt en super storebror. Har godt av å lære seg å ta hensyn og har fått en liten å være glad i. Lille barnet ser enormt opp til og elsker å være med det store. Det blir veldig bra!

Anonymkode: 4f1e6...d17

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

12 år mellom meg og lillesøster. Gikk helt fint. 

Faktisk tror jeg det blir det motsatte av det du og andre her frykter; istedenfor å føle seg oversett, kan det godt være tenåringen føler seg litt kvalt av lillesøsken. Det gjorde i hvert fall jeg.

Lillesøster var på meg HELE TIDEN. Mor brukte meg så og si som barnevakt, jeg fikk omtrent aldri et øyeblikk for meg selv. Så pass på at du og far tar ansvaret for barnet og ikke forventer massevis av barnepass fra eldste.

Anonymkode: 65c77...698

Dette syns jeg er et veldig viktig punkt! Man får ikke så stor aldersforskjell for at den eldste skal være barnevakt. Man får det fordi man skal ha et barn til.. med begrensningene det medfører. 

Anonymkode: bf20b...ebb

[AnonymBruker]

ivfmamma78 skrev (3 timer siden):

10 år mellom meg og søster. Jeg hjalp mye til og passer mye på den nye babyen. Litt rart å ikke lengre være enebarn. Men nå som vi er voksne er jeg veldig glad for at jeg fikk en søster. 

 

Tror du overtenker, kommer sikkert til å gå fint. Selv om de lever to ulike liv. Største flytter kanskje ut når minste er i barneskole alder. 

 

Håper du har rett med at jeg overtenker! Takk for svar med dine erfaringer 😊

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min 14 åring syns det var flaut i ca et kvarter når vi fortalte at vi skulle ha et barn til. Det gikk seg fint til og han er en flott storebror for lillesøster i dag. Det første året var litt strevsomt, men vi fant en form som fungerte. Vi er jo to voksne og var gode på å dele oss. Den ene hentet fra fest på natta og den andre sto opp med hun som stå opp med sola. Noen hensyn måtte tenåringen ta, men det tror jeg bare er sunt. Det er jo sånn det er å leve sammen med andre. 

Anonymkode: 1a2fa...c28

Takk for svar! 😊 Og du har et poeng i at det eldste nok har godt av å måtte ta litt hensyn. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

11 år forskjell - men det var null problem. Så stolt storesøster. Hjelper til. Passer. Mater. Skifter. Dere må bare være ekstra flinke til å inkludere barnet i nytt familiemedlem - og ikke bare sette barnet til side  Selvsagt tilby, og la barnet velge, ikke tvinge. Når babyen begynte smile, krabbe, gå og lærte noe nytt, var det så gøy for henne. Vi prøvde også ha henne med på alt av «første for babyen». Hun snakker den dag i dag om at lillebrors første cafebesøk var med henne, at hun var med på første alt mulig. Også viktig at det settes av tid til barnet og deres interesser, og at en forelder er med på kvalitetstid med barnet. I tillegg til at hele familien gjør som før. At set ikke blir «Åh, nei, det går ikke, mamma sov så dårlig i natt, så vi kan ikke ut idag». Det krever litt, innsats og tålmodighet, også sette seg selv til side, men det ordner seg stort sett  

Anonymkode: bf20b...ebb

Tusen takk for mange gode råd 🤩

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

12 år mellom meg og lillesøster. Gikk helt fint. 

Faktisk tror jeg det blir det motsatte av det du og andre her frykter; istedenfor å føle seg oversett, kan det godt være tenåringen føler seg litt kvalt av lillesøsken. Det gjorde i hvert fall jeg.

Lillesøster var på meg HELE TIDEN. Mor brukte meg så og si som barnevakt, jeg fikk omtrent aldri et øyeblikk for meg selv. Så pass på at du og far tar ansvaret for barnet og ikke forventer massevis av barnepass fra eldste.

Anonymkode: 65c77...698

Dette er vi bevisst på allerede nå i svangerskapet. Snart 13 åringen har noen i sin klasse som har småsøsken som de nærmest må være barnevakt til. Vi har forsikret barnet om at det er vi voksne som får barn, og vi forventer/krever ikke noe form for barnevakt. 

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Kjenner en med 16 år yngre lillebror. Hun ble som ekstra mamma og de har veldig nært forhold.

Vi har 6 1/2 år mellom våre. Samme grunn som dere. Store barnet var godt vant med enebarnlivet, men er blitt en super storebror. Har godt av å lære seg å ta hensyn og har fått en liten å være glad i. Lille barnet ser enormt opp til og elsker å være med det store. Det blir veldig bra!

Anonymkode: 4f1e6...d17

Takk for deling av erfaringer! Det trygger litt 😊

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Dette syns jeg er et veldig viktig punkt! Man får ikke så stor aldersforskjell for at den eldste skal være barnevakt. Man får det fordi man skal ha et barn til.. med begrensningene det medfører. 

Anonymkode: bf20b...ebb

Hadde vi fått som ønsket så ville det vært 2-3 år mellom ungene. Vi baserer ingen pass på eldste. 

Anonymkode: 6b693...e9e