Mon bestevenn og jeg er uoffisielt kjærester, men han vil ikke bli sammen

[AnonymBruker]

Jeg og min beste venn har kjent hverandre i 3,5 år. Vi møttes gjennom felles interesser. Vi startet å henge sammen, seilte, dro på turer, spiste god mat, generelt hang sammen. Først bare oss, men etter ett års tids bekjentskap så startet vi også å henge sammen de ukene Vi begge hadde våre respektive barn. Vi er som regel sammen de aller fleste helger, både alene og med barna. Etter ca 2,5 års tid startet vi også å være intime når vi er alene. Det ble liksom et naturlig steg. Vi har utrolig mye omsorg for hverandre, oppfører oss som kjærester, planlegger ferier sammen osv. Så jeg valgte å ta "praten". Hva er vi og hvor står vi-praten. 

Han ønsker ikke at vi er kjærester pga han ikke ønsker/er redd for alle forpliktelsene dette vil føre til videre, med økonomi, bosted, osv. Han sier at han har prøvd dette to ganger før, og at begge bruddene endte stygt. Han er redd for å binde seg opp en gang til. Han sier han er utrolig glad i meg, og at han har utrolig respekt og 

Jeg ønsker ikke å avslutte vennskapet, men jeg orker ikke å fortsette å være linsom-kjærester. Jeg har jo sett på dette som en naturlig og flott utvikling hvor to som er glad i hverandre kommer nærmere og nærmere hverandre ettersom tiden går. Synsfeil kunne jeg ta. 

Er det i det hele tatt mulig å fortsette ett venneforhold med noen man har fått følelser for og som man har bygget noe fint og intimt opp over tid med? 

Anonymkode: 5390b...348

[AnonymBruker]

Mannen er ikke voksen…  

Han er livredd for ansvar og konsekvenser. 
Noen mennesker tror at de skal slippe unna å måtte vise engasjement og takle utfordringer 

Anonymkode: fe7e8...75b

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mannen er ikke voksen…  

Han er livredd for ansvar og konsekvenser. 
Noen mennesker tror at de skal slippe unna å måtte vise engasjement og takle utfordringer 

Anonymkode: fe7e8...75b

Haha du kan ikke si han ikke er voksen fordi han er redd for å binde seg på nytt etter å ha hatt flere brudd bak seg. Helt naturlig 

Endret 8. januar 2024 av Kanino

[AnonymBruker]

Nei, du ønsker alltids mer enn hva han ønsker og det kommer alltids til å ligge mellom dere uansett. 
Han bruker deg for selskapet sin skyld. Han liker å det du gir han, er glad for det, men ønsker tydeligvis ikke noe mer.

Anonymkode: 90215...a04

[Nymerïa]

Nei, jeg tror ikke dette er mulig. Hvis man er venner så står man ikke i veien for at man finner seg en partner. Tvert i mot prøver man å glede seg over at vennen har fått en partner og blir kjent med partneren også på ett eller annet nivå. Det vil jo ikke gå i deres tilfelle, jeg kan ikke tenke meg at vennskapet deres overlever at den ene får seg partner slik det er nå. Og når forholdet deres står i veien for at man etablerer seg på nytt så er det ikke et vennskap.

Dette ville jeg ikke ha gjort, TS. Barna deres vil på ett eller annet tidspunkt forstå at dere er intime.

Og du sier at du ikke vil være liksom-kjærester og han ikke vil være ordentlige kjærester. Da går det ikke av den grunn heller.

[AnonymBruker]

Dere er vel selve definisjonen på friends with benefits.. 

Synes jo han er nokså tydelig her. Han ønsker det dere har, ikke noe mer. Så er jo spørsmålet om det er greit for deg. Hvis én person får følelser pleier slike vennskap å gå dunken

Anonymkode: 13487...fd3

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok ønsket en dypere samtale. Hva konkret er det han er redd for ved å bli kjærester? 

Er det å være monogam?
Er det forventninger om samboerskap? Er dette isåfall noe som er viktig for deg, eller kan du leve med at dere er særboere resten av forholdet? 
Økonomi, dersom dere ikke bor sammen så har dere heller ingen krav eller forventninger til hverandre økonomisk? 

Gå i detaljer, så kanskje dere forstår hverandre bedre og kan finne et format dere begge kan trives med. Det er ikke alle som trives med den "formen" samfunnet forventer at et forhold skal passe inn i. 

Anonymkode: 020b9...7d5

[AnonymBruker]

«Hei mann, jeg trenger at vi er kjærester, og at du er enig. Jeg trenger ikke at vi flytter sammen og har delt økonomi, men akkurat nå kjennes det som om jeg er «grei nok underholdning»  mens du venter på noe bedre. Og sånn vil jeg ikke ha det. Så enten er vi kjærester, eller så er vi ingenting, og du kan velge.»

Anonymkode: 0a66b...5d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det ble liksom et naturlig steg. Vi har utrolig mye omsorg for hverandre, oppfører oss som kjærester, planlegger ferier sammen osv. Så jeg valgte å ta "praten". Hva er vi og hvor står vi-praten. 

Han ønsker ikke at vi er kjærester pga han ikke ønsker/er redd for alle forpliktelsene dette vil føre til videre, med økonomi, bosted, osv. Han sier at han har prøvd dette to ganger før, og at begge bruddene endte stygt. Han er redd for å binde seg opp en gang til. Han sier han er utrolig glad i meg, og at han har utrolig respekt

Hvorfor blande inn økonomi, bosted og slikt? Si du vil være særboere, ikke samboere. Man kan da være kjærester uten alt det.

Men hvis ikke så er dere kun ff. Hva tenker du om det? Synd barna er involderte da.... Om han ikke ønsker å binde seg, bør han holde barna unna!

Anonymkode: 1f563...0ba

[AnonymBruker]

Men er dere eksklusive, eller kan du plutselig våkne en dag til at han har møtt noen andre? ( ja, jeg vet det kan man også etter 20 års ekteskap, men dere skjønner hva jeg mener). Møter dere hverandres familier? For dersom dere er «kjærester» uten å bo sammen, spiller det egentlig liten rolle hva man kaller det… mange ønsker å være særboer når man har barn. Dersom dere hverken er eksklusive eller introdusert for familien, da er det litt for lite seriøst dersom du ønsker mer tenker jeg. 

Anonymkode: 8469b...1a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men er dere eksklusive, eller kan du plutselig våkne en dag til at han har møtt noen andre? ( ja, jeg vet det kan man også etter 20 års ekteskap, men dere skjønner hva jeg mener). Møter dere hverandres familier? For dersom dere er «kjærester» uten å bo sammen, spiller det egentlig liten rolle hva man kaller det… mange ønsker å være særboer når man har barn. Dersom dere hverken er eksklusive eller introdusert for familien, da er det litt for lite seriøst dersom du ønsker mer tenker jeg. 

Anonymkode: 8469b...1a9

Altså, jeg hat ikkentenkt tanken en gang om å snakke om å være eksklusive. Nå følte jeg meg plutselig litt gammeldags, men jeg har vært vant med at liker noen godt, er venner, ting kan utvikle seg, og så tar man "praten", en litt sånn " er vi kjærester eller?", og that it. Jeg tenkte at eksklusivitet ikke er noe man må diskutere først, men en gjensidig respekt h is man holder på med noen. 

Ja jeg kjenner hele hans familie: foreldre, søsken, besteforeldre, pluss venner, de voksne fra barnas fritidsaktiviteter osv, barnas venner og nærmiljø, og vise versa. Han kjenner alle mine. 

Ts

Anonymkode: 5390b...348

[AnonymBruker]

Kjæreste er jo bare et navn, og ikke en kontrakt om noe. Og dere har vært kjærester lenge!  Hvilke konkrete forpliktelser er det jeg har gått glipp av, som ble kjærester etter andre date? 

Anonymkode: 28234...f9e

[AnonymBruker]

Hadde kuttet kontakten om noen hadde vært så rævkjip mot meg. At man har noen dårlige erfaringer gjør det ikke ok å oppføre seg som en utedass mot nye.

Anonymkode: e966e...8a9

[AnonymBruker]

Hva hadde du sagt til din beste venninne, om en mann behandlet henne slik?

Anonymkode: dfbd3...7a0

[Gjest WhisperingWind]

Hadde gått. Å bli kjærester er en form for forpliktelse. Man dedikerer seg til den ene personen, en ser for seg en fremtid sammen og man forteller venner og familie om hverandre.

Men man kan fint være kjærester og særboere. 
 

Både jeg og kjæresten min er alene om omsorg for barn. Vi har lekt med tanken om «en dag i fremtiden» mht å bo sammen, men sånn som ting er nå pga bosted og barn så skjer ikke det på noen år. 
 

Men vi er dedikert til hverandre og vil ha hverandre i livene vår. Han ville ha meg som kjæreste etter en knapp uke fordi vi er en så god match. 

[AnonymBruker]

Trenger jo ikke å styre med økonomi selv om dere blir kjærester. Eneste er om om man skal spandere eller spleise på date?

Anonymkode: 0c673...b76

[AnonymBruker]

Dere har latt vennskapet være sånn i 3,5 år før du sa hva du egentlig ønsket så jeg tenker han har sitt på det tørre når han vil fortsette slik. Jeg hadde fått sjokk om en venn av meg plutselig ville sette ny merkelapp etter så lang tid.

Anonymkode: d73ac...1b7

[AnonymBruker]

Så han er glad I deg og har respekt, men han er ikke forelsket i deg.... 

Som andre sier, man kan være kjærester og særboere, men jeg tenker det handler nok mer om kjæresteforpliktelsen emosjonelt enn penger, barn og brudd. Slik som dere har hatt det har han hatt alle fordeler, men ingen forpliktelse om å f.eks. være trofast og han kan fint ha andre eller forelske seg i noen andre uten å være utro.. 

Anonymkode: d0e4c...6f0

[ALB]

Jeg ville avsluttet det intime, og så faset ut kontakt med barn og andre i nærheten av han over relativt kort tid. Han har, som vedkommende over her, sitt på det tørre, da han aldri har lovet deg annet enn sex og vennskap, men det å fortsette som du gjør kan fort bli skadelig på sikt.

[AnonymBruker]

Dere er ikke kjærester, verken offisielt eller uoffisielt. Dere er to venner som puler. At dere blander barn inn i deres puleforhold, er for meg uforståelig. Tommelfingerregelen er vel å ikke blande barna i forholdet før det har vært stabilt en stund, der man har klare fremtidsplaner. 

Det er også utrolig barnslig av ham å straffe deg for det eksene hans gjorde mot ham. Min erfaring er at menn som sier dette - de er ikke klare for forhold NÅ - sier det fordi de ikke er klare for et forhold med DEG. Så finner de plutselig den rette, og gifter seg etter ett år.

Anonymkode: 85d5b...377