Frustrert mamma, datter.. forhold

[AnonymBruker]

Har ei veldig snill og omsorgsfull mor. 
Stiller opp og er super på det meste. 
Men.. hun har en måte å få det som hun vil på, dvs spiller på samvittigheten. 
mer eks. Ringer å inviterer på middag 1 time før middag. Jeg sier at vi allerede har spist og at barna skal på aktiviteter. 
Det er som at hun ikke godtar et nei. 
Da kommer det; men den og den kommer, og de har såååå lyst å se dere. 
(som er noe hun bare sier for at jeg skal føle at jeg må komme) sier fortsatt at vi nettopp har spist, og skal ut. 
da blir hun fornærmet. 
Når det gjelder barna mine som nå er ganske stor, sier hun ofte at dere må jo gjøre det og det, eller motsatt. 
Har jeg kjøpt noe nytt til barna så kommer det; du må ikke skjemme de slik bort. 
Det er hele tiden ubevisste stikk. 
Har et barn med skolevegring, og der er hun veldig på. Må jo få han på skolen da,  bare si at han må på skolen. 
Dette er forferdelig nedlatende og irriterende når vi har helse inni bildet og får veiledning og råd hvordan vi skal håndtere dette. Han har kommet langt på vei, og er på skolen flere dager i uka. 
Å ha barn med skolevegring er beintøft for foreldre. Og når min mor i tillegg skal gi slike velmenende men irriterende råd blir jeg så tappet og det går på selvtillitten. 
har snakket med henne om at vi ikke ønsker at hun spør hele tiden og ikke snakk med barnet vårt om skolen hele tiden. 
Vi har er opplegg, og hun kan heller være bestemor. Men hun hører ikke. Hun gjør som hun vil type. 
 

og nei, ikke kom med råd som kutt kontakten osv. vil ha skikkelige svar 

Anonymkode: 23cb3...4b2

[AnonymBruker]

Din mor manipulerer og dominerer deg. Hvorfor har hun en slik makt over deg?

Når du finner ut av hvorfor relasjonen er som den er vet du hva du kan gjøre. 

Anonymkode: 423a9...213

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Din mor manipulerer og dominerer deg. Hvorfor har hun en slik makt over deg?

Når du finner ut av hvorfor relasjonen er som den er vet du hva du kan gjøre. 

Anonymkode: 423a9...213

Det er ikke så mye å gjøre, annet enn å sette de grensene jeg trenger. 
 

Anonymkode: 23cb3...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har ei veldig snill og omsorgsfull mor. 
Stiller opp og er super på det meste. 
Men.. hun har en måte å få det som hun vil på, dvs spiller på samvittigheten. 
mer eks. Ringer å inviterer på middag 1 time før middag. Jeg sier at vi allerede har spist og at barna skal på aktiviteter. 
Det er som at hun ikke godtar et nei. 
Da kommer det; men den og den kommer, og de har såååå lyst å se dere. 
(som er noe hun bare sier for at jeg skal føle at jeg må komme) sier fortsatt at vi nettopp har spist, og skal ut. 
da blir hun fornærmet. 
Når det gjelder barna mine som nå er ganske stor, sier hun ofte at dere må jo gjøre det og det, eller motsatt. 
Har jeg kjøpt noe nytt til barna så kommer det; du må ikke skjemme de slik bort. 
Det er hele tiden ubevisste stikk. 
Har et barn med skolevegring, og der er hun veldig på. Må jo få han på skolen da,  bare si at han må på skolen. 
Dette er forferdelig nedlatende og irriterende når vi har helse inni bildet og får veiledning og råd hvordan vi skal håndtere dette. Han har kommet langt på vei, og er på skolen flere dager i uka. 
Å ha barn med skolevegring er beintøft for foreldre. Og når min mor i tillegg skal gi slike velmenende men irriterende råd blir jeg så tappet og det går på selvtillitten. 
har snakket med henne om at vi ikke ønsker at hun spør hele tiden og ikke snakk med barnet vårt om skolen hele tiden. 
Vi har er opplegg, og hun kan heller være bestemor. Men hun hører ikke. Hun gjør som hun vil type. 
 

og nei, ikke kom med råd som kutt kontakten osv. vil ha skikkelige svar 

Anonymkode: 23cb3...4b2

Noen er slik. Hun er kanskje ikke klar over helt selv hvordan hun er ovenfor andre. Hun vil sikkert vel men kommuniserer dårlig og insisterende. 

Ignorer kommentarene. Gjør som du vil.  Hun lytter ikke. Når du ikke lytter så går det kanskje et lys opp for henne, og en dag sier hun nok "du hører jo ikke etter.."...  og den dagen kan du opplyse om hvem som faktisk ikke lytter til det andre har å si. 

Anonymkode: 59702...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noen er slik. Hun er kanskje ikke klar over helt selv hvordan hun er ovenfor andre. Hun vil sikkert vel men kommuniserer dårlig og insisterende. 

Ignorer kommentarene. Gjør som du vil.  Hun lytter ikke. Når du ikke lytter så går det kanskje et lys opp for henne, og en dag sier hun nok "du hører jo ikke etter.."...  og den dagen kan du opplyse om hvem som faktisk ikke lytter til det andre har å si. 

Anonymkode: 59702...6f8

Hun er blitt alene og har pensjonert seg for 5 år siden. Da er det nok litt ensomhet og ha noe å bry seg med også som spiller inn. 
Men generelt er hun ikke så lydhør. Har sagt mange ganger at hun ikke trenger å sette på en vask når hun er innom. Da hun blander og ødelegger klær. Da blir hun fornærmet, og jeg den utakknemlige.. så går det en mnd tid så gjør hun det igjen. 

Anonymkode: 23cb3...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er ikke så mye å gjøre, annet enn å sette de grensene jeg trenger. 
 

Anonymkode: 23cb3...4b2

Hun tråkker helt greit over grensene dine. Hvorfor lar du henne gjøre det da? 

Anonymkode: 423a9...213

[AnonymBruker]

Ok. Dersom du uønsket å ha kontakt med henne (hennes ønske er irrelevant) så fortsetter du med det.

Dersom du ønsker å ha kontakt, men ikke ønsker å utsette deg selv for hennes simple men hyppige hersketeknikker så slutter du med det. Det er ikke vanskelig, ts, det er faktisk helt normal grensesetting.

La oss ta ditt eksempel. Hun ringer og inviterer på middag. Det første du må spørre deg selv er om du har lyst til å svare når hun ringer. De gangene svaret er nei tar du ikke telefonen. Din mor er ikke en viktig kunde - hun er en person du velger å holde kontakt med fordi det gir deg noe positivt, og på dine premisser. Dersom du har lyst til å svare så sier du «takk for invitasjonen, men det er ikke aktuelt». Ikke oppgi grunn. Ikke diskuter. Ikke argumenter. Blir hun furt? Si «det er leit at du velger å furte. Men jeg stoler på at du klarer bearbeide de følelsene du velger deg innen vi sees neste gang.» og så legger du på. 

Kommer hun med ubedte råd? Si «jeg har ikke bedt deg om råd. De er ikke velkomne.». Velger hun å bli furt? Si «så leit at du velger å furte nå igjen. Det er et mønster du trolig burde tatt opp med en psykolog, tror du ikke? Det fremstår veldig slitsomt. La meg følge deg til døren så du kan gå hjem og roe deg ned.» og så geleider du ut, bestemt men høflig.

Er du på besøk? Reis deg, si «når du velger å oppføre deg slik så ønsker ikke jeg være på besøk. Du kan ringe når du har roet deg og er klar til å oppføre deg ordentlig. Hadet bra!» og så går du.

I etterkant lar du det gå 1-2 uker så hun får justert adferd.

Ikke pakk inn ting i bomull - dette er ikke et barn. Det er en voksen. Hun tåler å høre ståa rett ut. Om hun velger å late som om hun ikke tåler det? Hennes valg. Ikke relevant for deg i det hele.

Anonymkode: 930b9...bd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ok. Dersom du uønsket å ha kontakt med henne (hennes ønske er irrelevant) så fortsetter du med det.

Dersom du ønsker å ha kontakt, men ikke ønsker å utsette deg selv for hennes simple men hyppige hersketeknikker så slutter du med det. Det er ikke vanskelig, ts, det er faktisk helt normal grensesetting.

La oss ta ditt eksempel. Hun ringer og inviterer på middag. Det første du må spørre deg selv er om du har lyst til å svare når hun ringer. De gangene svaret er nei tar du ikke telefonen. Din mor er ikke en viktig kunde - hun er en person du velger å holde kontakt med fordi det gir deg noe positivt, og på dine premisser. Dersom du har lyst til å svare så sier du «takk for invitasjonen, men det er ikke aktuelt». Ikke oppgi grunn. Ikke diskuter. Ikke argumenter. Blir hun furt? Si «det er leit at du velger å furte. Men jeg stoler på at du klarer bearbeide de følelsene du velger deg innen vi sees neste gang.» og så legger du på. 

Kommer hun med ubedte råd? Si «jeg har ikke bedt deg om råd. De er ikke velkomne.». Velger hun å bli furt? Si «så leit at du velger å furte nå igjen. Det er et mønster du trolig burde tatt opp med en psykolog, tror du ikke? Det fremstår veldig slitsomt. La meg følge deg til døren så du kan gå hjem og roe deg ned.» og så geleider du ut, bestemt men høflig.

Er du på besøk? Reis deg, si «når du velger å oppføre deg slik så ønsker ikke jeg være på besøk. Du kan ringe når du har roet deg og er klar til å oppføre deg ordentlig. Hadet bra!» og så går du.

I etterkant lar du det gå 1-2 uker så hun får justert adferd.

Ikke pakk inn ting i bomull - dette er ikke et barn. Det er en voksen. Hun tåler å høre ståa rett ut. Om hun velger å late som om hun ikke tåler det? Hennes valg. Ikke relevant for deg i det hele.

Anonymkode: 930b9...bd7

Nei, hun er ikke en kunde men en av de viktigste menneskene i livet mitt. 
Får jeg omgangssyken kommer hun og hjelper til med alt hun kan. Handler og lager mat og kjører barna hit og dit. 
Jeg kan oppleve å komme hjem sliten fra jobb, med handle poser i hendene til et rotehus. Når jeg åpner døra lukter det godt. Nyvasket hus og middag på bordet. Leksene er gjort med barna og jeg kan sette meg til dekket bord. Hvor godt er ikke det? 
Eller når jeg havnet i kjelleren etter en traumatisk hendelse i fjor, sto hun støtt som fjell og fikk meg på beina igjen. 
mamma er unik, på alle måter. 
Men det er dette med å mase og ikke evne å lytte og høre etter som er irriterende. 
Mammas dør er alltid åpen for meg og min familie. Det samme er vår dør for henne. 
Man kan irritere seg over hverandre, uten at en skal bryte med folk (som dog er ganske vanlig her på kg etter jeg har skjønt) 
 

Anonymkode: 23cb3...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, hun er ikke en kunde men en av de viktigste menneskene i livet mitt. 
Får jeg omgangssyken kommer hun og hjelper til med alt hun kan. Handler og lager mat og kjører barna hit og dit. 
Jeg kan oppleve å komme hjem sliten fra jobb, med handle poser i hendene til et rotehus. Når jeg åpner døra lukter det godt. Nyvasket hus og middag på bordet. Leksene er gjort med barna og jeg kan sette meg til dekket bord. Hvor godt er ikke det? 
Eller når jeg havnet i kjelleren etter en traumatisk hendelse i fjor, sto hun støtt som fjell og fikk meg på beina igjen. 
mamma er unik, på alle måter. 
Men det er dette med å mase og ikke evne å lytte og høre etter som er irriterende. 
Mammas dør er alltid åpen for meg og min familie. Det samme er vår dør for henne. 
Man kan irritere seg over hverandre, uten at en skal bryte med folk (som dog er ganske vanlig her på kg etter jeg har skjønt) 
 

Anonymkode: 23cb3...4b2

Aha, nå skjønner jeg mer. Har en venninne som en periode var ganske avhengig av hjelp fra moren. Det førte dem rett tilbake til et slags mor/barn forhold. Altså at min venninne ble et barn igjen for moren. Det handlet om både hjelp og et lån. Det lånet gjorde at moren følte at hun hadde rett til å få vite hvordan min venninne brukte penger f.eks. Da min venninne fikk orden på situasjonen, så fikk de et normalt voksen datter/mor forhold igjen. Er jeg inne på noe da?

Anonymkode: c43f1...84a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok. Dersom du uønsket å ha kontakt med henne (hennes ønske er irrelevant) så fortsetter du med det.

Dersom du ønsker å ha kontakt, men ikke ønsker å utsette deg selv for hennes simple men hyppige hersketeknikker så slutter du med det. Det er ikke vanskelig, ts, det er faktisk helt normal grensesetting.

La oss ta ditt eksempel. Hun ringer og inviterer på middag. Det første du må spørre deg selv er om du har lyst til å svare når hun ringer. De gangene svaret er nei tar du ikke telefonen. Din mor er ikke en viktig kunde - hun er en person du velger å holde kontakt med fordi det gir deg noe positivt, og på dine premisser. Dersom du har lyst til å svare så sier du «takk for invitasjonen, men det er ikke aktuelt». Ikke oppgi grunn. Ikke diskuter. Ikke argumenter. Blir hun furt? Si «det er leit at du velger å furte. Men jeg stoler på at du klarer bearbeide de følelsene du velger deg innen vi sees neste gang.» og så legger du på. 

Kommer hun med ubedte råd? Si «jeg har ikke bedt deg om råd. De er ikke velkomne.». Velger hun å bli furt? Si «så leit at du velger å furte nå igjen. Det er et mønster du trolig burde tatt opp med en psykolog, tror du ikke? Det fremstår veldig slitsomt. La meg følge deg til døren så du kan gå hjem og roe deg ned.» og så geleider du ut, bestemt men høflig.

Er du på besøk? Reis deg, si «når du velger å oppføre deg slik så ønsker ikke jeg være på besøk. Du kan ringe når du har roet deg og er klar til å oppføre deg ordentlig. Hadet bra!» og så går du.

I etterkant lar du det gå 1-2 uker så hun får justert adferd.

Ikke pakk inn ting i bomull - dette er ikke et barn. Det er en voksen. Hun tåler å høre ståa rett ut. Om hun velger å late som om hun ikke tåler det? Hennes valg. Ikke relevant for deg i det hele.

Anonymkode: 930b9...bd7

Glad jeg ikke er i familie med deg  
Raushet overfor det uperfekte hos hverandre tar oss langt….

Anonymkode: 0f783...7f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Aha, nå skjønner jeg mer. Har en venninne som en periode var ganske avhengig av hjelp fra moren. Det førte dem rett tilbake til et slags mor/barn forhold. Altså at min venninne ble et barn igjen for moren. Det handlet om både hjelp og et lån. Det lånet gjorde at moren følte at hun hadde rett til å få vite hvordan min venninne brukte penger f.eks. Da min venninne fikk orden på situasjonen, så fikk de et normalt voksen datter/mor forhold igjen. Er jeg inne på noe da?

Anonymkode: c43f1...84a

Nei ikke slik hos meg 

Anonymkode: 23cb3...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Glad jeg ikke er i familie med deg  
Raushet overfor det uperfekte hos hverandre tar oss langt….

Anonymkode: 0f783...7f6

Enig! Tenk om alle som irriterte seg over meg, familie eller venner bare kuttet meg ut.. vi er vel ingen perfekte 

Anonymkode: 23cb3...4b2

[AnonymBruker]

Du må bare rolig og bestemt avvise det du ikke vil gjøre eller høre på. Det er ikke verdens undergang om hun blir fornærmet. Si rolig «det passer ikke i dag, mamma». Argumenterer hun, så bare gjentar du akkurat det samme, kanskje med litt andre ord «som sagt så passer det ikke nå» «vi får det ikke til i dag». Ikke diskuter, ikke forsvar deg. Dette kalles «hakk i plata-teknikken». 

«Jeg hører innspillet ditt, men vi følger rådene fra psykologen når det gjelder dette» «Jeg hører hva du sier, men som sagt får vi profesjonell veiledning» osv. Om igjen og omigjen, akkurat det samme. Ikke bit på provokasjoner eller svar på spørsmål. Bare gjenta.

 

Anonymkode: 836a4...0e7

[AnonymBruker]

Bevisst. Ikke ubevisst. 

Anonymkode: ba2fc...586