Arv, bør det videreføres til neste generasjon?

[Amossa]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Selvsagt planlegger man selvstendig sin egen utdanning, arbeidsliv og pensjon og jeg ville klart meg godt uten arv. Det er min far som har tatt opp temaet med jevnlige mellomrom at vi kommer til å arve gjeldsfri leilighet, bil og hytte en gang i fremtiden. Men foreldrene våre lever livet og koser seg samtidig, men er jo begrenset hvor mye ektepar uten gjeld på 75 år og gode pensjoner klarer å bruke i året. 
 

Arv vil komme som en bonus. 

Anonymkode: 10e21...b47

Bra.  Men tror dessverre ikke det er like selvsagt for alle. 

I riktig gamle dager satt de gamle i en gyngestol og levde sparsommelig for at det skulle være arv igjen til deres nærmeste.  Den holdningen er borte for lengst.  Dagens eldre ser at deres barn har mer enn de selv noen gang hadde drømt om.  At de unge ikke trenger deres arv for å ha gode liv.    
Selv har jeg flere venninner (enker/fraskilte) som kun betaler renter på bolig/leilighet.  Ikke avdrag.  De gjør det for å få mer penger å rutte med som pensjonister.  Så reiser de på utenlandsturer, går ut og spiser, pleier hår, hud og negler, kjøper gaver til barn og barnebarn og i det hele tatt koser seg og nyter livet.  De er i alder 70-75 år nå.  Gjennomsnittlig levealder er nesten 85 år for kvinner, så de klarer nok å svi av noen kroner de neste årene også   
Barna deres arver ikke stort, bare verdien av leiligheten minus gjelden.  Som en av mine venninner sa det:  "Hvorfor skal jeg forsake, spinke og spare for at mine barn, som har alt de trenger, skal få enda mer?"  

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2024 den 12.31):

Jeg kommer til å arve min mors leilighet en dag, verdt to til to og en halv millioner i dag. 

Min mor lever men jeg tipper arven kommer innen ti år.

Da vi jeg være rundt 60 og dette tenker jeg på som min pensjon. Penger jeg kan bruke på å ha en alderdom med litt ekstra.

Synes dere det er feil å tenke sånn, dette fordi jeg har to barn som da er i etableringsfasen. De bor hjemme i dag.

Vi har og et fint hus som vil være verdt en god del den dagen vi legger inn årene, eventuelt kjøper vi en leilighet etter hvert.

Anonymkode: 281d8...288

Dine penger, enjoy

Anonymkode: 67b3a...749

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2024 den 12.31):

Jeg kommer til å arve min mors leilighet en dag, verdt to til to og en halv millioner i dag. 

Min mor lever men jeg tipper arven kommer innen ti år.

Da vi jeg være rundt 60 og dette tenker jeg på som min pensjon. Penger jeg kan bruke på å ha en alderdom med litt ekstra.

Synes dere det er feil å tenke sånn, dette fordi jeg har to barn som da er i etableringsfasen. De bor hjemme i dag.

Vi har og et fint hus som vil være verdt en god del den dagen vi legger inn årene, eventuelt kjøper vi en leilighet etter hvert.

Anonymkode: 281d8...288

Når jeg arvet, så lot jeg alle ungene få en liten sum.  Og de har fått litt annet også. Nå spanderer jeg en felles tur til syden, fordi jeg aldri har hstt den muligheten.  Ellers, skal pengene gå til meg selv og huset.

Har allrid vært grei med de rundt meg,  men får lite igjen eller i retur. Og infen hadde gitt meg litt av en gevinst eller sin arv. Samt jeg har alltid hatt litt lite. Så at jeg nå prioiterer og legger litt til rette for alderdom, har jeg ikke noe dårlig samvittighet for. 

Kjedelig å ha gitt bort alt, innse at noen mnd i syden om vinteren, er bedre alternativ enn å være her i smømåking og kulde

Anonymkode: 22f98...bf5

[MariaIsabel]

Å bruke den på å leve behagelig - altså forbruk - synes jeg er ganske egoistisk.

Du trenger ikke nødvendigvis gi det videre med én gang du får det, men det bør på en eller annen måte gå til å bygge opp familieformuen - det kan være noe så enkelt som å beholde huset (eller kjøpe en leilighet for pengene) og leie det ut. Da får du ekstra inntekt hver mnd, og barna dine arver både det huset og ditt.

Jeg og mannen er i 20-årene og planlegger allerede hvordan vi skal bygge videre på mine foreldres formue etterhvert, og på den måten sørge for at de neste generasjonene lever godt. Foreldrene mine har stått på i mange år for å sikre de neste generasjonene - og vi arver ca 20 mill eller mer, om ca 20 år (20 mill er verdien i dag, men vil vel være mer om 20 år, i tillegg til at det fremdeles bygges opp). Disse pengene kommer ikke til å gå til forbruk, men investeringer. Målet er at innen jeg og mannen dør, skal familieformuen være såpass høy, og plassert i såpass gode investeringer, at fremtidige generasjoner kan leve godt på avkastningene. 

Vi er kun 3. generasjon som har dette fokuset, og alt tyder på at vi blir generasjonen som får det til, så det er ikke mange ledd som skal til. 

Synes det er merkelig når folk tenker at de bare skal bruke opp formuen sin, uten å ta noe som helst hensyn til barn og barnebarn. Har en onkel som er sånn - gjør alt han kan faktisk, for å bruke opp alt han eier før han dør ...

[AnonymBruker]

Amossa skrev (7 timer siden):

Bra.  Men tror dessverre ikke det er like selvsagt for alle. 

I riktig gamle dager satt de gamle i en gyngestol og levde sparsommelig for at det skulle være arv igjen til deres nærmeste.  Den holdningen er borte for lengst.  Dagens eldre ser at deres barn har mer enn de selv noen gang hadde drømt om.  At de unge ikke trenger deres arv for å ha gode liv.    
Selv har jeg flere venninner (enker/fraskilte) som kun betaler renter på bolig/leilighet.  Ikke avdrag.  De gjør det for å få mer penger å rutte med som pensjonister.  Så reiser de på utenlandsturer, går ut og spiser, pleier hår, hud og negler, kjøper gaver til barn og barnebarn og i det hele tatt koser seg og nyter livet.  De er i alder 70-75 år nå.  Gjennomsnittlig levealder er nesten 85 år for kvinner, så de klarer nok å svi av noen kroner de neste årene også   
Barna deres arver ikke stort, bare verdien av leiligheten minus gjelden.  Som en av mine venninner sa det:  "Hvorfor skal jeg forsake, spinke og spare for at mine barn, som har alt de trenger, skal få enda mer?"  

 

Dagens eldre ser at deres barn har mer enn de selv noe gang hadde drømt om? Hvem er det? Jeg kjenner ingen i 40-50 årene som har mer enn foreldrene sine. Mange har fortsatt boliglån og studielån, noe foreldrene våre ikke hadde, de hadde for lengst kjøpt seg hytter og båter. Ingen har vel noensinne hatt mer enn dagens pensjonister? De arvet selv, OG har blitt mangemillionær på prisveksten på bolig og eiendom , som gjør det så vanskelig for unge i dag. I tillegg vet de jo at de blir de siste med en pensjon som dette. Denne dessertgenerasjonen altså..  blir helt matt. 

Anonymkode: e2e92...c16

[AnonymBruker]

Har du pratet med moren din om dette? Det kan jo tenkes at hun ønsker at noe av arven skal gå til barnebarna (eller noen andre) og da bør hun sette opp testamente. Hvis dere ikke har snakket om det i det hele tatt kan det tenkes at hun tar det for gitt at du fordeler videre, så du bør fortelle henne at du ikke planlegger å gjøre det. 

Anonymkode: b9e29...9ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2024 den 12.31):

Jeg kommer til å arve min mors leilighet en dag, verdt to til to og en halv millioner i dag. 

Min mor lever men jeg tipper arven kommer innen ti år.

Da vi jeg være rundt 60 og dette tenker jeg på som min pensjon. Penger jeg kan bruke på å ha en alderdom med litt ekstra.

Synes dere det er feil å tenke sånn, dette fordi jeg har to barn som da er i etableringsfasen. De bor hjemme i dag.

Vi har og et fint hus som vil være verdt en god del den dagen vi legger inn årene, eventuelt kjøper vi en leilighet etter hvert.

Anonymkode: 281d8...288

Min arv kommer til å bli mitt barns pensjon. Av mange grunner, har hun ikke opparbeidet seg pensjon og jeg synes det er godt å tenke på at hun kommer til å klare seg som pensjonist fordi hun arver meg. 

 

Anonymkode: d0c74...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dagens eldre ser at deres barn har mer enn de selv noe gang hadde drømt om? Hvem er det? Jeg kjenner ingen i 40-50 årene som har mer enn foreldrene sine. Mange har fortsatt boliglån og studielån, noe foreldrene våre ikke hadde, de hadde for lengst kjøpt seg hytter og båter. Ingen har vel noensinne hatt mer enn dagens pensjonister? De arvet selv, OG har blitt mangemillionær på prisveksten på bolig og eiendom , som gjør det så vanskelig for unge i dag. I tillegg vet de jo at de blir de siste med en pensjon som dette. Denne dessertgenerasjonen altså..  blir helt matt. 

Anonymkode: e2e92...c16

Fra jeg var 35 år, har jeg hatt betraktelig større verdier enn mine foreldre/svigerforeldre. Men jeg er fra en vanlig arbeiderklassefamilie, ikke noen velstående. 

Selv med boliglån. De hadde fått sjokk om de visste hva jeg tjener. Eller bruker  

Anonymkode: d0c74...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dagens eldre ser at deres barn har mer enn de selv noe gang hadde drømt om? Hvem er det? Jeg kjenner ingen i 40-50 årene som har mer enn foreldrene sine. Mange har fortsatt boliglån og studielån, noe foreldrene våre ikke hadde, de hadde for lengst kjøpt seg hytter og båter. Ingen har vel noensinne hatt mer enn dagens pensjonister? De arvet selv, OG har blitt mangemillionær på prisveksten på bolig og eiendom , som gjør det så vanskelig for unge i dag. I tillegg vet de jo at de blir de siste med en pensjon som dette. Denne dessertgenerasjonen altså..  blir helt matt. 

Anonymkode: e2e92...c16

En viss forskjell er det. Jeg er født i 1966. De fleste av oss startet med en billig bolig. Det var ikke snakk om å ha flotte møbler, stilig kjøkken, osv. Gulvene var ofte ulike i alle rom. Vi hadde som regel råd til litt maling. Ingenting matchet. Bilen var en gammel skranglekasse som vi måtte lære oss å mekke på selv. Så jobbet og sparte vi som gale for å få det bedre år for år.

Mitt inntrykk av mange unge nå, er at alt skal være fint og flott fra første stund. Kjøpt leilighet hus må gjerne totalrenoveres før de kan flytte inn. Sier ikke at alle er sånn, men mange. De har ikke lært seg å vente, ønske seg noe, spare osv.

Anonymkode: 4d335...fc9

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (8 timer siden):

Å bruke den på å leve behagelig - altså forbruk - synes jeg er ganske egoistisk.

Du trenger ikke nødvendigvis gi det videre med én gang du får det, men det bør på en eller annen måte gå til å bygge opp familieformuen - det kan være noe så enkelt som å beholde huset (eller kjøpe en leilighet for pengene) og leie det ut. Da får du ekstra inntekt hver mnd, og barna dine arver både det huset og ditt.

Jeg og mannen er i 20-årene og planlegger allerede hvordan vi skal bygge videre på mine foreldres formue etterhvert, og på den måten sørge for at de neste generasjonene lever godt. Foreldrene mine har stått på i mange år for å sikre de neste generasjonene - og vi arver ca 20 mill eller mer, om ca 20 år (20 mill er verdien i dag, men vil vel være mer om 20 år, i tillegg til at det fremdeles bygges opp). Disse pengene kommer ikke til å gå til forbruk, men investeringer. Målet er at innen jeg og mannen dør, skal familieformuen være såpass høy, og plassert i såpass gode investeringer, at fremtidige generasjoner kan leve godt på avkastningene. 

Vi er kun 3. generasjon som har dette fokuset, og alt tyder på at vi blir generasjonen som får det til, så det er ikke mange ledd som skal til. 

Synes det er merkelig når folk tenker at de bare skal bruke opp formuen sin, uten å ta noe som helst hensyn til barn og barnebarn. Har en onkel som er sånn - gjør alt han kan faktisk, for å bruke opp alt han eier før han dør ...

Du er i 20-årene og regner med å arve om 20 år? Du har en spåkule og vet hvor lenge deres foreldre kommer til å leve? Det er vanlig å leve til godt over 80 år i dag, så hvis dere ble født mens foreldrene var i 30-årene (som er ganske vanlig) så blir det nok lengre til dere får arv.

Du kan ikke planlegge noe som skal skje om 30 år. Livet skjer, mye som kan skje, du og mannen kan gå fra hverandre, foreldrene deres kan ha bruk for pengene, vi kan få en skikkelig krakk etc. Synes det høres trist ut å ikke leve i dag, men leve for fremtidige generasjoner. Det er ikke sikkert barna deres snakker med dere engang når de blir voksne, eller om dere får barn som kan arve dere...

Anonymkode: a63fb...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

En viss forskjell er det. Jeg er født i 1966. De fleste av oss startet med en billig bolig. Det var ikke snakk om å ha flotte møbler, stilig kjøkken, osv. Gulvene var ofte ulike i alle rom. Vi hadde som regel råd til litt maling. Ingenting matchet. Bilen var en gammel skranglekasse som vi måtte lære oss å mekke på selv. Så jobbet og sparte vi som gale for å få det bedre år for år.

Mitt inntrykk av mange unge nå, er at alt skal være fint og flott fra første stund. Kjøpt leilighet hus må gjerne totalrenoveres før de kan flytte inn. Sier ikke at alle er sånn, men mange. De har ikke lært seg å vente, ønske seg noe, spare osv.

Anonymkode: 4d335...fc9

Du har sett boligprisutviklingen? Det finnes knapt noe som kan kalles billige boliger lenger, de som er unge nå får ikke mulighet til å begynne billig kjøpe seg oppover slik vi har gjort.

Anonymkode: b9e29...9ac

[Amossa]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du har sett boligprisutviklingen? Det finnes knapt noe som kan kalles billige boliger lenger, de som er unge nå får ikke mulighet til å begynne billig kjøpe seg oppover slik vi har gjort.

Anonymkode: b9e29...9ac

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men jeg har i alle fall opplevd boligrente på over 15%.  På 80-tallet var det mange som mistet huset sitt fordi de gikk personlig konkurs.  De hadde kjøpt bolig da prisen var høy og klarte seg ikke i de årene rentene var høye.  Mange mistet også jobben.  Det var på denne tiden at offentlig gjeldsordning ble opprettet slik at folk skulle ha en mulighet for å komme seg på beina økonomisk etter 7 år. 

  

[AnonymBruker]

Om du har råd så gir du litt til dine barn så de kan komme seg inn i boligmarkedet. Da blir de bedre stilt når de skal etablere seg og har sluppet å leie og gitt bort pengene sine til andres boliglån. Har du ikke råd er det ingen valg.

 

Arver selv flere millioner når den tid kommer, trenger ikke alt det og kommer til å gi mine barn en egenandel på noen hundre tusen hver. Som mine foreldre gjorde da de arvet av sine.

Anonymkode: 84725...296

[AndreaJohan]

On 1/8/2024 at 12:31 PM, AnonymBruker said:

Jeg kommer til å arve min mors leilighet en dag, verdt to til to og en halv millioner i dag. 

Min mor lever men jeg tipper arven kommer innen ti år.

Da vi jeg være rundt 60 og dette tenker jeg på som min pensjon. Penger jeg kan bruke på å ha en alderdom med litt ekstra.

Synes dere det er feil å tenke sånn, dette fordi jeg har to barn som da er i etableringsfasen. De bor hjemme i dag.

Vi har og et fint hus som vil være verdt en god del den dagen vi legger inn årene, eventuelt kjøper vi en leilighet etter hvert.

Anonymkode: 281d8...288

Ikke feil i det heletatt. Få masse materialistisk etter noen sin død er et ekstra gode, ikke noe man skal legge til rette for. Det er bedre at barna blir oppdratt til å jobbe for tingene sine selv 

[AndreaJohan]

On 1/8/2024 at 12:44 PM, AnonymBruker said:

Det er kun jeg som er arving etter mor, og jeg arver alt. 

Så du synes det er helt innenfor å bruke denne arven på meg selv? Tipper det drypper en del på neste generasjon uansett.

Anonymkode: 281d8...288

Selvfølgelig! Det du "får" av noen (om det er gave eller arv) er Ditt og du har ingen moralsk plikt til å dele 

[AnonymBruker]

On 1/8/2024 at 12:50 PM, AnonymBruker said:

når det er så mange år til så er det litt rart og tenke på og man kan alltid endre et testamente så blir kanskje ikke det du tror

Anonymkode: 8b01f...b80

Joda. Du kan ikke skrive bort arv i Norge. Du er pliktig til å gi en minimum til dine arvetakere 

Anonymkode: 3061f...47d

[AnonymBruker]

On 1/8/2024 at 1:17 PM, AnonymBruker said:

Til dere som sier det er rart å tenke på arv, min mor er godt oppe i alder og har mye plager med kroppen nå. Hun er lei av å leve slik hun har det nå. Det betyr ikke at hun er borte i morgen, men jeg tipper at om fem år er hun ikke lenger blant oss.

 

Anonymkode: 281d8...288

Jeg skjønner allikevel ikke hvordan du kan sitte å allerede bruke penger. Høres ekkelt ut å planlegge hva man skal bruke opp sin døde mors penger på (lenge før hun er død) 

Anonymkode: 3061f...47d

[Amossa]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Joda. Du kan ikke skrive bort arv i Norge. Du er pliktig til å gi en minimum til dine arvetakere 

Anonymkode: 3061f...47d

Feil  Du kan gi bort så mye du vil til hvem du vil, så lenge du lever og ikke sitter i uskiftet bo etter en avdød ektefelle.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg skjønner allikevel ikke hvordan du kan sitte å allerede bruke penger. Høres ekkelt ut å planlegge hva man skal bruke opp sin døde mors penger på (lenge før hun er død) 

Anonymkode: 3061f...47d

Jeg sitter ikke og bruker pengene, men er interessert i å høre hvordan folk tenker. Det varierer ser jeg.

Anonymkode: 281d8...288

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (På 10.1.2024 den 9.07):

Du er i 20-årene og regner med å arve om 20 år? Du har en spåkule og vet hvor lenge deres foreldre kommer til å leve? Det er vanlig å leve til godt over 80 år i dag, så hvis dere ble født mens foreldrene var i 30-årene (som er ganske vanlig) så blir det nok lengre til dere får arv.

Du kan ikke planlegge noe som skal skje om 30 år. Livet skjer, mye som kan skje, du og mannen kan gå fra hverandre, foreldrene deres kan ha bruk for pengene, vi kan få en skikkelig krakk etc. Synes det høres trist ut å ikke leve i dag, men leve for fremtidige generasjoner. Det er ikke sikkert barna deres snakker med dere engang når de blir voksne, eller om dere får barn som kan arve dere...

Anonymkode: a63fb...3d9

Her var det mange antakelser.

Mamma nærmer seg 70 og pappa har passert 80. Noen får barn sent vet du. 

Vi har et svært lykkelig ekteskap. Det er selvsagt ingen som er garantert å holde sammen livet ut, men vi er likevel ganske sikre, og gidder ihvertfall ikke å bygge livene våre rundt en mulig skilsmisse (det høres jo barn skikkelig trist ut).

Har barn allerede, og det er ingenting som skulle tilsi at de ikke vil snakke med oss når de blir voksne - i normale, varme, trygge familier, er det ikke så vanlig å kutte kontaken.

Vi lever fint samtidig, med god mat, ferier innimellom, og masse gøy sammen som familie. Det er mulig å gjøre begge deler. Som jeg alltid sier "heller øk inntektene enn å senke utgiftene". 

Foreldrene mine lever også godt, og har en meget god ekstra pensjon. Ser ikke for meg at de plutselig skal trenge så mange ekstra millioner utover de som er lagt av til forbruk ...