Aldri få et felles barn - aldri få ekte nærhet?

[AnonymBruker]

Kjæresten og jeg har begge barn fra tidligere, jeg har to og han har ett.

Har prøvd nå i halvannet år på et siste, eneste felles barn. Men det har ikke lyktes enda, kanskje det aldri lykkes. Jeg er 42, så sjansene er små.

Om det ikke går, hva da? Vil vi aldri få den nærheten som par med felles barn har? Hva skal vi fylle parlivet vårt med resten av livet når vi sannsynligvis aldri får felles barn og barnebarn som vi så sterkt ønsket oss?

Vil eksen alltid være nummer en for han, framfor meg? Vil vi aldri få en ekte tilhørighet tilhverandre?

Kan noen som har opplevde noe lignende si litt om hvordan livet deres er, eller ble uten felles barn? Hva er negativt, hva er positivt?

Anonymkode: ddb2e...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kjæresten og jeg har begge barn fra tidligere, jeg har to og han har ett.

Har prøvd nå i halvannet år på et siste, eneste felles barn. Men det har ikke lyktes enda, kanskje det aldri lykkes. Jeg er 42, så sjansene er små.

Om det ikke går, hva da? Vil vi aldri få den nærheten som par med felles barn har? Hva skal vi fylle parlivet vårt med resten av livet når vi sannsynligvis aldri får felles barn og barnebarn som vi så sterkt ønsket oss?

Vil eksen alltid være nummer en for han, framfor meg? Vil vi aldri få en ekte tilhørighet tilhverandre?

Kan noen som har opplevde noe lignende si litt om hvordan livet deres er, eller ble uten felles barn? Hva er negativt, hva er positivt?

Anonymkode: ddb2e...f76

Merkelig problemstilling. Begge dere er jo levende beviser på at barn hjalp lite på å få forholdet til å fungere. Kanskje prøve en annen tilnerming? 

Anonymkode: dadb9...57b

[AnonymBruker]

Enig med vedkommende over her. Skjønner ikke hvorfor det må et felles barn til for å få nærhet til hverandre? Det er i så fall veldig missforstått 

Anonymkode: 27986...2b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kjæresten og jeg har begge barn fra tidligere, jeg har to og han har ett.

Har prøvd nå i halvannet år på et siste, eneste felles barn. Men det har ikke lyktes enda, kanskje det aldri lykkes. Jeg er 42, så sjansene er små.

Om det ikke går, hva da? Vil vi aldri få den nærheten som par med felles barn har? Hva skal vi fylle parlivet vårt med resten av livet når vi sannsynligvis aldri får felles barn og barnebarn som vi så sterkt ønsket oss?

Vil eksen alltid være nummer en for han, framfor meg? Vil vi aldri få en ekte tilhørighet tilhverandre?

Kan noen som har opplevde noe lignende si litt om hvordan livet deres er, eller ble uten felles barn? Hva er negativt, hva er positivt?

Anonymkode: ddb2e...f76

Er din nåværende kjæreste nummer to for deg, siden dere ikke har fått barn sammen? Utrolig merkelig problemstilling. Det er ikke bare barn som binder par sammen. 

Anonymkode: ca9c1...e9e

[AnonymBruker]

Jeg kan love deg at nærheten du savner, kommer ikke med det barnet. 

Anonymkode: 20daf...1d5

[AnonymBruker]

Et nært og godt forhold er ikke avhengig av å få barn sammen. Det er da massevis av eksempler på det? Jeg er selv lykkelig sammen med en mann, i ca 20 år nå. Jeg har barn fra før. Jeg er mye mer lykkelig og nær mannen min enn jeg har vært tidligere. Så denne problemstillingen er absolutt ikke reell for min del. Om noe, så vil smabarnsperioden stort sett tære på nærheten i et forhold.

Anonymkode: 3b301...119

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kjæresten og jeg har begge barn fra tidligere, jeg har to og han har ett.

Har prøvd nå i halvannet år på et siste, eneste felles barn. Men det har ikke lyktes enda, kanskje det aldri lykkes. Jeg er 42, så sjansene er små.

Om det ikke går, hva da? Vil vi aldri få den nærheten som par med felles barn har? Hva skal vi fylle parlivet vårt med resten av livet når vi sannsynligvis aldri får felles barn og barnebarn som vi så sterkt ønsket oss?

Vil eksen alltid være nummer en for han, framfor meg? Vil vi aldri få en ekte tilhørighet tilhverandre?

Kan noen som har opplevde noe lignende si litt om hvordan livet deres er, eller ble uten felles barn? Hva er negativt, hva er positivt?

Anonymkode: ddb2e...f76

Har vært sammen med min mann i 15 år, vi har ikke felles barn.

Men vi har en nærhet og et godt parliv, og mine barnebarn er hans barnebarn. Samme gjelder det når hans barn får barn, klart jeg blir en bestemor. 

Barn har ikke noe med ekte tilhørighet å gjøre. 

 

Anonymkode: 56087...23a

[AnonymBruker]

Omfavn hverandres barn, så blir det "felles" barnebarn. 

Hvorfor skulle eksen være nummer en? Barn redder ikke forhold. Mange har et vakkert og nært forhold uten barn. Tilhørigheten skaper dere sammen, og har lite med barn å gjøre. 

Anonymkode: fcbf5...530

[skreppamedleppa]

Jeg ønsker ikke barn med noen. Men barn har jo ingen verdens ting eller følelser for min mann å gjøre. Dette virker helt sært å ha en tanke om en gang. 

Det er barn jeg ikke ønsker, ikke mannen min eller den kjærligheten vi deler sammen og det er veldig sært å tenke at at for å ha kjærlighet i et parforhold må det resultere i et barn. 

Er du en av de som også lever i den tro at et barn kan fikse et vondt forhold også? 

Viss du mener du har hatt et mer meningsfullt og kjærlighetsfullt forhold med din x (far til dine barn) enn det forholdet du er i nå så tenker jeg at det har mer med deg og ditt forhold å gjøre enn barn i seg selv.  Igjen, bare veldig merkelig...

 

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå man kan føle man kommer nærmere hverandre med et barn. Man får virkelig følt på dybden i forholdet, på godt og vondt. Man glemmer kanskje at man får også følt på hvordan den andre personen er på kanten av sitt verste selv, med lite søvn, stress og omveltning. Det trenger ikke være ille i det hele tatt - men du får ofte sett de mest sårbare sidene av hverandre. Hvordan følte du det med den første mannen du fikk barn med? Var dere så nære som du romantiserer nå? Var alt rosenrødt? Var det den store kjærligheten fordi dere fikk barn? Dere har jo barn, og dere kan få barnebarn på begge sider, det handler mer om hva dere gjør det til. Hvor nær familie er dere nå? Kan dere bli mer familie, slik at dere føles mer «felles»? 

Anonymkode: 9d5ba...5a5

[AnonymBruker]

Når du tydeligvis ikke klarte å være nær barnefaren til å være i forholdet og dere er to med den erfaringen så sier det vel seg selv at barn ikke gir nærhet i seg selv. Litt stakkarslig at en tenker en må ha barn for å gi forholdet mening, da tror ikke jeg forholdet er godt i bunn og grunn.

Anonymkode: 60fbb...889

[AnonymBruker]

Føler du deg altså nærmere eksen din enn kjæresten din? Det er jo ikke et godt tegn. 

Anonymkode: 21020...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Føler du deg altså nærmere eksen din enn kjæresten din? Det er jo ikke et godt tegn. 

Anonymkode: 21020...a27

Nei, absolutt ikke.

Anonymkode: ddb2e...f76

[AnonymBruker]

Handler dette ønsket om et felles barn å få et « psykisk» overtak ovenfor exen hans ?  
Du minner meg om min ex nye frue. 
Hun har gjort det hun kan for skulle sette meg tilside i forhold til sønnen vår. 
 

Anonymkode: 39ea7...dcf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, absolutt ikke.

Anonymkode: ddb2e...f76

Men du antar automatisk at det gjelder han? 

Et "kjærlighetsbarn" ville vært skummelt for de andre barna. De kan ikke få ekte barnebarn... 

Anonymkode: 21020...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Nei, absolutt ikke.

Anonymkode: ddb2e...f76

Men du spør om eksen han har barn med alltid vil være hans nummer en, det må jo bety at du av egen erfaring kjenner at din eks alltid vil være nummer en for deg hvis du ikke får barn med nåværende? 

Og neste spørsmål: du spør hva dere skal fylle deres parliv med uten felles barn og barnebarn... Vil det si at du mener dine og hans barn ikke er bra nok til å fylle deres liv lengre?  
Barnebarna dere får igjennom dem vil ikke være nok til å fylle ditt og hans liv? 

Og denne ekte tilhørigheten du mener dere kanskje ikke får, den har du med eksen din? han du har barn med? Eller var den bare ekte en liten periode? Hvilken ekte tilhørighet og nærhet har du med din eks, han du har felles barn med? 

Kan det være en ide å fokusere på nærheten mellom dere, og kjærligheten mellom dere, sånn dere imellom? Hvorfor må du ha ett barn imellom dere for å kunne kjenne nærhet, tilhørighet og kjærlighet? Er din kjærlighet til han betinget? 

Jeg og kjæresten har ikke barn, og skal ikke ha det. Min kjærlighet til han er ikke betinget, vår kjærlighet er mellom oss to, og vår nærhet er det vi to som skaper sammen, mellom oss. 

Anonymkode: 75a59...54b

[AnonymBruker]

Det er ikke noe i veien for et felles barn. Men obs på rare dynamikker som kan oppstå.

I vår familie har begge de to kullene en slags felles forståelse av at kjærlighetbarnet er favoritten og bortskjemt. Han er jo mye yngre og dessuten vokst opp i et litt annet hjem enn de andre; mer stabilt (siden de andre barna opplevde samlivsbrudd og/eller at ene forelderen døde). 

Sørg for flere ting som binder dere sammen som par og familie, ikke bare et barn. 

Anonymkode: ef3a0...ce4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjæresten og jeg har begge barn fra tidligere, jeg har to og han har ett.

Har prøvd nå i halvannet år på et siste, eneste felles barn. Men det har ikke lyktes enda, kanskje det aldri lykkes. Jeg er 42, så sjansene er små.

Om det ikke går, hva da? Vil vi aldri få den nærheten som par med felles barn har? Hva skal vi fylle parlivet vårt med resten av livet når vi sannsynligvis aldri får felles barn og barnebarn som vi så sterkt ønsket oss?

Vil eksen alltid være nummer en for han, framfor meg? Vil vi aldri få en ekte tilhørighet tilhverandre?

Kan noen som har opplevde noe lignende si litt om hvordan livet deres er, eller ble uten felles barn? Hva er negativt, hva er positivt?

Anonymkode: ddb2e...f76

Siterer de under her. Dette var et merkelig innlegg🙈 Måten DU tenker på er jo veldig rar?

Hvorfor er ikke DU sammen med far til dine barn og din kjæreste sammen med barnemor om du mener at barn knytter mennesker sammen som " sjelevenner"??😅

Barn knytter foreldre sammen på en praktisk måte noen år av barnets liv,thats it. Det vet du jo selv som har barn?

Jeg fikk 3 barn med 2 forferdelige menn,angrer dypt på disse forholdene. Skulle gjerne hatt barna med min nåværende kjæreste,men livet skjer...... Jeg var ung og har min bagasje som gjorde jeg valgte feil. Har bare hat og forakt til disse mennene. 

Du bør konsentrere deg om barna du har. Kjæresten din om hans barn..skape noe sammen. Kjærlighet har ingenting med om man har barn sammen eller ikke. Det vet du jo som er skilt selv🙉

 

Anonymkode: 49742...5c3

[AnonymBruker]

Rareste jeg har lest på lenge her inne. Dere er jo gode eksempler på at barn ikke medfører "ekte nærhet" - hva nå enn det skulle bety. 

Anonymkode: cd95d...8cb

[Gjest Anonvm]

Støtt hverandre i godt og vondt over tid og gå helhjertet inn for det. Da vil dere komme stadig nærmere hverandre.