Hva er det beste og verste med å jobbe i hjemmesykepleien?

[AnonymBruker]

Begynner i ny jobb, har tidligere jobbet inne på sykehjem (dement avdeling) og lurer på hva det beste og verste er i hjemmesykepleien?

Anonymkode: 9df61...e07

[AnonymBruker]

?

Anonymkode: 9df61...e07

[AnonymBruker]

Jeg jobber i hsy

 

Beste:

Varierte dager og arbeidsoppgaver

Frihetsfølelse

 

Verste

Stressende

Vet aldri hva man møter innenfor døren

Ofte misfornøyde pårørende

Pasienter som er veldig opphengt i tiden og om man er sen

 

Jobbet i 8 år

Sendt oppsigelse nå, lei av presset og stresset 

Anonymkode: 6699d...a7f

[AnonymBruker]

Positiv: dagene går fort.

Anonymkode: 6699d...a7f

[AnonymBruker]

Det beste: 

- utfordrende eller kjipe brukere slipper man å ha rundt seg hele tiden. Man skal inn, gjøre det man skal, og trenger ikke se personen før neste gang. 
- får vært litt ute og se mye dagslys 

- Spørs jo litt hvor man jobber, men man møter mange ordentlig trivelige folk og pårørende, oppegående mennesker. Spennende å høre om livet de har hatt 

- dagen går veldig raskt 

- godt å få slappet av litt mellom personene man besøker, feks når man kjører fra en til den andre. Digg å kunne slappe av i fjeset, drikke litt vann, puste litt før man går inn og skrur på fjeset til neste bruker 

- veldig variert. Alt fra å ha ett besøk der du kun drypper øyer, til sårstell, til tunge stell. 

 

minus: 

- travelt, konstant. En kamp mot klokka. 
- været er i blant kjedelig, hvis det er veldig varmt eller veldig kaldt. 
- vanskelig med klær, da gamlingene ofte har 24-28 varmegrader innendørs, i tillegg til at man feks dusjer eller steller, da blir man svett og ubehagelig varm hvis man er der med ulltøy under. Også er det iskaldt når man går ut og setter seg i kald bil 

- ikke umiddelbar tilgang på do. På sykehjem har man det også travelt, for all del, men det kjennes ut som en hel ekstra oppgave om man skal kjøre til et toalett, parkere bilen, få inn og gå på do og hele opplegget tilbake. Blir ofte til at jeg drikker lite fra morgenen slik at jeg kan slippe å tisse før det er lunsj. 
 

- krevende pårørende som mener at vi skal måke snø, strø, vaske, rydde osv. (utover det vanlige som oppvask og kaste søppel vi bruker) 

- enklere for kollegaer å snike seg unna jobb, feks de som er ferdig tidlig og ikke gidder å hjelpe kollegaene sine 

- veit aldri hva som venter deg bak den døra, alt fra familievold, misbruk, dødsfall, skader. 

- du blir veldig selvstendig da du stort sett jobber alene, men det kan også være litt ubehagelig. 
- må fikse masse annet rart for de eldre som teknikk, lamper, vinduer, dører, osv. 

- ikke tilgjengelig utstyr du trenger, dels ved et fall. Da må du ofte reise og hente greier og komme tilbake. Det tar tid, og tid har man ikke mye av. 
 

- ikke tilgjengelig utstyr om en person plutselig blir dårlig til beins, feks om noen ramler og feks ikke lenger kan gå. Folk flest har ikke heiser hjemme, og du kan banne på at det skjer fredag kveld. Det er mange tunge løft, dårlige leiligheter/hus som ikke er tilrettelagt. 
 

og sikkert myyye mer jeg ikke husker på i farten 😅 lykke til i ny jobb! 

Anonymkode: 84179...1f2

[AnonymBruker]

Min datter jobbet noen måneder i hjemmesykepleien etter militæret. Hun var slett ikke interessert i sykepleie og å jobbe med mennesker, men trengte jobb og penger, og der var det begge deler, så da ble det slik.

Det endte med at hun elsket det. Hun trodde aldri hun skulle like det, men etter noen måneder der, snudde hun helt rundt på sine utdanningsplaner og nå tar hun utdanning som sykepleier.

Anonymkode: 2739c...f3a

[AnonymBruker]

Beste: Variert hverdag, møte nye folk utenfor arbeidsplassen (slipper være låst til et sted, får flytte litt på deg, ulike "miljøer")
Verste: Utroooolig dårlig organisering (varierer sikkert fra arbeidsplass til arbeidsplass, men vet mange utenom min også sliter med dette)

Anonymkode: a4f49...a50

[AnonymBruker]

Støtter at dårlig organisering fra kontoret er er stort minus. Både for oss ansatte, men også sett det som pårørende. Veldig frustrerende at ikke datasystemene er bedre. 

Anonymkode: 0800b...0ba

[Topsi]

Verste som jeg kan tenke meg er alle de uhygieniske hjemmene, insekter som kryper rundt etc

[AnonymBruker]

Flere?

Anonymkode: 9df61...e07

[AnonymBruker]

Beste: variasjon.

Verste: all rengjøring og husvask. Vi vasker minst 2-3 boliger pr vakt. 

Ja jeg er utdannet helsepersonell, men må ta rengjøring for det.

Anonymkode: 63575...d8b

[AnonymBruker]

Luksus for brukere dere jobber hos da! Det er virkelig ikke slik resten av landet. Sikkert bedre for de som jobber i hjemmesykepleien men grusomt for brukere.

Anonymkode: 7d50b...bf8

[AnonymBruker]

Har jobbet i hjemmetjenesten i snart 2 år. Mine opplevelser er som en berg og dalbane. Noen dager elsker jeg jobben min. Mens andre dager er det hakket før oppsigelsen sendes inn ( ja jeg har faktisk skrevet den).

Hva jeg elsker:

- Alle de hyggelige brukerne

- Å få lov å bruke kunnskapene mine til å hjelpe andre.

- Fantastiske kolleger som står på til siste slutt. 

- Ingen dager er like

- Dagene går utrolig fort

Hva jeg ikke liker:

- Ekstremt arbeidspress

- Klokka som konstant tikker i bakhodet, hvert minutt skal spares på

- Dårlig bemanning og ressursfordeling

 

Jeg er sykepleier, og egentlig så er hjemmetjenesten helt ypperlig for meg. Jeg liker at jeg får fulgt pasientene mine over lang tid, ofte til livets ende. Samtidig så vet jeg at feks å jobbe på en langtidsavdeling, der man dag ut og dag inn møter de samme 10-15 brukerne og de samme kollegaene, med de samme rutinene ikke er for meg. Har vært vikar og også jobbet på noen langtidsavdelinger, og arbeidsmiljøet har ikke vært optimalt.

Så kjernen med hjemmetjenesten er helt ideell for min del. Problemet er at arbeidspresset er alt for høyt. Og jeg mener ALT for høyt. Det må skje enorme endringer for å fikse dette.
At listene er fullpakket er en ting. Sier seg selv at når det ikke legges inn kjøretid mellom oppdragene, så er det faktisk fysisk umulig å bruke den tiden hos hver bruker, som de er tildelt. Vi kan mye, men magi og transformasjon er utenfor vår kompetanse dessverre. Har en bruker eller flere noen ekstrabehov en dag, så går det ut over de andre i enda større grad. 
 

Som sykepleier har jeg også mange andre oppgaver utenom listene. Det skal etterstrebes, alltid at sykepleierlistene er mer romslige, men når man mottar x antall telefoner fra, brukere, alarmsentral, bestillerkontor, leger, pårørende og ikke minst kolleger, enten med behov for sykepleier, eller som melder fravær til neste vakt. Man avbrytes i arbeidet, og bussholdeplasser blir fort et kontor. Til tider så fordeles det også flere oppdrag på sykepleierlistene, men vaktleder og sykepleieransvaret forblir likevel. Så da blir det dobbelt opp. 

Listene våre er lagt for at ingenting uforutsett skal skje, mens realiteten er at det i 95% av vaktene vil oppstå ekstraoppgaver som det ikke er tilrettelagt tid for. Det betyr i praksis at alt annet blir dyttet videre til neste vakt, som igjen kanskje må dytte det videre, og slik fortsetter det.

Kanskje hadde man en plan om å få lagt eller kontrollert de siste dosettene som skulle ut i morgen, eller oppdatere pleieplan, behandle/ skrive e-meldinger, bestille medisiner eller lignende. Å lese seg opp på pasienter, eller skrive avvik er også en del av jobben. Disse er alle oppgaver jeg ikke ser på som uforutsette, men som en del av de daglige arbeidsoppgavene. Når uforutsette, ganske så forutsett skjer, vil disse oppgavene måtte vente til en annen dag, eller overføres til neste vakt.

Hvis man mot formodning skulle være to sykepleiere på avdeling, så er det kun vaktleder som har «ekstratid». Andre sykepleiere går faglister som jo er stappfulle, så er ingenting å hente av ekstratid eller hjelp der. 

Vi vet også selv hvordan det er å komme på kveldsvakt og bli møtt med et hav av oppgaver og informasjon, og ingen tid.
 

Man går selvfølgelig hjem med dårlig samvittighet ovenfor den brukeren man ikke fikk tatt seg skikkelig tid til å prate med, selv om vi vet de hadde behovet. Ovenfor kollegaene som får en skikkelig stressende vakt, da du ikke rakk å gjøre alle de 50 tingene som endte opp på todo-lista i løpet av dagen. Samtidig går man gjennom alle gjøremål man har gjort..  husket jeg alt? Sa jeg ifra om det? Husket /rakk de å hjelpe Olga de som jeg ba om å gå innom på slutten av lista? Når man har 100 beskjeder og oppgaver i hodet på en gang, så er det alltid en frykt og sjans for at noe glipper. 
 

Avvikene skrives ned på en liste, da de ikke kan prioriteres foran alt det andre. Pasientenes behov her og nå er det viktigste. Har aldri opplevd at de blir tatt tak i likevel, så hva er vitsen? Viktigere at antibiotikakuren til Lars blir ordnet før vaktskifte. Å gå overtid for å skrive avvik har jeg sluttet med da det ble for lange dager.

Vi lever i en konstant tilstand av vrangforestillinger om at dette bare er midlertidig, og at ting snart blir bedre. I Desember så ventet vi på at jula skulle gå over, da blir alt bedre. Nå venter vi fremdeles på at influensasesongen skal lette på hverdagen. Snart blir det lysere og varmere, da blir det bedre. Når påsken er over så roer det seg. Etter 17.mai så får vi noen gode vakter. Men alle vet at sommeren den er et mareritt. Men når sommeren er over ja da blir det bedre. Helt til det begynner å bli mørkt og kaldt og forkjølelsessesongen igjen  starter. Men det skal sies vi hadde noen fine uker i starten på september😊

 

Anonymkode: 44520...29e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har jobbet i hjemmetjenesten i snart 2 år. Mine opplevelser er som en berg og dalbane. Noen dager elsker jeg jobben min. Mens andre dager er det hakket før oppsigelsen sendes inn ( ja jeg har faktisk skrevet den).

Hva jeg elsker:

- Alle de hyggelige brukerne

- Å få lov å bruke kunnskapene mine til å hjelpe andre.

- Fantastiske kolleger som står på til siste slutt. 

- Ingen dager er like

- Dagene går utrolig fort

Hva jeg ikke liker:

- Ekstremt arbeidspress

- Klokka som konstant tikker i bakhodet, hvert minutt skal spares på

- Dårlig bemanning og ressursfordeling

 

Jeg er sykepleier, og egentlig så er hjemmetjenesten helt ypperlig for meg. Jeg liker at jeg får fulgt pasientene mine over lang tid, ofte til livets ende. Samtidig så vet jeg at feks å jobbe på en langtidsavdeling, der man dag ut og dag inn møter de samme 10-15 brukerne og de samme kollegaene, med de samme rutinene ikke er for meg. Har vært vikar og også jobbet på noen langtidsavdelinger, og arbeidsmiljøet har ikke vært optimalt.

Så kjernen med hjemmetjenesten er helt ideell for min del. Problemet er at arbeidspresset er alt for høyt. Og jeg mener ALT for høyt. Det må skje enorme endringer for å fikse dette.
At listene er fullpakket er en ting. Sier seg selv at når det ikke legges inn kjøretid mellom oppdragene, så er det faktisk fysisk umulig å bruke den tiden hos hver bruker, som de er tildelt. Vi kan mye, men magi og transformasjon er utenfor vår kompetanse dessverre. Har en bruker eller flere noen ekstrabehov en dag, så går det ut over de andre i enda større grad. 
 

Som sykepleier har jeg også mange andre oppgaver utenom listene. Det skal etterstrebes, alltid at sykepleierlistene er mer romslige, men når man mottar x antall telefoner fra, brukere, alarmsentral, bestillerkontor, leger, pårørende og ikke minst kolleger, enten med behov for sykepleier, eller som melder fravær til neste vakt. Man avbrytes i arbeidet, og bussholdeplasser blir fort et kontor. Til tider så fordeles det også flere oppdrag på sykepleierlistene, men vaktleder og sykepleieransvaret forblir likevel. Så da blir det dobbelt opp. 

Listene våre er lagt for at ingenting uforutsett skal skje, mens realiteten er at det i 95% av vaktene vil oppstå ekstraoppgaver som det ikke er tilrettelagt tid for. Det betyr i praksis at alt annet blir dyttet videre til neste vakt, som igjen kanskje må dytte det videre, og slik fortsetter det.

Kanskje hadde man en plan om å få lagt eller kontrollert de siste dosettene som skulle ut i morgen, eller oppdatere pleieplan, behandle/ skrive e-meldinger, bestille medisiner eller lignende. Å lese seg opp på pasienter, eller skrive avvik er også en del av jobben. Disse er alle oppgaver jeg ikke ser på som uforutsette, men som en del av de daglige arbeidsoppgavene. Når uforutsette, ganske så forutsett skjer, vil disse oppgavene måtte vente til en annen dag, eller overføres til neste vakt.

Hvis man mot formodning skulle være to sykepleiere på avdeling, så er det kun vaktleder som har «ekstratid». Andre sykepleiere går faglister som jo er stappfulle, så er ingenting å hente av ekstratid eller hjelp der. 

Vi vet også selv hvordan det er å komme på kveldsvakt og bli møtt med et hav av oppgaver og informasjon, og ingen tid.
 

Man går selvfølgelig hjem med dårlig samvittighet ovenfor den brukeren man ikke fikk tatt seg skikkelig tid til å prate med, selv om vi vet de hadde behovet. Ovenfor kollegaene som får en skikkelig stressende vakt, da du ikke rakk å gjøre alle de 50 tingene som endte opp på todo-lista i løpet av dagen. Samtidig går man gjennom alle gjøremål man har gjort..  husket jeg alt? Sa jeg ifra om det? Husket /rakk de å hjelpe Olga de som jeg ba om å gå innom på slutten av lista? Når man har 100 beskjeder og oppgaver i hodet på en gang, så er det alltid en frykt og sjans for at noe glipper. 
 

Avvikene skrives ned på en liste, da de ikke kan prioriteres foran alt det andre. Pasientenes behov her og nå er det viktigste. Har aldri opplevd at de blir tatt tak i likevel, så hva er vitsen? Viktigere at antibiotikakuren til Lars blir ordnet før vaktskifte. Å gå overtid for å skrive avvik har jeg sluttet med da det ble for lange dager.

Vi lever i en konstant tilstand av vrangforestillinger om at dette bare er midlertidig, og at ting snart blir bedre. I Desember så ventet vi på at jula skulle gå over, da blir alt bedre. Nå venter vi fremdeles på at influensasesongen skal lette på hverdagen. Snart blir det lysere og varmere, da blir det bedre. Når påsken er over så roer det seg. Etter 17.mai så får vi noen gode vakter. Men alle vet at sommeren den er et mareritt. Men når sommeren er over ja da blir det bedre. Helt til det begynner å bli mørkt og kaldt og forkjølelsessesongen igjen  starter. Men det skal sies vi hadde noen fine uker i starten på september😊

 

Anonymkode: 44520...29e

Du virker ut som en fantastisk ansatt ❤️ Jeg har ganske nylig opplevd noe som jeg ikke synes er greit som pårørende innen hjemmesykepleien. 

Det er noen som ikke liker mitt familiemedlem men vi har fått inntrykk av at de fleste liker hen. Vi har fått sett hva som har blitt skrevet i rapport til kommunen i forbindelse med en klagesak. Klagesaken er relativt lik problematikken med at bruker burde ha vært på sykehjem i stedet for å få hjemmehjelp men har fått avslag på dette. Saken skal nå til Statsforvalter og det er i denne forbindelse kommunen har spurt om uttalelse fra hjemmesykepleien om hvordan bruker er som person og hvordan bruker blir oppfattet. Det er skrevet usannheter og de stiller bevisst vårt familiemedlem i veldig dårlig lys, slik at vårt familiemedlem skal minske sjansen å vinne klagesaken. Den som har utformet rapporten er primærkontakt som hen ser sjelden. Vi har selvsagt reagert og spurt noen på jobb og de hadde kun hyggelige ting å si om vårt familiemedlem og de avkreftet flere ting som stod i rapporten. Vi er mildt sagt sjokkert.

Har du eller dine kollegaer opplevd noe av det samme, eller vet om dette er normalt å gjøre? Hva gjør bruker og pårørende i slike tilfeller? Hvem kan man klage til og på hvilket grunnlag (lovverk)?

Anonymkode: 7d50b...bf8

[Gjest Vikarsykepleier]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har jobbet i hjemmetjenesten i snart 2 år. Mine opplevelser er som en berg og dalbane. Noen dager elsker jeg jobben min. Mens andre dager er det hakket før oppsigelsen sendes inn ( ja jeg har faktisk skrevet den).

Hva jeg elsker:

- Alle de hyggelige brukerne

- Å få lov å bruke kunnskapene mine til å hjelpe andre.

- Fantastiske kolleger som står på til siste slutt. 

- Ingen dager er like

- Dagene går utrolig fort

Hva jeg ikke liker:

- Ekstremt arbeidspress

- Klokka som konstant tikker i bakhodet, hvert minutt skal spares på

- Dårlig bemanning og ressursfordeling

 

Jeg er sykepleier, og egentlig så er hjemmetjenesten helt ypperlig for meg. Jeg liker at jeg får fulgt pasientene mine over lang tid, ofte til livets ende. Samtidig så vet jeg at feks å jobbe på en langtidsavdeling, der man dag ut og dag inn møter de samme 10-15 brukerne og de samme kollegaene, med de samme rutinene ikke er for meg. Har vært vikar og også jobbet på noen langtidsavdelinger, og arbeidsmiljøet har ikke vært optimalt.

Så kjernen med hjemmetjenesten er helt ideell for min del. Problemet er at arbeidspresset er alt for høyt. Og jeg mener ALT for høyt. Det må skje enorme endringer for å fikse dette.
At listene er fullpakket er en ting. Sier seg selv at når det ikke legges inn kjøretid mellom oppdragene, så er det faktisk fysisk umulig å bruke den tiden hos hver bruker, som de er tildelt. Vi kan mye, men magi og transformasjon er utenfor vår kompetanse dessverre. Har en bruker eller flere noen ekstrabehov en dag, så går det ut over de andre i enda større grad. 
 

Som sykepleier har jeg også mange andre oppgaver utenom listene. Det skal etterstrebes, alltid at sykepleierlistene er mer romslige, men når man mottar x antall telefoner fra, brukere, alarmsentral, bestillerkontor, leger, pårørende og ikke minst kolleger, enten med behov for sykepleier, eller som melder fravær til neste vakt. Man avbrytes i arbeidet, og bussholdeplasser blir fort et kontor. Til tider så fordeles det også flere oppdrag på sykepleierlistene, men vaktleder og sykepleieransvaret forblir likevel. Så da blir det dobbelt opp. 

Listene våre er lagt for at ingenting uforutsett skal skje, mens realiteten er at det i 95% av vaktene vil oppstå ekstraoppgaver som det ikke er tilrettelagt tid for. Det betyr i praksis at alt annet blir dyttet videre til neste vakt, som igjen kanskje må dytte det videre, og slik fortsetter det.

Kanskje hadde man en plan om å få lagt eller kontrollert de siste dosettene som skulle ut i morgen, eller oppdatere pleieplan, behandle/ skrive e-meldinger, bestille medisiner eller lignende. Å lese seg opp på pasienter, eller skrive avvik er også en del av jobben. Disse er alle oppgaver jeg ikke ser på som uforutsette, men som en del av de daglige arbeidsoppgavene. Når uforutsette, ganske så forutsett skjer, vil disse oppgavene måtte vente til en annen dag, eller overføres til neste vakt.

Hvis man mot formodning skulle være to sykepleiere på avdeling, så er det kun vaktleder som har «ekstratid». Andre sykepleiere går faglister som jo er stappfulle, så er ingenting å hente av ekstratid eller hjelp der. 

Vi vet også selv hvordan det er å komme på kveldsvakt og bli møtt med et hav av oppgaver og informasjon, og ingen tid.
 

Man går selvfølgelig hjem med dårlig samvittighet ovenfor den brukeren man ikke fikk tatt seg skikkelig tid til å prate med, selv om vi vet de hadde behovet. Ovenfor kollegaene som får en skikkelig stressende vakt, da du ikke rakk å gjøre alle de 50 tingene som endte opp på todo-lista i løpet av dagen. Samtidig går man gjennom alle gjøremål man har gjort..  husket jeg alt? Sa jeg ifra om det? Husket /rakk de å hjelpe Olga de som jeg ba om å gå innom på slutten av lista? Når man har 100 beskjeder og oppgaver i hodet på en gang, så er det alltid en frykt og sjans for at noe glipper. 
 

Avvikene skrives ned på en liste, da de ikke kan prioriteres foran alt det andre. Pasientenes behov her og nå er det viktigste. Har aldri opplevd at de blir tatt tak i likevel, så hva er vitsen? Viktigere at antibiotikakuren til Lars blir ordnet før vaktskifte. Å gå overtid for å skrive avvik har jeg sluttet med da det ble for lange dager.

Vi lever i en konstant tilstand av vrangforestillinger om at dette bare er midlertidig, og at ting snart blir bedre. I Desember så ventet vi på at jula skulle gå over, da blir alt bedre. Nå venter vi fremdeles på at influensasesongen skal lette på hverdagen. Snart blir det lysere og varmere, da blir det bedre. Når påsken er over så roer det seg. Etter 17.mai så får vi noen gode vakter. Men alle vet at sommeren den er et mareritt. Men når sommeren er over ja da blir det bedre. Helt til det begynner å bli mørkt og kaldt og forkjølelsessesongen igjen  starter. Men det skal sies vi hadde noen fine uker i starten på september😊

 

Anonymkode: 44520...29e

Utrolig godt oppsummert, også det med at det er gode sider. Alt her stemmer på en prikk, men likevel er det nettopp det med mangelen på tid mellom oppdrag som stresset meg mest. Det lar seg ikke gjøre, det er ikke fysisk mulig, og det føles som et overgrep av arbeidsgiver at de lar dette pågå. 
Jeg er så glad for at jeg ikke jobber som sykepleier i hjemmetjenesten lenger. 

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som assistent både i hjemmetjeneste og hjemmesykepleie i en stor og en liten by. Det jeg kan si er at organisering har veldig mye å si for hvordan hverdagen blir. Hvor lange er listene, hvordan er tunge brukere og «selskapsoppdrag» fordelt, hvor mange skal du ta morgenstell på (har du fire morgenstell må det bli stress). 
 

Jeg syns hjemmesykepleie var mye mindre tungt enn hjemmetjeneste. Tar på å vaske gulv i timevis, særlig i den byen der man kun gjorde rengjøring i hjemmetjenesten. Men det tyngste var egentlig at du liksom ikke hadde kontakt med eller småpratet med brukerene (og jeg er introvert). De fleste lyste at de bare ville at du skulle gjøre jobben og komme det videre. 

Anonymkode: 74c14...f7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2024 den 15.19):

Beste: variasjon.

Verste: all rengjøring og husvask. Vi vasker minst 2-3 boliger pr vakt. 

Ja jeg er utdannet helsepersonell, men må ta rengjøring for det.

Anonymkode: 63575...d8b

Da er det nok forskjell fra kommune til kommune, i min kommune driver ikke sykepleiere og helsefagarbeidere med husvask og rengjøring. Det er det ufaglærte som gjør. 

TS

Anonymkode: 9df61...e07

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har jobbet i hjemmetjenesten i snart 2 år. Mine opplevelser er som en berg og dalbane. Noen dager elsker jeg jobben min. Mens andre dager er det hakket før oppsigelsen sendes inn ( ja jeg har faktisk skrevet den).

Hva jeg elsker:

- Alle de hyggelige brukerne

- Å få lov å bruke kunnskapene mine til å hjelpe andre.

- Fantastiske kolleger som står på til siste slutt. 

- Ingen dager er like

- Dagene går utrolig fort

Hva jeg ikke liker:

- Ekstremt arbeidspress

- Klokka som konstant tikker i bakhodet, hvert minutt skal spares på

- Dårlig bemanning og ressursfordeling

 

Jeg er sykepleier, og egentlig så er hjemmetjenesten helt ypperlig for meg. Jeg liker at jeg får fulgt pasientene mine over lang tid, ofte til livets ende. Samtidig så vet jeg at feks å jobbe på en langtidsavdeling, der man dag ut og dag inn møter de samme 10-15 brukerne og de samme kollegaene, med de samme rutinene ikke er for meg. Har vært vikar og også jobbet på noen langtidsavdelinger, og arbeidsmiljøet har ikke vært optimalt.

Så kjernen med hjemmetjenesten er helt ideell for min del. Problemet er at arbeidspresset er alt for høyt. Og jeg mener ALT for høyt. Det må skje enorme endringer for å fikse dette.
At listene er fullpakket er en ting. Sier seg selv at når det ikke legges inn kjøretid mellom oppdragene, så er det faktisk fysisk umulig å bruke den tiden hos hver bruker, som de er tildelt. Vi kan mye, men magi og transformasjon er utenfor vår kompetanse dessverre. Har en bruker eller flere noen ekstrabehov en dag, så går det ut over de andre i enda større grad. 
 

Som sykepleier har jeg også mange andre oppgaver utenom listene. Det skal etterstrebes, alltid at sykepleierlistene er mer romslige, men når man mottar x antall telefoner fra, brukere, alarmsentral, bestillerkontor, leger, pårørende og ikke minst kolleger, enten med behov for sykepleier, eller som melder fravær til neste vakt. Man avbrytes i arbeidet, og bussholdeplasser blir fort et kontor. Til tider så fordeles det også flere oppdrag på sykepleierlistene, men vaktleder og sykepleieransvaret forblir likevel. Så da blir det dobbelt opp. 

Listene våre er lagt for at ingenting uforutsett skal skje, mens realiteten er at det i 95% av vaktene vil oppstå ekstraoppgaver som det ikke er tilrettelagt tid for. Det betyr i praksis at alt annet blir dyttet videre til neste vakt, som igjen kanskje må dytte det videre, og slik fortsetter det.

Kanskje hadde man en plan om å få lagt eller kontrollert de siste dosettene som skulle ut i morgen, eller oppdatere pleieplan, behandle/ skrive e-meldinger, bestille medisiner eller lignende. Å lese seg opp på pasienter, eller skrive avvik er også en del av jobben. Disse er alle oppgaver jeg ikke ser på som uforutsette, men som en del av de daglige arbeidsoppgavene. Når uforutsette, ganske så forutsett skjer, vil disse oppgavene måtte vente til en annen dag, eller overføres til neste vakt.

Hvis man mot formodning skulle være to sykepleiere på avdeling, så er det kun vaktleder som har «ekstratid». Andre sykepleiere går faglister som jo er stappfulle, så er ingenting å hente av ekstratid eller hjelp der. 

Vi vet også selv hvordan det er å komme på kveldsvakt og bli møtt med et hav av oppgaver og informasjon, og ingen tid.
 

Man går selvfølgelig hjem med dårlig samvittighet ovenfor den brukeren man ikke fikk tatt seg skikkelig tid til å prate med, selv om vi vet de hadde behovet. Ovenfor kollegaene som får en skikkelig stressende vakt, da du ikke rakk å gjøre alle de 50 tingene som endte opp på todo-lista i løpet av dagen. Samtidig går man gjennom alle gjøremål man har gjort..  husket jeg alt? Sa jeg ifra om det? Husket /rakk de å hjelpe Olga de som jeg ba om å gå innom på slutten av lista? Når man har 100 beskjeder og oppgaver i hodet på en gang, så er det alltid en frykt og sjans for at noe glipper. 
 

Avvikene skrives ned på en liste, da de ikke kan prioriteres foran alt det andre. Pasientenes behov her og nå er det viktigste. Har aldri opplevd at de blir tatt tak i likevel, så hva er vitsen? Viktigere at antibiotikakuren til Lars blir ordnet før vaktskifte. Å gå overtid for å skrive avvik har jeg sluttet med da det ble for lange dager.

Vi lever i en konstant tilstand av vrangforestillinger om at dette bare er midlertidig, og at ting snart blir bedre. I Desember så ventet vi på at jula skulle gå over, da blir alt bedre. Nå venter vi fremdeles på at influensasesongen skal lette på hverdagen. Snart blir det lysere og varmere, da blir det bedre. Når påsken er over så roer det seg. Etter 17.mai så får vi noen gode vakter. Men alle vet at sommeren den er et mareritt. Men når sommeren er over ja da blir det bedre. Helt til det begynner å bli mørkt og kaldt og forkjølelsessesongen igjen  starter. Men det skal sies vi hadde noen fine uker i starten på september😊

 

Anonymkode: 44520...29e

Veldig enig med mye her👏 

Jeg er sykepleier og har 20 års erfaring fra hjemmebaserte tjenester. Jeg elsker dette fagområdet, var en stor sorg å forlate dette. Tjenesten var utviklet seg enormt og mer vil det vokse. Faglige utfordringer står i kø så man har nok å bryne seg på faglig sett👏💪 Har liksom blitt det jeg brenner sterkt for men jeg engasjerer meg nok lett i det som er viktig for å ha et velfungerende samfunn.

Dessverre ble Bærum kommune som jeg var ansatt i også hovedgrunnen til at jeg ikke gadd mer. Jeg sa opp uten å ha ny jobb å til. De ville ikke gi meg en turnus som jeg kunne stå i for å kunne ha barna mine annenhver uke med arbeidshelg hver 4 helg. Tjenesten var sterkt underbemannet, overbelastet og hadde store mangler ang sykepleiere men de hadde heller ikke konkrete tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere. De hadde ikke sluttsamtaler med de ansatte som sa opp. De fulgte dårlig opp avvik som ble sendt inn, de ble ikke tatt seriøst. Som ansatt i kommunen hadde man et krav om å komme seg igjennom kompetanseplan men som sykepleier var det nesten aldri tid eller mulighet til å starte opp med dette. Kommunen tok ikke ansvar for å tilrettelegge så man kom seg igjennom dette. 

[AnonymBruker]

Jeg elsket å jobbe i hjemmesykepleien, og savner det (jobber med forvaltning nå). Du får møte utrolig mange fine mennesker, høre mange livshistorier, selvstendigheten gir stor frihet og mestringsfølelse, og arbeidet gir mye mening i hverdagen. 
 

Men, jeg stiller meg bak dårlig organisering og ledelse som minussider. Det er overfylte arbeidslister (feks 4 stk som skal ha hjelp kl 08 på ulike lokasjoner), dersom det er sykdom - så kommer denne listen ofte på topp. Det kan være dårlig vær, mangel på biler, krevende besøk (feks aktiv rus og psyk.), og lite støtte hos ledelsen. Men, det ovennevnte veier opp, syns jeg. Lykke til i ny jobb! 

Anonymkode: 2c69a...b8e

[Minx]

Blir både trist, glad og sint av å lese det dere skriver. For jeg ser flere som er som meg, veldig glad i hjemmesykepleien. Menneskene, de faglige utfordringene, mestringsfølelsen og det å se at det man gjør er meningsfullt og viktig. Men også frustrert over hvordan personalet blir tynt av ledelsen. 
 

Måten vi arbeider på er ikke for alle, og det at de som elsker det slutter, ikke pga jobben men organiseringen er utrolig trist. Dessverre er jeg farlig redd for at jeg nærmer meg å bli et tall i denne statistikken jeg også. 
 

Til TS. 
I Hjemmeykepleien vil du lære mye, du vil bli selvstendig, og du vil møte utrolig mange fantastiske mennesker med de mest utrolige historier. Du vil også jobbe sammen med noen av de mest hardføre og driftige menneskene en finner i helsevesenet. Uansett om dette blir din forever jobb, eller et kortere opphold så vil du vokse som menneske i denne jobben. Masse lykke til i ny jobb.