Vil ikke være hos pappa like mye.

[Peran]

Har to barn som nå bor 50/50. Det eldste barnet sier nå at hen ikke vil være like mye hos pappa lenger, da ho ikke føler han ser hens behov, føler bare det er kjeft å få og mye annet.. jeg tar de med glede mere, men er redd dette kan bli skikkelig stygt! 
tenkte ringe fam.vern kontoret og få en ny time så vi kan få pratet sammen og funnet ut hvordan vi skal løse dette. Jeg lurer da på om noen av dere andre her har noen gode tips, opplevd det samme og hvordan har dere gått frem? 

[AnonymBruker]

Huff, jeg står i det samme selv. Ene er nede på null overnattinger, kun to dager i måneden med noen timer besøk. Andre trapper ned til 80-20 nå. Far er ikke interessert i å gjøre noe for å bedre relasjonene, så da får jeg ikke gjort noe. Har tilbydd alt jeg kan, foreslått familievernkontoret osv. Man kan dessverre ikke tvinge noen til å være en god forelder. 

Føler ordentlig med deg. Det er ondt å stå på sidelinjen og se den andre foreldren ødelegge relasjonen for kanskje all fremtid. Jeg unner ingen barn og ungdommer å føle seg uønsket og ikke verd innsatsen det krever å fikse det. 

Trøst deg med at ungen din er sterk og moden som tar dette valget, så får vi bare gjøre årt beste for å bygge dem opp når de er hos oss.  

Anonymkode: 6338b...bca

[AnonymBruker]

Om barnet er over en viss alder skal man vektlegge barnets ønske på samvær. Tenker at familievernkontoret er en fin plass å starte, med mindre du og far er på god talefot (som det ikke virker som i ditt hovedinnlegg). 

Anonymkode: 2a76d...e36

[Peran]

Vi snakker helt ok. Men vet det blir kaos når jeg skal legge frem dette. Ringte familievernkontoret nå. De ville at jeg skulle prøve og snakke med han selv.. noe som kommer til å bli lite hyggelig.. om det ikke går måtte jeg bestille ny time der nede. Gruer meg alt.. 

[AnonymBruker]

Er oppe i noe av det samme selv. Far har ny samboer med barn og det blir trangt i huset hans. Ungene mine blir stresset av å være der, samtidig som de er sjalu på hans barn og oppmerksomheten. Vanskelig sak og har dessverre ingen gode råd til deg. 

Anonymkode: dd11d...2e9

[AnonymBruker]

Peran skrev (5 minutter siden):

Vi snakker helt ok. Men vet det blir kaos når jeg skal legge frem dette. Ringte familievernkontoret nå. De ville at jeg skulle prøve og snakke med han selv.. noe som kommer til å bli lite hyggelig.. om det ikke går måtte jeg bestille ny time der nede. Gruer meg alt.. 

Ta en prat der du prøver å unngå direkte beskyldning.

Begynn med at barna vokser og de endrer seg og får andre og nye behov. (Nå vet jeg ikke hvor gammel dette barnet er men antar ca begynnelsen på tenårene) der vi tidligere har måtte passe på at de ikke slår seg , får i seg mat osv, den tiden er forbi. Tenårene består av å ta imot dem etter ting er gått galt og litt usynlig passe på at ting ikke går alt for ille. Tenårene skal være å gå litt på tryne, så de lærer . De skal nå lære å ta egne valg. 

Så vi må også endre oss. Og heller stille dem spørsmål, enn å diktere hva de skal. Det som er hendt nå, er at barnet ikke føler helt du forstår han/henne lengre. Og det gjør virkelig ikke jeg altid heller. Men vi må forstå at det  å ikke bli forstått også er en vanskelig følse og ha. Så jeg tror deres relasjon blir bedre om du gir litt mer space og at det er ufarlig å fortelle ting. Blir vi for strenge vil han/hun lukke seg, og vi får ikke vite noe. Kan du klare set for å rette litt oppi relasjonen deres?  For akkurat nå, sier barnet at ikke ønsker å være hos deg, fordi hen ikke føler du ser eller forstår. Jeg ønsker virkelig å komme frem til en god løsning her for alle parter. Men jeg kommer ikke til å tvinge noen.

Anonymkode: 411bb...f7c

[Peran]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ta en prat der du prøver å unngå direkte beskyldning.

Begynn med at barna vokser og de endrer seg og får andre og nye behov. (Nå vet jeg ikke hvor gammel dette barnet er men antar ca begynnelsen på tenårene) der vi tidligere har måtte passe på at de ikke slår seg , får i seg mat osv, den tiden er forbi. Tenårene består av å ta imot dem etter ting er gått galt og litt usynlig passe på at ting ikke går alt for ille. Tenårene skal være å gå litt på tryne, så de lærer . De skal nå lære å ta egne valg. 

Så vi må også endre oss. Og heller stille dem spørsmål, enn å diktere hva de skal. Det som er hendt nå, er at barnet ikke føler helt du forstår han/henne lengre. Og det gjør virkelig ikke jeg altid heller. Men vi må forstå at det  å ikke bli forstått også er en vanskelig følse og ha. Så jeg tror deres relasjon blir bedre om du gir litt mer space og at det er ufarlig å fortelle ting. Blir vi for strenge vil han/hun lukke seg, og vi får ikke vite noe. Kan du klare set for å rette litt oppi relasjonen deres?  For akkurat nå, sier barnet at ikke ønsker å være hos deg, fordi hen ikke føler du ser eller forstår. Jeg ønsker virkelig å komme frem til en god løsning her for alle parter. Men jeg kommer ikke til å tvinge noen.

Anonymkode: 411bb...f7c

Helt fantastik bra svart! Dette skal jeg ta med meg inn i samtalen 😍 tusen takk.. 

[AnonymBruker]

Peran skrev (2 timer siden):

Har to barn som nå bor 50/50. Det eldste barnet sier nå at hen ikke vil være like mye hos pappa lenger, da ho ikke føler han ser hens behov, føler bare det er kjeft å få og mye annet.. jeg tar de med glede mere, men er redd dette kan bli skikkelig stygt! 
tenkte ringe fam.vern kontoret og få en ny time så vi kan få pratet sammen og funnet ut hvordan vi skal løse dette. Jeg lurer da på om noen av dere andre her har noen gode tips, opplevd det samme og hvordan har dere gått frem? 

Her var det likt, og ja, det ble stygt. Eller far skyldte på meg, og det ble mange stygge meldinger. Barnet gråt annenhver freda og ville ikke til far. Da var barnet over 12 år... Til slutt forklarte jeg far at det ble sånn en periode, men det ble bråk. Kontaktet familievernkontor, og til slutt barnevernet. Bv snakket med meg, far og barn, og nå har det ordet seg.

Jeg vil ikke hindre samvær, og er veldig glad i barnets far. Jeg skjønner det er sårt for ham, men det er barnet jeg først og fremst tar hensyn til. Oppfordrer barnet å dra på besøk, og oppfordrer far å finne på ting med barnet. Ser at forholdet deres sakte, men sikkert, bedrer seg nå. Jeg og far er venner igjen også, heldigvis.

Anonymkode: 51b0a...586

[Peran]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her var det likt, og ja, det ble stygt. Eller far skyldte på meg, og det ble mange stygge meldinger. Barnet gråt annenhver freda og ville ikke til far. Da var barnet over 12 år... Til slutt forklarte jeg far at det ble sånn en periode, men det ble bråk. Kontaktet familievernkontor, og til slutt barnevernet. Bv snakket med meg, far og barn, og nå har det ordet seg.

Jeg vil ikke hindre samvær, og er veldig glad i barnets far. Jeg skjønner det er sårt for ham, men det er barnet jeg først og fremst tar hensyn til. Oppfordrer barnet å dra på besøk, og oppfordrer far å finne på ting med barnet. Ser at forholdet deres sakte, men sikkert, bedrer seg nå. Jeg og far er venner igjen også, heldigvis.

Anonymkode: 51b0a...586

Jeg vet at det kommer til å bli stygt her også. Han evner ikke se barnas beste og kommer til å mene dette er min mening.. gruer meg skikkelig til denne samtalen, da han er helt rå på å snakke med ned og rundt.. familivernkontoret ville at jeg skulle snakke med han først.. så får prøve så godt jeg kan. Hvordan fordeling har dere i dag?

[AnonymBruker]

Peran skrev (5 timer siden):

Har to barn som nå bor 50/50. Det eldste barnet sier nå at hen ikke vil være like mye hos pappa lenger, da ho ikke føler han ser hens behov, føler bare det er kjeft å få og mye annet.. jeg tar de med glede mere, men er redd dette kan bli skikkelig stygt! 
tenkte ringe fam.vern kontoret og få en ny time så vi kan få pratet sammen og funnet ut hvordan vi skal løse dette. Jeg lurer da på om noen av dere andre her har noen gode tips, opplevd det samme og hvordan har dere gått frem? 

Hvorfor ikke bare la barnet bestemme selv? Det er jo barnets liv og hverdag det handler om, ikke deres. 

Mine barn fikk bestemme selv så fort de gav uttrykk for det. De var vel rundt 11-12 år da. 

Hvis barnet ikke vil til den andre forelderen, så må dere nok rette dere etter det. Dette er en kjent sak for skilsmissebarn, men de færreste foreldre tar det på alvor av diverse egoistiske årsaker. 

Anonymkode: e8cf5...dd9

[Peran]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hvorfor ikke bare la barnet bestemme selv? Det er jo barnets liv og hverdag det handler om, ikke deres. 

Mine barn fikk bestemme selv så fort de gav uttrykk for det. De var vel rundt 11-12 år da. 

Hvis barnet ikke vil til den andre forelderen, så må dere nok rette dere etter det. Dette er en kjent sak for skilsmissebarn, men de færreste foreldre tar det på alvor av diverse egoistiske årsaker. 

Anonymkode: e8cf5...dd9

Jeg vil gjøre alt for at barna skal ha det bra! Men i dette tilfelle klarer ikke far det

[AnonymBruker]

Peran skrev (20 timer siden):

Jeg vil gjøre alt for at barna skal ha det bra! Men i dette tilfelle klarer ikke far det

Men hva skal han gjøre da mener du? Hente barna med tvang?

Det er bare å gi beskjed om at barnet ønsker en annen samværsordning og ikke trives slik det er. Far kan jo ikke være så nedsnødd at han ikke skjønner det. Hvem ønsker vel å bytte bosted en gang i uka? De fleste vil ha ett hjem, og ro.

Anonymkode: e8cf5...dd9

[AnonymBruker]

Peran skrev (22 timer siden):

Jeg vet at det kommer til å bli stygt her også. Han evner ikke se barnas beste og kommer til å mene dette er min mening.. gruer meg skikkelig til denne samtalen, da han er helt rå på å snakke med ned og rundt.. familivernkontoret ville at jeg skulle snakke med han først.. så får prøve så godt jeg kan. Hvordan fordeling har dere i dag?

Vi lar ungdommene bestemme alt selv. Jul og alt. 

Jeg hadde snakket med familievernkontoret og sagt du sliter med å snakke med far hvis han snakker deg ned og rund.. kanskje de kan støtte deg i samtalen.

Anonymkode: 51b0a...586