Giftig vennskap?

[Baremeg1912]

Håper du tar deg tid til å lese. Trenger litt hjelp 😕

Okei. Skal prøve å fatte meg i korthet. Jeg har ei venninne. Ble venninner rundt vidergående. Vi fant vennskapet i at begge hadde litt skavanker i livet. Jeg hadde ikke mange venner på denne tiden, så satt veldig pris på henne. Vi er veldig forskjellige, noe jeg ikke har brydd meg så mye om. Men nå som vi har blitt eldre - og jeg har gått mye til psykolog - noe som igjen var gjort meg veldig bevisst og oppmerksom på ulike ting - har jeg innsett at dette vennskapet kanskje ikke er det beste. Fordi.. Én ting er at vi er forskjellige, det gjør ikke noe. Men har funnet ut at vi har ganske ulike verdier også, drikking, moral osv. 

Hvis jeg har spurt henne om å bli med på en jentetur til en annen by, vil hun ikke bruke sin bil, men min. Greit nok. Jeg som er konfliktfylt og snill, spør ikke hvorfor vi ikke kan bruke hennes bil. Men hvis det hadde vært henne, så hadde hun hatt avhør med meg om hvorfor vi ikke kunne brukt min bil. Men ja.. jeg foreslår derfor tog, siden det er lettere (pga mye forskjellig) men da vil hun ikke bli med. Og sier med veldig bestemt stemme "nei men da blir jeg ikke med!"

Jeg inviterer henne hjem til meg, men hun kan ikke denne dagen, så hun inviterer meg tilbake - hjem til henne- en annen dag. Fordi jeg tror hun ikke gidder å komme til meg, vi bor bare 30 min unna hverandre.

Hun reagerer veldig hvis jeg ikke sender hjerte emoji på mld. Hun spurte om jeg var irritert på henne. Jeg skjønte ikke hvorfor, men antok at det var pga jeg ikke sendte hjerte emoji. Jeg tok dette opp med henne, men hun mente det ikke var pga emojies. Og jeg fikk dårlig samvittighet dyttet tilbake på meg.

Hun blir sjalu om jeg går med andre venninner. Hun lurer også på hva jeg skal, hvis jeg sier at jeg ikke kan "henge".

Når hun er sammen med mine venner, noen av mine nærmeste så "dummer" hun dem ut på en måte, ved å si "likte du ikke maten?" Til en som hun vet er litt kresen, som hun ikke kjenner så godt - men vet at jeg er glad i denne personen.

Hun gidder ikke i å ta initiativ i å bli kjent med mine venner.

En gang som jeg snakket litt med ei annen venninne når vi var en venne gjeng sammen - så tar hun meg til sies og sier at jeg må prate mer med henne heller. 

DA sier jeg selvfølgelig bare: "å ja men selvfølgelig skal jeg det, uff det var ikke meningen, beklager" og er alltid ydmyk.

Har innsett at hun krever mye av meg, men jeg føler ikke jeg får noe tilbake. Ihvertfall  ikke like mye. Isåfall er det for egen vinning. Hun tenker nok mye på seg selv, for alt hun gjør skal være i hennes favør. 

Hun sier mye at hun er glad i meg, og at jeg er hennes bestevenn, jeg tror på henne egentlig. Og har sagt det samme tilbake til henne, alltid.

Men har begynt å få en vond magefølelse. Føler ikke meg fri for å være meg selv. For jeg får hjertebank når hun spør hva jeg skal hele tiden, fordi hun vil ha kontroll over meg - føler jeg.

Hun vet nok at jeg er en sensitiv person som har stor samvittighet - det er kanskje derfor hun kan dulle så mye med meg. 

Og i det siste har jeg stått litt mer opp for meg selv, eller prøvd å være litt mer meg selv. Og da sier hun til meg at jeg har forandret meg : og jeg ender opp med dårlig samvittighet - og må beklage meg. 

Jeg tror jeg er mer hennes bestevenn enn det hun er min, for å være ærlig.

Hva er dine tanker?

Er det bare meg som overtenker?

Endret 7. januar 2024 av Baremeg1912