Barnehage ved 1 år eller 1,5 års alder?

[AnonymBruker]

For? Imot?

Har muligheter for begge deler, så vil gjerne høre deres erfaringer.

Leste et sted at 1 åringer har mye mer stresshormoner i kroppen ved barnehagestart, mens 1,5 åringer er mer klare.

Anonymkode: f2536...fd0

[Sofakona]

2 barn begge 1 års alder..aldri vært stresset ..men det kommer jo an på når barnet eventuelt blir 1 og 1,5 år...om du skal starte i august med de andre..eller om barnet blir 1,5 i eks desember 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ventet til 1,5 år hvis jeg hadde muligheten. Synes ikke så små barn har noe i bhg å gjøre hvis man har mulighet til å vente. 

Anonymkode: 109dd...ab5

[AnonymBruker]

Vår første var 1,5år da hun startet, det synes vi var helt perfekt. Hun kunne gå og snakke.

Vår yngste må begynne når hun blir ett, det synes jeg er veldig leit. Men vi har ikke råd til å gå ett år ulønnet, så hun må bare. 

Anonymkode: a4519...017

[Rosa Dartle]

Har du muligheten til å velge, så gjør en vurdering ut ifra ditt barn. Unger er så forskjellige. Vi hadde satt av lang tilvenningsfase, men har så sosiale unger at det ikke var behov. Men jeg så mange unger som ikke ville leveres, som gråt og som ventet ved porten. Så det kommer helt an på.

Vi hadde oppstart ved ett års alder og heller kortere dager sånn at barna var i barnehagen maks 6 timer. 

[Tomas77]

Vi ventet til 1,5 med de to første mens tredje begynte ved ettårsdagen. Det pussige er at hun har trivdes veldig godt fra dag en mens de to andre tok lenger tid før de fant seg skikkelig til rette. Tredje barnet kjedet seg åpenbart hjemme og ville desperat være i butikker, cafeer eller steder med folk. 

[AnonymBruker]

Ville ventet. Det er bedre at de er hjemme og får full oppmerksomhet enn i bhg.

Anonymkode: 159e7...806

[AnonymBruker]

Vi ventet. Jeg tenker en ettåring ikke har noe behov for barnehagen. Så vil det oftest gå helt fint likevel, om de må begynne. Men en ettåring er først og fremst rettet mot omsorgspersonene, og selv om de syns det er spennende med andre barn, har de ikke noe stort behov for sosial omgang med jevnaldrende helt enda. Barnehagene er ikke godt bemannet, og en kan ikke regne med at det er et fang ledig til barnet når det er behov for det. Bemanningsnormen med 1 ansatt pr. 3 små barn gjelder dessverre ikke for hele åpningstiden, og ansatte har til tider alt for mange 1-2 åringer å ta seg av på én gang. 

Anonymkode: cec7c...b49

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sett på alder, men personlighet og opplevelse av barnet, dets trygghet og hvordan de er i ulike situasjoner. Det finnes barn som er klare fra 10 mnd og noen som ikke er klare ved 3 år. Barnet vårt startet ved 12 mnd; vi visste han var klar når vi startet - alltid vært veldig sosial, vært mye på besøk hos andre uten oss, aldri sett mot døra når vi går, aldri grått med andre, hilser på fremmede og generelt en trygg og utforskende person. 

Vi kunne droppet innkjøring i seg selv, barnet krabbet selv inn i barnehagen og ble der. Vi satt på gangen i 5 dager for det var planen vi skulle følge. Første dagen falt han og slo seg, og oppsøkte en av de voksne for klem. Vi begynte likevel med korte dager, litt senere levering og tidlig henting - men barnehagen begynte å hinte til at vi kunne prøve ha barnet lenger i barnehagen. Han dirrer av glede når han ser gjengen sin. Han storkoser seg, og han er nok unntaket, men hadde vi hørt på alle sammen som fokuserer på alder, hadde vi bare hatt han hjemme, og han har hatt så enormt utbytte av barnehagen. Hvor mye de lærer!

Så, poenget mitt er at du kjenner barnet ditt best, du vet hvordan de er i ukjente og nye situasjoner. Vurder ut fra dette hva du føler deg komfortabel med. Om du sender fra 1 år; du kan fremdeles ha korte dager og bruke det som en lenger innkjøring i et halvt år om det fungerer for dere. Eller ha barnet hjemme til 1.5 år om det føles best. 

Anonymkode: 47a96...a66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ville ikke sett på alder, men personlighet og opplevelse av barnet, dets trygghet og hvordan de er i ulike situasjoner. Det finnes barn som er klare fra 10 mnd og noen som ikke er klare ved 3 år. Barnet vårt startet ved 12 mnd; vi visste han var klar når vi startet - alltid vært veldig sosial, vært mye på besøk hos andre uten oss, aldri sett mot døra når vi går, aldri grått med andre, hilser på fremmede og generelt en trygg og utforskende person. 

Vi kunne droppet innkjøring i seg selv, barnet krabbet selv inn i barnehagen og ble der. Vi satt på gangen i 5 dager for det var planen vi skulle følge. Første dagen falt han og slo seg, og oppsøkte en av de voksne for klem. Vi begynte likevel med korte dager, litt senere levering og tidlig henting - men barnehagen begynte å hinte til at vi kunne prøve ha barnet lenger i barnehagen. Han dirrer av glede når han ser gjengen sin. Han storkoser seg, og han er nok unntaket, men hadde vi hørt på alle sammen som fokuserer på alder, hadde vi bare hatt han hjemme, og han har hatt så enormt utbytte av barnehagen. Hvor mye de lærer!

Så, poenget mitt er at du kjenner barnet ditt best, du vet hvordan de er i ukjente og nye situasjoner. Vurder ut fra dette hva du føler deg komfortabel med. Om du sender fra 1 år; du kan fremdeles ha korte dager og bruke det som en lenger innkjøring i et halvt år om det fungerer for dere. Eller ha barnet hjemme til 1.5 år om det føles best. 

Anonymkode: 47a96...a66

Så fint svar Tenk om det var mulig for alle å gjøre det som passer akkurat det barnet best, enten det er tidlig, middels eller sen barnehagestart.

Anonymkode: 7da80...9e1

[Anononyma]

Se an deres eget barn. Vår lille måtte starte da han var 1 år da vi måtte velge mellom det eller et helt år ulønnet. Han er en veldig sosial type og har stortrivdes fra dag 1 i bhg. Merker nå at han er mye mer fornøyd de dagene han har fått rast fra seg litt i bhg. 

Har korte dager, 5-6 timer og han har ikke vært stresset en dag  

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt 1,5 år. 

Vi måtte vente til 1,5 år pga tid på året barnet var født og ingen ledige plasser. Men jeg så at barnet var mye mer klar da enn ved 1 år. Jeg var ganske klar for å slippe ulønnet perm og tenkte vel helst at jeg ville tilbake på jobb, men for barnet var det best å få være lenger hjemme. Og selv om det var deilig å begynne på jobb igjen så ble det jo en helt annen og ganske stressende hverdag med jobb og barnehage, levering og henting i all slags vær, dårlig tid til middag, alt man må huske på, sykdom hele tiden...

Min kunne gå rundt 1 år men så jo andre 1åringer som startet og ikke kunne gå, det er jeg veldig glad min slapp. Jeg ser og at hun generelt var mer robust og selvstendig. Bedre på å spise selv, bedre på å klare seg litt alene, mer motorisk flink, tålte mer lek og fall og slikt, ble ikke så syk av de forskjellige ting hun ble smittet av, forsto beskjeder fra voksne mye bedre, hadde begynt å gjøre seg forstått med kroppsspråk og lyder (litt treg til å snakke). 

Anonymkode: f325d...601

[Grüner]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For? Imot?

Har muligheter for begge deler, så vil gjerne høre deres erfaringer.

Leste et sted at 1 åringer har mye mer stresshormoner i kroppen ved barnehagestart, mens 1,5 åringer er mer klare.

Anonymkode: f2536...fd0

En 1,5-åring er litt mer selvstendig og mer sosial enn en 1-åring som trenger mer hjelp (kan ofte ikke gå, sover to ganger om dagen, må mates) og én til én kontakt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For? Imot?

Har muligheter for begge deler, så vil gjerne høre deres erfaringer.

Leste et sted at 1 åringer har mye mer stresshormoner i kroppen ved barnehagestart, mens 1,5 åringer er mer klare.

Anonymkode: f2536...fd0

Har hatt alle 3 hjemme til mellom 1.5 og 2 år. Aldri angret på det valget. En herlig tid å få sammen med barna, og de var veldig klar for bhg når de begynte. 

Anonymkode: 7ec5c...3d4

[AnonymBruker]

Må legge til at barn på 1 år leker ikke med andre barn. Det er fint å sosialisere såklart og de leker gjerne parallellt, men de drar ikke i barnehagen og treffer vennene sine som de savnet fra igår liksom. Så synes ikke det er et godt argument for tidlig start.

Jeg hadde som sagt ikke noe valg men det gikk fint å aktivisere barnet fra 1 til 1,5 år hjemme selv om hun lett kjeder seg og foretrekker at det skjer mye. Da dro vi på aktiviteter, møtte andre med barn, dro på lekeland, svømmehall, lekeplasser, skogstur, biblioteket, besøksgård +++ Bor man litt sentralt er det veldig mange tilbud og ikke så stort problem å få truffet andre mennesker og barn.

Anonymkode: f325d...601

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Så fint svar Tenk om det var mulig for alle å gjøre det som passer akkurat det barnet best, enten det er tidlig, middels eller sen barnehagestart.

Anonymkode: 7da80...9e1

Det hadde vært det beste for alle parter! Både barnet og foreldrene. Jeg vet det ikke er mulig for alle, på grunn av både jobb, økonomi og livssituasjon, og mange har dårlig samvittighet også. Det er leit at man skal ha det, spesielt de som er tvungne til å velge noe annet enn de føler er riktig

Vi kunne holdt barnet vårt lenger hjemme, sett fra et tidsperspektiv, som er en av grunnene til at vi valgte å starte «deltid» (korte dager) i barnehagen (med betalt fulltidsplass), og tok heller ut gradert permisjon den siste perioden (jobb mens han er i barnehagen, permisjon på morgen/ettermiddag). Det var en veldig fin løsning for oss.

Anonymkode: 47a96...a66

[AnonymBruker]

Vår gutt var 1 år og 2 måneder da han startet. Han kunne gå, men ikke prate så klart. Hadde uten tvil ventet til 1,5 år dersom jeg hadde mulighet. Det er stor forskjell på utviklinga deres på kun noen måneder. 

Det blir lange og intense dager for et så lite barn. Min mening er at alle barn burde være MINST 1,5 år før de begynner i barnehagen. Nå er gutten vår 1 år og 7 måneder og gjør seg mye bedre forstått, både med tydelig kroppsspråk og enkeltord. Han tåler også barnehagedagen bedre nå. Han var veldig sliten i starten og det var en tøff overgang. Vi hadde også mye gråt ved levering i mange uker. Syntes det var helt forferdelig som mamma  

Anonymkode: 4548a...493

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Må legge til at barn på 1 år leker ikke med andre barn. Det er fint å sosialisere såklart og de leker gjerne parallellt, men de drar ikke i barnehagen og treffer vennene sine som de savnet fra igår liksom. Så synes ikke det er et godt argument for tidlig start.

Jeg hadde som sagt ikke noe valg men det gikk fint å aktivisere barnet fra 1 til 1,5 år hjemme selv om hun lett kjeder seg og foretrekker at det skjer mye. Da dro vi på aktiviteter, møtte andre med barn, dro på lekeland, svømmehall, lekeplasser, skogstur, biblioteket, besøksgård +++ Bor man litt sentralt er det veldig mange tilbud og ikke så stort problem å få truffet andre mennesker og barn.

Anonymkode: f325d...601

Jeg er ikke helt enig. De sitter ikke og savner hverandre for de har et annet tidsperspektiv, men små barn kan helt fint vise gjensynsglede hvis de møter noen igjen og igjen.

Små barn leker ofte parallelt ved hverandre, de leker ikke slik eldre barn gjør med hverandre, men det er ikke slik at de ikke interagerer med hverandre. De lærer av å se på hverandre, kan se på lek og utvise samme interesser ved at de leker med de samme tingene (ofte, dog ikke alltid, ved siden av hverandre). Dette varierer også fra barn til barn, det er ingen fasit.

Noen kan kaste ball til hverandre og finne en felles glede i det, mens de samme barna leker for seg selv om de leker med biler og viser ingen interaksjon med hverandre. Akkurat lek med andre er ikke et primært argument for tidlig start i mine øyne - men det handler mer om læring og sosialt samhold (som deling).

Anonymkode: 47a96...a66

[AnonymBruker]

1,5! Det finnes rett og slett ikke gode argumenter for å sende de i barnehagen tidligere hvis en har mulighet til å vente. 

Anonymkode: 93e70...4e6

[AnonymBruker]

Barnehage er ikke noe et lite barn har behov for- det er et behov vi voksne - og samfunnet trenger, så kan du vente ett halvt år så gjør det ❤️

jeg er så heldig å bo i en kommune som har kontantstøtte til barnet er tre år  så her er vi mange som er hjemme m todlerene våre :)

Anonymkode: c15b6...a70