Hvordan går det an å være så deppa når man har det så bra...en kuppa tråd b.t.w.

[Jytte]

Jeg har vært deppa siden jeg var ung, i bølger, dype og svarte. 

En gang forsøkte jeg ta livet mitt fire dager på rad. Alt henta fra Hollywood-filmer. 

Var sosial. Skrev dagbok på flere tusen sider med liten skrift. Ensom og sosial, sosial og ensom...

De er der, men gidder ikke lese selv om   jeg har lyst av  og til. Men kan jeg lære meg å forstå meg selv bedre av å lese dem...

Dagbøkene er forresten sminket litt, i visse perioder skrev jeg intet om menn, og aldri har jeg skrevet om sex og lyster, litt lyst jo men, med tanke på mine etterkommere LOL. 

Har vært deppa i  par år nå, mareritt og angst, men har funnet ut at jeg må tenke på å få det beste ut av det jeg har. 

Eneste muligheten. Snu tankene sine. Men også ha lov til å ligge å forbanne nesten alle man kjenner og alt man misliker alene midt på dagen i senga. Få ut - få det ut av systemet, tenk og være forbanna,  kan også være det uten grunn. (Å gjøre det er faktisk en lettelse etterpå, men gi det mer enn ett forsøk)

I dagens samfunn, vi vandrer mindre i tankene enn de før oss. Og det er usunt. 

Jeg bruker som regel å huske hva jeg har drømt mens jeg sov natta før, bruddstykker, og sovner lett de gangene jeg husker de. Hvis ikke tenker jeg at jeg rir på en hvit hingst  uten sal og bitt, en grønn eng ned mot et tre. Vi skritter bare. Rolig. Ved treet stopper vi og jeg hopper av. Eller kanskje jeg sitter, men vi hviler i alle fall. For ved siden av treet er det en elv som har mye strøm, men elva er ikke så bred. Heller ikke så stor. Jeg har hørt en stemme som sier at det blir fred  på den andre siden så opp på hesteryggen, den snille hesten, igjen. Rir over elva, og  på den andre siden er det sol, og vakre trær som lar oss vandre i skygge på en øde landevei.   

Og da sovner jeg, eller det  har hendt at jeg har drømt om hvem jeg møtte der, men de drømmene husker jeg aldri. 

Det med hesten, treet og elva er noe jeg har lært av noe jeg leste et sted. 

Har mange alternative, ikke mange men, de tar ikke betalt. Og jeg er selv en healer, når jeg har energi til det. 

Det er vi alle. 

 

Så, kan vi ikke heale oss selv litt mer, heie på oss selv, vi er bra nok, også du. Ja nettopp, du også.  

Jeg er ikke bra  på alt. Når jeg vant i sjakk, brukte jeg et skittent knep, dro opp t-skjorta og viste frem puppene mine. 

Jeg har vunnet uten det, og elsker sjakk, de er døde nå, men var mestere, og lærte meg litt. Sa, nei, dette er et dårlig trekk Jytte, for da  tar jeg løperen osv. OMG. Jeg savner dem. 

Savner så mange, men vet de er her hos meg, akkurat nå de to sjakk-kompisene3.  

Lol. 

Og snart ett år sia en musiker, døde, vi brukte å jamme tirsdager. Eller var det torsdager... Hvor er Waco? 

Miss him. Mulig han bare har blitt voksen. 

Nå har jeg skrevet mye. Ble så irritert når den tråden ble stengt, husker ikke tittel, men den om  depresjon og meningsløshet. 

Så jeg starter denne, selv om den sikkert vil dø ut siden jeg ikke vil svare i hytt og pine, er lite på kg - er i perioder.    

Jeg er en som ikke rakker ned på andre, så hold dere unna tullingene. Dere kalles troll og vet selv hvem dere er.