Å bli skuffet over kjønn

[AnonymBruker]

Jeg har lest noen tråder hvor TS blir hudflettet over å foretrekke et kjønn. Mange sier at de kun ønsker et friskt barn, det sa jeg også, likevel ble jeg glad over å få jente. Nå gjettet ultralydmor jente igjen, og da ble jeg litt småskuffet, men det gikk fort over. 

Er det virkelig så tabu som folk sier?

Anonymkode: abf02...821

[AnonymBruker]

Jeg ønsket jente på svangerskap nr men ble gutt. Jeg var kjempe skuffet men det gikk over. Nå tenker jeg ikke over det. Det viktigste er at de er friske.

Anonymkode: 12943...4e2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har lest noen tråder hvor TS blir hudflettet over å foretrekke et kjønn. Mange sier at de kun ønsker et friskt barn, det sa jeg også, likevel ble jeg glad over å få jente. Nå gjettet ultralydmor jente igjen, og da ble jeg litt småskuffet, men det gikk fort over. 

Er det virkelig så tabu som folk sier?

Anonymkode: abf02...821

Det finnes mennesker som tar abort pga kjønn, som bærer nag mot barnet for det var ikke barnet de ville ha og {sett inn andre grunner}. Jeg syns det er greit å være litt skuffa, men jeg hudfletter de som er urimelige. 

Anonymkode: 97a63...07e

[AnonymBruker]

Tenker at kjønn er irrelevant. Plutselig viser det seg at jenta di på 16 egentlig er en gutt. Det skjedde meg. 

Anonymkode: 1d0c3...2fb

[AnonymBruker]

Jeg kan jo forstå at man ønsker en av hver f.eks., men skuffelsen over å få "feil" kjønn burde gå over kjapt. 

Min bror har en sønn som er sterkt rammet av autisme. Vet om noen som har fått barn med downs (uventet) og noen som har fått barn som med høytfungerende autisme (for å nevne noen eksempler). Jeg vet om familier som har fått barn med sterk ADHD. Felles for alle er at det er en kamp å ha barn som krever ekstra, uavhengig av om det er gutter eller jenter. Det er tøft for foreldre, søsken og familien rundt. Når man setter det i perspektiv så blir det for meg helt irrelevant hvilket kjønn barnet har. Jeg kan med hånda på hjertet si at det for meg er helt irrelevant hvilket kjønn barnet har så lenge det er friskt. 

Anonymkode: ec355...999

[AnonymBruker]

Min tankegang er at hvis man har ønske om et visst kjønn så legger man veldig mye forventninger i hva det kjønnet skal representere. Hvis man tenker over det, hvorfor er det f. eks viktig å få jente og ikke gutt? Jeg klarer ikke selv å svare på det.

Er selv gravid nå og vet ikke kjønnet enda, har egentlig vært i tvil om jeg trenger å vite det. Håper barnet er friskt, men vi har også snakket mye om at man vet aldri hvilke utfordringer et barn kan få. Alt fra angst til autisme, det viktigste er at man tar imot barnet og støtter og veileder så godt man kan. 

Anonymkode: 63c46...6ee

[Tanuki]

Det er forståelig å bli skuffet en liten stund, men så er det dem som blir oppriktig skuffet og lei seg i flere uker, måneder fordi dem har fått det kjønnet dem ikke ønsket seg. 

Man vet jo at det er 50/50 sjanse for å få gutt eller jente, om man går i fistel fordi man får "feil" kjønn så burde en ikke bli gravid.

[AnonymBruker]

Jeg ble litt skuffet da jeg fikk vite at vi skulle ha en gutt. For min del handler det om at jeg er jente og er oppvokst med søster og jentevenner, og har mange dårlige erfaringer med gutter både som barn og de guttebarna jeg kjenner nå. Det viktigste er jo at vi får et friskt barn, og jeg vil nok bli like glad i han som en jente, men når jeg tenker på gutter ser jeg  for meg slitsomme, bråkete barn med bare sports/bil/datainteresse, som ikke er snill med verken klassekamerater, søsken eller foreldre. Det trenger jo ikke bli slik for oss, men det er det erfaringene mine forteller meg. 

Anonymkode: 1631b...3f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg ble litt skuffet da jeg fikk vite at vi skulle ha en gutt. For min del handler det om at jeg er jente og er oppvokst med søster og jentevenner, og har mange dårlige erfaringer med gutter både som barn og de guttebarna jeg kjenner nå. Det viktigste er jo at vi får et friskt barn, og jeg vil nok bli like glad i han som en jente, men når jeg tenker på gutter ser jeg  for meg slitsomme, bråkete barn med bare sports/bil/datainteresse, som ikke er snill med verken klassekamerater, søsken eller foreldre. Det trenger jo ikke bli slik for oss, men det er det erfaringene mine forteller meg. 

Anonymkode: 1631b...3f4

Samme her, det bekymrer meg veldig, Vi har allerede jente fra før og har egentlig vært veldig glad for det. Veldig sjokk å finne ut vi venter gutt nå,

Anonymkode: a6937...e79

[Traktor]

Dere som ikke blir like fornøyd om det er gutt eller jente burde la være å få barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har lest noen tråder hvor TS blir hudflettet over å foretrekke et kjønn. Mange sier at de kun ønsker et friskt barn, det sa jeg også, likevel ble jeg glad over å få jente. Nå gjettet ultralydmor jente igjen, og da ble jeg litt småskuffet, men det gikk fort over. 

Er det virkelig så tabu som folk sier?

Anonymkode: abf02...821

Vet ikke om det er tabu. Men for meg er det veldig fjernt fra hva jeg kjenner igjen. Aldri hørt om noen i virkeligheten som faktisk har blitt skuffet. Trodde det mest var en «KG-greie».

Anonymkode: 88a38...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Samme her, det bekymrer meg veldig, Vi har allerede jente fra før og har egentlig vært veldig glad for det. Veldig sjokk å finne ut vi venter gutt nå,

Anonymkode: a6937...e79

Hvordan kan det være et sjokk når det er 50% sjanse for det ene kjønnet? 

Anonymkode: eb41e...d54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg ble litt skuffet da jeg fikk vite at vi skulle ha en gutt. For min del handler det om at jeg er jente og er oppvokst med søster og jentevenner, og har mange dårlige erfaringer med gutter både som barn og de guttebarna jeg kjenner nå. Det viktigste er jo at vi får et friskt barn, og jeg vil nok bli like glad i han som en jente, men når jeg tenker på gutter ser jeg  for meg slitsomme, bråkete barn med bare sports/bil/datainteresse, som ikke er snill med verken klassekamerater, søsken eller foreldre. Det trenger jo ikke bli slik for oss, men det er det erfaringene mine forteller meg. 

Anonymkode: 1631b...3f4

Jeg har to gutter som nå er tenåringer. Gutter er morsomme, fantasifulle, ærlige, tekniske (det er ikke jeg), aktive og mammadalter. Gutter må ikke være høylytte, slitsomme og frekke. De færreste er det og her kommer oppdragelsen inn. 

Guttegjengene mine har vært i har vært fantastiske. De har støttet hverandre, gjort hverandre gode og de er skikkelig gode kamerater. 

Det er bare å glede seg, du som er så heldig og får en gutt! ❤️ 

Anonymkode: 7e700...583

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vet ikke om det er tabu. Men for meg er det veldig fjernt fra hva jeg kjenner igjen. Aldri hørt om noen i virkeligheten som faktisk har blitt skuffet. Trodde det mest var en «KG-greie».

Anonymkode: 88a38...a6d

Jeg vil jo tro at dette ikke er noe man nødvendigvis diskuterer i det virkelige liv. Ikke at jeg tror det er vanlig, men kanskje vanligere enn man tror? 

Anonymkode: 26fdd...b45

[AnonymBruker]

Slår meg som umodent bli skuffet over kjønn. Man har fokuset på seg selv og egne behov/ hva man selv ønsker, i stedet for fokus på barnet. Kanskje bør man vente med barn til man er voksen nok? Evt la være?

Anonymkode: eb41e...d54

[Tanuki]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ble litt skuffet da jeg fikk vite at vi skulle ha en gutt. For min del handler det om at jeg er jente og er oppvokst med søster og jentevenner, og har mange dårlige erfaringer med gutter både som barn og de guttebarna jeg kjenner nå. Det viktigste er jo at vi får et friskt barn, og jeg vil nok bli like glad i han som en jente, men når jeg tenker på gutter ser jeg  for meg slitsomme, bråkete barn med bare sports/bil/datainteresse, som ikke er snill med verken klassekamerater, søsken eller foreldre. Det trenger jo ikke bli slik for oss, men det er det erfaringene mine forteller meg. 

Anonymkode: 1631b...3f4

- gutter er ville og bråker

- gutter liker bare biler, fotball og data

- jenter er rolige og snille

- jenter liker rosa

- det er mer drama med jenter

Barn er individer først og fremst. Håper du overdriver og ikke egentlig tenker så unyansert som innlegget ditt gir inntrykk av. 

 

[AnonymBruker]

Det er nok så tabu, men det er nok mer vanlig enn folk tror. De fleste tør bare ikke innrømme at de har/ hadde en preferanse fordi det er så tabu. 

Når det er sagt så går skuffelsen til de fleste over ganske fort. Gjør den ikke det er det nok et annet underliggende problem. 

Anonymkode: 090a6...3de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg ble litt skuffet da jeg fikk vite at vi skulle ha en gutt. For min del handler det om at jeg er jente og er oppvokst med søster og jentevenner, og har mange dårlige erfaringer med gutter både som barn og de guttebarna jeg kjenner nå. Det viktigste er jo at vi får et friskt barn, og jeg vil nok bli like glad i han som en jente, men når jeg tenker på gutter ser jeg  for meg slitsomme, bråkete barn med bare sports/bil/datainteresse, som ikke er snill med verken klassekamerater, søsken eller foreldre. Det trenger jo ikke bli slik for oss, men det er det erfaringene mine forteller meg. 

Anonymkode: 1631b...3f4

Samfunnet er jo lagt opp til at jenter og kvinner skal lykkes. Skolen f eks, er lagt opp til at man skal sitte MYE på rumpa og blant annet regne brøk fra man er 9 år, og svært mange gutter er jo ikke konstruert for det. I tillegg så har håndverkeryrker falt voldsomt i anerkjennelse, slik at svært mange unge menn sluses inn på ung ufør da de ikke klarer å ta bachelor/mastergrad. Kvinner vil jo ikke ha menn med lavere akademisk utdannelse enn dem selv, så det er jo klart at med sønner så er man i enormt mye større fare for å få barn som mislykkes.

Anonymkode: 652af...4f7

[AnonymBruker]

Da jeg fant ut jeg ventet tvillinger, så håper jeg at jeg fikk en av hver. Og det fikk vi ❤️💙

Jeg er veldig glad for at jeg enten ikke fikk to jenter eller to gutter. Tror det hadde vært mye rivaliseringen i mellom da. Våre to som nå er i slutten tenårene har et veldig fint forhold seg i mellom og det har vært lite rivalisering og krangling. 
 

Vet at mange foretrekker jenter fremfor gutter noe jeg syns er skikkelig trist å høre. Men vi har kanskje vært veldig frem til nå med at begge har klart seg så bra både på skolen, venner, idrett osv osv 

Anonymkode: 10f75...835

[AnonymBruker]

Jeg forstår at noen kan foretrekke ei jente eller en gutt. Men om man opplever skuffelse over å få et bestemt kjønn, da synes jeg ikke man er egnet som forelder.

Anonymkode: ae72e...9b6