Gå til innhold

Kan man være lykkelig helt alene, uten familie og venner? 🤔


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hva synes dere? 

Anonymkode: 061d4...76c

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Jeg er glad i å være mye alene, men jeg kunne nok ikke vært helt uten noen sosiale relasjoner. Det MÅ ikke være familie, men venner er veldig viktig. Har oppdaget at man ikke alltid liker familie selv om de er familie, og har venner som betyr mer enn visse familiemedlemmer. Men ja, det var egentlig en liten digresjon... :)

Endret av drue
  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
drue skrev (9 minutter siden):

Jeg er glad i å være mye alene, men jeg kunne nok ikke vært helt uten noen sosiale relasjoner. Det MÅ ikke være familie, men venner er veldig viktig. Har oppdaget at man ikke alltid liker familie selv om de er familie, og har venner som betyr mer enn visse familiemedlemmer. Men ja, det var egentlig en liten digresjon... :)

Så svaret ditt er nei? 

Anonymkode: 061d4...76c

Skrevet

Ja, det går fint an å være lykkelig alene. Ikke alle mennesker er laget for det, men de som er det, synes ofte at det å være alene er en fordel. 

Men klart, det kommer alltids mørkere dager/perioder der man kjenner på ensomhet og at man skulle ha hatt noen å delt øyeblikkene med, men det går som regel over igjen. 

På motsatt side finnes det folk som både har familie og venner som har "mørkere" dager/perioder der de skulle ønsket de var alene, så alt er ikke bare fryd og gammen med å være et sosialt vesen. 

Mye er også en vanesak. Selv de som tror at ensomhet er utenkelig kan klare å venne seg til det hvis de blir "tvunget" ut i det, f.eks at dødsfall, sykdom, uvennskap eller andre hindringer oppstår. Folk er generelt sett ganske løsningsorienterte og lar seg ikke grave ned, og man finner en mening med den tilværelsen en har. 

Lykkelighet er dog et flytende begrep. Man kan være lykkelig og ulykkelig både som ensom eller sosial, og nåla på lykkelighetsskalaen kan svinge alt ut ifra dagsform. 

Heldigvis lever vi i dag i et samfunn hvor enslige klarer seg godt. Man er ikke avhengig av å være to for å bo og leve greit. Hadde man vært det, altså at man levde stusselige og "fattige" liv som enslig, så hadde det straks blitt mye verre.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det hetes at "intet menneske er en øy", og jeg tror det er mye i det. 

Ja det finnes ensome ulver, det finnes de som bor i Alaska langt uti huttaheiti alltid aleine men det store flertallet av mennesker er i større eller mindre grad flokkdyr. Vi trenger relasjoner og interaksjoner med hverandre. Vi er avhengige av andre fra den dagen vi blir født og selv om mange trives i eget selskap (som jeg også ser på som et sunnhetstegn) så tror jeg en mister veldig mye viss en ikke har gode og nære relasjoner. Det er en grunn til at isolat selv i fengsel og institusjoner er noe en bør prøve å unngå, for vi vet at mennesker ikke har godt av isolering. Så er det selvfølgelig forskjell på tvunget isolering og isolering av frivillig og eget ønske, og det siste går sikkert greit i perioder men som nevnt så tror jeg en går glipp av en del om en setter seg på utsiden av dynamikken en får med å ha tette bånd til andre.

Anonymkode: 05957...871

  • Liker 1
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det hetes at "intet menneske er en øy", og jeg tror det er mye i det. 

Ja det finnes ensome ulver, det finnes de som bor i Alaska langt uti huttaheiti alltid aleine men det store flertallet av mennesker er i større eller mindre grad flokkdyr. Vi trenger relasjoner og interaksjoner med hverandre. Vi er avhengige av andre fra den dagen vi blir født og selv om mange trives i eget selskap (som jeg også ser på som et sunnhetstegn) så tror jeg en mister veldig mye viss en ikke har gode og nære relasjoner. Det er en grunn til at isolat selv i fengsel og institusjoner er noe en bør prøve å unngå, for vi vet at mennesker ikke har godt av isolering. Så er det selvfølgelig forskjell på tvunget isolering og isolering av frivillig og eget ønske, og det siste går sikkert greit i perioder men som nevnt så tror jeg en går glipp av en del om en setter seg på utsiden av dynamikken en får med å ha tette bånd til andre.

Anonymkode: 05957...871

Man kan jo få masse sosial kontakt på jobb. Man ser jo mennesker overalt. 

Man går ikke glipp av noe ved å ikke ha nære relasjoner. De fleste har jo relasjoner hvor de krangler, sliter, er misfornøyd med noe. Å velge det bort kan jo gjøre folk lykkelige. 

Anonymkode: 061d4...76c

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg teorikurs det. Alle trenger noen i livet. 

Anonymkode: f0f1b...001

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg teorikurs det. Alle trenger noen i livet. 

Anonymkode: f0f1b...001

Sikker? 

Anonymkode: 061d4...76c

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man kan jo få masse sosial kontakt på jobb. Man ser jo mennesker overalt. 

Man går ikke glipp av noe ved å ikke ha nære relasjoner. De fleste har jo relasjoner hvor de krangler, sliter, er misfornøyd med noe. Å velge det bort kan jo gjøre folk lykkelige. 

Anonymkode: 061d4...76c

Viss du har problemer med alle relasjoner og er lykkelig uten nære relasjoner så tenker jeg at det kanskje er hos deg problemet ligger, ikke hos alle de andre. Og nå lagde du et innlegg på kg der du spør andre, da nytter det lite å kverulere bare fordi du ikke får de svarene du ønsker der det ser ut som du bare vil ha svar som sier at du kan være lykkelig uten. Viss du er det så er det flott det, you for you. 

Anonymkode: 05957...871

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Viss du har problemer med alle relasjoner og er lykkelig uten nære relasjoner så tenker jeg at det kanskje er hos deg problemet ligger, ikke hos alle de andre. Og nå lagde du et innlegg på kg der du spør andre, da nytter det lite å kverulere bare fordi du ikke får de svarene du ønsker der det ser ut som du bare vil ha svar som sier at du kan være lykkelig uten. Viss du er det så er det flott det, you for you. 

Anonymkode: 05957...871

Du mener, altså, at hvis man er lykkelig uten nære relasjoner, har man et problem? 😂 

Ok. 

Anonymkode: 061d4...76c

  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg er et meget sosialt vesen av meg.

Dog er det mange måter å inngå i sosiale relasjoner på....

Sosiale medier feks....

En koselig tlf samtale.....

Barna mine ❤️

Tror ikke jeg kunne ha gått en hel dag uten noen form for menneskelig kontakt nei....

Vi er ulike, og godt er det 👌

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du mener, altså, at hvis man er lykkelig uten nære relasjoner, har man et problem? 😂 

Ok. 

Anonymkode: 061d4...76c

Jeg tenker og mener at ut ifra hvordan du ordlegger deg så kan jeg godt se for  meg at du er et menneske som sliter litt i møte med andre mennesker og gjerne blir valgt bort i sosiale relasjoner. Viss det gjør deg lykkelig må du jo bare fortsette i samme spor.

Anonymkode: 05957...871

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker og mener at ut ifra hvordan du ordlegger deg så kan jeg godt se for  meg at du er et menneske som sliter litt i møte med andre mennesker og gjerne blir valgt bort i sosiale relasjoner. Viss det gjør deg lykkelig må du jo bare fortsette i samme spor.

Anonymkode: 05957...871

Så det er vanskelig for deg å forestille at det finnes mennesker som KAN ha kontakter og relasjoner, men selv velger det bort? 

Anonymkode: 061d4...76c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg lever ganske så isolert, men har noe kontakt med mamma og et par veninner. Pga sykdom er det blitt sånn, så jeg kan ikke si isoleringen min er frivillig. Men har funnet mye mer ro etter at jeg sluttet å avtale med andre bare fordi jeg ble spurt😄Og leser mye, syr litt og ørten andre ting. Bortsett fra de dagene jeg må holde meg pinnstille i ro for å unngå å kaste opp. Ja jeg trenger andre, men knytter ikke bånd via some. Og blir valgt vekk siden de rundt meg ikke synes det er kjekt å møtes hjemme.

Anonymkode: d9ebf...fdd

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Noen kan trives med det, andre ikke. Jeg liker alenetid, gjerne flere dager om gangen. Men er glad for at jeg har famile. Mann, voksne barn, søsken og en forelder som lever. Nå har jeg blitt kronisk syk på mine "gamle dager", så har lite sosialt liv utenom familie.

Anonymkode: f9cfa...64f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg lever ganske så isolert, men har noe kontakt med mamma og et par veninner. Pga sykdom er det blitt sånn, så jeg kan ikke si isoleringen min er frivillig. Men har funnet mye mer ro etter at jeg sluttet å avtale med andre bare fordi jeg ble spurt😄Og leser mye, syr litt og ørten andre ting. Bortsett fra de dagene jeg må holde meg pinnstille i ro for å unngå å kaste opp. Ja jeg trenger andre, men knytter ikke bånd via some. Og blir valgt vekk siden de rundt meg ikke synes det er kjekt å møtes hjemme.

Anonymkode: d9ebf...fdd

Jeg merker at det blir mer og mer vanlig for meg å ignorere folk når de tar kontakt. Mora mi var voldelig, jeg kuttet henne ut. I fjor prøvde hun å ringe meg flere ganger, sendte sms. Jeg reagerte ikke. Eksen sendte melding i november. Etterpå sendte "God Jul". Jeg ignorerte. En gammel venn ringte meg cirka i oktober. Jeg svarte ikke. Ringte ikke tilbake. Jeg tenker at om jeg virkelig ønsket å ha kontakt med noen, ville jeg sikkert besvart de meldingene. Vet ikke. 

Anonymkode: 061d4...76c

AnonymBruker
Skrevet

Vi mennesker er flokkdyr og trives ikke helt alene. Du ts er på KG og søker andre mennesker og tar kontakt for å få andres synspunkt på dine tanker. 
Det i seg selv viser at du trenger andre mennesker. 
Hvis du kjenner deg lykkelig uten mange relasjoner er det noe du kjenner på. 
Noen trenger mange for å føle livet meningsfylt, andre mindre. Så det er veldig individuelt hva som gir folk tilfreds. 
Men om man har sosial angst og ikke klarer å knytte seg til andre handler det ikke om at man trives alene, men at man ikke får det til. 
Tror alle mennesker trenger relasjoner i livet sitt. Men man trenger ikke store gjenger for å være lykkelig 

Anonymkode: ab719...0ac

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Man kan jo få masse sosial kontakt på jobb. Man ser jo mennesker overalt. 

Man går ikke glipp av noe ved å ikke ha nære relasjoner. De fleste har jo relasjoner hvor de krangler, sliter, er misfornøyd med noe. Å velge det bort kan jo gjøre folk lykkelige. 

Anonymkode: 061d4...76c

Og så blir du pensjonist..

Anonymkode: 91f16...0e3

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og så blir du pensjonist..

Anonymkode: 91f16...0e3

Og? 

Er du en av dem som tror at familie / barn er garanti for at man ikke blir alene som gammel? Da trenger du reality check. 

Anonymkode: 061d4...76c

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi mennesker er flokkdyr og trives ikke helt alene. Du ts er på KG og søker andre mennesker og tar kontakt for å få andres synspunkt på dine tanker. 
Det i seg selv viser at du trenger andre mennesker
Hvis du kjenner deg lykkelig uten mange relasjoner er det noe du kjenner på. 
Noen trenger mange for å føle livet meningsfylt, andre mindre. Så det er veldig individuelt hva som gir folk tilfreds. 
Men om man har sosial angst og ikke klarer å knytte seg til andre handler det ikke om at man trives alene, men at man ikke får det til. 
Tror alle mennesker trenger relasjoner i livet sitt. Men man trenger ikke store gjenger for å være lykkelig 

Anonymkode: ab719...0ac

Faktisk ikke. Om jeg trengte andre mennesker, ville jeg sikkert reagert når venner, ekser eller mora tar kontakt. 

Anonymkode: 061d4...76c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...