Føler du at en av dine døde passer på deg/hjelper deg?

[AnonymBruker]

Jeg mistet min samboer for en stund siden, og de første månedene var alt kaos og det var uhyggelig å bo i boligen vår.

Jeg begynte umiddelbart å pakke for å komme meg ut, men pga mye praktisk arbeid tok det tid og først i dag flytter jeg ut, men nå har jeg ikke lyst å flytte ut fordi jeg har kjent på en sånn varme i boligen.

Føler han er rundt meg og støtter meg mentalt for at denne prosessen skal gå bedre enn forventet.

Vet også at pga av at sorgen har begynt å komme nå, er det nok derfor jeg synes det er godt å være i boligen vår nå.

Kan de døde hjelpe oss som er igjen?

Anonymkode: b12f4...f75

[Rotemor]

Nei. Det der er sorg og savn.

Men tro kan flytte fjell.

[AnonymBruker]

Ja ❤️ Min bestemor som døde når jeg var yngre. Dette er ikke konstant, men i noen spesielt stressende situasjoner har jeg plutselig kjent meg varm og rolig i magen, og hun har kommet opp som et indre bilde.   Kondolerer med tapet ditt ❤️

Anonymkode: 77ecd...d70

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: a6818...258

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: 025ac...02a

[AnonymBruker]

Jeg tror mine forfedre/og mødre har passet på meg og mine.

I mitt tilfelle jobbet de nok overtid og på spreng når jeg var en vill tenåring

har fått advarsler gjennom drømmer lenge før jeg ante hvorfor, for jeg hadde ikke møtt den de advarte mot engang da.

Jo, de passer på oss.

Nå sørger jeg for å leve rolig og stabilt så de kan passe på barna mine best mulig ❤️

Anonymkode: 6b8b2...428

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja ❤️ Min bestemor som døde når jeg var yngre. Dette er ikke konstant, men i noen spesielt stressende situasjoner har jeg plutselig kjent meg varm og rolig i magen, og hun har kommet opp som et indre bilde.   Kondolerer med tapet ditt ❤️

Anonymkode: 77ecd...d70

Bildet av din bestemor roer deg, ikke din bestemor. Hjernen din har lagret minner og den bringer frem minner. Ubevisst og bevisst fremkaller vi bilder og reaksjonen vil være en god følelse eller en dårlig følelse om det kom opp et bilde av noe som noen ikke har gode assosiasjoner til. 

[AnonymBruker]

Nei, overhodet ikke. Jeg passer på meg selv.

Anonymkode: 50cb8...f76

[AnonymBruker]

Nei, den tanken har ikke streifet meg.

Anonymkode: fef7e...58e

[AnonymBruker]

Lawyam skrev (3 timer siden):

Bildet av din bestemor roer deg, ikke din bestemor. Hjernen din har lagret minner og den bringer frem minner. Ubevisst og bevisst fremkaller vi bilder og reaksjonen vil være en god følelse eller en dårlig følelse om det kom opp et bilde av noe som noen ikke har gode assosiasjoner til. 

Joda,  men dette er mer enn det, en følelse av nærvær jeg ikke kan sette ord på ❤️ Jeg har masse minner om fine folk jeg hygger meg med, men dette er noe helt spesielt. Og absolutt ikke en følelse / så klart bilde jeg klarer å mane fram i tide og utide. Det har kun kommet over meg ved anledninger som var helt spesielle. 

Anonymkode: 77ecd...d70

[AnonymBruker]

Ja, de kan være rundt og passe på deg men det er begrenset hva de kan hjelpe med. De kan ikke gjøre noe fysisk og vi trenger alle noe fysisk.

Selv om du ikke bor i boligen dere hadde sammen , er ikke åndene bundet til sted og rom. De kan være sammen likevel om du er i en ny bolig.

Anonymkode: da5ea...a2a

[AnonymBruker]

Det er du som må ta handlingene. De kan gi deg ideer via tanker, følelser , men det kommer an på du om du vil handle på de

Anonymkode: da5ea...a2a

[Gjest Kalsberg92]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg mistet min samboer for en stund siden, og de første månedene var alt kaos og det var uhyggelig å bo i boligen vår.

Jeg begynte umiddelbart å pakke for å komme meg ut, men pga mye praktisk arbeid tok det tid og først i dag flytter jeg ut, men nå har jeg ikke lyst å flytte ut fordi jeg har kjent på en sånn varme i boligen.

Føler han er rundt meg og støtter meg mentalt for at denne prosessen skal gå bedre enn forventet.

Vet også at pga av at sorgen har begynt å komme nå, er det nok derfor jeg synes det er godt å være i boligen vår nå.

Kan de døde hjelpe oss som er igjen?

Anonymkode: b12f4...f75

Når jeg sover så kan høre noen som banker på en dør som ikke finns, tror det er noen som vil guide meg, men jeg avstår, så tror på det men jeg har alltid kjørt livets kamp solo. Merket noen rare greier under meditasjon en gang, men avsto da også. 

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Tror på at mange føler et nærvær, fordi en person bringer opp varme og trygge minner. Men å ha en følelse er ikke det samme som at døde mennesker passer på oss. Det er noe vi finner på i hodet vårt. Og det kan jo være kraftfullt nok det  

Anonymkode: 23cc0...62b

[AnonymBruker]

Nei, de er jo døde. 

Anonymkode: a0df0...05c

[AnonymBruker]

Ja de kan hjelpe deg, og ikke la noen fortelle deg at dette er innbilning! Jeg tenker at det er selvsagt at han er der og passer på deg. Etter hunden min døde, så gikk det to-tre dager før jeg hadde en helt fantastisk opplevelse der hun liksom danset rundt meg og "viste seg" som en valp. Jeg så henne ikke, men følelsen var så sterk at jeg kunne nesten kjenne valpepelsen. Det var en utrolig sterk opplevelse som varte i flere timer. Etter dette kom hun stadig på "besøk", og kunne føles så virkelig at jeg nesten ville kaste en pinne til henne. Etter hvert kom hun sjeldnere, og så begynte hun å komme kun når jeg rettet oppmerksomheten mot henne og "ropte" på henne inni meg. Nå tar jeg sjeldent kontakt med henne, for jeg har ikke behov for det lenger, og jeg tenker hun har også andre ting å gjøre der hun er nå.
Så om du har veldig behov for han så tenker jeg at han vil være rundt deg. Det er mulig du er mer åpen nå enn når alt var kaos i begynnelsen, så du føler nærværet hans lettere.
Føler virkelig med deg, dette må være så vondt. Men vi dør ikke, det er jeg overbevist om, så jeg tror dere møtes igjen 

Anonymkode: 2b95a...5ab

[AnonymBruker]

Selvsagt ikke.

Anonymkode: cd9e5...7a1

[AnonymBruker]

Ja! Sjelen dør ikke med kroppen. Og kjærligheten vi har til de vi elsker dør  ikke. Minnene og kunnskapen lever, fordi vi tar bolig i hverandre. 

De vi elsker lever videre, de lever med oss, og de kan og vil hjelpe oss. 

Anonymkode: 0bfa3...bb4

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med panikkanfall i perioder. De arter seg sånn at jeg kan få panikk inne på kjøpesentre, togstasjoner og steder med mye folk. Da har jeg opplevd at min bestemor, bestefar og tante kommer inn som mentale bilder, der vi går på lang rekke og de holder meg oppe. Jeg blir skjelven og svak når jeg får panikkanfall og kan stivne helt til. Men da har jeg gått videre fremover, lydene og alt rundt meg forsvinner og jeg ser bare de som holder meg i armene og drar meg over gulvet mot en utgang. Når jeg da kommer ut og for meg selv forsvinner den uvirkelighetsfølelsen og jeg føler jeg ble hjulpet. Videre vet jeg ikke om jeg har brukt dette av egen tankekraft, for det hjelper og har på mange måter reddet meg fra at panikkangsten skal styre hele livet mitt. Men den første gangen det skjedde styrte jeg det ikke, det bildet bare kom og jeg fikk styrke i beina og de geleidet meg frem. De så rett frem, de så ut som at de mente at nok var nok, og skulle få meg gjennom der. Det var veldig intenst, var preget resten av dagen. Rørt. Tror det var dem. Og jeg var på felgen da, tror kanskje jeg hadde gitt opp uten den opplevelsen. Om alt var innbilning, jeg vet ikke. Men sånn var det og nå er de med meg når anfallene innimellom kommer. Færre av dem nå 😊og jeg er ikke så redd mer, bare løper ut av situasjonen med dem. Og dette vet nesten ingen, for jeg er ikke ei som typisk tror på sånt. Men så gjør jeg det likevel, de er nok der, plutselig griper de inn på et vis. 

Anonymkode: dd48a...ac0

[AnonymBruker]

Nei, er ikke religiøs. 

Anonymkode: 508e0...f4d