Tenåringsjenter i usunne forhold- hvordan hjelpe som forelder?

[AnonymBruker]

Vi har en tenåringsjente (16 år) som er sammen med en gutt som er akkurat et år eldre. 

De har vært sammen i over to år. Det skjer en del ting som gjør at jeg synes forholdet burde ta slutt. Hun er ekstremt avhengig av han, og hun gjør alltid alt for han. Vi bor ganske nært, men hun drar alltid dit, fordi han ikke orker å gå eller sykle hit. Så hvis hun sier nei, at hun ikke orker at hun må være den som kommer dit hele tiden, så gir hun seg til slutt uansett. 

I tillegg får han lov av moren og faren til å drikke, og har fått det lenge. Vi er ganske strenge med alkohol her i huset, ingen av oss fester eller drikker, og vil ikke gi vår velsignelse til at hun gjør det før hun er gammel nok.  Forrige helg kom det frem at han hadde vært utro mot henne en gang tidligere, men hun hadde tilgitt det. Dette fortalte hun fordi han var hos en kompis på fest den helga og hun var redd for at han skulle være utro. Han drikker seg veldig full, og da kan han finne på å være frekk/ufin på telefon og live. Han bryter også en del avtaler med henne, og prioriterer henne ikke. 

Vi synes ellers at han er en hyggelig gutt, og vi ser at han også er veldig fin mot henne. Men er redde for at hun er alt for avhengig av han, og at denne kjæresteerfaringen gjør at hun tror det er sånn forhold skal være. Hennes desperasjon etter at han skal like henne for enhver pris synes jeg er veldig usunn. 

Hva ville dere ha gjort? Er det noe vi kan gjøre?

Anonymkode: 8c0eb...92a

[AnonymBruker]

Hold dere unna, livserfaringer må til. Kun om det er vold eller annen kriminalitet er det nødvendig å gripe inn.

Anonymkode: ef5f0...af2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hold dere unna, livserfaringer må til. Kun om det er vold eller annen kriminalitet er det nødvendig å gripe inn.

Anonymkode: ef5f0...af2

Er enig, samtidig som jeg mener man har en slags påvirkingsplikt som forelder.

Med det mener jeg at TS bør snakke og stille spørsmål slik at datteren får et refleksjons- og sammenligningsgrunnlag.

Hva er f.eks normalt og hva er avvikende, kjenner hun på noen vonde følelser, eller er hun lykkelig...? Det er viktig at hun får mulighet og hjelp til å sette ord på det hun erfarer. 

Anonymkode: 28255...300

[Fighter83]

Stil henne spørsmål om hva hun ville rådet venninnene sine til i samme situasjoner og hvorfor ville hun gitt disse rådene? 

[AnonymBruker]

Så fint at dere følger med❤️ jeg hadde selv noen dårlige kjærester i tenårene og tidlig tyveårene. Skulle ønske hadde noen å snakke med. Det er kanskje ikke en foreldre man vil snakke med om sånne ting, har noen andre voksene å snakke med om hun vil? 
 

Ellers ville jeg vært forsiktig med å gi henne konkrete råd som at hun må slå opp. Lytt og vær tilstede. Om det er noe hun liker å gjøre så oppmuntre til det. Er hun sammen venninner ? Høres ut som hun blir litt isolert av å være sammen han

Anonymkode: 1e60f...77a

[AnonymBruker]

Kanskje dere kan snakke sammen om grensesetting og det å ivareta egne behov?  Eksempelvis hvis hun blir lei seg fordi han ikke kommer på besøk - få henne til å teste ut å si nei til å ham og ikke dra dit? Se hcordan han reagerer? Lære henne å øve på å ikke strekke seg for langt hvis hun blir lei seg av dette?

Bedre at dere snakker med henne enn at dere holder dere unna. Forsøk å gi henne et bilde av hvordan et bra forhold kan være, uten å være dømmende.

Anonymkode: 302db...c9a

[AnonymBruker]

Avhengig av hverandre når man er kjærester er vel ganske vanlig, det meste av tiden tilbringes sanmen. 
Ellers lute du kan gjøre tenker jeg

 

Anonymkode: 4e7ec...c6d

[AnonymBruker]

Hun må finne ut av det selv. Vær den trygge voksne hun alltid kan komme til, og som ikke reagerer veldig negativt når hun forteller om dumme ting. Trygg henne i at hun alltid kan komme til dere, og at alt vil ordne seg tilslutt. Jeg var også i et dårlig forhold som tenåring. I ettertid har det kommet frem at mamma hatet han. Hun viste det imidlertid ikke, og vi var derfor hos meg også. Hadde jeg visst det ville nok reaksjonen vært at vi var enda mer hos han. Der var det uansett ingen grenser og vi kunne gjøre som vi ville. Det ble slutt. Jeg gikk videre. Har ikke vært i et dårlig forhold siden, og er nå godt gift med en trygg og snill mann som behandler meg bra. 

Anonymkode: 18910...031

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (5 timer siden):

Stil henne spørsmål om hva hun ville rådet venninnene sine til i samme situasjoner og hvorfor ville hun gitt disse rådene? 

Helt enig! Få henne til å reflektere rundt dette, gjentatte ganger. Og prøv i tillegg å få henne med på aktiviteter uten gutten.

Anonymkode: 968cd...b3a

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg hadde en slik mor! Da jeg var yngre, var jeg i helt elendige forhold. En av kjærestene slo meg og mora mi sa "han mente det sikkert ikke, alle kan gjøre feil" og mente at jeg skulle tilgi han. Hennes liv var sånn. Alkoholikere, voldelige menn, gifte menn...Ikke rart jeg fortsatt sliter og tror at jeg ikke er verdt en dritt. 

Anonymkode: bca93...bf3

[AnonymBruker]

Jeg ble i et slikt dårlig forhold fra jeg var 18-26, jeg klarte ikke å bryte ut for jeg  ble svakere og svakere. Til slutt ble hans ord lov. Snakk med datteren din om hva som er greit og ikke greit, viktig at hun lærer å kjenne sin egen verdi. Mine foreldre sa aldri noe, og jeg var en ung kvinne som virkelig hadde trengt råd og hjelp. Dette forholdet tok altfor mange år og altfor mye energi fra meg.

Anonymkode: adfeb...6da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ble i et slikt dårlig forhold fra jeg var 18-26, jeg klarte ikke å bryte ut for jeg  ble svakere og svakere. Til slutt ble hans ord lov. Snakk med datteren din om hva som er greit og ikke greit, viktig at hun lærer å kjenne sin egen verdi. Mine foreldre sa aldri noe, og jeg var en ung kvinne som virkelig hadde trengt råd og hjelp. Dette forholdet tok altfor mange år og altfor mye energi fra meg.

Anonymkode: adfeb...6da

Ts. 

Det er jo akkurat dette jeg er redd for. Vi har forøvrig stilt spørsmål om hva hun ville ha rådet andre til, og hun sier hun ville sagt til dem at det måtte bli slutt. Hun har kuttet ut vennene sine fordi hun hele tiden er med ham, og det bekymrer oss. Hun har ingen interesser ut over ham, mens han har masse greier han er med på. 

Anonymkode: 8c0eb...92a

[AnonymBruker]

Var i et forhold på ca samme alder som var enda et hakk verre enn det du beskriver her. Det jeg skulle ønske min mor gjorde for å hjelpe meg, er å si at det finnes en vei ut. Det er lov å slå opp. Man må ikke bestandig jobbe for at ting skal bli bedre, og det går an å være alene/singel. Det er ikke farlig. 

Men jeg holdt sterkt fast i fasaden, lot ikke mamma helt få vite hvor ille det var. Så hun visste ikke at det var slike ting jeg trengte å høre. 

Anonymkode: 5c55b...65d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Var i et forhold på ca samme alder som var enda et hakk verre enn det du beskriver her. Det jeg skulle ønske min mor gjorde for å hjelpe meg, er å si at det finnes en vei ut. Det er lov å slå opp. Man må ikke bestandig jobbe for at ting skal bli bedre, og det går an å være alene/singel. Det er ikke farlig. 

Men jeg holdt sterkt fast i fasaden, lot ikke mamma helt få vite hvor ille det var. Så hun visste ikke at det var slike ting jeg trengte å høre. 

Anonymkode: 5c55b...65d

Jeg er helt enig. Disse ordene hadde jeg også trengt. Min mor hadde ikke så lyst til å høre at jeg hadde det vanskelig, for jeg tror hun på den tiden hadde nok med seg selv og ville alt skulle være bra. Og hun skulle alltid se ting fra den andres side. Siste er jo en bra ting, men ikke når du ofrer din egen datter på den måten.

Anonymkode: adfeb...6da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts. 

Det er jo akkurat dette jeg er redd for. Vi har forøvrig stilt spørsmål om hva hun ville ha rådet andre til, og hun sier hun ville sagt til dem at det måtte bli slutt. Hun har kuttet ut vennene sine fordi hun hele tiden er med ham, og det bekymrer oss. Hun har ingen interesser ut over ham, mens han har masse greier han er med på. 

Anonymkode: 8c0eb...92a

Jeg tror nok det vil komme til et brudd før eller siden, men om det er han eller hun som til slutt får nok vet man jo ikke. Og litt synd hvis hun kaster bort for mange år på et dårlig forhold. Det gjør noe med psyken som kan ta litt tid å reparere. Du må bare fortsette å snakke med henne, ta opp de store temaene og snakk om hennes drømmer og håp for fremtiden. Snakk om hvordan et godt forhold skal være. For jeg trodde det var normalt å ha det slik, eller at jeg fortjente å ha det slik.
Hjelp henne sette realistiske mål. Oppmuntre henne til å ta kontakt med venner, eller en ny hobby. Kjør henne dit om du må.

Jeg ville f eks reise til utlandet for å studere etter vgs, en drøm jeg lenge hadde hatt, men da truet min eks med å gjøre det slutt. Da jeg fortalte til min mor jeg hadde skiftet mening så stilte hun liksom ingen spørsmål ved det, jeg tror ikke hun orket, eller hun ville la meg leve sitt eget liv.
I ettertid har hun sagt at «jamen jeg kunne ikke drive å blande meg inn i ditt liv», noe jeg kan forstå. Men likevel, det hadde hjulpet at mine foreldre var mer tilstede og stilte meg kritiske spørsmål og var interessert i mitt liv, selv etter jeg ble 18. Noen unge voksne trenger dette.

Anonymkode: adfeb...6da

[Kermit2]

Vil råde deg til ikke å la henne finne ut av det selv, men heller gjøre deg tilgjengelig for henne.

Hvis du forteller henne hva du synes er feil med kjæresten og forholdet, så setter du henne fort i en situasjon der hun må forklare og forsvare det hele, du gir henne med andre ord muligheten til å argumentere for hva som er bra med han og forholdet.

Spør og vis interesse. La henne sette ord på ting, hjelp henne å sette ord på ting, bekreft henne ved å lytte aktivt - da får hun reflektert rundt det selv, og finner de nødvendige svarene selv. 

Det kan være tidkrevende å komme seg ut av avhengighetsforhold. Noen ganger må man først bygge ut andre relasjoner først og ha egne aktiviteter å drive på med, sånn at en vet at en faktisk kan klare seg i verden uten partneren. Man flytter fokus inntil dagen man er klar og sterk nok til å bryte ut av forholdet. 

[AnonymBruker]

Vet ikke hvordan forhold dere har i familien, men kunne dere reist bort litt? Eller gjort ting sammen med datteren deres. Fått henne til å begynne med en hobby, trening etc? 
 

Jeg har skrevet tidligere i tråden om at jeg var i noen dårlige forhold og gjerne skulle hatt noen voksene som rett og slett spurte meg «hvordan har du det egentlig i forholdet?». Noen om hadde tid og rom til å spørre og ikke minst lytte. Hadde ikke nødvendigvis trengt å være foreldrene mine. Husker jeg kom meg ut av et dårlig forhold fordi en frisør (jeg gikk til mange ganger) sa jeg fortjente å ha en god kjæreste. Husker hun også rådet meg til å holde meg unna hele det miljøet kjæresten min tilhørte. Hadde ikke fortalt henne mye men hun skjønte hvilken type mann han var/er. Ingen voksene hadde gitt meg den typen råd så jeg lyttet veldig til det. Det begynte så mye for meg at noen tok litt tak i meg på den måten❤️

Anonymkode: 1e60f...77a

[AnonymBruker]

Må bare skrive en ting til. Når hun sier at hun ville rådet andre til å gjøre det slutt, så må du spørre henne hvorfor hun ikke vil ta sitt eget råd.

Husker jeg selv tenkte at «jeg fikk bare ha det sånn, det var sånn det var for meg». Jeg klarte ikke å reflektere mer. Jeg tror det bunnet i en dårlig selvfølelse hos meg selv.
Senere var jeg også redd han, grunnet diverse. Så det kan være flere grunner til at hun vegrer seg.

Anonymkode: adfeb...6da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hold dere unna, livserfaringer må til. Kun om det er vold eller annen kriminalitet er det nødvendig å gripe inn.

Anonymkode: ef5f0...af2

Og hvor går grensen ved vold? Vet alle det så ung?  Jeg ser i ettertid at jeg ble utsatt for ulike typer vold, men jeg skammet meg for mye til å fortelle om det. Det var så ydmykende og jeg skjønte det ikke selv. Det er ikke alltid det er soleklart for alle hva som er vold og misbruk når man er ung. Og hvordan skal du som forelder oppdage det hvis du holder deg unna?

Anonymkode: adfeb...6da