Ser ikke hvordan angsten skal ta slutt

[AnonymBruker]

Jeg får hjelp i mars. Men for meg er det ekstremt lenge til, selvom jeg vet det ikke er så lenge til. Jeg har snakket litt med lege om medisinering i mellomtiden. Men etter å ha lest meg opp på antidepressiva, så er jeg enda mer skeptisk. Jeg er redd for å starte opp pga. bivirkninger. Det blir jo ofte verre i starten. Så jeg føler ingenting vil hjelpe på en måte. 

Hvordan tar dette slutt? Vil gjerne også høre om erfaringer med antidepressiva 

Anonymkode: c0584...060

[AnonymBruker]

Mitt beste råd er å følge det lege anbefaler. Jeg har selv psykiske lidelser og tar i perioder ikke medisiner som anbefalt. Blir da veldig mye dårligere frem til jeg starter opp igjen… Omkring det som handler om bivirkninger har du dialog med legen din. Det ordner seg 👍 Angst er vondt og det er godt du får hjelp, selvom du synes det er lenge å vente til mars❤️ 

Anonymkode: deb67...0f5

[AnonymBruker]

Bivirkninger som forverring av tilstanden er ofte kun i begynnelsen. Og det gjelder absolutt ikke alle. For de fleste gir medisiner god hjelp dersom plagene ikke er forbigående.

Jeg har gått på antidepressiva, antipsykotika og beroligende medisiner siden 12-års alderen. Min erfaring er at du ofte opplever bivirkninger du er redd for å oppleve. Ikke nødvendigvis fordi det er bivirkninger av medisinene, men fordi du konstant går og kjenner etter om bivirkningene har kommet. En slags omvendt placeboeffekt, om du vil.

Har ærlig talt sluttet å lese om bivirkninger på medisiner med mindre det er morfinpreparater eller noe avhengighetsskapende. Dersom det er viktige bivirkninger jeg bør kjenne til, informerer legen meg. 

Anonymkode: ae339...308

[Grüner]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg får hjelp i mars. Men for meg er det ekstremt lenge til, selvom jeg vet det ikke er så lenge til. Jeg har snakket litt med lege om medisinering i mellomtiden. Men etter å ha lest meg opp på antidepressiva, så er jeg enda mer skeptisk. Jeg er redd for å starte opp pga. bivirkninger. Det blir jo ofte verre i starten. Så jeg føler ingenting vil hjelpe på en måte. 

Hvordan tar dette slutt? Vil gjerne også høre om erfaringer med antidepressiva 

Anonymkode: c0584...060

Vet mange som har gode erfaringer med antidepressiva mot angst og særlig depresjon, men som med alle andre medisiner må du regne med at du kan få bivirkninger i oppstarten i et par uker til kroppen har vent seg til dem. Tung i hodet, løs/hard mage er de vanligste bivirkningene ved vanlige antidepressiva, som du vil få. Ved sterkere antidepressiva og anti-psykotika er det litt større sjanse for psykiske bivirkninger i oppstarten, men det finnes mange ulike typer, så om en responderer veldig dårlig på én type og får sterke bivirkninger, kan en bytte til en annen type som en tåler bedre.
 

Men hvis du er så pinglete mht behandling at du ikke holder ut en kort bivirkningsperiode med milde bivirkninger pga antidepressiva, vil du heller ikke klare å stå i et behandlingsløp  hos en psykolog hvor veien til å bli kvitt angsten nettopp er å møte den, i stedet for å få panikk og ende i flee/freeze-modus som nå. Du må tørre, for å bli frisk. Hvis du ikke tør ta medisin som kan hjelpe deg fordi du bare tenker worst case scenario og at en psykolog bare skal trylle deg frisk ved at du går dit, vil du aldri bli frisk. Det er du som gjøre jobben. Som en start vil jeg anbefale deg å prøve antidepressiva for å få litt indre ro kombinert med at du følges litt opp hos fastlegen for samtaler til du begynner hos psykolog. Og trapper du opp sakte, vil sjansen for bivirkninger være mindre. 

[AnonymBruker]

Grüner skrev (10 timer siden):

Vet mange som har gode erfaringer med antidepressiva mot angst og særlig depresjon, men som med alle andre medisiner må du regne med at du kan få bivirkninger i oppstarten i et par uker til kroppen har vent seg til dem. Tung i hodet, løs/hard mage er de vanligste bivirkningene ved vanlige antidepressiva, som du vil få. Ved sterkere antidepressiva og anti-psykotika er det litt større sjanse for psykiske bivirkninger i oppstarten, men det finnes mange ulike typer, så om en responderer veldig dårlig på én type og får sterke bivirkninger, kan en bytte til en annen type som en tåler bedre.
 

Men hvis du er så pinglete mht behandling at du ikke holder ut en kort bivirkningsperiode med milde bivirkninger pga antidepressiva, vil du heller ikke klare å stå i et behandlingsløp  hos en psykolog hvor veien til å bli kvitt angsten nettopp er å møte den, i stedet for å få panikk og ende i flee/freeze-modus som nå. Du må tørre, for å bli frisk. Hvis du ikke tør ta medisin som kan hjelpe deg fordi du bare tenker worst case scenario og at en psykolog bare skal trylle deg frisk ved at du går dit, vil du aldri bli frisk. Det er du som gjøre jobben. Som en start vil jeg anbefale deg å prøve antidepressiva for å få litt indre ro kombinert med at du følges litt opp hos fastlegen for samtaler til du begynner hos psykolog. Og trapper du opp sakte, vil sjansen for bivirkninger være mindre. 

Tusen takkdor pep-talk. Får bare manne meg opp😎🙊

Anonymkode: c0584...060

[AnonymBruker]

Jeg og var redd for bivirkninger av antidepressiva og antipsykotika osv, leste om alt mulige skrekkhistorier og var redd. Men vet du hva? Det skjedde ingenting. Var bittelitt kvalm i starten og litt mye gråting den første uken, så var det bedre. Så måtte jeg øke på dose, redd igjen, så gikk det fint likevel.. Samme med antipsykotika, skrekkhistorier her og der om kramper og hallusinasjoner osv, men nei, skjedde ingenting hos meg. Jeg har det MYE bedre nå med medisiner enn uten, og etterhvert når livssituasjonen er endret og jeg er "ferdig" med terapi, så trapper jeg ned igjen. Men det også leser man mye skrekkhistorier om, så jeg har skjønt nå at psykiateren og legen er de eneste personene jeg trenger å stole på. 

Angst er et helvete å stå i, lykke til 🥰 Alt skal bli bra igjen ❤️

Anonymkode: 7eb1d...381

[AnonymBruker]

Medisiner ble redningen for meg frem til terapien begynte å virke. Jeg var redd for å starte med medisiner jeg også, men måtte bare gjøre det. Hadde mamma hos meg den første kvelden og gråt når jeg tok den første tabletten. Men alt i alt gikk det veldig bra. Noen bivirkninger fikk jeg, det var litt ekkelt, men jeg hadde ikke greid meg uten. Har du noen du kan være sammen med? Stor klem.

Anonymkode: 4e8b1...982

[AnonymBruker]

Midt beste råd er å stole på legen og følge behandlingsplan både med medisiner og eksponering. 

Jeg sleit i årevis med panikkangst og sosial angst. Det var så ille at jeg noen ganger krabbet på gulvet forbi vinduene hjemme for å ikke bli sett utenfra. Jeg fikk panikkangst når det ringte på eller telefonen ga lyd. Jeg handlet kun ved åpningstid i butikken og jeg tror ikke jeg hadde øyekontakt med noen andre enn svært nære på sånn 3 år. Jeg sluttet omtrent å sove, fordi jeg våknet i dødsangst hver gang kroppen kom til søvnøyeblikket og jeg sov kun når kroppen tvang meg. Kroppen min var i fullstendig overlevelsesmodus grunnet innbilt livsfare. Det var rimelig ekstremt.

Jeg var på det stadiet hvor jeg hadde to alternativer. Å ta tak i det eller og ikke være mer. 

Først når jeg begynte manisk å følge behandlingsplan med medisiner, eksponeringsterapi og kognitiv terapi, så ble det lettelse. Det er noe av det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv, og det tok nesten to år før det var levelig bra. Men jeg fant løsninger som dempet følelsene ute blandt folk med eksponeringsterapien. Både øretelefoner (så ingen skulle prate til meg så jeg slapp å svare noen) og solbriller så jeg slapp å tenke på øyekontakt. Så gjorde jeg MYE research så jeg visste akkurat hva jeg kunne forvente meg i ukjente situasjoner. OG jeg tvang meg selv til å utfordre angsten selv om panikken var der. 

Antidepressiva gjør deg flat de første ukene. Jeg selv synes det bare var deilig. Som en mental pause uten tankekjør. Så gradvis kommer følelser tilbake, men ikke med de ekstreme toppene og bunnene. Så følelsespekteret blir mer normalt. 

Angstdempende medisiner for anfall gir deg en liten følelse av eufori. Det kjennes ut de første gangene som det kribler litt i kroppen og tankekjøret stopper, kroppen og hjernen slapper av. Kriblingen forsvinner etter ett par ganger og når kroppen blir vant til det så blir effekten mindre, men samtidig bedre. Følelsen av "lett rus" blir borte, men effekten av to består. 

Jeg råder deg virkelig til å stole på legen og ta medisiner, samt følge behandlingsplan og eksponering. 

Etter de to åra med behandling fikk jeg bare ett lett blaff av angst i de mest ukjente situasjonene. Så forsvant det gradvis til det ble helt borte.

Det er mange år siden nå, men det har aldri kommet tilbake på meg iallefall. Men jeg husker det veldig godt for det var det vanskeligste jeg har gjort, men også det beste jeg har gjort. 

Anonymkode: 74ecf...459

[AnonymBruker]

Problemet med angstdempende midler og behandling er at du får mindre utbytte av behandling om du går på medisiner som demper den.

 

Angst er heldigvis ikke farlig selv om det er tøft. Stå i det til du starter og lag en plan med behandleren.

Anonymkode: 72b9b...317

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Problemet med angstdempende midler og behandling er at du får mindre utbytte av behandling om du går på medisiner som demper den.

 

Angst er heldigvis ikke farlig selv om det er tøft. Stå i det til du starter og lag en plan med behandleren.

Anonymkode: 72b9b...317

Det er din mening og det er sikkert individuelt. For meg så var det umulig å få utbytte av behandling da jeg var konstant kvalm og hadde hjertebank av all angsten. Vanskeligere å konsentrere seg da. Så AD er absolutt nyttige med samtidig bruk av terapi!

Anonymkode: 7eb1d...381

[AnonymBruker]

Jeg har selv hatt mange bivirkninger av anti depressive, men de går bort etter noen uker. Det er fryktelig når de står på, og mitt råd er å ha en god kommunikasjon med din fastlege. Det er godt å høre at du får hjelp i mars. Jeg selv venter og har ventet på time hos Dps siden juni. Jeg er på Aap nå.

Jeg har vært på en del kurs og samtaler hos Rask psykisk helsehjelp. Jeg vil anbefale deg dem. Du trenger ikke henvisning fra lege, og du kan selv bestemme hvilke kurs du vil ha og hvor ofte du vil ha møte med blandt annet psykisk sykepleier eller psykolog.

Jeg tror jeg aldri blir kvitt angsten min. Generell og sosial angst. Så nå trener vi på å leve med angsten i stede for.

Anonymkode: fd39c...474

[AnonymBruker]

Jeg ble suicidal av medisinene. Og feit. Så jeg kuttet tvert og begynte å gå lange turer. Laaange turer. Frisk nå. 

Anonymkode: dd735...13b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Problemet med angstdempende midler og behandling er at du får mindre utbytte av behandling om du går på medisiner som demper den.

 

Angst er heldigvis ikke farlig selv om det er tøft. Stå i det til du starter og lag en plan med behandleren.

Anonymkode: 72b9b...317

Noen er såpass dårlige at de må ha medisiner for å kunne nyttiggjøre seg behandling. Vi kan si at utbyttet blir litt mindre, men egentlig blir det litt feil når alternativet ikke er større utbytte, men kanskje ingen behandling overhodet.

Angstdempende (beroligende) bør man ikke stå fast på mens man får terapi. Blant annet fordi det kan påvirke hukommelse og evne til læring. Disse skal man uansett ikke bruke over lang tid, så det er ikke egentlig en problemstilling. Det TS snakker om er antidepressiva og det kan gjerne kombineres med behandling.

Anonymkode: 4e8b1...982

[AnonymBruker]

Den tar slutt med at man får kontroll på tankene sine, tar seg sammen og kommer seg i aktivitet. Med andre gjør de tingene som vitenskapen har kartlagt og med evidens vist at har beviselig høyere effekt enn medisinering. Dessverre er det jo enklere å bare spise noen piller. Da slipper man jo også gjøre noe eller ta ansvar for noe selv. 

Anonymkode: 7a36c...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den tar slutt med at man får kontroll på tankene sine, tar seg sammen og kommer seg i aktivitet. Med andre gjør de tingene som vitenskapen har kartlagt og med evidens vist at har beviselig høyere effekt enn medisinering. Dessverre er det jo enklere å bare spise noen piller. Da slipper man jo også gjøre noe eller ta ansvar for noe selv. 

Anonymkode: 7a36c...8ea

For noen tar den aldri slutt. Derfor blir de uføre.

Anonymkode: a8be5...c28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Den tar slutt med at man får kontroll på tankene sine, tar seg sammen og kommer seg i aktivitet. Med andre gjør de tingene som vitenskapen har kartlagt og med evidens vist at har beviselig høyere effekt enn medisinering. Dessverre er det jo enklere å bare spise noen piller. Da slipper man jo også gjøre noe eller ta ansvar for noe selv. 

Anonymkode: 7a36c...8ea

Det er ingen her som sier at man "bare skal spise noen piller".

Anonymkode: 4e8b1...982

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Den tar slutt med at man får kontroll på tankene sine, tar seg sammen og kommer seg i aktivitet. Med andre gjør de tingene som vitenskapen har kartlagt og med evidens vist at har beviselig høyere effekt enn medisinering. Dessverre er det jo enklere å bare spise noen piller. Da slipper man jo også gjøre noe eller ta ansvar for noe selv. 

Anonymkode: 7a36c...8ea

Dessverre er det ikke så enkelt.

Jeg skulle ønske at det var så enkelt for meg. Angsten går ikke bort. Jeg må bare lære meg å leve med den. Derfor får jeg støtte og snart en psykolog. Jeg må lære meg strategier til å håndtere angsten.

Anonymkode: fd39c...474

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er din mening og det er sikkert individuelt. For meg så var det umulig å få utbytte av behandling da jeg var konstant kvalm og hadde hjertebank av all angsten. Vanskeligere å konsentrere seg da. Så AD er absolutt nyttige med samtidig bruk av terapi!

Anonymkode: 7eb1d...381

Ikke min mening, det er retningslinjene for de som deltar i 4-dagers angstbehandling hos DPS. Den som ansees som en av de mest effektive behandlingene mot angst i verden.

Anonymkode: 72b9b...317

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Dessverre er det ikke så enkelt.

Jeg skulle ønske at det var så enkelt for meg. Angsten går ikke bort. Jeg må bare lære meg å leve med den. Derfor får jeg støtte og snart en psykolog. Jeg må lære meg strategier til å håndtere angsten.

Anonymkode: fd39c...474

Det er håp, jeg har fått behandling og jeg er fulltfungerende igjen 🥰

Anonymkode: 72b9b...317

[Molly 4.5 år]

Fortell gjerne om hvilken behandling du fikk