Gå til innhold

Emosjonelt utroskap - hva ville du gjort?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hva ville dere gjort dersom dere oppdaget at din ektefellen hadde et hemmelig forhold til en felles «venn» i nabolaget? Ikke fysisk utro, men hyppig og upassende kontakt i sosiale medier. Barn, økonomi, sosiale forhold og familieliv gjør det helt utenkelig for meg å gå - samtidig som jeg føler meg som en idiot som ikke klarer å stå opp for meg selv. Jeg er så fortvilet og redd for konsekvensene for meg og barna vår om dette blir kjent på «bygda»… 

Anonymkode: c123c...9bd

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hva har du oppdaget, og hvordan? Hvor lenge har det pågått? Er hun interessert? Har hun familie? Har mannen din endret seg?

Anonymkode: 3ad2d...c58

AnonymBruker
Skrevet

Du er redd for hva "bygda" sier ? Herregud... 

Jeg synes du bør gå fra mannen. 

Anonymkode: bf713...ae8

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Kommer an på hva som menes med upassende kontakt. Både jeg og kona kan ha en ganske så flørtete tone med noen av vennene våre, som mange kanskje ville sett på som upassende, men som ingen av oss legger så mye i.

Skillsmissegrunn for koen kanskje, krydder i hverdagen for oss.

Anonymkode: 14ad0...245

  • Liker 6
Skrevet

Er du bekymret for ekteskapet ditt eller rykter?

Det første er nemlig veldig forståelig og det andre veldig barnslig.

Hvorfor snakker du ikke med mannen din? Han har vel kanskje en forelskelse eller fascinasjon som muligens vil gå over dersom bobla sprekker.

Skrevet

TS, 

Skjønner du har det jævlig, både utroskap og en forestillingen om at du ikke kan gå.

Det første du må gjøre, er selvfølgelig å skjønne at du kan gå hvis det blir ditt valg i forhold til relasjonen. Så lenge du ikke klarer å se det vil det være vanskelig for deg å få gjort noe positivt med forholdet. 

Deretter må du ta et av tre valg:

- Akseptere denne relasjonen som hun har, og da også at den kan utvikles og hun kan forlate deg. Virker som en kjipt valg. 

- Vinne henne tilbake. 

- Samlivsbrudd. 

Hvis du er som mange, så vil det kun være de to nederste valgene som er aktuelle. Der folk flest velger å prøve å redde forholdet. Da, må du snakke med henne, fortell hvordan det hun gjør får deg å føle deg, og at du ønsker at dere to skal få det til men at hvis det ikke blir bedre så må du forlate henne. 

AnonymBruker
Skrevet

Bygda vet det garantert allerede. Hvorfor? Fordi hun allerede har snakket med sine nære venninner, og alle vet hvordan det fungerer, det blir alltid fortalt videre "i all fortrolighet". 

Prøvde å leve i et sånt dødsdømt forhold jeg også, fordi jeg trodde jeg ikke klarte meg alene. Ble noen vonde år før jeg våknet og skjønte at jeg ikke ville kaste bort livet mitt på noe sånt. 

Og du, du klarer deg fint alene, akkurat som alle oss andre som har gått.. 

Anonymkode: 9a86c...b24

  • Liker 2
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hva ville dere gjort dersom dere oppdaget at din ektefellen hadde et hemmelig forhold til en felles «venn» i nabolaget? Ikke fysisk utro, men hyppig og upassende kontakt i sosiale medier. Barn, økonomi, sosiale forhold og familieliv gjør det helt utenkelig for meg å gå - samtidig som jeg føler meg som en idiot som ikke klarer å stå opp for meg selv. Jeg er så fortvilet og redd for konsekvensene for meg og barna vår om dette blir kjent på «bygda»… 

Anonymkode: c123c...9bd

Min eks hadde slik kontakt med en arbeidskollega, som også var mor til en av de andre jentene på håndballlaget og samme alder som vårt barn. 

Det var ekstremt ydmykende og jeg skammet meg veldig, selv om det var han som hadde gjort noe galt. Det føltes som om jeg var blitt offentlig merket som ikke bra nok, og jeg visste at folk snakket, men ikke hva de sa. Han nektet for at kontakten var upassende. Jeg forsøkte å gå videre, men det gikk ikke. Forholdet var ødelagt. 

Det er mange andre grunner også til at forholdet gikk i stykker, men dette at han viste så tydelig og offentlig at han ikke respekterte meg og ikke en eneste gang beklaget det etterpå var fullstendig ødeleggende. 

Anonymkode: 2da55...ce6

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hva ville dere gjort dersom dere oppdaget at din ektefellen hadde et hemmelig forhold til en felles «venn» i nabolaget? Ikke fysisk utro, men hyppig og upassende kontakt i sosiale medier. 

Anonymkode: c123c...9bd

Hadde startet med en hemmelighet plan for hvordan komme meg ut av forholdet. 

Anonymkode: 48fcb...43c

Skrevet

Du kommer til å greie deg HELT fint. 

Det finnes gode støtteordninger. Ta kontakt med FVK og NAV og så orienterer du deg.

Ingen skal måtte akseptere utroskap på noe plan.

Står mye bra om hva du kan ha krav på her: https://www.nav.no/alene-med-barn 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Min eks hadde slik kontakt med en arbeidskollega, som også var mor til en av de andre jentene på håndballlaget og samme alder som vårt barn. 

Det var ekstremt ydmykende og jeg skammet meg veldig, selv om det var han som hadde gjort noe galt. Det føltes som om jeg var blitt offentlig merket som ikke bra nok, og jeg visste at folk snakket, men ikke hva de sa. Han nektet for at kontakten var upassende. Jeg forsøkte å gå videre, men det gikk ikke. Forholdet var ødelagt. 

Det er mange andre grunner også til at forholdet gikk i stykker, men dette at han viste så tydelig og offentlig at han ikke respekterte meg og ikke en eneste gang beklaget det etterpå var fullstendig ødeleggende. 

Anonymkode: 2da55...ce6

Det er sånn det føles her også… Hvordan kom du videre? Hvordan gikk det med barna? Klarer ikke å ta opp temaet en gang… Går bare rundt som en dott her hjemme (og jeg er egentlig veldig handlekraftig, men er helt lammet nå). 

Anonymkode: c123c...9bd

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Bygda vet det garantert allerede. Hvorfor? Fordi hun allerede har snakket med sine nære venninner, og alle vet hvordan det fungerer, det blir alltid fortalt videre "i all fortrolighet". 

Prøvde å leve i et sånt dødsdømt forhold jeg også, fordi jeg trodde jeg ikke klarte meg alene. Ble noen vonde år før jeg våknet og skjønte at jeg ikke ville kaste bort livet mitt på noe sånt. 

Og du, du klarer deg fint alene, akkurat som alle oss andre som har gått.. 

Anonymkode: 9a86c...b24

Signerer denne

Anonymkode: 43c4c...601

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Bygda vet det garantert allerede. Hvorfor? Fordi hun allerede har snakket med sine nære venninner, og alle vet hvordan det fungerer, det blir alltid fortalt videre "i all fortrolighet". 

Prøvde å leve i et sånt dødsdømt forhold jeg også, fordi jeg trodde jeg ikke klarte meg alene. Ble noen vonde år før jeg våknet og skjønte at jeg ikke ville kaste bort livet mitt på noe sånt. 

Og du, du klarer deg fint alene, akkurat som alle oss andre som har gått.. 

Anonymkode: 9a86c...b24

Jeg er redd for hva som skjer med barna om ryktene når de… driter egentlig i meg selv. Har mest lyst til å rømme til en annen kant av landet (der min familie bor) og starte et nytt liv, men det går jo ikke når jeg har barn som trenger begge foreldrene sine. Forsøkt å snakke med FVK, til og med de forsto at dette var en svært komplisert sak - og hadde ingen forslag til hva jeg burde gjøre.
Ektefellen min har resignert, later som jeg ikke eksisterer… Vil ikke snakke om fremtiden i det hele tatt. Skal sies at vi har andre utfordringer i familien samtidig, uten at jeg vil utbrodere det her. Føler meg HELT alene…. 

Anonymkode: c123c...9bd

  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er redd for hva som skjer med barna om ryktene når de… driter egentlig i meg selv. Har mest lyst til å rømme til en annen kant av landet (der min familie bor) og starte et nytt liv, men det går jo ikke når jeg har barn som trenger begge foreldrene sine. Forsøkt å snakke med FVK, til og med de forsto at dette var en svært komplisert sak - og hadde ingen forslag til hva jeg burde gjøre.
Ektefellen min har resignert, later som jeg ikke eksisterer… Vil ikke snakke om fremtiden i det hele tatt. Skal sies at vi har andre utfordringer i familien samtidig, uten at jeg vil utbrodere det her. Føler meg HELT alene…. 

Anonymkode: c123c...9bd

Jeg hadde garantert flytta. Ta med deg ungene og flytt til ditt hjemsted. Mannen kan reise til ditt hjemsted de ukene han har  samvær med barna.  Kontakt nav og sjekk stønader du har krav på.  Du kan ikke bo under slike forhold. 

Ja, barna trenger begge foreldrene men da får han tilrettelegge for det når han vært en tosk.  Jeg vet om samvær som fungerer avstand  Oslo - Alta.

Bygda vet det allerede,  det slipper du å tenke på. 

Anonymkode: 3889b...307

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er sånn det føles her også… Hvordan kom du videre? Hvordan gikk det med barna? Klarer ikke å ta opp temaet en gang… Går bare rundt som en dott her hjemme (og jeg er egentlig veldig handlekraftig, men er helt lammet nå). 

Anonymkode: c123c...9bd

Barna fikk ikke vite det, i alle fall ikke som jeg vet. Jeg lot som ingenting, bet tenna sammen. Jeg minna meg selv på at det kom til å gå over. Kanskje jeg var sladreobjekt nummer en i en måned eller to, men det kommer alltid ferske saker som blir mer spennende. 

Heldigvis slutta datteren på håndball etter hvert. Og så skilte vi oss jo. 

Den følelsen du har er helt normal. Vet ikke om det hjelper å vite det, men ville bare si det. 

Anonymkode: 2da55...ce6

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Hvis mannen din er mer opptatt av å flørte med nabodama enn å pleie deres forhold, så er det egentlig ikke noe å tenke på.

Da bestiller du time til FVK for mekling, sender inn separasjonspapirene, fordeler boet og skaffer deg et bedre liv.

Så kan han sitte der og sexte med nabodama.

Noe sier meg at han kommer til å få en aha-opplevelse når han sitter der med barna halvparten av tiden, barnebidrag, et huslån som er vanskelig å betjene og en uke i total stillhet.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg er redd for hva som skjer med barna om ryktene når de… driter egentlig i meg selv. Har mest lyst til å rømme til en annen kant av landet (der min familie bor) og starte et nytt liv, men det går jo ikke når jeg har barn som trenger begge foreldrene sine. Forsøkt å snakke med FVK, til og med de forsto at dette var en svært komplisert sak - og hadde ingen forslag til hva jeg burde gjøre.
Ektefellen min har resignert, later som jeg ikke eksisterer… Vil ikke snakke om fremtiden i det hele tatt. Skal sies at vi har andre utfordringer i familien samtidig, uten at jeg vil utbrodere det her. Føler meg HELT alene…. 

Anonymkode: c123c...9bd

Dette er jo spikeren i kista. -At han etter å ha ydmyket deg, og fucket opp alt ikke har vilje, evne er samvittighet til å ta ansvar. 

Sjekk ut "mentalt" selv, og innse at dette er over. Da klarer du å holde ut tiden det tar og lage deg en plan ökonomisk og praktisk. 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
imagineme skrev (51 minutter siden):

Hvis mannen din er mer opptatt av å flørte med nabodama enn å pleie deres forhold, så er det egentlig ikke noe å tenke på.

Da bestiller du time til FVK for mekling, sender inn separasjonspapirene, fordeler boet og skaffer deg et bedre liv.

Så kan han sitte der og sexte med nabodama.

Noe sier meg at han kommer til å få en aha-opplevelse når han sitter der med barna halvparten av tiden, barnebidrag, et huslån som er vanskelig å betjene og en uke i total stillhet.

Men jeg kommer jo også til å få det sånn…. Jeg orker ikke tanken på ensomhet, ikke være sammen med barna hver dag og økonomiske problemer (tror ikke jeg får nok lån til å kjøpe en skikkelig bolig en gang….). Hvordan skal jeg klare å gå da? Og barna vil jo klandre meg for bruddet (det vil ikke bli enkelt for de å gi kall på barndomshjem, venner i nabolaget og materielle goder). 

Anonymkode: c123c...9bd

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men jeg kommer jo også til å få det sånn…. Jeg orker ikke tanken på ensomhet, ikke være sammen med barna hver dag og økonomiske problemer (tror ikke jeg får nok lån til å kjøpe en skikkelig bolig en gang….). Hvordan skal jeg klare å gå da? Og barna vil jo klandre meg for bruddet (det vil ikke bli enkelt for de å gi kall på barndomshjem, venner i nabolaget og materielle goder). 

Anonymkode: c123c...9bd

Da får du fortsette å bo med en mann som heller vil flørte med nabodama og behandler deg som luft. 

Anonymkode: 3889b...307

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er redd for hva som skjer med barna om ryktene når de… driter egentlig i meg selv. Har mest lyst til å rømme til en annen kant av landet (der min familie bor) og starte et nytt liv, men det går jo ikke når jeg har barn som trenger begge foreldrene sine. Forsøkt å snakke med FVK, til og med de forsto at dette var en svært komplisert sak - og hadde ingen forslag til hva jeg burde gjøre.
Ektefellen min har resignert, later som jeg ikke eksisterer… Vil ikke snakke om fremtiden i det hele tatt. Skal sies at vi har andre utfordringer i familien samtidig, uten at jeg vil utbrodere det her. Føler meg HELT alene…. 

Anonymkode: c123c...9bd

At din ektefelle later som du ikke eksisterer er da et enda større problem enn den upassende kontakten han har hatt. Fortsetter han slik er det jo ikke noe spørsmål om hva du må gjøre. Slik kan man ikke leve sammen. Dette kan du ikke leve med. 

  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...