For et rot

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er riktig kategori, men prøver meg her.

I hodet mitt er det bare rot. Har prøvd å få sortert tankene og følelsene, men får ikke opp floken.

Jeg valgte for noen år siden å forlate min daværende samboer. Vi hadde da et lite barn sammen som nå begynner å bli noen år.

Jeg er veldig glad i barnemoren, og jeg elsker å være far til dette barnet. Men jeg og moren kunne aldri blitt sammen igjen, det har jeg ingen tro på, og har heller ikke fått noen grunn til å tro at ting kunne blitt annerledes. Jeg liker veldig godt forholdet som vi har den dag i dag.

Så har det seg slik at jeg har så lyst på en ny kjæreste. Jeg dater og treffer en og annen gang en dame jeg blir litt ekstra nyskjerrig på. Da slår redselen inn, og jo mer jeg føler for damen jeg dater, des mer føler jeg at jeg sviker mitt barn, det føles som om jeg er på vei bort fra ham.

Dette har ført til en lengre periode hvor jeg bare har datet damer jeg kun vil ha sex med, noe som virkelig ikke har gjort noe som helst lettere. Jeg stoppet med dette da jeg begynte å merke at jeg hadde blitt en kynisk og kalkulerende mann, en mann jeg ikke likte å være i det hele tatt.  

Jeg håper at noen kan kjenne seg igjen, om ikke i alt, så enkelte elementer som kan gi meg noen gode råd. 

 

Anonymkode: b98f5...d50

[AnonymBruker]

I starten kan det bli uvannt med en ny voksen i livet til barnet ditt, men så lenge dette er en trygg voksen så går det nok fint 😊

Anonymkode: b561a...c49

[AnonymBruker]

Jeg har ikke følt at jeg sviktet mitt barn ved å få ny kjæreste. Men jeg HAR følte at jeg svikter litt når vi innimellom har hatt hans barn hos oss og mitt barn har vært hos min eks (feks ved at vi har hatt dem litt ekstra i perioder der moren ikke kunne ha dem). Det føles rart å ha andre sine unger hjemme, og ikke sitt eget. 

Men jeg har jo også innsett at dette er irrasjonelt. Og det er jo følesen du sitter med også. Så du må vel prøve å se forbi den følelse og jobbe med deg selv, hvis du ønsker kjæreste. 

Anonymkode: 0e48c...fd8

[AnonymBruker]

Dårlig taktikk å date dårlige damer om du ønsker kjæreste 🙈

Anonymkode: 2ddc6...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ikke følt at jeg sviktet mitt barn ved å få ny kjæreste. Men jeg HAR følte at jeg svikter litt når vi innimellom har hatt hans barn hos oss og mitt barn har vært hos min eks (feks ved at vi har hatt dem litt ekstra i perioder der moren ikke kunne ha dem). Det føles rart å ha andre sine unger hjemme, og ikke sitt eget. 

Men jeg har jo også innsett at dette er irrasjonelt. Og det er jo følesen du sitter med også. Så du må vel prøve å se forbi den følelse og jobbe med deg selv, hvis du ønsker kjæreste. 

Anonymkode: 0e48c...fd8

Ja, jeg må helt klart jobbe med meg selv. Tar gjerne imot tips.

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dårlig taktikk å date dårlige damer om du ønsker kjæreste 🙈

Anonymkode: 2ddc6...c18

Visst er det en dårlig taktikk, men det hindrer meg mot å få følelser for dem, dermed trygt. Og ja, dette er det slutt på

Anonymkode: b98f5...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg må helt klart jobbe med meg selv. Tar gjerne imot tips.

 

Visst er det en dårlig taktikk, men det hindrer meg mot å få følelser for dem, dermed trygt. Og ja, dette er det slutt på

Anonymkode: b98f5...d50

Psykolog da👍

Anonymkode: 2ddc6...c18

[AnonymBruker]

Er du redd for at du skal bli så forelsket at du "forsvinner" inn i en dynamikk du ikke har kontroll på ? 

Er du redd for at følelsene dine for den nye, vil veie så tungt at du vil nedprioritere barnet ditt? 

Dette er det eneste jeg kan se for meg, som kunne ha vært årsaken til redselen din. 

Isåfall, kan det være lurt og lage seg en plan for å ikke bli helt slukt av følelser, ala, vær bestemt på at du skal ha en eller to dager hver uke, hvor du bruker tid kun på deg, etc. 

Eller gjør det tydelig helt fra starten av, at barnet ditt betyr mye for deg, og vil alltid være din første prioritet. Gjerne sleng ut noen "tester" tidlig i relasjonen, om hvordan hun vil reagere på å bli nedprioritert over ditt barn, slik at du føler deg trygg på at du velger en som har forståelse for denne dynamikken fra starten av. 

All redsel, handler om at du ikke stoler på hvordan du vil håndtere en situasjon. (Selvom det kan virke som om redselen kommer utenfra). 

Så derfor må du finne ut spesifikt hva du er redd for at du ikke skal klare å håndtere, og deretter legge en plan for eventuelt å håndtere de gitte situasjonene.  

Anonymkode: f0441...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Er du redd for at du skal bli så forelsket at du "forsvinner" inn i en dynamikk du ikke har kontroll på ? 

Er du redd for at følelsene dine for den nye, vil veie så tungt at du vil nedprioritere barnet ditt? 

Dette er det eneste jeg kan se for meg, som kunne ha vært årsaken til redselen din. 

Isåfall, kan det være lurt og lage seg en plan for å ikke bli helt slukt av følelser, ala, vær bestemt på at du skal ha en eller to dager hver uke, hvor du bruker tid kun på deg, etc. 

Eller gjør det tydelig helt fra starten av, at barnet ditt betyr mye for deg, og vil alltid være din første prioritet. Gjerne sleng ut noen "tester" tidlig i relasjonen, om hvordan hun vil reagere på å bli nedprioritert over ditt barn, slik at du føler deg trygg på at du velger en som har forståelse for denne dynamikken fra starten av. 

All redsel, handler om at du ikke stoler på hvordan du vil håndtere en situasjon. (Selvom det kan virke som om redselen kommer utenfra). 

Så derfor må du finne ut spesifikt hva du er redd for at du ikke skal klare å håndtere, og deretter legge en plan for eventuelt å håndtere de gitte situasjonene.  

Anonymkode: f0441...e84

Takk for at du tok deg tid til dette! 

Anonymkode: b98f5...d50

[AnonymBruker]

Du høres litt skjør og tander ut, ts. Profesjonelle kan nok hjelpe deg på rett spor👍 Heier på deg!

Anonymkode: 2ddc6...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du høres litt skjør og tander ut, ts. Profesjonelle kan nok hjelpe deg på rett spor👍 Heier på deg!

Anonymkode: 2ddc6...c18

Jeg er høysensitiv, en lite forskjell der. Men takk for at du heier på meg 😊

Anonymkode: b98f5...d50

[AnonymBruker]

Kan det være at du rett å slett er redd for å såre barnet ditt med at du får deg en kjæreste?

Er du 100% sikker på at du er ferdig med xn? At ting ikke fungerer er en ting, men man kan fortsatt føle på savn, og at man ønska ting endte annerledes. 
 

Man tror og håper gjerne at man skal holde sammen for alltid når man velger å få barn sammen, men for noen blir det bare ikke sånn av forskjellige årsaker. Det kan ta lang tid å innfinne seg med at den familien man ønsket ikke blir. Har hun gått videre? Kan det være at du rett å slett ikke er klar for å gi helt slipp å gå videre? 

Anonymkode: 0b523...c05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er høysensitiv, en lite forskjell der. Men takk for at du heier på meg 😊

Anonymkode: b98f5...d50

Selvfølgelig 😊

Hvorfor ønsker du deg kjæreste? Hva kan du tilby henne?

Anonymkode: 2ddc6...c18

[AnonymBruker]

Jeg personlig har ingen respekt for mennesker som splitter opp fra barnas andre forelder og får seg ny kjæreste mens barna er små. Jeg tenker at man får én sjanse til forhold, og fikser man ikke det så er det game over for foreldrene, og ungenes tur. De damene som synes det er helt greit å date en småbarnspappa og ta opp konkurransen med ungene hans, er som regel ikke den beste kvaliteten uansett. Så jeg tror det er dette du kjenner på og at det er helt naturlig.

Det med å skille mellom sex og kjærlighet kalles forøvrig hore/madonna-kompleks. Det i seg selv kan bli et problem i en relasjon.

Uansett, tiden går fort frem til barnet er stort, tror du vil være glad for at du brukte tiden på å se gutten vokse opp. Resten av livet er langt og da kan du vel heller være kjæreste da?  

Anonymkode: 1fd6c...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dårlig taktikk å date dårlige damer om du ønsker kjæreste 🙈

Anonymkode: 2ddc6...c18

Det var jo for å unngå å falle for disse, det forstår du også.

Mange damer her inne tror at når en mann vil ha sex, så er det en slags forløper til å bli kjæreste. Nei, det er som regel det motsatte. Blir dama med på sex raskt, så vil han IKKE investere følelser.

Så kan man selvfølgelig si at jamen kvinner kan også ha glede av sex, og ha lyst på sex tidlig, og det er sikkert helt riktig. Men hvis det virkelig er sånn…da burde de kanskje ikke forvente noe mer?

Anonymkode: 1fd6c...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vet ikke om dette er riktig kategori, men prøver meg her.

I hodet mitt er det bare rot. Har prøvd å få sortert tankene og følelsene, men får ikke opp floken.

Jeg valgte for noen år siden å forlate min daværende samboer. Vi hadde da et lite barn sammen som nå begynner å bli noen år.

Jeg er veldig glad i barnemoren, og jeg elsker å være far til dette barnet. Men jeg og moren kunne aldri blitt sammen igjen, det har jeg ingen tro på, og har heller ikke fått noen grunn til å tro at ting kunne blitt annerledes. Jeg liker veldig godt forholdet som vi har den dag i dag.

Så har det seg slik at jeg har så lyst på en ny kjæreste. Jeg dater og treffer en og annen gang en dame jeg blir litt ekstra nyskjerrig på. Da slår redselen inn, og jo mer jeg føler for damen jeg dater, des mer føler jeg at jeg sviker mitt barn, det føles som om jeg er på vei bort fra ham.

Dette har ført til en lengre periode hvor jeg bare har datet damer jeg kun vil ha sex med, noe som virkelig ikke har gjort noe som helst lettere. Jeg stoppet med dette da jeg begynte å merke at jeg hadde blitt en kynisk og kalkulerende mann, en mann jeg ikke likte å være i det hele tatt.  

Jeg håper at noen kan kjenne seg igjen, om ikke i alt, så enkelte elementer som kan gi meg noen gode råd. 

 

Anonymkode: b98f5...d50

Du bruker ungen som unnskyldning for ikke å ta tak i egne problemer. 

Anonymkode: 70e70...462

[AnonymBruker]

Du er ikke ferdig med eksen. Det skinner gjennom at du fortsatt håper sterkt på noe der, og da blir det rotete.

Slutt å lek med andres følelser bare for å få sex, stram deg opp og kom deg over eksen først!

Anonymkode: 615d7...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Du er ikke ferdig med eksen. Det skinner gjennom at du fortsatt håper sterkt på noe der, og da blir det rotete.

Slutt å lek med andres følelser bare for å få sex, stram deg opp og kom deg over eksen først!

Anonymkode: 615d7...622

Joda, følelser for eksen har jeg. Som om vi er søsken, altså helt blottet for seksuell tiltrekning. 
 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du bruker ungen som unnskyldning for ikke å ta tak i egne problemer. 

Anonymkode: 70e70...462

Har du barn? I så fall vil jeg veldig gjerne vite hvordan du klarer å ta barn ut av regnestykker når du vurderer endringer som direkte vil kunne påvirke dem.

 

Anonymkode: b98f5...d50

[AnonymBruker]

On 1/5/2024 at 7:19 PM, AnonymBruker said:

Vet ikke om dette er riktig kategori, men prøver meg her.

I hodet mitt er det bare rot. Har prøvd å få sortert tankene og følelsene, men får ikke opp floken.

Jeg valgte for noen år siden å forlate min daværende samboer. Vi hadde da et lite barn sammen som nå begynner å bli noen år.

Jeg er veldig glad i barnemoren, og jeg elsker å være far til dette barnet. Men jeg og moren kunne aldri blitt sammen igjen, det har jeg ingen tro på, og har heller ikke fått noen grunn til å tro at ting kunne blitt annerledes. Jeg liker veldig godt forholdet som vi har den dag i dag.

Så har det seg slik at jeg har så lyst på en ny kjæreste. Jeg dater og treffer en og annen gang en dame jeg blir litt ekstra nyskjerrig på. Da slår redselen inn, og jo mer jeg føler for damen jeg dater, des mer føler jeg at jeg sviker mitt barn, det føles som om jeg er på vei bort fra ham.

Dette har ført til en lengre periode hvor jeg bare har datet damer jeg kun vil ha sex med, noe som virkelig ikke har gjort noe som helst lettere. Jeg stoppet med dette da jeg begynte å merke at jeg hadde blitt en kynisk og kalkulerende mann, en mann jeg ikke likte å være i det hele tatt.  

Jeg håper at noen kan kjenne seg igjen, om ikke i alt, så enkelte elementer som kan gi meg noen gode råd. 

 

Anonymkode: b98f5...d50

Hei du TS, dette kjenner jeg meg igjen i. 
 

Jeg drev også med litt sånn meningsløs dating og surr med et lite knippe damer som slett ikke var forholdsmateriale. Så traff jeg ei som jeg ble veldig betatt av, og kjente jeg kunne falle hardt for. Rett og slett «The One» følte jeg  

I et helt år datet jeg henne uten å greie å slippe følelsene fri. Kun henne forresten, ikke noe surr. Jeg slet så veldig med lojalitetsfølelsen ovenfor mine tre barn, var redd at dersom jeg slapp alt helt fritt ville jeg nedprioritere barna etc. Hadde vært skilt i halvannet år da jeg begynte med denne dama. Jeg prioriterte barna i ett og alt, grep etter enhver mulighet til å henge ekstra med dem - og nedprioritere forholdsbyggingen med dama. Jeg gikk nesten inn i en depresjon på grunn av dette. Jeg slet meg ut på grunn av denne lojalitetskonflikten med/mot barna. 
 

Heldigvis for meg skjønte denne dama hva jeg slet med, i allefall litt, og holdt fast. Hun ventet og ventet mens jeg slapp henne inn litt etter litt. 
 

Det kom til et punkt der jeg innnså at jeg måtte sette grenser for hva som var bra for meg, hva som gjorde meg glad egentlig. Jeg måtte gi litt slipp på barna for at jeg også skulle leve. Det var vondt og hardt, men gjorde meg etterhvert gladere og mer selvsikker. Jeg fant meg selv litt igjen om man kan si det slik. 
 

Tilslutt greide jeg å slippe kjærligheten inn igjen, og falt så hardt at det gjorde vondt. Det er ett år siden nå, og jeg har et usannsynlig flott forhold til denne tålmodige og flotte dama. Jeg elsker henne og hun elsker meg. Jeg har troen på kjærligheten tilbake. Barna er gladere fordi jeg er gladere. 
 

Nå gjelder det bare å forvalte disse sterke følelsene på en bra måte. 
 

Ble mye tankesurr her, men poenget mitt er at det er en prosess du må igjennom. Det går bra ! 
 

Lykke til ❤️

 

Mann 45+

Anonymkode: 53676...76c

[Jadaomatte]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2024 den 19.19):

Vet ikke om dette er riktig kategori, men prøver meg her.

I hodet mitt er det bare rot. Har prøvd å få sortert tankene og følelsene, men får ikke opp floken.

Jeg valgte for noen år siden å forlate min daværende samboer. Vi hadde da et lite barn sammen som nå begynner å bli noen år.

Jeg er veldig glad i barnemoren, og jeg elsker å være far til dette barnet. Men jeg og moren kunne aldri blitt sammen igjen, det har jeg ingen tro på, og har heller ikke fått noen grunn til å tro at ting kunne blitt annerledes. Jeg liker veldig godt forholdet som vi har den dag i dag.

Så har det seg slik at jeg har så lyst på en ny kjæreste. Jeg dater og treffer en og annen gang en dame jeg blir litt ekstra nyskjerrig på. Da slår redselen inn, og jo mer jeg føler for damen jeg dater, des mer føler jeg at jeg sviker mitt barn, det føles som om jeg er på vei bort fra ham.

Dette har ført til en lengre periode hvor jeg bare har datet damer jeg kun vil ha sex med, noe som virkelig ikke har gjort noe som helst lettere. Jeg stoppet med dette da jeg begynte å merke at jeg hadde blitt en kynisk og kalkulerende mann, en mann jeg ikke likte å være i det hele tatt.  

Jeg håper at noen kan kjenne seg igjen, om ikke i alt, så enkelte elementer som kan gi meg noen gode råd. 

 

Anonymkode: b98f5...d50

Du høres ut som en god og dedikert far, vil tro det ordner seg etterhvert. Synest rådene fra AB over virker gode ut.  
Lykke til 💙

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei du TS, dette kjenner jeg meg igjen i. 
 

Jeg drev også med litt sånn meningsløs dating og surr med et lite knippe damer som slett ikke var forholdsmateriale. Så traff jeg ei som jeg ble veldig betatt av, og kjente jeg kunne falle hardt for. Rett og slett «The One» følte jeg  

I et helt år datet jeg henne uten å greie å slippe følelsene fri. Kun henne forresten, ikke noe surr. Jeg slet så veldig med lojalitetsfølelsen ovenfor mine tre barn, var redd at dersom jeg slapp alt helt fritt ville jeg nedprioritere barna etc. Hadde vært skilt i halvannet år da jeg begynte med denne dama. Jeg prioriterte barna i ett og alt, grep etter enhver mulighet til å henge ekstra med dem - og nedprioritere forholdsbyggingen med dama. Jeg gikk nesten inn i en depresjon på grunn av dette. Jeg slet meg ut på grunn av denne lojalitetskonflikten med/mot barna. 
 

Heldigvis for meg skjønte denne dama hva jeg slet med, i allefall litt, og holdt fast. Hun ventet og ventet mens jeg slapp henne inn litt etter litt. 
 

Det kom til et punkt der jeg innnså at jeg måtte sette grenser for hva som var bra for meg, hva som gjorde meg glad egentlig. Jeg måtte gi litt slipp på barna for at jeg også skulle leve. Det var vondt og hardt, men gjorde meg etterhvert gladere og mer selvsikker. Jeg fant meg selv litt igjen om man kan si det slik. 
 

Tilslutt greide jeg å slippe kjærligheten inn igjen, og falt så hardt at det gjorde vondt. Det er ett år siden nå, og jeg har et usannsynlig flott forhold til denne tålmodige og flotte dama. Jeg elsker henne og hun elsker meg. Jeg har troen på kjærligheten tilbake. Barna er gladere fordi jeg er gladere. 
 

Nå gjelder det bare å forvalte disse sterke følelsene på en bra måte. 
 

Ble mye tankesurr her, men poenget mitt er at det er en prosess du må igjennom. Det går bra ! 
 

Lykke til ❤️

 

Mann 45+

Anonymkode: 53676...76c

Tusen takk! Dette var godt å lese! Jeg har pratet med så mange av mine nærme, men de klarer ikke å forstå meg. De prøver, gir meg enkle råd eller mener jeg ønsker å ha barnemor tilbake.

Nå ble jeg glad ❤️ skal lese denne posten med gjevne mellomrom

Anonymkode: b98f5...d50