Er så deppa, idag drakk jeg på dagtid for å føle meg bedre

[AnonymBruker]

Jeg sliter med depresjon.

Går til psykolog, men føler ikke det hjelper.

Er verdiløs, og har null venner. Har mann og barn, men vil bare være alene.
 

Lengter etter noe som kan få meg til å føle meg bedre. Mat har funket noe, men trenger mer. Shopping har jeg ikke råd til. Narkotika får jeg ikke tak i, for bor i gokk. Så idag drakk jeg meg full mens ungene var på skolen. Og det var så deilig. Alt vondt bare slapp. 

Vet det ikke er bra, men det er vel bedre enn å ikke leve..?

Anonymkode: fb445...300

[AnonymBruker]

Du burde nok heller vurdere å legge deg inn. 

Anonymkode: 40421...f5e

[AnonymBruker]

Dette blir den ene gangen du gjør det!

Ellers blir livet ditt ødelagt.

Hilsen en som har vokst opp med ti alkoholiserte foreldre 🥺

Anonymkode: 65166...425

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette blir den ene gangen du gjør det!

Ellers blir livet ditt ødelagt.

Hilsen en som har vokst opp med ti alkoholiserte foreldre 🥺

Anonymkode: 65166...425

*To

Anonymkode: 65166...425

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker deg flere problemer enn du allerede har, så ja. Regn med at du blir blakk, uten unger, uten mann og uten noe som helst over kort tid hvis du løser problemet på det viset. 

Da får du være alene, akkurat som du vil. 

Det er smartere å teste ut trening, hobbyer, gruppeterapi... hva som helst. 

Anonymkode: aba6f...1de

[AnonymBruker]

Kan love deg at å drikke deg full vil gjøre alt mye verre på sikt, selv om du føler det hjalp litt i dag. Du må oppsøke lege, få hjelp. Ikke utsette deg og familien for dette. Du må la legen få vite at du trenger mer hjelp enn det du får i dag. 

Anonymkode: efa18...c7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sliter med depresjon.

Går til psykolog, men føler ikke det hjelper.

Er verdiløs, og har null venner. Har mann og barn, men vil bare være alene.
 

Lengter etter noe som kan få meg til å føle meg bedre. Mat har funket noe, men trenger mer. Shopping har jeg ikke råd til. Narkotika får jeg ikke tak i, for bor i gokk. Så idag drakk jeg meg full mens ungene var på skolen. Og det var så deilig. Alt vondt bare slapp. 

Vet det ikke er bra, men det er vel bedre enn å ikke leve..?

Anonymkode: fb445...300

Tror du bør åpne deg mer for psykologen ❤️

Anonymkode: 3d153...3e4

[AnonymBruker]

Det kan ta litt tid å finne riktig psykolog. Det må være en kjemi og tillit som ikke alltid er der. Selv hadde jeg i en vanskelig periode større utbytte av å snakke med presten. Er ikke spesielt kristen og det handlet ikke om det. Med mindre man er psykisk syk så er dette et godt alternativ og det er helt gratis.

Det virker derimot som du er på grensen til å være for syk til å være hjemme. Synes du skal fortelle fastlegen din om det du gjorde idag. Det er mulig at en henvisning til DPS kan være riktig for deg.

Anonymkode: 8e0de...496

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du gått til psykolog, og hvor ofte går du? Det tar tid før man føler seg bedre, fordi det tar tid å endre ens eget tankesett. Man havner sjelden plutselig i utbrenthet og med en depresjon, så det er jo ganske logisk at det tar tid å bli frisk igjen.

Alkohol hjelper bare i øyeblikket, jeg forstår at det kan gi fri fra tankespinn en liten stund, men det er en farlig måte å selvmedisinere på. Alkohol forsterker angst og depressive følelser når rusen går ut, og tuller med søvnen din. I tillegg vil den gjerne bidra ytterligere til eventuell skam og selvforakt.

❤️

Anonymkode: 3f451...c3e

[AnonymBruker]

Jeg tror du bør sjekke om du kan legges inn i neste uke allerede.

Anonymkode: 0e5ac...3a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg sliter med depresjon.

Går til psykolog, men føler ikke det hjelper.

Er verdiløs, og har null venner. Har mann og barn, men vil bare være alene.
 

Lengter etter noe som kan få meg til å føle meg bedre. Mat har funket noe, men trenger mer. Shopping har jeg ikke råd til. Narkotika får jeg ikke tak i, for bor i gokk. Så idag drakk jeg meg full mens ungene var på skolen. Og det var så deilig. Alt vondt bare slapp. 

Vet det ikke er bra, men det er vel bedre enn å ikke leve..?

Anonymkode: fb445...300

Men kjære deg da!😟 Får du medisiner for depresjonen? Jobber du? Vet du grunnen til depresjonen eller mistenker du en underliggende diagnose?

Var der du er nå for 4 år siden. Det hadde gått nedover en stund, men da sa det pang og jeg spiste ikke, sov ikke, og gråt hele dagene og nettene. 

Fikk akutttime hos legen og fortalte hvordan jeg hadde det, han sykemeldte meg og satt meg på antidepressiv og beroligende for å få sove.

Etterhvert viste det seg at det var noen diagnoser jeg ikke har visst om og har slitt med hele livet som gjorde at det slutt bare ble nok.

Det er alvorlig, og det er vanskelig å komme tilbake til normalt, så jeg håper du får den hjelpen du trenger!

Jeg drakk altfor mye jeg også... Jeg kjente ikke noe glede uten å drikke, for da slappet jeg av og ga mer faen, men etter hvert ble det og ille. Nå tar jeg meg mye alenetid bare for meg selv, kan sitte i timevis uforstyrret og bare gjøre ting jeg liker. Uten det går jeg under igjen.

Gir deg en kjempestor klem!❤️

Anonymkode: 50eba...72c

[AnonymBruker]

Hva gjør du selv for å få det bedre da? Bortsett fra å møte opp? Har du spurt om spesifikke verktøy for å håndtere depresjonen? Og øver du på dette hjemme?

Å misbruke alkohol vil gi motsatt virkning, det kan derimot gi deg store ringvirkninger.

Anonymkode: 8cf12...091

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men kjære deg da!😟 Får du medisiner for depresjonen? Jobber du? Vet du grunnen til depresjonen eller mistenker du en underliggende diagnose?

Var der du er nå for 4 år siden. Det hadde gått nedover en stund, men da sa det pang og jeg spiste ikke, sov ikke, og gråt hele dagene og nettene. 

Fikk akutttime hos legen og fortalte hvordan jeg hadde det, han sykemeldte meg og satt meg på antidepressiv og beroligende for å få sove.

Etterhvert viste det seg at det var noen diagnoser jeg ikke har visst om og har slitt med hele livet som gjorde at det slutt bare ble nok.

Det er alvorlig, og det er vanskelig å komme tilbake til normalt, så jeg håper du får den hjelpen du trenger!

Jeg drakk altfor mye jeg også... Jeg kjente ikke noe glede uten å drikke, for da slappet jeg av og ga mer faen, men etter hvert ble det og ille. Nå tar jeg meg mye alenetid bare for meg selv, kan sitte i timevis uforstyrret og bare gjøre ting jeg liker. Uten det går jeg under igjen.

Gir deg en kjempestor klem!❤️

Anonymkode: 50eba...72c

Du trenger ikke å svare, ser jo at jeg overøser deg med spørsmål her. Det var ikke meningen, og jeg vet jo hvor overveldende alt føles i en slik situasjon. Håper klemmen hjalp pittelitt da... 

Anonymkode: 50eba...72c

[Rødstrupa]

Det er det dummeste du kan gjøre, å drikke når du er  deppa. Det bare forsterkes/blir verre.  Få heller noen å snakke med, det er mye bedre medisin♥️

[AnonymBruker]

Går til psykologen en gang i uka. Har gått siden sent i høst. Han er veldig opptatt av noen traumer jeg har opplevd. Er helt ærlig med han når han spør, men det virker ikke som at han er så interessert i depresjonen, kun traumene.

Er under utprøving av lithium for tankekjør, men føler ikke den hjelper. Og orker ikke større doser pga bivirkninger. Har litt kontakt med psykiater om medisinering. Har gått på antidepressiva i flere år.

I høst kollapset alt, både fysisk og mental helse. Er helt utkjørt og utbrent. Har ikke en jobb der man enkelt kan jobbe litt eller redusere oppgaver.
 

jeg innser at jeg har null verdi. Jeg har ingen venner, en mann som ikke skjønner noenting (jeg har prøvd i 10 år å kommunisere med ham om psykisk helse, han har også vært hos psykologen min for å prøve å forstå bedre). Har lite familie som jeg ikke orker være sammen med av ulike grunner, de bor uansett langt unna. Ingen fritidsaktiviteter det er mulig å delta på (bor i gokk ja), klarer ikke være kreativ for ingenting blir fint nok. Er ikke vits i å trene, da jeg bare ønsker å forsvinne.

Ungene mine er så ulike meg som er mulig og jeg skjønner meg ikke på noe av det de driver med. De er bare til bry akkurat nå, for å være helt ærlig. 

Jeg følte mestring på jobb, men den tok all energi og så forverret helsen min seg. Må nok over i et annet yrke hvis jeg skal klare å stå i jobb. Og det klarer jeg ikke.

Jeg ligger våken hver natt og dumme spiraltanker om alt fælt går på repeat. Hvor lite jeg har oppnådd i livet, hvor få som bryr seg, hvor fucka ungene mine blir pga meg, hvor mye bedre mannen hadde hatt det med annen partner.…uansett hva jeg gjør, er jeg en taper.

Det fins ingenting som gir meg glede eller motivasjon, men jeg følte litt lykke etter glasset med vodka…. 

 

Anonymkode: fb445...300

[AnonymBruker]

Sender deg en klem❤️

Fortell legen at du trenger mer/annen hjelp. For å drikke seg full på dagtid er bare en nedadgående spiral.

Anonymkode: 0fc50...ae0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Går til psykologen en gang i uka. Har gått siden sent i høst. Han er veldig opptatt av noen traumer jeg har opplevd. Er helt ærlig med han når han spør, men det virker ikke som at han er så interessert i depresjonen, kun traumene.

Er under utprøving av lithium for tankekjør, men føler ikke den hjelper. Og orker ikke større doser pga bivirkninger. Har litt kontakt med psykiater om medisinering. Har gått på antidepressiva i flere år.

I høst kollapset alt, både fysisk og mental helse. Er helt utkjørt og utbrent. Har ikke en jobb der man enkelt kan jobbe litt eller redusere oppgaver.
 

jeg innser at jeg har null verdi. Jeg har ingen venner, en mann som ikke skjønner noenting (jeg har prøvd i 10 år å kommunisere med ham om psykisk helse, han har også vært hos psykologen min for å prøve å forstå bedre). Har lite familie som jeg ikke orker være sammen med av ulike grunner, de bor uansett langt unna. Ingen fritidsaktiviteter det er mulig å delta på (bor i gokk ja), klarer ikke være kreativ for ingenting blir fint nok. Er ikke vits i å trene, da jeg bare ønsker å forsvinne.

Ungene mine er så ulike meg som er mulig og jeg skjønner meg ikke på noe av det de driver med. De er bare til bry akkurat nå, for å være helt ærlig. 

Jeg følte mestring på jobb, men den tok all energi og så forverret helsen min seg. Må nok over i et annet yrke hvis jeg skal klare å stå i jobb. Og det klarer jeg ikke.

Jeg ligger våken hver natt og dumme spiraltanker om alt fælt går på repeat. Hvor lite jeg har oppnådd i livet, hvor få som bryr seg, hvor fucka ungene mine blir pga meg, hvor mye bedre mannen hadde hatt det med annen partner.…uansett hva jeg gjør, er jeg en taper.

Det fins ingenting som gir meg glede eller motivasjon, men jeg følte litt lykke etter glasset med vodka…. 

 

Anonymkode: fb445...300

At du fant styrke i vodkaen skjønner jeg godt at du gjorde. Dessverre er det ikke særlig langvarig. Etter hvert blir det bare mye verre

Selvfølgelig du kjempemye verdt! Jeg er sikker på du er en kjempebra person, men akkurat nå er du syk! Ikke definer deg som den personen du er nå, for du er mye mer! Lett for meg å si, sikkert, men jeg har også hatt de tankene om meg selv. Nå har til og med jeg blitt glad i meg selv igjen, og vet at jeg er mye verdt! Det trodde jeg ikke jeg skulle tenke for noen år siden. Alt var håpløst, jeg følte at jeg var mislykket og alle hatet meg.

Jeg håper du får hjelp, så du også innser at du har stor verdi og er et bra menneske.

Jeg tar quetapine (?) for tankekjør. Det er nesten som hjernen bremser litt en stund etter jeg har tatt de, og jeg sover kjempegodt hele natta. Kanskje du kan spørre legen om å prøve de? Iallfall si at det du tatt nå ikke hjelper.

Det er dessverre ikke alle som forstår seg på psykisk helse. Jeg tror at det er umulig å forstå for mange uten å ha vært psykisk syk selv. 

Jeg er kreativ, men jeg vet jo at det jeg gjør ikke akkurat er kunst! Jeg gjør det fordi jeg liker det, og det roer meg.

Er det noe annet yrke du kunne tenkt deg å gjøre? Liker du å studere? 

Anonymkode: 50eba...72c

[UltimateNothing]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Går til psykologen en gang i uka. Har gått siden sent i høst. Han er veldig opptatt av noen traumer jeg har opplevd. Er helt ærlig med han når han spør, men det virker ikke som at han er så interessert i depresjonen, kun traumene.

Er under utprøving av lithium for tankekjør, men føler ikke den hjelper. Og orker ikke større doser pga bivirkninger. Har litt kontakt med psykiater om medisinering. Har gått på antidepressiva i flere år.

I høst kollapset alt, både fysisk og mental helse. Er helt utkjørt og utbrent. Har ikke en jobb der man enkelt kan jobbe litt eller redusere oppgaver.
 

jeg innser at jeg har null verdi. Jeg har ingen venner, en mann som ikke skjønner noenting (jeg har prøvd i 10 år å kommunisere med ham om psykisk helse, han har også vært hos psykologen min for å prøve å forstå bedre). Har lite familie som jeg ikke orker være sammen med av ulike grunner, de bor uansett langt unna. Ingen fritidsaktiviteter det er mulig å delta på (bor i gokk ja), klarer ikke være kreativ for ingenting blir fint nok. Er ikke vits i å trene, da jeg bare ønsker å forsvinne.

Ungene mine er så ulike meg som er mulig og jeg skjønner meg ikke på noe av det de driver med. De er bare til bry akkurat nå, for å være helt ærlig. 

Jeg følte mestring på jobb, men den tok all energi og så forverret helsen min seg. Må nok over i et annet yrke hvis jeg skal klare å stå i jobb. Og det klarer jeg ikke.

Jeg ligger våken hver natt og dumme spiraltanker om alt fælt går på repeat. Hvor lite jeg har oppnådd i livet, hvor få som bryr seg, hvor fucka ungene mine blir pga meg, hvor mye bedre mannen hadde hatt det med annen partner.…uansett hva jeg gjør, er jeg en taper.

Det fins ingenting som gir meg glede eller motivasjon, men jeg følte litt lykke etter glasset med vodka…. 

 

Anonymkode: fb445...300

Du er ikke alene. Send meg pm om du vil/orker. (Jeg har bla. litt erfaring med feilmedisinering.)

Og INGEN har null verdi. Du har samme verdi som solen, som himmelen, som havet. Det er faktisk ren vitenskap.

Selv om du ikke forstår barna dine har du en verdi for dem, du er faktisk uerstattelig.

IKKE drikk bort smerten.

 

 

[AnonymBruker]

Så lenge du ikke gjør det til en vane så er det vel greit . Har også vært der selv. Bedøve seg selv litt. Nå det er gjort så hjelper ikke å skamme seg. Bare husk på at alkohol gjør hjernen mer deprimert . 

Anonymkode: 838c7...0db

[AnonymBruker]

Dette er ikke en «selvhjelpsbok», men jeg kan anbefale denne i et ledd for å forstå (og akseptere) utbrentheten og depresjonen. Den er ikke tung å lese, og forfatteren kommer med anbefalinger om hva man kan prioritere å lese i den dersom det føles uoverkommelig å lese hele med en gang. Fås blant annet i nettbutikken til Ark og Norli.

https://www.sheldonpress.co.uk/titles/tim-cantopher/depressive-illness/9781529381047/

Anonymkode: 3f451...c3e