..

[Odasol]

…

Endret 14. januar 2024 av Odasol

[AnonymBruker]

Du får be om en jubileumsgave som bevis på at han er seriøs.

Anonymkode: 73d88...ac2

[AnonymBruker]

Odasol skrev (2 minutter siden):

Har vært sammen med kjæresten i 1 år. Føler han maser om barn. Nå nylig ga han meg ett ultimatum som var barn og flytte sammen. Han så for seg enten barn i løpet av 2024 og eller at jeg var gravid. Han sier vi må begynne fordi det kan ta lang tid før blir gravid. Men jeg sier at det kan ta kort tid å. Jeg sier vi forhaster oss og at vi ikke har vært sammen så lenge. Han presser på alderen min da jeg er i midten av 30 årene og han i starten av 30 årene. Vi har avstandsforhold. 
Jeg blir uvel å kvalm jeg av dette. 
Jeg har tidligere sagt jeg ikkr vil ha barn. Så har jeg sagt at vil ha barn og bo med han, men at 2024 er veldig kort tid til. Føler jeg er i ett rote høl og jeg får bare lyst til å legge meg ned å aldri våkne igjen. 

Altså, når du er i midten av 30-årene, så forstår jeg at han skynder på deg. Jo eldre du blir, desto mindre sjanse for graviditet og større sjanse for avvik. Avstandsforhold fungerer heller ikke over tid, som stor hovedregel.

Anonymkode: 3d010...be5

[AnonymBruker]

Så flott at han vet hva han vil i livet sitt! Jeg tenker at dere har begge valg. Både du og han. Du må finne ut hva som er riktig for deg. Du trenger ikke få barn for andre; hvis du ikke vil ha det, men han trenger heller ikke bli i et forhold hvor han ser for seg et annet type liv  

Anonymkode: c7300...780

[AnonymBruker]

Sett foten ned. Ikke la han tvinge deg til noe du ikke er klar for eller ikke ønsker nå. Din kropp og ditt valg. Ønsker du ikke barn nå må du være ærlig å si det 

Anonymkode: 7639e...8e3

[AnonymBruker]

Ikke få barn med han for guds skyld.

Han hverken respekterer deg eller bryr seg veldig mye om deg, det har han vist mange ganger før i følge dine tidligere tråder.

 

Anonymkode: 7f8c2...cfc

[Odasol]

Men å være sammen 1 år og begynne å planlegge barn blir for kjapt for meg. Han er også veldig lat, hvordan blir det da?? Hån tåler heller ikke hvis jeg er overgiret på noe. Han hadde også mindre sex med meg når jeg veide mere, nå som jeg har gått ned i vekt så vil han ha masse sex. Han sa flr vi møttes at han var flink til oralsex . Når møttes så sier han at han ikke er så glad i oralsex. Nå som har blitt tynnere så vil han utføre masse oralsex. Hvordan blir det da når blir gravid og etter graviditet ? Kroppen min er ikke så pen nå, og veit den blir styggere etter graviditet. Skal jeg få barn og aldri oppleve kjærlighet igjen med barnefaren da?? Han sa også st han ikke likte å kysse. Nå vil han kysse masse. Skjønner ingenting jeg 

[AnonymBruker]

Ikke la deg fange på denne måten. Og om dere skal flytte sammen, ikke flytt til han men at han kommer til deg. Dere i et avstandsforhold. Hvor stor er denne avstanden? Kjenner magefølelsen min roper stopp her.

Odasol skrev (Akkurat nå):

Men å være sammen 1 år og begynne å planlegge barn blir for kjapt for meg. Han er også veldig lat, hvordan blir det da?? Hån tåler heller ikke hvis jeg er overgiret på noe. Han hadde også mindre sex med meg når jeg veide mere, nå som jeg har gått ned i vekt så vil han ha masse sex. Han sa flr vi møttes at han var flink til oralsex . Når møttes så sier han at han ikke er så glad i oralsex. Nå som har blitt tynnere så vil han utføre masse oralsex. Hvordan blir det da når blir gravid og etter graviditet ? Kroppen min er ikke så pen nå, og veit den blir styggere etter graviditet. Skal jeg få barn og aldri oppleve kjærlighet igjen med barnefaren da?? Han sa også st han ikke likte å kysse. Nå vil han kysse masse. Skjønner ingenting jeg 

Tenker du skal stole på din egen magefølelse her. Ikke få barn og ikke flytt sammen med han kun fordi han ønsker det og stiller ultimatumet. Du skal også ønkse dette før du gjør det. Stol på deg selv. Du virker til å ha store reservasjoner her. Kan det stemme?

Veldig lat er ikke bra i det hele tatt. Tenker alt i huset og en evt baby da lett faller på deg...

Anonymkode: 29eee...4c2

[Gjest Bella78]

Dette mener jeg uansett om det er mannen eller damen som ønsker barn : hvis du ikke ønsker barn nå må du være ærlig rundt dette, slik at den andre parten kan ta en beslutning om de ønsker å vente, eller avslutte og finne noen som er klar. Man skal ikke presse noen til å få barn før de er klare, men heller ikke kaste bort andres tid. Jeg er enig i at det er tidlig etter kun 1 år som kjærester når dere ikke engang bor sammen, skjønner godt at du ikke er klar for det. Samtidig er det en ærlig sak fra hans side å ønske barn.  Nøkkelen er alltid å prate ærlig  sammen.  Ser nå at du skriver mer detaljert om han, og det er jo ikke udelt positivt nei… 

Endret 5. januar 2024 av Bella78

[AnonymBruker]

Det haster jo hvis du er i midten av 30-årene. Du må faktisk respektere han og ta et valg nå. Hvis du er usikker eller ikke vil ha barn, må du si det til han og la han få lov til å gå videre og finne en annen som ønsker det samme som han.

Anonymkode: 48a59...faf

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker said:

Sett foten ned. Ikke la han tvinge deg til noe du ikke er klar for eller ikke ønsker nå. Din kropp og ditt valg. Ønsker du ikke barn nå må du være ærlig å si det 

Anonymkode: 7639e...8e3

Han tvinger henne ikke til noe - han gir henne et ultimat på hvordan han ser for seg livet. Jeg vil ha barn i livet; hvis du vil det også, kan vi være sammen. Hvis du ikke vil det, så er vi ikke rett for hverandre.

Jeg syns det er interessant, når tråden som dette dukker opp hvor kvinnen stiller ultimatet, støtter tilnærmet alle kvinnen med at «du må følge dine følelser og forlate han så du kan ha et lykkelig liv med barn», mens når en mann stiller ultimatet så er det plutselig tvang. 

Anonymkode: c7300...780

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Odasol said:

Men å være sammen 1 år og begynne å planlegge barn blir for kjapt for meg. Han er også veldig lat, hvordan blir det da?? Hån tåler heller ikke hvis jeg er overgiret på noe. Han hadde også mindre sex med meg når jeg veide mere, nå som jeg har gått ned i vekt så vil han ha masse sex. Han sa flr vi møttes at han var flink til oralsex . Når møttes så sier han at han ikke er så glad i oralsex. Nå som har blitt tynnere så vil han utføre masse oralsex. Hvordan blir det da når blir gravid og etter graviditet ? Kroppen min er ikke så pen nå, og veit den blir styggere etter graviditet. Skal jeg få barn og aldri oppleve kjærlighet igjen med barnefaren da?? Han sa også st han ikke likte å kysse. Nå vil han kysse masse. Skjønner ingenting jeg 

Jeg tror ikke du er moden for barn. Jeg tror du skal følge magefølelsen din og si nei, og finne noen du kan være sammen med som ikke vil ha barn. Det vil bli bedre for dere begge og leve livet dere ønsker. 

Anonymkode: c7300...780

[AnonymBruker]

Odasol skrev (1 time siden):

Har vært sammen med kjæresten i 1 år. Føler han maser om barn. Nå nylig ga han meg ett ultimatum som var barn og flytte sammen. Han så for seg enten barn i løpet av 2024 og eller at jeg var gravid. Han sier vi må begynne fordi det kan ta lang tid før blir gravid. Men jeg sier at det kan ta kort tid å. Jeg sier vi forhaster oss og at vi ikke har vært sammen så lenge. Han presser på alderen min da jeg er i midten av 30 årene og han i starten av 30 årene. Vi har avstandsforhold. 
Jeg blir uvel å kvalm jeg av dette. 
Jeg har tidligere sagt jeg ikkr vil ha barn. Så har jeg sagt at vil ha barn og bo med han, men at 2024 er veldig kort tid til. Føler jeg er i ett rote høl og jeg får bare lyst til å legge meg ned å aldri våkne igjen. 

først bør dere bo i lag en god periode og se at det fungerer, du bør jo og kontrollere da om han har boevne; klarer han selvstendig å ta intiativ, samt se, at husarbeid må gjøres? klarer han vaske klær på eget intiativ? Er han veldig opptatt av seg selv? Er selvrealisering noe han setter fokus på og anser som veldig viktig? Tåler han lite søvn? Om ikke, du blir alene om de barna.  Dessuten,  stol på magefølelsen, det er bare du som kan ta vare på deg selv. 

Til nå høres han jo ikke akkurat ut som noe å satse på for famtiden.

Anonymkode: bf41f...63e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han tvinger henne ikke til noe - han gir henne et ultimat på hvordan han ser for seg livet. Jeg vil ha barn i livet; hvis du vil det også, kan vi være sammen. Hvis du ikke vil det, så er vi ikke rett for hverandre.

Jeg syns det er interessant, når tråden som dette dukker opp hvor kvinnen stiller ultimatet, støtter tilnærmet alle kvinnen med at «du må følge dine følelser og forlate han så du kan ha et lykkelig liv med barn», mens når en mann stiller ultimatet så er det plutselig tvang. 

Anonymkode: c7300...780

Har du noen eksempler på de trådene du ser her? 

Jeg har alltid sagt at den som ikke vil ha barn, har veto uansett om det er han eller henne som ikke vil ha. Og uansett kjønn så må begge være ærlige på det og dersom den ene ønsker og den andre ikke, så må de finne ut hvor viktig det er med barn og så gå videre med noen andre dersom man ikke blir enig.

Det ble en fryktelig kronglete setning, men jeg mener i dette tilfellet at TS må være ærlig på at hun ikke vil ha barn og dersom det er viktig for denne mannen å få barn så må han finne en annen. 

Hvis det hadde vært omvendt hadde jo rådet vært det samme; hvis hun vil ha barn og han ikke så må de finne ut hvor viktig det er med barn og gå fra hverandre og finne en som har samme ønske/ikkeønske. 

Det er i hvert fall ikke noe greit å prøve å få barn når dere har avstandsforhold, TS. Dere har ikke prøvd å bo sammen engang og du har allerede sett hvor lat han er og tror du det kommer til å endre seg? Tror ikke jeg. 

Anonymkode: ad62b...cbf

[IkkeStudentLenger]

Jeg skjønner godt at han synes det haster. Men det viktigste her er at du faktisk er ærlig med ham om du vil ha barn eller ikke. Hvis du ikke vil ha barn bør du ikke lure ham til å tro at du vil, da kaster du bort tiden hans, for min del var barn eller ikke barn være eller ikke være for et forhold, hvis mannen min ikke ville ha barn (ikke med en gang, men en gang i fremtiden), så hadde vi gjort det slutt. Hvis du faktisk vil ha barn, men bo sammen først en stund, så bør du også være ærlig om det, og hva slags tidslinje du ser for deg. Jeg kjenner par som ble sammen i starten av 30-årene, de flyttet sammen etter 6 måneder, og hun var gravid innen et år. Nettopp fordi begge ville ha barn, og så at det kan ta tid, så de ville ikke vente for lenge. Nå tok det kort tid for dem å bli gravide, men jeg kjenner også par som har slitt med fertilitet, og der det har tatt 5 år før de med hjelp har fått det til. Så hvis du er min alder (35/36) så har du faktisk ikke så god tid lenger. Ikke så dårlig tid at du må flytte sammen etter to måneder og starte prøving umiddelbart, men du bør iallefall ha et perspektiv på hva du tenker er greit tidsplan. Jeg ble gravid omtrent med en gang, så alder behøver ikke å være et problem, men siden det også kan være det er det greit å være klar på hva man vil, og når man vil det. 

[AnonymBruker]

Grunnen til at menn ønsker barn med deg: de tror da det er mindre risiko for at de blir dumpa. Det er ikke barn de vil ha. Det er deg. Løp!

Anonymkode: eea30...7b2

[AnonymBruker]

Vel, han har et poeng med tanke på din alder, men du må jo selv finne ut om du faktisk ønsker barn eller ikke. Hvis ikke så må du være ærlig på det, så får han bestemme seg for om han vil satse videre på forholdet dere eller ikke. 

Ikke la deg presse til noe du ikke ønsker.

Anonymkode: b6141...ce6

[Gjest Kanino]

Odasol skrev (1 time siden):

Har vært sammen med kjæresten i 1 år. Føler han maser om barn. Nå nylig ga han meg ett ultimatum som var barn og flytte sammen. Han så for seg enten barn i løpet av 2024 og eller at jeg var gravid. Han sier vi må begynne fordi det kan ta lang tid før blir gravid. Men jeg sier at det kan ta kort tid å. Jeg sier vi forhaster oss og at vi ikke har vært sammen så lenge. Han presser på alderen min da jeg er i midten av 30 årene og han i starten av 30 årene. Vi har avstandsforhold. 
Jeg blir uvel å kvalm jeg av dette. 
Jeg har tidligere sagt jeg ikkr vil ha barn. Så har jeg sagt at vil ha barn og bo med han, men at 2024 er veldig kort tid til. Føler jeg er i ett rote høl og jeg får bare lyst til å legge meg ned å aldri våkne igjen. 

Forstår godt at han er utålmodig. Jeg hadde aldri hatt et langdistanse forhold. Ønsker ikke og være sammen med noen jeg ikke kan bo med. 
 

Etter passert 30 år vil det blir vanskeligere og vanskeligere å bli gravid for hvert år som går. Om det er sånn at du ikke ønsker barn så må du heller si det til han i stedet for å dra det ut.

Det «rote hølet» har du satt deg selv i

Endret 5. januar 2024 av Kanino

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vel, han har et poeng med tanke på din alder, men du må jo selv finne ut om du faktisk ønsker barn eller ikke. Hvis ikke så må du være ærlig på det, så får han bestemme seg for om han vil satse videre på forholdet dere eller ikke. 

Ikke la deg presse til noe du ikke ønsker.

Anonymkode: b6141...ce6

Hvis du begrunner årsaken til at du gjør det slutt med at du ikke kan gi han barn kommer han til å svare at barn ikke er så viktig for han. Ta mitt ord på det.

Anonymkode: eea30...7b2

[Odasol]

Ene dagen ønsker jeg barn. Andre dagen ikke. Det er ett stort valg. Jeg er oppegående, har jobb med mye ansvar. Høgskole utdanning. Tjener bedre enn han (trur ikke han veit eller forstår det). Jeg har vært avlastningshjem og elsker barn. Men jeg ser hva det krever. Han har ingen søsken, og lite kompiser med barn. Han romantiserer det med barn. Han har aldri plukket opp hundedriten til hunden sin med pose, han vasker sjeldent klær, han støvsuger sjeldent. Moren hans støvsuget noen ganger hos han når han ikke har hatt dame. Han er flink på kjøkkenet. Ser at han kan være en god far men også at det kan bli ett slit for meg. Bare mår vi var på båten i Sverige i sommer med masse folk, han med masse brusbrett så er han utålmodig og fort irritert. Hvordan skulle det ha gått med barn? Han drikker brus hver dag. Spiser godteri hver dag? Hvordan skal det gå med barn? Han er veldig sløv med tannpuss på seg selv (merkelig nok ikke dårlig ånde eller vind smak i hans munn), jeg har prøvd å hinte at det er omsorgssvikt å ikke følge opp tannpuss på barn og at det er grunn til bekymring til barnevernet da. Samt at økonomien blir dårlig ved tannpuss og at det går da utover familiens økonomi. Bla bla. Kan få blodforgiftning å. Jeg veit følgene av det og er meget nøye selv. Syntes er ekkelt at han er sløv. Han sitter ofte i bokseren i stua og bar overs eller naken under joggebuksa. Hvordan skal det gå med barn? Han liker ikke sosiale ting og slikt- det har jeg sagt at da blir jeg utslitt for en må følge opp på barnehage, skole osv. jeg bekymrer meg over lekse oppfølgingen fra han. Jeg har nok store krav. Han er også veldig pliktoppfyllende og følger opp ting som er viktig og som er fordel å ha som ressurs når får barn. Han er ikke den værste snille pappaen, men heller ikke den beste. 
Han mener selv at han kommer til å klare å ta bæsje bleie når er hans eget barn- det er ingen garanti for ??? 
Jeg liker at alt skal være klart og i orden før en sånn slik avgjørelse blir tatt. 
han hadde liten lekkasje i kjelleren, han tok ikke tak i det med en gang og satt heller å gamet. Altså det sier mye. Jeg sa at hvis vi hadde eid hus sammen så hadde han ikke fått lov til å game før slikt var ordnet. Da svarte han med at nÅ Eide han dette huset da. Det er mugg på badet og råte etter vannskader, kan vel faen ikle ha noe barn inn der da. Katta pisser inne, skal vel heller faen ikke ha ett barn som krabber i piss. Nei vettu hva. Trur jeg er moden. Han ser ikke alle disse tingene og begynner jeg å si det til han så blir det jo bare negativt fra meg. Han vil heller ikke bo der jeg bor. 1 og halvtime fra hverandre. Han bor på ett døll og kjedelig sted. Jeg sa jeg ikle kom til å trives å bo der. Spurte han om hva jeg skulle gjøre der, se på tv og vaske ???. For er det det går i når er hos han hver gang.