AnonymBruker Skrevet 4. januar 2024 #1 Skrevet 4. januar 2024 Jeg håper det er angst og ikke alvorlig sykdom. Hun har sagt noen ganger at hun føler seg kvalm og uopplagt. Jeg sa til henne at jeg kunne ringe legen, men hun ble bedre. Kvalmen kom ikveld igjen og hun ringte meg selvom hun er hjemme hos sin far og bonusmamma, det er meg hun prater åpent med. Vi har hatt 50/50 delt omsorg siden hun var 2år gammel. Da startet det veldig vondt for henne da han blandet inn barnevernet fordi han hatet kjæresten min. Nå er jeg redd for om dette kan ha gitt henne angst. Dette pågikk i 2år og vil tro hun ikke husker noe, jeg ble helt nedbrutt i den perioden og sa til han at han har stelt stand noe som kan gi henne senskader. Er redd dette påvirker henne nå? En 14åring skal vel ikke ha angst? Takker meg for at jeg gjør alt for min datter og ringer fastlegen imorgen. Hun har dødsangst sier hun. Det river i meg merker jeg. K35 Anonymkode: 5ef36...d5a 2
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2024 #2 Skrevet 4. januar 2024 Veldig vanlig at psykisk sykdom sniker seg på i tenår. Det er en sårbar tid for alle ungdommer. Ikke tenk at dette er din skyld, men lurt å gripe tak i det før det får satt seg i henne. Anonymkode: 928cd...47c 1
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2024 #3 Skrevet 4. januar 2024 Er det angst eller er det normal tenåringsadferd som gjør henne mer sårbar, usikker, vanskeligheter med å stå i ubehag osv. Ikke uvanlig at tenåringsjenter bruker store ord som angst når de har helt normale følelser som nervøsitet og depresjon om helt normale følelser som tristhet. Anonymkode: 91140...a0d 6
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2024 #4 Skrevet 4. januar 2024 Takk dere for svar. Jeg har vært så nedfor selv ikveld for dette, ekstra mye for at hun ikke er her. Det har gjort veldig vondt med tanke på alt som skjedde i den tid, måtte se henne i bhg en periode grunnet en far som ikke taklet min nye kjæreste. Han aner ikke hva dette kunne laste henne for senere. Anonymkode: 5ef36...d5a
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2024 #5 Skrevet 4. januar 2024 Ekstra hardt når jeg selv var gjennom et 10 års samlivsbrudd og er alene nå. Ingen å støtte meg til. Jeg gjør alt for mine 2 barn og når de er trist og lei blir jeg ekstra lei meg. Anonymkode: 5ef36...d5a 1
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2024 #6 Skrevet 4. januar 2024 Har hun vært hos legen og fått henvisning til Bup og fått angst diagnosen eller har hun selv satt angst diagnosen? Synes AB 91140 sier det bra. Anonymkode: 65ed0...4a5 2
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2024 #7 Skrevet 5. januar 2024 Kvalm er da ikke nødvendigvis angst. Eller sykdom i det hele tatt. Anonymkode: 35d37...6d7 2
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2024 #8 Skrevet 5. januar 2024 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Ekstra hardt når jeg selv var gjennom et 10 års samlivsbrudd og er alene nå. Ingen å støtte meg til. Jeg gjør alt for mine 2 barn og når de er trist og lei blir jeg ekstra lei meg. Anonymkode: 5ef36...d5a Veldig forståelig. Men kan det være at du putter inn dine egne triste opplevelser i disse hendelsene? Jeg kan gjøre det samme i blant når mine barn er lei seg, tenker på mye som har hendt og hvordan det har påvirket barna. Så er det kanskje ikke tilfelle. Anonymkode: 6d4ce...61e 3
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2024 #9 Skrevet 5. januar 2024 AnonymBruker skrev (39 minutter siden): Veldig forståelig. Men kan det være at du putter inn dine egne triste opplevelser i disse hendelsene? Jeg kan gjøre det samme i blant når mine barn er lei seg, tenker på mye som har hendt og hvordan det har påvirket barna. Så er det kanskje ikke tilfelle. Anonymkode: 6d4ce...61e Jeg prøver så godt jeg kan å ikke vise mine leie stunder. Nå er jeg ikke ofte lei meg men enkelte ting kan trigge det frem. Anonymkode: 5ef36...d5a 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå