Far er dement, føler hjemmesykepleien presser oss hele tiden

[AnonymBruker]

Han bor hjemme fremdeles, med tilsyn flere ganger om dagen. Han går seg ikke bort, fyrer ikke, lager ikke mat. Han får hjelp til det, men jeg mener det ikke er noe fare for han hjemme per i dag. Han ønsker selv å være hjemme så lenge han kan, det samme ønsker vi. Han er 70, så forholdsvis ung, derfor vi virkelig ønsker han skal få være hjemme lengst mulig. 

Jeg og min bror hadde samtale med demens koordinator for 2 måneder siden, vi følte begge hun presset oss veldig til å søke omsorgsbolig, og at hun var altfor brå. Hun sa og at det vi opplever ikke stemmer, at hj spl vet best.

Vi skjønner begge hvordan virkeligheten er, og at han på et eller annet tidspunkt ikke kan bo hjemme lenger.

Vi har ikke hørt noe om at det er utrygt for han. De sier han er mer forvirret nå enn før, men at det går greit.

Nå har hj spl bedt om møte igjen. Jeg kjenner jeg har veldig lite lyst, redd det blir det samme som sist, at jeg/ vi føler de presser oss. Føler heller ikke de hører på oss, hvordan han var før. De vet liksom best hele tiden..

Noen med erfaring som pårørende?

Anonymkode: ac0e8...d0b

[AnonymBruker]

Spiser han nok? Får han i seg nok veske? Steller han seg? 

Anonymkode: a48ec...f1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.1.2024 den 22.35):

Spiser han nok? Får han i seg nok veske? Steller han seg? 

Anonymkode: a48ec...f1e

Ja, han får middag hver dag, og de smører mat til han. Han spiser nok. Drikker mye, det er ikke et problem. Han steller seg, må noen ganger minnes på det, men da gjør han det. Og kler seg selv. Går på do selv..

Anonymkode: ac0e8...d0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han bor hjemme fremdeles, med tilsyn flere ganger om dagen. Han går seg ikke bort, fyrer ikke, lager ikke mat. Han får hjelp til det, men jeg mener det ikke er noe fare for han hjemme per i dag. Han ønsker selv å være hjemme så lenge han kan, det samme ønsker vi. Han er 70, så forholdsvis ung, derfor vi virkelig ønsker han skal få være hjemme lengst mulig. 

Jeg og min bror hadde samtale med demens koordinator for 2 måneder siden, vi følte begge hun presset oss veldig til å søke omsorgsbolig, og at hun var altfor brå. Hun sa og at det vi opplever ikke stemmer, at hj spl vet best.

Vi skjønner begge hvordan virkeligheten er, og at han på et eller annet tidspunkt ikke kan bo hjemme lenger.

Vi har ikke hørt noe om at det er utrygt for han. De sier han er mer forvirret nå enn før, men at det går greit.

Nå har hj spl bedt om møte igjen. Jeg kjenner jeg har veldig lite lyst, redd det blir det samme som sist, at jeg/ vi føler de presser oss. Føler heller ikke de hører på oss, hvordan han var før. De vet liksom best hele tiden..

Noen med erfaring som pårørende?

Anonymkode: ac0e8...d0b

Det går som regel veldig fort med utviklingen samtidig er det stort press på omsorgboliger, så når dere plutselig ser behovet er der......da finnes det ikke noe. Da har dere på en måte dummet dere litt ut, hvorfor skal dere vente med dette når dere vet veldig godt at dette kun er et spørsmål om tid ? De fleste kommuner har ikke plasser og presser slett ikke på slik, så på den måten er dere heldige. De fleste som ønsker bolig må vente i det uendelige. Det er også positivt for demente å ha folk rundt seg en kan prate med, jeg regner med at han er mye alene også? Nei, dette blir for dumt å klage på,dere burde vært takknemlige!

Anonymkode: 77c99...511

[AnonymBruker]

Det er bedre at han flytter når han er litt oppegående.

Da har han mulighet til å venne seg til ett nytt sted. Plutselig er han veldig borte, og flytting blir ett styr for alle. 

Bedre tidlig enn litt for sent.

Anonymkode: 9dac5...dcd

[AnonymBruker]

Høre heller motsatt problem, at de bor hjemme for lenge. Hvis de tenker omsorgsbolig Vikle jeg lyttet til de. 
Demens blir sakte men sikkert verre, ikke bedre. At han får oppleve å bonet sted som er tryggere for han er det beste. 

Anonymkode: 4805c...458

[AnonymBruker]

Sykehjemsplasser, omsorgsboliger ect, er ikke som hotell.

Du er ikke garantert plass når du trenger det!

Anonymkode: 9dac5...dcd

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om han gjør en bommert som resulterer i brann, eller han søler kokende vann på seg....kaffe osv.? Dere kan jo aldri stole på at han aldri roter med slik, de kan gjøre noe imorgen som de aldri har gjort tidligere. Jeg synes dere har en egoistisk tankegang, han vil garantert føle seg tryggere med folk rundt seg, han bruker kun en uke til å venne seg til nye omgivelser.

Anonymkode: 77c99...511

[PhilosopherSe7en]

De vil nok bare være litt i forkant av situasjonen, men skjønner at det er sårt tema å sende far på hjem.

[AnonymBruker]

Farmor var for lenge hjemme, fordi det ikke ble søkt. Søk nå, før han også går rundt i -15 i undertøyet. Det går fortere enn man tror, og jeg vil tro de hr god innsikt 🙂

Anonymkode: d01b9...5a7

[AnonymBruker]

Hvis hjemmesykepleien anbefaler dette er det nok verdt å høre på, de presser jo gjerne altfor mye på at man skal bli boende hjemme.

Anonymkode: d5986...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.1.2024 den 22.37):

Det går som regel veldig fort med utviklingen samtidig er det stort press på omsorgboliger, så når dere plutselig ser behovet er der......da finnes det ikke noe. Da har dere på en måte dummet dere litt ut, hvorfor skal dere vente med dette når dere vet veldig godt at dette kun er et spørsmål om tid ? De fleste kommuner har ikke plasser og presser slett ikke på slik, så på den måten er dere heldige. De fleste som ønsker bolig må vente i det uendelige. Det er også positivt for demente å ha folk rundt seg en kan prate med, jeg regner med at han er mye alene også? Nei, dette blir for dumt å klage på,dere burde vært takknemlige!

Anonymkode: 77c99...511

Ja det kan gå fort. Men jeg vet også at når de havner et sånn sted kan de forfalle veldig fort. Han ønsker bo hjemme, han har aldri vært så sosial av seg, så tror ikke han ville likt det. Han er en del alene, men vi er ofte på besøk. Gjerne noen dager av gangen. 

Poenget er jo at vi ønsker han skal bo lengst mulig hjemme.. 

Vel takknemlig.. de har sagt det en gang, vi vet hvordan det er. Vi har fått tlf nr til ene bolig for å se på den. Trenger ikke bli fortalt det hele tiden. Er vanskelig nok å takle som det er, om vi ikke skal bli påmint det hele tiden 

AnonymBruker skrev (På 4.1.2024 den 22.40):

Hva tenker dere om han gjør en bommert som resulterer i brann, eller han søler kokende vann på seg....kaffe osv.? Dere kan jo aldri stole på at han aldri roter med slik, de kan gjøre noe imorgen som de aldri har gjort tidligere. Jeg synes dere har en egoistisk tankegang, han vil garantert føle seg tryggere med folk rundt seg, han bruker kun en uke til å venne seg til nye omgivelser.

Anonymkode: 77c99...511

Det er sant. Vi vet ikke hva som kan skje. 

Vi er absolutt ikke egoistiske! Vi ønsker det beste for han, han har gitt uttrykk for det flere ganger han vil bo hjemme. Så da kjemper vi for å få til det så lenge det går. For vi ønsker det beste for han! 

PhilosopherSe7en skrev (På 4.1.2024 den 22.41):

De vil nok bare være litt i forkant av situasjonen, men skjønner at det er sårt tema å sende far på hjem.

Ja, det er veldig sårt. Kjenner jeg nlir provosert på de, selv om jeg skjønner de vil det beste. Føler de blander seg alt for mye. Vi er barna hans, men ingen hører på oss, ingen bryr seg om hva vi sier, vi som kjenner han best. 

AnonymBruker skrev (På 4.1.2024 den 22.39):

Høre heller motsatt problem, at de bor hjemme for lenge. Hvis de tenker omsorgsbolig Vikle jeg lyttet til de. 
Demens blir sakte men sikkert verre, ikke bedre. At han får oppleve å bonet sted som er tryggere for han er det beste. 

Anonymkode: 4805c...458

Han er ikke utrygg hjemme.. aldri gitt utrykk for det. Tror ikke han ville taklet å komme på en omsorgsbolig. Men ingen hører på oss .

Anonymkode: ac0e8...d0b

[AnonymBruker]

Om dere får tilbud om at han flytter allerede nå, ville jeg tatt det i mot uten å mukke. Demente som får flytte til permanent bolig før de blir for dårlige får det som regel mye bedre i sin nye bolig, enn de som flytter når de allerede er så syke at de ikke klarer seg selv. Da blir ny bolig som regel bare veldig skummelt, de er mer redde og urolige, og sliter mer med å slå seg til ro. Om din far flytter nå, vil den nye boligen føles mye tryggere når sykdommen kommer for langt fordi den er allerede kjent og trygg, og de ansatte er godt kjente (selv om mye kan glemmes der og, så er det i bunn «godt kjente»). Skjønner det er vondt å tenke på, men her må dere tenke mer langsiktig på hva som er bedre for deres far, enn akkurat her og nå. 

Anonymkode: 54c10...52c

[AnonymBruker]

Jeg ville søkt omsorgsbolig nå!

Min mor er 72 og fikk diagnosen Alzheimer for to år siden. Ett år senere søkte hun om omsorgsbolig. Et halvt år etter det ble det endret til døgnbemannet omsorgsbolig. Nå har vi akkurat endret søknaden til skjermet avdeling på sykehjem. 

Demens er så uforutsigbart. Selv om behovet for høyere omsorgsnivå ikke er fullt og helt tilstede nå, så kommer det så plutselig. Man bare vet ikke når. 

Anonymkode: 163a5...df9

[AnonymBruker]

Ts, hvis du hadde vært sikkert på at dette er til det beste for dun demente far, hva hadde du gjort da? Jeg hører mye meg meg meg mellom linjene her altså

Anonymkode: b9e5d...85f

[AnonymBruker]

Tviler på hj.spl presser på omsorgsbolig hvis behovet ikke er der. Her er det nok mer følelsene og sorgen som snakker, som gjør til at dere ikke ser ting klart . 

Anonymkode: aff12...41e

[AnonymBruker]

Går han på dagsenter?

Anonymkode: a48ec...f1e

[Carrot]

Som pårørende i to als/demens tilfeller der begge bodde hjemme til det var umulig fordi det var fare for at de sadet seg skjønner jeg begge sider men la meg si det slik - før møtet med hjemmesykepleien bo sammen med far en uke og se om dere kanskje endrer mening om tilsynsbehovet.. Og våg å se situasjonen utenfra, uten følelser som skjermer for et åpent sinn. Man har lett for å ville se det beste i slike situasjoner fordi man vil beholde dem i nåtiden så mye og så lenge som mulig. 

[AnonymBruker]

Det som slår meg er at siden han har hjemmesykepleien innom flere ganger om dagen, så må han trolig forholde seg til veldig mange personer ila. en uke, kanskje til og med ila. en og samme dag. Da er det ikke rart han virker forvirret, for han kjenner trolig ikke igjen noen av dem. Har det i tillegg vært flere utskiftninger i personalet over høytiden, så vil det kunne føre til ytterligere forverring.

Jeg støtter Carrots forslag over her. Men ha også der med i regnestykket at det kan være han virker bedre når dere, som han kjenner, er hos ham hele tiden, og at det kan gi et falskt positivt inntrykk også.

I møtet dere skal ha bør dere legge vekt på det at han aldri har vært veldig sosial, og at det å bli "tvangssosialisert" sammen med mange andre syke, kan virke forverrende på hans tilstand også.

Uansett hvordan det blir så er den situasjonen dere står i en form for ventesorg, ts, så ta vare på hverandre ❤️

Anonymkode: 2a538...4ee

[AnonymBruker]

Carrot skrev (12 minutter siden):

Som pårørende i to als/demens tilfeller der begge bodde hjemme til det var umulig fordi det var fare for at de sadet seg skjønner jeg begge sider men la meg si det slik - før møtet med hjemmesykepleien bo sammen med far en uke og se om dere kanskje endrer mening om tilsynsbehovet.. Og våg å se situasjonen utenfra, uten følelser som skjermer for et åpent sinn. Man har lett for å ville se det beste i slike situasjoner fordi man vil beholde dem i nåtiden så mye og så lenge som mulig. 

Både jeg og min bror gjør det. Jeg bodde der en hel uke før jul. Var med han hver dag. Vi ser jo han trenger noe hjelp, men det er ikke noe hj spl ikke klarer når de er innom. 

Anonymkode: ac0e8...d0b