Hvordan klarer du å behandle ditt bonusbarn med respekt og kjærlighet, når barnets mor behandler deg som dritt?

[AnonymBruker]

Jeg har et bonusbarn som jeg ikke fikk se før det hadde gått fire år, da barnets mor nektet meg å være i nærheten når barnets far hadde samvær.

Det har vært mye kaos med advokater og rettssaker inne i bildet, og til slutt gav vi opp og vi var særboere i disse årene.

Nå har vi flyttet sammen og jeg merker at jeg har litt problemer med å skille barnet og barnets mor fra hverandre, og det som barnets mor har gjort mot meg, fordi barnet er som snytt ut av nesa på moren.

Barnemoren er vanskelig å samarbeide med og baksnakker meg til alle hun møter, selv om hun ikke kjenner meg.

Jeg jobber knallhardt med meg selv hver dag for å klare å gi masse kjærlighet og respekt til hennes barn, men jeg sliter, men håper det går seg til etterhvert. Vi har bare vært samboere 1 år enda.

Hvordan er dette for deg som opplever det samme?

Anonymkode: b4287...2fc

[AnonymBruker]

Forstår det er vanskelig. Hvor gammel er barnet?

Kan forstå mor om du du ble sammen med far mens hun fortsatt var sammen med far, men hvis du kom inn en god stund etter de hadde gjort det slutt bør dere vurdere om dere alle bør gå sammen til psykolog/ par terapi, slik at mor kan forstå at du ikke har gjort noe galt mot henne og hennes barn, og at du bare ønsker å være en god stemor til barna hennes, slik at hun forstår at hun kan ha tillit til deg.

Anonymkode: 4985f...be7

[Egenskap]

Vil du tro du vil brenne mange broer. Ser ikke helt verdien å jobbe for det. 

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg faktisk ingen forståelse for. Er det ikke din manns barn først og fremst da?

Anonymkode: eaadc...dbb

[Carrot]

Barnet er ingen automatisk forlengelse av moren, hun er i så fall også en automatisk forlengelse av faren som du elsker så da burde vel de følelsene også gjenspeiles i barnet? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Forstår det er vanskelig. Hvor gammel er barnet?

Kan forstå mor om du du ble sammen med far mens hun fortsatt var sammen med far, men hvis du kom inn en god stund etter de hadde gjort det slutt bør dere vurdere om dere alle bør gå sammen til psykolog/ par terapi, slik at mor kan forstå at du ikke har gjort noe galt mot henne og hennes barn, og at du bare ønsker å være en god stemor til barna hennes, slik at hun forstår at hun kan ha tillit til deg.

Anonymkode: 4985f...be7

Barnet er 

 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Forstår det er vanskelig. Hvor gammel er barnet?

Kan forstå mor om du du ble sammen med far mens hun fortsatt var sammen med far, men hvis du kom inn en god stund etter de hadde gjort det slutt bør dere vurdere om dere alle bør gå sammen til psykolog/ par terapi, slik at mor kan forstå at du ikke har gjort noe galt mot henne og hennes barn, og at du bare ønsker å være en god stemor til barna hennes, slik at hun forstår at hun kan ha tillit til deg.

Anonymkode: 4985f...be7

Hun hadde aldri blitt med på noe sånt for hun har ikke feil, det er det andre som har.

Hun ønsker ikke å møte meg for en prat engang.

Ts

Anonymkode: b4287...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barnet er 

 

Hun hadde aldri blitt med på noe sånt for hun har ikke feil, det er det andre som har.

Hun ønsker ikke å møte meg for en prat engang.

Ts

Anonymkode: b4287...2fc

Barnet er 8 år.

Ts

Anonymkode: b4287...2fc

[AnonymBruker]

Barnet er IKKE sin mor, du må skille de to, og du må gjøre så godt du kan for å bli kjent med og like barnet. 

Anonymkode: 3dcb5...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Barnet er IKKE sin mor, du må skille de to, og du må gjøre så godt du kan for å bli kjent med og like barnet. 

Anonymkode: 3dcb5...4cc

….eller flytte ut.

Anonymkode: eaadc...dbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har et bonusbarn som jeg ikke fikk se før det hadde gått fire år, da barnets mor nektet meg å være i nærheten når barnets far hadde samvær.

Det har vært mye kaos med advokater og rettssaker inne i bildet, og til slutt gav vi opp og vi var særboere i disse årene.

Nå har vi flyttet sammen og jeg merker at jeg har litt problemer med å skille barnet og barnets mor fra hverandre, og det som barnets mor har gjort mot meg, fordi barnet er som snytt ut av nesa på moren.

Barnemoren er vanskelig å samarbeide med og baksnakker meg til alle hun møter, selv om hun ikke kjenner meg.

Jeg jobber knallhardt med meg selv hver dag for å klare å gi masse kjærlighet og respekt til hennes barn, men jeg sliter, men håper det går seg til etterhvert. Vi har bare vært samboere 1 år enda.

Hvordan er dette for deg som opplever det samme?

Anonymkode: b4287...2fc

Du er tross alt den voksne parten i forhold til barnet, så du bør faktisk klare å skille på tingene. Hvis du ikke klarer dette bør du flytte fra barnefaren av hensyn til barnet, i slike tilfeller skal alltid barnets beste gå foran,uansett.

Anonymkode: 058a4...0cd

[AnonymBruker]

Barnet er fullstendig uskyldig oppe i alt dette. I tillegg har barnet ikke valgt denne situasjonen. Du er voksen og har valgt dette av fri vilje

Anonymkode: 59fb3...aef

[Gjest Bella78]

Trist å høre dette, for alle involverte. ❤️ Dersom du er sikker på at du vil være i dette forholdet, så må du prøve å bli skikkelig kjent med jenta som den personen hun er. Dere deler jo tross alt et hjem, og hun har ingen råderett over situasjonen. Og dersom det ikke går seg til på noen måter må du nesten vurdere om det er riktig for deg å bli boende? Hva sier far oppi alt dette?

Endret 4. januar 2024 av Bella78

[AnonymBruker]

Kjære TS,

jeg skjønner deg så godt fordi jeg er i samme situasjon selv (to stebarn på 16 og 12 år, vært sammen med barnefar i 8 år). 
For meg er det perioder som er helt jævlige og perioder hvor det går greit. Barnefar og jeg har felles barn også, som kompliserer ting, men jeg ville bare si at du ikke er alene om å kjenne det sånn ❤️

Anonymkode: 5ddd8...4fb

[AnonymBruker]

Fordi det er et barn og ikke moren sin. 

Anonymkode: ad21f...714

[AnonymBruker]

Barnet har ingenting med hvordan moren er. Er det et problem for deg må du nesten flytte ut for barnets del. 

Anonymkode: 232c7...6ba

[AnonymBruker]

Jeg vil spørre tilbake: Hvordan klarer du å IKKE behandle ditt bonusbarn med respekt og kjærlighet?

Du burde aldri bodd med dette barnet. Og alle andre må tenke seg om ti ganger før de skiller seg… får så vondt av å tenke på alle de uønskede barna rundt omkring.

Anonymkode: eaadc...dbb

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt.

Min manns datter er også(desverre)-blitt,som snytt utav nesen på sin mor.

Ufyselig frekk mot far,meg,søsken,venner,ja alle.

Hun er nå voksen,forresten.

Vi har hatt mange kamper oppigjennom,pga barnets mor.

Denne jenta har bestandig slitt med hvordan hun skal forholde seg til andre mrnnesker,og klarer ikke vise solidaritet,empati og hensyn til andre.

Høres kanskje ut som en svært syk jente,men det er hun ikke.

Hun er bare blitt som sin mor.

Baksnakker andre hele tiden,også sin egen familie når de ikke er tilstede.

Dette har ikke blitt bedre jo eldre hun blir,heller verre.

Min mann,altså far. Ønsker å ha kontakt med datteren sin.

Men hun ønsker det kun på sine premisser. Dvs, om hun får noe.

Foreksempel det være å låne bilen vår,få/eller låne penger,ta henne med ut,etc.

Tar aldri kontakt ellers.

Veldig synd,når man prøver det beste.

Anonymkode: f3ac4...3a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg vil spørre tilbake: Hvordan klarer du å IKKE behandle ditt bonusbarn med respekt og kjærlighet?

Du burde aldri bodd med dette barnet. Og alle andre må tenke seg om ti ganger før de skiller seg… får så vondt av å tenke på alle de uønskede barna rundt omkring.

Anonymkode: eaadc...dbb

Hvor leser du at hun ikke klarer å behandle bonusbarnet med respekt og kjærlighet? Hun skriver bare hvordan hun føler det. 
 

 

Anonymkode: 72603...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor leser du at hun ikke klarer å behandle bonusbarnet med respekt og kjærlighet? Hun skriver bare hvordan hun føler det. 
 

 

Anonymkode: 72603...b29

Les overskriften.

Som om det skulle være veldig vanskelig å behandle et barn med respekt og kjærlighet. (Hvis det er det hun allerede gjør, hvorfor spørre?)

Anonymkode: eaadc...dbb

[AnonymBruker]

Er du din mor TS? 

Dette er jo din samboers barn. Hvorfor tenker du at det bare er moren sitt barn? Du sier det er hennes barn. Men det er jo også hans barn. Skift fokuset til at det er hans barn.

Hvordan er bare DU er offer for mora? Er ikke barnet et offer for denne kampen som har pågått store deler av hennes barndom? Det høres ikke ut som en sunn barndom. 

...og at du i tillegg skal sitte og ha vonde følelser for denne ungen som uten skyld er født inn i et jævla kaos, der du har en rolle som voksen , vel...

Anonymkode: 794ca...004