AnonymBruker Skrevet 3. januar 2024 #1 Skrevet 3. januar 2024 Jeg har fått kjæreste. Jeg gikk fra barnefar for 4 år siden. Jeg og kjæresten min har kjent hverandre i 3 år. Først ett år hvor vi datet og var "hemmelig forelsket" og etter ett år introduserte vi barna for hverandre, men valgte (kanskje feil, kanskje rett?) å gjøre det som venner. Vi var "venner" sammen med barna i ett år til. Barna gikk godt overens, vi gikk godt overens med hverandres barn. Så vi valgte å si at vi voksne hadde følelser for hverandre. I første øyeblikk var alle barna superglade. De jublet og synes det var så gøy at vi hadde funnet hverandre, for da kunne barna bli "stesøsken". Nå har det gått et år til (altså på tredje året siden vi traff hverandre), og min yngste sliter veldig med sjalusi. Vi bor ikke sammen, og har separate liv, men treffes i helger og av og til hverdager. En fremtidsplan er vel å flytte sammen, men ingen av oss har hastverk. Vi lever i nåtid og koser oss. Vel, min yngste.. hun elsker å være med min kjære og hans barn. Hun er så utrolig flink med hans yngste datter og på samme tid går hun som hånd i hanske med hans eldste. Det er to år mellom dem. Men hun sliter som sagt med sjalusi. Alt blir en konkurranse. Hvem skal sitte hvor, hvem som skal få den blå koppen, hvem som fikk lov å velge først osv. Det ene barnet hans får en klem av meg, og selv om hun har fått 10 klemmer og kos av meg, så er det den ene klemmen til hans barn som hun legger merke til. Og hun blir poddesur. Det skal sies, at hun aldri fikk oppmerksomhet fra sin egen far frem til hun var 5 år (og vi skiltes). Hun måtte sloss for dette. Og det er mye av denne kampen jeg nå ser i henne. Og det er trist, fordi jeg vet at hun er veldig glad i mim kjæreste og hans barn og elsker å være med dem, men likevel føler sjalusi. Hun jubler og hopper av glede når vi skal til dem eller de kommer til oss. Jeg prøver å gi henne alt jeg har av hele mitt hjerte, men det hjelper lite, når hun konsekvens leter etter alle muligheter for å få bekreftelse på at jeg bryr meg om andre mer enn henne. Hva gjør man som mor i en slik situasjon? Anonymkode: ffd8a...170 1
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2024 #2 Skrevet 3. januar 2024 Bare fortsett å gi henne kjærlighet og bekreftelse. Igjen og igjen. Etterhvert vil det gå seg til. Jeg gikk fra barnefar i sommer, en mann med store personlighetsproblemer. Kunne si høyt til barna at han ikke ville ha barn. Osv. Barna bor fullt hos meg, og 7- åringen har fått ekstra behov for nærhet, kos og bekreftelse fra meg etter bruddet. Det er deres måte å bearbeide både bruddet og de sårene de har blitt påført av disse drittsekk- fedrene. Samt at i ditt tilfelle er datteren din kanskje redd for at du skal elske henne mindre, siden det er flere andre barn der som får din oppmerksomhet. Bare fortsett å gi din kjærlighet, samt at du kan snakke litt med henne på tomannshånd om hvor glad du er i henne. ❤️ Anonymkode: d056f...b97 2 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå