Dra fra barnet i noen dager

[AnonymBruker]

Først: Jeg skammer meg egentlig litt for å lage denne tråden, og jeg har ikke noen "i virkeligheten" som jeg føler jeg kan prate om dette med.

Pappaen til barnet er super, barnet (ca 4 mnd) er super, familie og venner er supre, og kroppen min spiller på lag. Pappaen har en jobb hvor han er ca 1 uke på, 2 uker av. Jeg er i permisjon, og vi har ordnet det slik at jeg er i permisjon i nesten et helt år før pappaen tar over.

Selv om alt ligger til rette for at jeg skulle digget denne tiden, så gjør jeg det ikke. Jeg føler meg ensom, liker ikke den lille tiden jeg er alene med barnet, liker ikke alle begrensningene det fører med seg,og lengter egentlig bare etter å rømme fra hele greia. Jeg vil bort fra barnet, bort fra pappaen til barnet, bort fra huset vårt, bort fra å møte venner og kollegaer på butikken. Visste barn var en livsomvelting og krevende, og syntes på en måte ikke det er det som er problemet mitt heller. 

Jeg har tatt test for fødselsdepresjon for noen uker siden, og hadde ikke utslag på det.

Vurderer å høre med pappaen til barnet om han kan ta seg av barnet i noen dager, og så får det bare stå til om melka forsvinner eller at barnet ikke vil ha pupp når jeg kommer hjem. Er det noen som har gjort det, og har erfaring? Eller andre som har tips og råd til å stå i det uten å dra? 

Er også redd for at om jeg drar, så liker jeg det for godt, og forlater ungen, mannen, og det livet vi har bygget opp sammen for å søke lykken alene.

Anonymkode: 87e5e...2bd

[AnonymBruker]

Hva likte du å gjøre før du fikk barn?  Det er egentlig ikke så uvanlig at man ikke liker barseltiden, selv om den ikke trenger å være hverken tung eller slitsom. Noen syns den er så mye mer kjedelig enn man noensinne kunne trodd. Men - du skriver du er ensom, men i samme setning at du ikke vil møte venner på butikken. Det er litt vanskelig å tolke. Hvorfor tar du ikke noen timer egentid først? Gå ut på shopping? Tur i skogen? Evt dra på restaurant med noen venninner?

Anonymkode: b1513...e39

[AnonymBruker]

Tenkte også: Har du jobb ellers? Kanskje det hadde vært en tanke å leke med at dere tar mer delt permisjon? 30/70 - 50/50? At dere jobber og har permisjon begge to fra snart? For eksempel annenhver dag  

Anonymkode: b1513...e39

[AnonymBruker]

Du kan bytte og la far ta over fellesperioden? Jeg var heller ikke fan av permisjonstiden og begynte å jobbe etter 6 mnd, riktignok med to timers ammepermisjon hver dag. 

Anonymkode: b0c23...617

[AnonymBruker]

Takk til dere som har svart❤️

Jeg føler meg ensom i nybakt mor-rollen, har ikke andre venner (her i området) som har barn. Jeg likte lange turer før, men føler ikke jeg kan dra 10 timer på fjellet med barnet hjemme, bare tanken gir meg dårlig samvittighet. Mannens jobb er en slags freelancer, og kan ikke kombineres med perm/min jobb. Når han tar over, vil det egentlig bare si at barnet begynner i barnehage og har en dag fri her og der når pappaen ikke er "på". Det er ikke en fast turnus han har, mer som en freelancer.

Jeg har siden fødsel tatt meg "pauser" på 2-4 timer hvor pappaen/andre har hatt barnet. Alltid sånn at jeg kan komme hjem ved behov, for det har vært nødvendig noen ganger. 

Kanskje jeg egentlig angrer på å ha fått barnet. Det er et helt nydelig barn på alle måter, og samme mef folk rundt, så føler bare det er meg det er noe galt med.

Anonymkode: 87e5e...2bd

[AnonymBruker]

Uff! Så kjipt følelse. Men tror ikke det er unormalt! ❤️ 

Anonymkode: 93fd0...dc7

[AnonymBruker]

Jeg følte meg litt låst jeg også rundt 4 mnd, mye pga ekstremt dårlig med søvn på natten 🙈

Vi begynte med å gi fast føde allerede rundt da, startet opp veldig rolig. Bare et par t-skjeer med grøt, økte litt og litt for hver uke. Baby fikk også smake på litt fruktmos og grønnsaksmos iløp av dagene. Pappaen begynte også å ta over legging (nå når baby er større legger vi ca. Annenhver dag). Jeg ammer da før kveldsmat også tar pappa over. Da har jeg mange timer ledig på kvelden annenhver dag til å gjøre akkurat det jeg vil. 

Prøver også å gjøre det jeg vanligvis ville gjort selv om baby er med på dagtid. Shopping, trening, klatring etc.

Anonymkode: 94ca5...76d

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk til dere som har svart❤️

Jeg føler meg ensom i nybakt mor-rollen, har ikke andre venner (her i området) som har barn. Jeg likte lange turer før, men føler ikke jeg kan dra 10 timer på fjellet med barnet hjemme, bare tanken gir meg dårlig samvittighet. Mannens jobb er en slags freelancer, og kan ikke kombineres med perm/min jobb. Når han tar over, vil det egentlig bare si at barnet begynner i barnehage og har en dag fri her og der når pappaen ikke er "på". Det er ikke en fast turnus han har, mer som en freelancer.

Jeg har siden fødsel tatt meg "pauser" på 2-4 timer hvor pappaen/andre har hatt barnet. Alltid sånn at jeg kan komme hjem ved behov, for det har vært nødvendig noen ganger. 

Kanskje jeg egentlig angrer på å ha fått barnet. Det er et helt nydelig barn på alle måter, og samme mef folk rundt, så føler bare det er meg det er noe galt med.

Anonymkode: 87e5e...2bd

At du syns en fjelltur på 10 timer gir deg dårlig samvittighet, tenker jeg vitner om at du innerst inne har panikk og egentlig ikke vil forsvinne fra den lille familien din, selv om det føles slik ut nå. Hva med at du senker forventningene litt? Hva har du gjort når du har hatt egentid 2-4 tiler? Kanskje du finner ut du nettopp trenger de 10 timene hvor det ikke er mulig for deg å være tilgjengelig? Javel, men da prøver du det. Så lenge barnet har tilgang til mat, tørr bleie, trøst og nærhet, så går det nok helt fint. Mange mødre føler seg låst i barsel, som kan hverken spise, tisse eller puste, rett etter at mange har følt seg fengslet i sin egen kropp under graviditeten.

Noen ganger tror jeg også noen kan føle at man angrer for det er så overveldende; det er et nytt liv, et nytt menneske man skal bli kjent med, kanskje som man ikke føler den «altoppslukende kjærlighet» alle snakker så høyt om, et nytt forhold som skal bygges med en som er så avhengig av deg, en ny kropp etter fødsel, en ny psyke i barsel, en ny rolle som mamma, en ny følelse av en tapt identitet for den man pleide å være. Det kan være mange grunner, og det kan være mye for et menneske å håndtere. 

Det skjer med gravide, selv de som har tatt IVF etter mange års prøving - «Hva i ${^}! har jeg gjort? Burde jeg ta abort?!» og det skjer med foreldre «Hva i alle dager, hvorfor trodde jeg at jeg trengte dette?». 

Anonymkode: b1513...e39

[AnonymBruker]

Takk igjen❤️ 

Jeg hsr i "fritimene" mine besøkt venner, gått korte turer, vært på julebprd, besøkt jobben osv. 

Tror jeg skal be pappaen/mannen gjøre enda litt mer når han er hjemme, og kanskje prøve meg på en lang fjelltur allikevel  sånn som dere tipser om. Se om jeg kan finne litt tilbake til den jeg var før vi fikk barnet.

Anonymkode: 87e5e...2bd

[IkkeStudentLenger]

Barselpermisjon var tungt og slitsomt, og jeg var glad vi delte permisjonen 50/50. Jeg startet i jobb da mini var 5.5 måneder, det var godt å komme tilbake til jobb. Far syntes også permisjonen var tung, så bra for både oss som foreldre og parforholdet at begge var hjemme med baby like mye. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Takk igjen❤️ 

Jeg hsr i "fritimene" mine besøkt venner, gått korte turer, vært på julebprd, besøkt jobben osv. 

Tror jeg skal be pappaen/mannen gjøre enda litt mer når han er hjemme, og kanskje prøve meg på en lang fjelltur allikevel  sånn som dere tipser om. Se om jeg kan finne litt tilbake til den jeg var før vi fikk barnet.

Anonymkode: 87e5e...2bd

Det syns jeg høres ut som en veldig god start. Tenk at du må ha det godt selv også, og det er vel så viktig for både barnet og mannen din. Noen ganger tenker jeg på det de sier på flyet: ta på deg oksygenmasken før du hjelper andre. Kanskje er det bare den ene fjellturen som skal til, for at du får senket skuldrene og pustet igjen. 

Du har et ansvar for et barn, og jeg syns det virker som du er både du reflektert og at du tar godt vare på babyen. Du tar tak og prøver å gjøre noe med følelsene du har. Å trenge akutt pusterom sier ingenting om deg som mamma eller hvor godt du tar vare på barnet. Man kan faktisk prioritere seg selv i tyngre perioder hvis det er det som skal til. Barnet skal være med far og far kan bidra litt mer nå. Akkurat nå er det viktig at du får sortert tankene og følelsene dine. Siden du har tatt en test for depresjon, antar  jeg du har allerede snakket med noen på helsestasjonen eller fastlegen, bare sørg for at du får all hjelp du kan få.

Dette er ingenting å skamme seg over - det skjer flere enn man tror og du er ikke alene! Du burde være stolt over deg selv - at du lagde denne tråden, at du skrev ned tankene, at du reflekterte rundt dette og at du er i gang med å prøve få det bedre! 

Anonymkode: b1513...e39

[AnonymBruker]

Permisjon kan være slitsomt og tøft til tider ❤️ 

Jeg tenker at å gå en fjelltur er helt ok om mannen er med baby og noe du kan forsøke å få til uten dårlig samvittighet. Men jeg synes ikke du skal reise fra babyen din lenger enn det. Tror ikke det vil hjelpe på tilknytning og jeg tror ikke det er bra for barnet. 

En måte å komme ut av mild vanlig depresjon på er å tvinge seg til å gjøre ting selv om alt kan virke som et ork. Nå er baby større og jeg ville forsøkt å finne på mer med babyen. Meld dere på babysvømming. Let opp åpne barnehager i området. Se om det er noen kirker som har babysang. Har du ikke barselgruppe? Termingruppe på facebook der du kan se om noen i nærheten vil møtes? Opplever at mange i perm med baby er veldig åpne for å møte andre foreldre med baby

Ville og forsøkt å akseptere at det ER en kjip periode og alt er ikke gøy og hyggelig og koslig. Men babyen din trenger deg og det er rett og slett en jobb du har hver dag når mannen er på jobb. Det tenkte iallfall jeg de dagene som det var litt ekstra tungt. Og så forsøkte jeg å fokusere på hva som var fint med baby. Øvde på å ligge på magen og forsøkte å følge med på alt nytt hun lærte. Sang for henne og observerte reaksjon. Koste med henne. Og når hun sov så gjorde jeg ikke noe kjedelig men slappet av, så på TV, leste bok.. Iblant la jeg henne og i vogna og trillet en tur mens jeg hørte på lydbok, for å få litt input ut over baby baby baby. 

Anonymkode: bab61...fa2