Alenemamma og ensom

[AnonymBruker]

Flere slenemammaer, eller pappaer, som er ensomme? 

Hver dag står jeg opp og gjør klart til neste skoledag, går på jobb og sitter på kontor helt alene hele dagen, kommer hjem, handler litt på veien, lager middag, kjører på trening, hjelper med lekser, så er det kveld og ungene går og legger seg kl. 20. Resten av kvelden går i oppvask, klesvask, TV eller bok og så sengen. Og slik er Hver eneste bidige dag. 

Jeg føler meg veldig ensom, jeg føler at livet mitt ikke har utvikling og fremgang. Ingenting dreier seg om mine behov, men barnas (selvfølgelig selvbestemt ettersom jeg fikk barn). 

Selv om jeg har det veldig fint og er takknemlig for barna mine, hus, bil, god jobb, kjærligheten jeg og barna gir hverandre, så føler jeg likevel en ensomhet som blir veldig tydelig når så store deler av dagen skjer alene. 

Jeg har venner, men det blir sporadiske besøk innimellom. Jeg føler at jeg ikke har noe vettugt å komme med i samtaler, fordi det da enten handler om jobb (kjedelig for andre), barna (relativt kjedelig i lengden for andre), og.. ja.. det var det. Det skjer så ekstremt lite av interesse i livet mitt. 

Er vi flere som kjenner på dette? Jeg føler på mange måter at det er tabubelagt å føle ensomhet og kanskje egoistisk å ikke være helt fornøyd med egen selvutvikling i en barneperiode. Så det er ganske vanskelig å snakke om dette med venner, som har "alt" på stell (selvfølgelig skjuler de også mye bak fasaden, men det vet jeg ikke om). 

Anonymkode: 08733...88c

[AnonymBruker]

Absolutt, har det helt likt. Det er tungt 😕

Anonymkode: 86a47...2b8

[AnonymBruker]

Jeg er gift, men er like ensom…

Anonymkode: c39ca...514

[AnonymBruker]

Ensom ja. Men har ingenting å snakke med venner om? Det har jeg aldri følt på. Vi snakker jo om barna våre, de snakker om sine menn, vi snakker om min mangel på menn 😝, felles kjente osv.. Selv om jeg ikke gjør noe spennende så har vi da alltid masse å snakke om, skjønner ikke helt hvorfor det er et problem. 

 

Anonymkode: 5088b...57f

[AnonymBruker]

Koser meg med ny mann🔥

Anonymkode: a330e...18c

[AnonymBruker]

Har det som deg, TS. Forsøker å holde meg oppdatert på nyheter og podcaster så jeg vet litt mer om hva som skjer i verden og dermed blir en bedre samtalepartner. 

Jeg har også begynt å la barna være hjemme alene så jeg kan spille basket på et voksenlag en gang i uken (de er 8 og 9, ser da på tv/pad til jeg er hjemme kl 20.15 den dagen. 

Og så prøver jeg å dra på ferie med venner av barna og foreldrene deres. 

Anonymkode: 5ab73...a08

[AnonymBruker]

Har du ingen kolleger eller venner i samme situasjon? Da jeg var alene med barn så spiste vi middag sammen med en annen alenemamma med barn et par ganger i uka.

Anonymkode: d24c3...05a

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen Ts. Er alenemor til to barn i bhg Alder. ALT jeg gjør, gjør jeg for andre. Barna er fortsatt såpass små at de trenger hjelp med det aller meste, mange behov som skal dekkes- gjerne samtidig. Jobber på et kontor hvor jeg gjennom hele arbeidsdagen jobber med å hjelpe andre. Jeg føler meg oppbrukt. Føler jeg har mistet meg selv totalt, vet heller ikke hva jeg skal snakke med andre om. For helt ærlig, ingen bryr seg egentlig å høre om andres barn, det er gørrkjedelig. I pausene på jobb kommer jeg med små innspill, er stille resten av tiden fordi at hodet er tomt, jeg gjør sjeldent noe annet enn å være med ungene eller være på jobb. 

Vennene jeg har/hadde er for opptatt med sitt eget familieliv og virker stort sett fornøyd med det. Dating er ikke eksisterende, selvfølelsen er på bånn, kan vel egentlig ikke tilby en potensiell partner noe annet enn leking med barn eller ett par timer på kveldene om jeg er opplagt nok. Jeg vet helt ærlig ikke hvem jeg er lenger. Jeg er dog ganske ærlig om hva jeg føler om livet til mine nærmeste, men de bor på andre plasser i landet. Syns ikke det er tabu å være åpen om ensomhet, men forstår det kan være vanskelig for mange. Jeg føler jeg fortjener mer, jeg føler også at barna fortjener så mye mer, jeg føler jobben fortjener mer enn det jeg klarer å gi pdd. Strekker ikke til noen plasser.

Jeg er aldri alene, men føler meg allikevel ekstremt ensom. 

Anonymkode: 3c30b...a13

[AnonymBruker]

Er dere helt aleine uten en far i bildet? 

Anonymkode: c1d67...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Er dere helt aleine uten en far i bildet? 

Anonymkode: c1d67...89f

Ja, desverre. 

 

Anonymkode: 08733...88c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Det er fryktelig ensomt å være aleneforelder.

Anonymkode: 7d63b...b41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.1.2024 den 20.59):

Flere slenemammaer, eller pappaer, som er ensomme? 

Hver dag står jeg opp og gjør klart til neste skoledag, går på jobb og sitter på kontor helt alene hele dagen, kommer hjem, handler litt på veien, lager middag, kjører på trening, hjelper med lekser, så er det kveld og ungene går og legger seg kl. 20. Resten av kvelden går i oppvask, klesvask, TV eller bok og så sengen. Og slik er Hver eneste bidige dag. 

Jeg føler meg veldig ensom, jeg føler at livet mitt ikke har utvikling og fremgang. Ingenting dreier seg om mine behov, men barnas (selvfølgelig selvbestemt ettersom jeg fikk barn). 

Selv om jeg har det veldig fint og er takknemlig for barna mine, hus, bil, god jobb, kjærligheten jeg og barna gir hverandre, så føler jeg likevel en ensomhet som blir veldig tydelig når så store deler av dagen skjer alene. 

Jeg har venner, men det blir sporadiske besøk innimellom. Jeg føler at jeg ikke har noe vettugt å komme med i samtaler, fordi det da enten handler om jobb (kjedelig for andre), barna (relativt kjedelig i lengden for andre), og.. ja.. det var det. Det skjer så ekstremt lite av interesse i livet mitt. 

Er vi flere som kjenner på dette? Jeg føler på mange måter at det er tabubelagt å føle ensomhet og kanskje egoistisk å ikke være helt fornøyd med egen selvutvikling i en barneperiode. Så det er ganske vanskelig å snakke om dette med venner, som har "alt" på stell (selvfølgelig skjuler de også mye bak fasaden, men det vet jeg ikke om). 

Anonymkode: 08733...88c

Hadde du nøyd deg med et barn hadde du hatt større mulighet til å finne på ting, og til å finne deg enn mann. Menn  vil som regel ikke ha kvinnfolk med flere unger dessverre.

Anonymkode: a2a52...7d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.1.2024 den 21.10):

Koser meg med ny mann🔥

Anonymkode: a330e...18c

Det var jo ikke det ts spurte om da.

Må du liksom gni det inn?

Anonymkode: 7f37e...221

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hadde du nøyd deg med et barn hadde du hatt større mulighet til å finne på ting, og til å finne deg enn mann. Menn  vil som regel ikke ha kvinnfolk med flere unger dessverre.

Anonymkode: a2a52...7d4

Så det går greit med ett barn med flere så blir det utelukket?

Anonymkode: c1d67...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Så det går greit med ett barn med flere så blir det utelukket?

Anonymkode: c1d67...89f

Tror du menn har lyst på en dame med en haug av unger på slep? De fleste menn er ikke interressert i unger, og iallefall ikke andre sine.

Anonymkode: a2a52...7d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Tror du menn har lyst på en dame med en haug av unger på slep? De fleste menn er ikke interressert i unger, og iallefall ikke andre sine.

Anonymkode: a2a52...7d4

Om man snakker utifra seg selv som jeg regner med at du gjør? De fleste har barn når du når en viss alder i livet, mann eller dame. Uansett ikke noe å samle på om man har denne innstillingen til barn generelt.

Og de "fleste" menn som du skriver har gjerne ett barn eller flere og lager gjerne flere kull med ny partner og sist jeg sjekket må man gjerne være to for å lage ett barn.  Ikke sant?  Dobbelt moralskt heter det visst. 

Anonymkode: a16ab...a58

[AnonymBruker]

alene mamma her også med et barn som lever det samme hverdags livet som deg. 

Det sies at det blir bedre når barna vokser så hold ut. 

Anonymkode: 0e3c5...663

[AnonymBruker]

jeg er skilt, barnløs (ufrivillig) og ensom. Veldig ensom. Jeg skulle sååå gjerne ønske at jeg hadde barn. Hver dagen min hadde vært veldig annerledes 

Anonymkode: 966d1...203