Gå til innhold

Fra FWB til kjærester.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg og FWB inngikk en avtale for snart 3 år siden. Iløpet av denne tiden er vi sakte men sikkert blitt mer og mer kjærester i praksis (men ikke i "offentlig").  

I gikk fra å treffes i ny og ne spise middag og ha sex med etterfølgende film/kos på sofaen. I løpet av de tre årene har vi hengt mer og mer sammen. Nå treffes vi så ofte vi kan, med og uten barn, ferierer sammen, har truffet hverandres familie (foreldre, søsken) flere ganger, barna er på overnatting hos hverandre, passer hverandres barn, spist julemiddag med storfamilien, planlegger neste ferie sammen osv. Altså. Vi oppfører oss som kjærester og vel så det, selv om vi i "bare" er FWB. Kan også si at han oppmuntrer til kontakten mer enn meg. Han snakker også om ting vi skal gjøre sammen om 5 år, når barna blir større osv, Så det er tydelig at han ikke ønsker at dette skal ta slutt. 

Jeg tok opp diskusjonen med han, ang hvor vi står, og at jeg kan se for meg at vi går ut offentlig og definerer oss som kjærester. Men han er uenig og mener dette vil sette mye press på det som har kommet naturlig. Han vil heller ha dette definert som FWB, men med alt vi har skapt sammen. 

Hva er greia? Ja, jeg har fått med meg at mange menn har damene som en mellomstasjon mens de venter på den rette. Og det var jo det som i begynnelsen var intensjonen til oss begge.  Det virker liksom ikke som at han faktisk ønsker å finne noen andre. Han er komfortabel med dette og ønsker mer av det, men likevel ikke være kjærester. 

Hvordan tolker man dette? 

Anonymkode: 42ca8...01e

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg og FWB inngikk en avtale for snart 3 år siden. Iløpet av denne tiden er vi sakte men sikkert blitt mer og mer kjærester i praksis (men ikke i "offentlig").  

I gikk fra å treffes i ny og ne spise middag og ha sex med etterfølgende film/kos på sofaen. I løpet av de tre årene har vi hengt mer og mer sammen. Nå treffes vi så ofte vi kan, med og uten barn, ferierer sammen, har truffet hverandres familie (foreldre, søsken) flere ganger, barna er på overnatting hos hverandre, passer hverandres barn, spist julemiddag med storfamilien, planlegger neste ferie sammen osv. Altså. Vi oppfører oss som kjærester og vel så det, selv om vi i "bare" er FWB. Kan også si at han oppmuntrer til kontakten mer enn meg. Han snakker også om ting vi skal gjøre sammen om 5 år, når barna blir større osv, Så det er tydelig at han ikke ønsker at dette skal ta slutt. 

Jeg tok opp diskusjonen med han, ang hvor vi står, og at jeg kan se for meg at vi går ut offentlig og definerer oss som kjærester. Men han er uenig og mener dette vil sette mye press på det som har kommet naturlig. Han vil heller ha dette definert som FWB, men med alt vi har skapt sammen. 

Hva er greia? Ja, jeg har fått med meg at mange menn har damene som en mellomstasjon mens de venter på den rette. Og det var jo det som i begynnelsen var intensjonen til oss begge.  Det virker liksom ikke som at han faktisk ønsker å finne noen andre. Han er komfortabel med dette og ønsker mer av det, men likevel ikke være kjærester. 

Hvordan tolker man dette? 

Anonymkode: 42ca8...01e

Helt ærlig? Tolker det som om han vil ha alt det gode som følger med i et forhold uten å ha forpliktelsen. Etter 3 år bør han vite om han vil forplikte seg eller ikke. 

Anonymkode: a2918...de4

  • Liker 6
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Haha, wtf? Aldri hørt om. Meget spesielt. 

Anonymkode: 3bd27...c15

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hadde skjønt det om barnet var så lite at det ikke forsto og dermed knapt ville husket dette... Men hvem fasen introduserer barnet sitt til en ff??

Anonymkode: 3bd27...c15

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hadde skjønt det om barnet var så lite at det ikke forsto og dermed knapt ville husket dette... Men hvem fasen introduserer barnet sitt til en ff??

Anonymkode: 3bd27...c15

Godt poeng, veldig godt poeng.

Eller et de her venner med fordeler, dvs fordelene har dukket opp etterhvert. Da har kanskje barna allerede kjent hverandre, før de begynte å ha sex i tillegg?

Men man involverer ikke en fuckfriend, eller noen man er fwb med med unga.... 

Man setter ned foten lenge før det, vil man gjøre ting som hører forhold til... får man godta at det er et forhold.

Kan man ikke godta det så kan man ikke feriere sammen, med unga, julemiddag sammen osv eller ha datenights osv.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
21 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg og FWB inngikk en avtale for snart 3 år siden. Iløpet av denne tiden er vi sakte men sikkert blitt mer og mer kjærester i praksis (men ikke i "offentlig").  

I gikk fra å treffes i ny og ne spise middag og ha sex med etterfølgende film/kos på sofaen. I løpet av de tre årene har vi hengt mer og mer sammen. Nå treffes vi så ofte vi kan, med og uten barn, ferierer sammen, har truffet hverandres familie (foreldre, søsken) flere ganger, barna er på overnatting hos hverandre, passer hverandres barn, spist julemiddag med storfamilien, planlegger neste ferie sammen osv. Altså. Vi oppfører oss som kjærester og vel så det, selv om vi i "bare" er FWB. Kan også si at han oppmuntrer til kontakten mer enn meg. Han snakker også om ting vi skal gjøre sammen om 5 år, når barna blir større osv, Så det er tydelig at han ikke ønsker at dette skal ta slutt. 

Jeg tok opp diskusjonen med han, ang hvor vi står, og at jeg kan se for meg at vi går ut offentlig og definerer oss som kjærester. Men han er uenig og mener dette vil sette mye press på det som har kommet naturlig. Han vil heller ha dette definert som FWB, men med alt vi har skapt sammen. 

Hva er greia? Ja, jeg har fått med meg at mange menn har damene som en mellomstasjon mens de venter på den rette. Og det var jo det som i begynnelsen var intensjonen til oss begge.  Det virker liksom ikke som at han faktisk ønsker å finne noen andre. Han er komfortabel med dette og ønsker mer av det, men likevel ikke være kjærester. 

Hvordan tolker man dette? 

Anonymkode: 42ca8...01e

Jeg HADDE vært skikkelig skeptisk til hele relasjonen om jeg hadde stått i dine sko, og personlig så om han vil være FWB så hadde jeg satt grensene til det. Ikke gi han fordeler, som han ikke fortjener, når han ikke vil være kjærester. 

Anonymkode: 6fc96...47b

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
17 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt ærlig? Tolker det som om han vil ha alt det gode som følger med i et forhold uten å ha forpliktelsen. Etter 3 år bør han vite om han vil forplikte seg eller ikke. 

Anonymkode: a2918...de4

Dette var min første tanke også. Han liker fordelene, trives, men om det dukker opp noe bedre så er han borte. 

Anonymkode: 6fc96...47b

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Du er ikke den rette for ham, men han har det komfortabelt og koser seg med deg. Du burde jo kanskje ha avklart dette litt før da. Jeg kan være litt slik som ham, men at han har latt det gå så langt som han har gjort uten å bli stoppet av dårlig samvittighet, er for meg en gåte. Jeg hadde gitt ham et ultimatum. Kjæreste eller ingenting. Hvis du drar det ut, blir du bare såret.

Anonymkode: 55e05...6cd

AnonymBruker
Skrevet

Han vil ha fordelene uten forpliktelsene.

Anonymkode: e2cf8...e13

AnonymBruker
Skrevet

Du vil kalle dere kjærester og han vil ikke? Jeg hadde gått etter 3 mnd. Ikke 3 år🤯

Anonymkode: 3bd27...c15

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du vil kalle dere kjærester og han vil ikke? Jeg hadde gått etter 3 mnd. Ikke 3 år🤯

Anonymkode: 3bd27...c15

Nei jeg ville ikke det en lang stund. Jeg var ikke klar for kjæreste, men hadde behov. Men vi ble veldig gode venner som tiden gikk, med mye felles verdier, har støttet oss på hverandre i vanskelige tider. Siden vi fikk et så godt venneforhold i tillegg til god sex og intimitet, så ble det en naturlig utvikling å dra på turer sammen med barna, og det utviklet seg sakte men sikkert. Og når ungene koste seg sånn sammen, så var også de en pådriver til å treffe hverandre. Ja så plutselig ( eller over tid) så ballet det på seg.. 

Ts

Anonymkode: 42ca8...01e

AnonymBruker
Skrevet

Han får alle godene men ønsker ikke forplikte seg, det sier jo alt!

Anonymkode: f2dc5...22a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nei jeg ville ikke det en lang stund. Jeg var ikke klar for kjæreste, men hadde behov. Men vi ble veldig gode venner som tiden gikk, med mye felles verdier, har støttet oss på hverandre i vanskelige tider. Siden vi fikk et så godt venneforhold i tillegg til god sex og intimitet, så ble det en naturlig utvikling å dra på turer sammen med barna, og det utviklet seg sakte men sikkert. Og når ungene koste seg sånn sammen, så var også de en pådriver til å treffe hverandre. Ja så plutselig ( eller over tid) så ballet det på seg.. 

Ts

Anonymkode: 42ca8...01e

Du var ikke klar for kjæreste, men klar for å pule han? Haha, hva er forskjellen? 

Anonymkode: 3bd27...c15

AnonymBruker
Skrevet

Dere fikk ett godt venneforhold eller dere har det p.t? Dere klarer åpenbart ikke kommunisere da dere ønsker helt forskjellige ting her i verden. 

Anonymkode: 3bd27...c15

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du var ikke klar for kjæreste, men klar for å pule han? Haha, hva er forskjellen? 

Anonymkode: 3bd27...c15

Ja man trenger ikke å ønske kjæreste selv om man er kåt.. sier seg selv... 

Anonymkode: 42ca8...01e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Nei jeg ville ikke det en lang stund. Jeg var ikke klar for kjæreste, men hadde behov. Men vi ble veldig gode venner som tiden gikk, med mye felles verdier, har støttet oss på hverandre i vanskelige tider. Siden vi fikk et så godt venneforhold i tillegg til god sex og intimitet, så ble det en naturlig utvikling å dra på turer sammen med barna, og det utviklet seg sakte men sikkert. Og når ungene koste seg sånn sammen, så var også de en pådriver til å treffe hverandre. Ja så plutselig ( eller over tid) så ballet det på seg.. 

Ts

Anonymkode: 42ca8...01e

Hei. Ts pass på at du ikke blir hekta. Jeg hadde blitt såret og skuffet etter så lang tid med en fyr og følt at jeg ikke var bra nok.

Hadde nok frykta med ett slikt svar før du vet det avslutter han når han treffer henne han vil ha som kjæreste for det er åpenbart ikke deg.

Trapp ned på fordelen. Hold det på et minimum etter ett slikt svar. For å sikre deg selv her. Eller avslutt. 

Anonymkode: d4476...261

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg og FWB inngikk en avtale for snart 3 år siden. Iløpet av denne tiden er vi sakte men sikkert blitt mer og mer kjærester i praksis (men ikke i "offentlig").  

I gikk fra å treffes i ny og ne spise middag og ha sex med etterfølgende film/kos på sofaen. I løpet av de tre årene har vi hengt mer og mer sammen. Nå treffes vi så ofte vi kan, med og uten barn, ferierer sammen, har truffet hverandres familie (foreldre, søsken) flere ganger, barna er på overnatting hos hverandre, passer hverandres barn, spist julemiddag med storfamilien, planlegger neste ferie sammen osv. Altså. Vi oppfører oss som kjærester og vel så det, selv om vi i "bare" er FWB. Kan også si at han oppmuntrer til kontakten mer enn meg. Han snakker også om ting vi skal gjøre sammen om 5 år, når barna blir større osv, Så det er tydelig at han ikke ønsker at dette skal ta slutt. 

Jeg tok opp diskusjonen med han, ang hvor vi står, og at jeg kan se for meg at vi går ut offentlig og definerer oss som kjærester. Men han er uenig og mener dette vil sette mye press på det som har kommet naturlig. Han vil heller ha dette definert som FWB, men med alt vi har skapt sammen. 

Hva er greia? Ja, jeg har fått med meg at mange menn har damene som en mellomstasjon mens de venter på den rette. Og det var jo det som i begynnelsen var intensjonen til oss begge.  Det virker liksom ikke som at han faktisk ønsker å finne noen andre. Han er komfortabel med dette og ønsker mer av det, men likevel ikke være kjærester. 

Hvordan tolker man dette? 

Anonymkode: 42ca8...01e

Middag, film, kos og vennskap skjønner jeg, men å blande inn familier, passe hverandres barn osv det skjønner jeg ikke. 

Kan være at han er en som ikke takler press i forhold og føler at kjæreste knaggen gir press. At han aldri kommer til å ha et ønske om å flytte ilag. 

Syns jo dette er litt spesielt og syns vel kanskje at dette var noe dere burde tatt opp før dere inkluderte familien. hva skal han si om barna spør om dere er kjærester  skal han si at nei vi er bare fwb 🙄

Anonymkode: 8eebe...4a4

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

I mitt hode er man sammen om man har holdt på i tre år, møtt familiene til hverandre, reiser på ferie og spiser julemiddag med familien. Da er man kjærester. Uansett hva man sier høyt... 
Hvis han er så ekstremt redd for definisjoner og tilknytning, at han mener det skaper for stort press å definere seg som kjærester etter tre år, så burde han vurdere skaffe hjelp for den angsten... 

 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Du var ikke klar for kjæreste, men klar for å pule han? Haha, hva er forskjellen? 

Anonymkode: 3bd27...c15

Ikke alle må være bundet i ett forhold for å kunne bli kåt og ha sex. 

Anonymkode: 026be...f28

Skrevet

Snu på spørsmålet: Hvorfor er ikke situasjonen bra nok for deg akkurat sånn som den er i dag?

AnonymBruker
Skrevet

Dere lever 100 prosent som kjærester, du skal ikke måtte kaste bort all din emosjonelle energi på en fwb. Kutt han ut å finn en ny eller en kjæreste.

Anonymkode: 53c1e...67a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...