Dement nekter å innse han er det

[AnonymBruker]

Har dere erfaring med demente som nekter å akseptere diagnosen? Hvordan takler dete det?

Min mann har fått diagnosen begynnende demens. Han husker ikke noe av legetimen, og mener det er bare tull.

Det er så slitsomt for meg, fordi jeg får skylden for «alt». Et uskyldig eksempel var nyttårsmiddagen. Jeg hadde satt pinnekjøtt til damping, og en halv times tid senere kom han og sa at poteten var klar. Da hadde han lagt potet oppå pinnekjøttet. Jeg sa at pinnekjøttet ikke var ferdig før om bortimot to timer, og at han ikke skulle lagt poteten oppi. Da ble han sint fordi han hadde da ikke lagt den oppi. Jeg vet man ikke skal motsi demente, men hvordan klare det?

Jeg klarte ikke ta skylden for at han ikke hadde lagt lommeboken på det vanlige stedet. Da ble det krangel. Men jeg vet jeg ikke skal krangle med demente.

Ellers er han «normal». Vi har ikke barn, og hans søsken bor langt unna. Så alt ansvaret som pårørende faller på meg.

Anonymkode: 91183...3f9

[AnonymBruker]

Ts her. Beklager stavefeil! Jeg var så opprørt at jeg tastet for fort, og korrekturleste ikke. Jeg skrev også «poteten» i stedet for «potetene» fordi det er hans dialekt. 

Anonymkode: 91183...3f9

[AnonymBruker]

For det første, min medfølelse og kondolanse til deg, vi mister de demente mange ganger. Stor klem.

For det andre, jeg tror ikke du bør fokusere så mye på at han skal godta og huske diagnosen, slik ting er så er det bedre å jobbe med symptomene og prøve å få det mest mulig rolig. Har du fått hjelp av et team? Er avlastning på aktivitetssenter aktuelt med tiden og har han venner som kan hjelpe? Har han en kamerat som kan være med ham i blant?

Anonymkode: 2111b...26b

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to demente foreldre (første døde nå i høst) og min erfaring er at de "roer seg" etter en stund og innser at de trenger hjelp. Den aller verste tiden var i begynnelsen, hvor de hevdet at de klarte alt selv. Faren min kjørte hele økonomien i grøfta før han gikk med på å få hjelp. Svaret var alltid "tror du ikke jeg kan styre banken min selv? Jeg har hatt bank lenger enn du har levd" Hvis man da svarer ærlig "Nei, åpenbart ikke, da hadde du ikke hatt ørten inkassosaker", så blir det bråk.

Mange kommuner har eget demensteam og noen har også kurs for pårørende. Den forelderen min som bor i kommune med Demensteam fikk hjelp til å akseptere situasjonen fra dem. Og de er god støtte for meg som pårørende. 

Det er fryktelig slitsomt å være pårørende til en dement, og jeg føler med deg som må bo sammen med vedkommende. Forsøk å få avlastning, sånn at du kan ta vare på deg selv, for det trenger du! Du trenger tid hvor du bare er deg, det er ikke bærekraftig å være sykepleier 24/7. Jeg ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: e7199...1dd

[AnonymBruker]

Kontakt kommunen og snakk med dem. 
Det finnes også likepersoner du kan kontakte. 
Dette må du søke hjelp til, for å stå alene som pårørende er fryktelig tungt! 
Han innser det nok etterhvert, men det kan ta tid. 
stor klem 

Anonymkode: bee32...2e2

[Sydvesta Orkana]

Hoff- ikke noen enkel situasjon!

Mitt råd er å bli med i pårørenegruppe om du ikke er det allerede.

Deretter vil jeg si vi har hadd god erfaring med bistand fra hjemmetjenesten og 1-2 ganger i uka med dagsenter.

Den syke har ikke selvinnsikt, og frustrasjon og også sinne og agressivitet er dessverre ikke uvanlige symptomer 😔.

Mange kvier seg både for å be om hjelp og for å evt søke om omsorgslønn, men det må man bare gjøre sånn at det er til å leve med.

Kanskje ny time hos legen, og ta det i "reprise"?

[AnonymBruker]

Jeg jobber på demensavd og vil på det sterkeste anbefale deg å få ordnet avlastning i kommunen, altså PÅ institusjon. Det går bare en vei og da kommer du langt med at helsepersonal har kartlagt og journalført. Behovet vil komme så begynn den jobben så snart du kan. Bruk fastlegen deres og kontakt demensteamet i kommunen.

 

Noen demenssyke kan ha godt av et skriv fra legen med orientering om situasjonen, men det er noe du som den nærmeste har beste svaret på. Å alltid jatte med og opptre korrekt er ikke mulig da det selvsagt er både sårt og utmattende for deg.

Anonymkode: f64b0...1ff

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

For det første, min medfølelse og kondolanse til deg, vi mister de demente mange ganger. Stor klem.

For det andre, jeg tror ikke du bør fokusere så mye på at han skal godta og huske diagnosen, slik ting er så er det bedre å jobbe med symptomene og prøve å få det mest mulig rolig. Har du fått hjelp av et team? Er avlastning på aktivitetssenter aktuelt med tiden og har han venner som kan hjelpe? Har han en kamerat som kan være med ham i blant?

Anonymkode: 2111b...26b

Kondolanse?Herregud,mannen er jo ikke død.

[AnonymBruker]

Adrenalina1 skrev (3 minutter siden):

Kondolanse?Herregud,mannen er jo ikke død.

Kondolanse betyr å vise at man føler med noen. Det er riktignok mest brukt når noen er død, men trenger ikke bety at noen er død. Man føler jo med pårørende til demente, og man opplever jo at når den demente blir sykere, så mister man på mange måter den man er glad i før de dør.

Anonymkode: 63808...a98

[AnonymBruker]

Adrenalina1 skrev (16 minutter siden):

Kondolanse?Herregud,mannen er jo ikke død.

Jeg var pårørende til noen med demens, man mister de flere ganger som om de faktisk dør. Det hadde du visst hadde du kjent diagnosen nært. 

Anonymkode: 2111b...26b

[Ulrikke]

Adrenalina1 skrev (22 minutter siden):

Kondolanse?Herregud,mannen er jo ikke død.

Min far har demens, og jeg har mistet den faren jeg hadde selv om han i høyeste grad lever enda.

Blir på ingen måte støtt av bruken av det ordet i sånn sammenheng, tvert i mot. Det er stadig nye sorger etter hvert som man når nye stadier, før de faktisk dør. 

[AnonymBruker]

Jeg har noen ganger realitetsorientert eller forklart litt, men det avhenger av humør og situasjon. Du kan kanskje finne en rolig og fin måte å svare på, en setning du kan bruke i flere situasjoner, uten at det blir krangel av det? Hvis du går inn i diskusjon med utgangspunkt at du er fornærmet og irritert og ikke vil ha skylda for noe som har gått feil, så blir det antagelig ikke noen god samtale.

Anonymkode: 74562...f83