Barn nummer 2 med ny mann, eller ikke?

[AnonymBruker]

Hei, etter julen og mye familietid så har jeg altså begynt å få lyst på ett barn nummer to. Jeg ble aleine med mitt første barn da barnet var litt over ett år gammelt. Har god kommunikasjon med far og delt ansvar(vi var samboere en stund før vi fikk barn). Sånt skjer. Men det er Selvfølgelig en stor sorg, når jeg ikke har en familie lengre og dette ble bare ekstra sårt nå i julen. Jeg ønsker å gi mitt barn ett søsken men er usikker. Syntes babytiden var tøff, men ble nok ekstra tøff når pappaen var en veldig u empatisk type, som tenkte mye på seg selv. Jeg begynner å dra litt på årene(snart midt i 30 årene) og jeg føler jeg begynner å få dårlig tid. 
jeg må først finne en mann også være sikker på at det går bra, før man får baby. Jeg har valgt å være aleine i snart fem år. Så begynner å bli klar for noe nytt. En dag er jeg ikke mer, og ønsker ikke at barnet mitt skal være aleine(har dog mange fettere og kusiner) noen med erfaringer eller tanker rundt dette? 

Anonymkode: 51ce0...ff0

[AnonymBruker]

Har du en mann nå? Tenker hvis ikke, ville jeg fokusert på barnet jeg har. 

Anonymkode: b2526...6db

[Gjest Anonyme-meg]

Jeg ble ikke så overbevist på at DU har lyst på barn. 

Det hørtes mer ut som sorg over at ting ikke ble som det ble. Å det skjønner jeg jo. 

Men Du må ha lyst på et barn til. Også må du tenke på om du ønsker å være alene med to barn med forskjellige fedre, for det kan skje. Og om du har kapasitet til det, på alle alle slags mulige måter. 

[AnonymBruker]

De færreste er helt alene bare fordi de ikke har søsken, altså. Jeg er enebarn, men har jo egen familie selv (mann og ett barn), i tillegg til flere gode venner. 🙂

Ikke få barn hvis det bare er fordi du føler du "må".

Anonymkode: 8ebaa...21e

[AnonymBruker]

Barnet blir ikke helt alene selv om du dør. Da har han kanskje en partner og familie selv. Eller er singel. Og har gjerne venner, og fettre og kusiner som du skriver. Hadde aldri fått to barn alene. Har to stk nå og det ene er svært krevende og går på bekostning av den yngste. Det er til tider et lite mareritt. 

Anonymkode: cb036...936

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Barnet blir ikke helt alene selv om du dør. Da har han kanskje en partner og familie selv. Eller er singel. Og har gjerne venner, og fettre og kusiner som du skriver. Hadde aldri fått to barn alene. Har to stk nå og det ene er svært krevende og går på bekostning av den yngste. Det er til tider et lite mareritt. 

Anonymkode: cb036...936

Mannen min er alenebarn. Han forstår ikke mine tanker om at søsken er viktig. Jeg har et søsken. Han har aldri savnet det eller tenkt på det. Jeg kunne dog ikke tenkt meg til å være alenebarn. Alt er relativt  

Anonymkode: b2526...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mannen min er alenebarn. Han forstår ikke mine tanker om at søsken er viktig. Jeg har et søsken. Han har aldri savnet det eller tenkt på det. Jeg kunne dog ikke tenkt meg til å være alenebarn. Alt er relativt  

Anonymkode: b2526...6db

Jeg er glad jeg har et søsken, og er glad i mitt søsken, men vår relasjon har ikke alltid vært på topp. Som barn og unge voksne kunne det være veldig vanskelig.  Nå som voksne fungerer det bra fordi vi nok begge to svelger endel kameler for husfredens skyld, siden vi selv begge har barn.

Anonymkode: cb036...936

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg er glad jeg har et søsken, og er glad i mitt søsken, men vår relasjon har ikke alltid vært på topp. Som barn og unge voksne kunne det være veldig vanskelig.  Nå som voksne fungerer det bra fordi vi nok begge to svelger endel kameler for husfredens skyld, siden vi selv begge har barn.

Anonymkode: cb036...936

Jeg syns jo sikkert bare søsken er viktig fordi jeg har et veldig godt forhold til mitt søsken og barna.   men jeg kan forstå alle ikke har det og at mannen min syns det er vanskelig å forstå hvorfor det er så viktig. Så jeg tror til syvende og sist man må velge det som er viktig for en selv som forelder, ikke tanker om å gi noen søsken eller ikke. 

Anonymkode: b2526...6db

[AnonymBruker]

Anonyme-meg skrev (1 time siden):

Jeg ble ikke så overbevist på at DU har lyst på barn. 

Det hørtes mer ut som sorg over at ting ikke ble som det ble. Å det skjønner jeg jo. 

Men Du må ha lyst på et barn til. Også må du tenke på om du ønsker å være alene med to barn med forskjellige fedre, for det kan skje. Og om du har kapasitet til det, på alle alle slags mulige måter. 

Du kan kanskje ha litt rett i det ja. Er mye ansvar med barn og synes det er mye med ett barn. Men kan jo være det blir lettere med to. Jeg er veldig familiekjær da så kan jo også ha mye å si. 

Anonymkode: 51ce0...ff0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du kan kanskje ha litt rett i det ja. Er mye ansvar med barn og synes det er mye med ett barn. Men kan jo være det blir lettere med to. Jeg er veldig familiekjær da så kan jo også ha mye å si. 

Anonymkode: 51ce0...ff0

Hvis du syns det er mye med ett barn, så kan jeg love deg at det ikke blir lettere med to.

Anonymkode: b2526...6db

[AnonymBruker]

Takk for svar de som har svart. Tenker på det at jeg kan ende opp aleine igjen ja. Det kan skje, og det hadde virkelig vært helt tragisk om det hadde skjedd. Tryggeste er vel å bare være fornøyd med det fantastiske barnet jeg fikk. Får vel bare se hva livet bringer i fremtiden og prøve å ikke stresse med at barnet mitt blir ensomt. Ts. 

Anonymkode: 51ce0...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du syns det er mye med ett barn, så kan jeg love deg at det ikke blir lettere med to.

Anonymkode: b2526...6db

Ordla meg litt feil. Jeg mente at det blir vel lettere om man er to som passer og har ansvar får barnet. Jeg har nesten ikke kjent på det. Har stresset litt ekstra siden jeg kun har hatt barnet aleine når barnet ikke er hos faren. 

Anonymkode: 51ce0...ff0

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ordla meg litt feil. Jeg mente at det blir vel lettere om man er to som passer og har ansvar får barnet. Jeg har nesten ikke kjent på det. Har stresset litt ekstra siden jeg kun har hatt barnet aleine når barnet ikke er hos faren. 

Anonymkode: 51ce0...ff0

Jeg skjønner. Problemet er at du er ikke garantert man er to. Jeg antar du ikke forventet å være alene om det første barnet heller?

Anonymkode: b2526...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner. Problemet er at du er ikke garantert man er to. Jeg antar du ikke forventet å være alene om det første barnet heller?

Anonymkode: b2526...6db

Nei. Fikk barn i slutten av 20 årene og følte jeg fikk barn med en god mann. Men noen menn forandrer seg eller det vil si, viser sine sanne sider etter at man har fått barn. Så nei, men for min egen psykiske helse sin del måtte jeg ta denne avgjørelsen.

Anonymkode: 51ce0...ff0

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Mannen min er alenebarn. Han forstår ikke mine tanker om at søsken er viktig. Jeg har et søsken. Han har aldri savnet det eller tenkt på det. Jeg kunne dog ikke tenkt meg til å være alenebarn. Alt er relativt  

Anonymkode: b2526...6db

Jeg har to søsken og snakker ikke med noen av dem nå i voksen alder. Alt er relativt. 

Anonymkode: 4c934...82c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har to søsken og snakker ikke med noen av dem nå i voksen alder. Alt er relativt. 

Anonymkode: 4c934...82c

Nettopp. Man kan ikke få barn fordi man tror det skal utgjøre noe forskjell i livene til noen andre. Det høres kanskje fælt ut, men ts sitt barn kan bli like ensomt, eller kanskje føle seg enda mer ensomt, enn om det ikke hadde søsken. Min venninne har en bror hun er helt ulik, og de har ingen kontakt. Det er en byrde og sorg i livet hennes, at han eksisterer og folk spør om han, fordi han er hennes bror. Og det kan føle enda mer kjærlighet enn hun noensinne trodde fordi de finner en kjæreste med en familie som tar dem imot som deres egen. 

Anonymkode: b2526...6db

[fru Alving]

Du kan ikke få et barn til for at det du har ikke skal bli alene, vi kan aldri vite hva fremtiden bringer og det vil uansett bli en stor aldersforskjell mellom det barnet du har og et potensielt søsken. Kanskje de ikke har så mye glede av hverandre, kanskje du får et barn med mye ekstra behov hvem vet?

Når det er sagt så betyr ikke det at du ikke skal ta følelsene dine på alvor, treffer du en bra mann som du ønsker barn med så er det jo bare å prøve på en til.

Det jeg tenker du bør og kan gjøre er å skape en god ramme i dag for din lille familie. Skap gode øyeblikk for deg og barnet ditt, gjerne sammen med andre familier, alenemødre eller med fettere og kusiner. Jeg er vokst opp som enebarn og mamma og pappa hadde flere vennefamilier med barn på samme alder som jeg på en måte vokste litt opp sammen med. Vær bevisst på hvem du omgir deg med og lag tradisjoner og gode minner for dere. Det er bare tull at man må være en kjernefamilie, du og barnet ditt har allerede en flott familie. 

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 time siden):

Du kan ikke få et barn til for at det du har ikke skal bli alene, vi kan aldri vite hva fremtiden bringer og det vil uansett bli en stor aldersforskjell mellom det barnet du har og et potensielt søsken. Kanskje de ikke har så mye glede av hverandre, kanskje du får et barn med mye ekstra behov hvem vet?

Når det er sagt så betyr ikke det at du ikke skal ta følelsene dine på alvor, treffer du en bra mann som du ønsker barn med så er det jo bare å prøve på en til.

Det jeg tenker du bør og kan gjøre er å skape en god ramme i dag for din lille familie. Skap gode øyeblikk for deg og barnet ditt, gjerne sammen med andre familier, alenemødre eller med fettere og kusiner. Jeg er vokst opp som enebarn og mamma og pappa hadde flere vennefamilier med barn på samme alder som jeg på en måte vokste litt opp sammen med. Vær bevisst på hvem du omgir deg med og lag tradisjoner og gode minner for dere. Det er bare tull at man må være en kjernefamilie, du og barnet ditt har allerede en flott familie. 

Tusen takk❤️ jeg føler vi lager mange gode minner. Jeg har en stor familie med mange søsken, hvir alle har barn. Og jeg er så takknemlig og glad for det, oppi alt. Ser det er flere som skriver at det ikke er noe ille å være enebarn. Barnet savner foreløpig ikke søsken. 

Anonymkode: 51ce0...ff0

[AnonymBruker]

Jeg er enig i det fru Alving skriver. Jeg tror det viktigste er å leve det livet du ønsker og ha det slik som du trives med. Og trives du godt med bare ett barn så er det helt bra nok. Det er viktig å tenke på seg selv og sørge for sin egen lykke, for da lever du det beste livet. Så får barnet ditt gjøre sine egne valg i sitt liv.

Anonymkode: cb036...936