Prognoser for karakterkrav til studier?

[AnonymBruker]

Lurer bare på om noen har lest/funnet/vet noen prognoser på hvordan karaktersnittene for å komme inn på ulike studier vil være i forhold til f.eks. ifjor. I fjor var det for eksempel antatt at de skulle gå ned siden eksamen var tilbake for første gang på noen år. Vet noen noe om neste år? Skal søke studier til våren, nå etter vg3 og ligger akkurat på vippen for å komme inn på drommestudiet ifht. forrige års poenggrense, så er litt spent på hvordan det blir i år. 

Anonymkode: ae21d...78c

[AnonymBruker]

Hva mener du? Poenggrensene for 2023 er allerede publisert, de du må forholde deg til når du skal søke nå i vår. Der kan du også sammenligne med tidligere år.

Anonymkode: fc77b...617

[Hedda-78]

Da må du bare legge inn støtet og jobbe og lese ekstra dette semesteret. 

[AnonymBruker]

Umulig å si. Det eneste du kan gjøre er å jobbe hardt, og se hvordan det går.

Anonymkode: b5be9...083

[AnonymBruker]

Nå fikk vel ganske mange fjernet eksamenskarakteren i norsk, om jeg husker riktig? Kan godt være poenggrensen går ned, men ingen vet. 
 

Hva er det du ønsker å komme inn på?

Anonymkode: 7b1d8...257

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig at grensene går oppover i år og, bortsett fra sykepleie-, humaniora- og lærerutdanningene. Det er karakterinflasjon som pågår i Norge, samt forrige kull som urettferdig slapp unna eksamen.

Anonymkode: d5f26...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå fikk vel ganske mange fjernet eksamenskarakteren i norsk, om jeg husker riktig? Kan godt være poenggrensen går ned, men ingen vet. 
 

Hva er det du ønsker å komme inn på?

Anonymkode: 7b1d8...257

Ønsker å komme inn på juss, og jeg havner trolig på mellom 5,5/5,6 til sommeren. I Bergen lå snittet i fjor på 55,7 såvidt jeg husker. Så er derfor jeg er litt stressa, går enten akkurat, eller akkurat ikke. 

 

TS

Anonymkode: ae21d...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ønsker å komme inn på juss, og jeg havner trolig på mellom 5,5/5,6 til sommeren. I Bergen lå snittet i fjor på 55,7 såvidt jeg husker. Så er derfor jeg er litt stressa, går enten akkurat, eller akkurat ikke. 

 

TS

Anonymkode: ae21d...78c

Søk Tromsø i tillegg, er ikke poengsummen litt lavere der?

Det er umulig å forutsi hvordan det vil bli til høsten. Det kan være stang ut eller stang inn. Skjønner du er stressa, men det er umulig å si.

Anonymkode: b5be9...083

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ønsker å komme inn på juss, og jeg havner trolig på mellom 5,5/5,6 til sommeren. I Bergen lå snittet i fjor på 55,7 såvidt jeg husker. Så er derfor jeg er litt stressa, går enten akkurat, eller akkurat ikke. 

 

TS

Anonymkode: ae21d...78c

Juss er blitt liberalisert nå, så du har nå juss både ved UiA, UiS og ved BI. F eks, selv om det er kun opptak til bachelor ved UiA, så har de fått mastergraden på plass. For bachelor er poenggrensa 53,9 i primær.

Mens opptaket for masteren var på 3,50, så er akkurat svakest mulig B i snitt, i praksis halvparten av karakterene på bachelor er C og halvparten er B, om det er like mange studiepoeng på begge sidene av skalaen. Det er UiA. Har ikke sjekket BI og UiS, men det er sikkert lavere der enn de opprinnelige, integrerte jusstudiene, ved UiO, UiB osv.

 

Anonymkode: 71419...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Juss er blitt liberalisert nå, så du har nå juss både ved UiA, UiS og ved BI. F eks, selv om det er kun opptak til bachelor ved UiA, så har de fått mastergraden på plass. For bachelor er poenggrensa 53,9 i primær.

Mens opptaket for masteren var på 3,50, så er akkurat svakest mulig B i snitt, i praksis halvparten av karakterene på bachelor er C og halvparten er B, om det er like mange studiepoeng på begge sidene av skalaen. Det er UiA. Har ikke sjekket BI og UiS, men det er sikkert lavere der enn de opprinnelige, integrerte jusstudiene, ved UiO, UiB osv.

 

Anonymkode: 71419...d5a

Men grensen var jo fortsatt høy for å komme inn i 2023. Så virker som folk fortsatt først og fremst forsøker å komme inn på det 5 årige integrerte løpet?

Anonymkode: 5ed51...6d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Men grensen var jo fortsatt høy for å komme inn i 2023. Så virker som folk fortsatt først og fremst forsøker å komme inn på det 5 årige integrerte løpet?

Anonymkode: 5ed51...6d3

Ja, snittet er høyt, men noen poeng lavere enn hos de integrerte løpene.

Sjekka BI nå, der var det: 52,3 i primær og 57 for ordinær. Når det gjelder bachelor. Og BI har fått på plass mastergraden også.

https://www.bi.no/studier-og-kurs/soknad-og-opptak/opptakskrav/bachelorstudier/#2.-poengkrav-og-prioritering-av-søknader_196454

UiS krever 53,2 i primær og 58 i ordinær. Bachelor her også, og UiS har fått på plass mastergraden.

https://www.uis.no/nb/studier/rettsvitenskap-jus-bachelor

https://www.uis.no/nb/studier/master-i-rettsvitenskap-2-ar

Liker man 3 + 2 modellen, så har en nå tre helt nye muligheter, nemlig UiA, UiS og BI.

Anonymkode: 71419...d5a

[AnonymBruker]

Tvi tvi, håper du kommer inn der du vil. Skjønner at de etablerte integrerte løpene er mest attraktive, hørt ofte mye bra om UiBs jusstudie for eksempel. 

Anonymkode: 00265...a98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, snittet er høyt, men noen poeng lavere enn hos de integrerte løpene.

Sjekka BI nå, der var det: 52,3 i primær og 57 for ordinær. Når det gjelder bachelor. Og BI har fått på plass mastergraden også.

https://www.bi.no/studier-og-kurs/soknad-og-opptak/opptakskrav/bachelorstudier/#2.-poengkrav-og-prioritering-av-søknader_196454

UiS krever 53,2 i primær og 58 i ordinær. Bachelor her også, og UiS har fått på plass mastergraden.

https://www.uis.no/nb/studier/rettsvitenskap-jus-bachelor

https://www.uis.no/nb/studier/master-i-rettsvitenskap-2-ar

Liker man 3 + 2 modellen, så har en nå tre helt nye muligheter, nemlig UiA, UiS og BI.

Anonymkode: 71419...d5a

Men det er det jeg mener, 3+2 er ikke det folk vil gå først og fremst. For man er ikke garantert å komme videre. Og da sitter man der med en bachelor uten særlig stor verdi om man ikke får seg videre på master. Så snittet for de integrerte løpene på UiO, UiB osv har fortsatt veldig høyt snitt. 

Anonymkode: 5ed51...6d3

[William_S]

Juss må nesten være den eneste utdanninga hvor bachelorgraden er så å si verdiløs. Tror nok det skyldes et veldig konservativt syn blant jurister, men det er nok mulig å få jobb med en bachelorgraden og. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men det er det jeg mener, 3+2 er ikke det folk vil gå først og fremst. For man er ikke garantert å komme videre. Og da sitter man der med en bachelor uten særlig stor verdi om man ikke får seg videre på master. Så snittet for de integrerte løpene på UiO, UiB osv har fortsatt veldig høyt snitt. 

Anonymkode: 5ed51...6d3

Nå er det slik at UiS, UiA og BI har nettopp fått grønt lys for å kunne holde på med dette, så hvor folk ønsker å gå vil nok variere i fremtiden. Inntil nå nylig har det ikke vært noe annet valg enn UiB, UiO eller UiT hvis man ønsker å gå det integrerte løpet. 

Når det gjelder bachelor, så er det ikke kun UiA, UiS og BI som nå har det. De har bachelor i Lillehammer, Molde, og ved USN. 

UiB har tross alt en frittstående mastergrad for nettopp de som har studert bachelor i Lillehammer, Molde og ellers ved USN, men det nye nå er at UiA, UiS og BI har også 2-årig mastergrad som man kan søke på, og er dermed likestilt med det integrerte løpet.

https://www.uib.no/studier/MAJUR-2

Nå som UiA, UiS og BI tilbyr mastergrad de også, så vil opptaksgrensene til mastergrad mest sannsynlig gå noe ned ettersom alle slipper nå å "hope seg opp" hos UiB sin 2-årige mastergrad.

Når du sier at man ikke er garantert å gå videre, så er dette noe en selv må vurdere, synes jeg. Fordi, hvis man virkelig mener at en 6-er i geografi og historie, i stedet for en 5-er kommer til å gjøre deg mer i stand til å fullføre mastergrad i rettsvitenskap, så er det bare å sitte og ta opp fag fra VGS år etter år, mens de andre har startet på sin bachelor i juss og har troen på seg selv at de kommer til å score et sted mellom C og B i snitt, og dermed få tilgang til UiB - og nå BI, UiA og UiB sine mastergrader.

Hvis du ikke har skjønt hva jeg mener, så er det slik at en kommer til å slite med mastergraden uansett, om man gjør det dårlig på bachelor. Så kan en selvsagt si som du gjør at en har "tilgang til master" via det integrerte løpet, men hva er en slik master verdt om man får D i snitt eller kanskje ikke en gang det.

Det integrerte løpet har også større begrensninger på hvor mange eksamensforsøk en har, så vidt jeg har fått med meg.

Ved UiB kan en kun gjenta inntil 4 beståtte juridiske emner (forbedre karakter) fra det første til og med det fjerde året.

Noe som betyr i praksis, kun ett emne per år. Mye av det samme gjelder ved den 2-årige mastergraden. Kun ett emne som kan gjentas det første året av mastergraden.

Jeg ser virkelig ingen "fordel" av integrert løp, selv om du får direkte tilgang til mastergraden, sånn på papiret, men om en sliter på bachelor, så kommer også mastergraden til å ende opp som verdiløs. 

Kort oppsummert: en finner ut i løpet av bachelor - ganske så raskt - om en duger til mastergrad emner eller ikke.

Når det ellers gjelder poenggrenser og diverse opptakskrav i forhold til dette, så er det viktig å nevne at det kommer en Stortingsmelding nå til våren, som mest sannsynlig kommer til å adoptere de mest brutale forslagene til Opptaksutvalget, noe som gjør at opptakssystemet kommer til å se helt annerledes ut om ikke så lenge. Spørsmålet er bare når. 

Det eneste en kan være sikker på, per i dag er at det (mest sannsynlig) vil fortsatt gjelde dagens opptaksregler når det gjelder Samordnaopptak og VGS-fag også i 2025. Men fra og med 2026 er det fritt vilt. Vi vet ennå ikke helt hva Stortingsmeldingen kommer til å konkludere, men det ser ikke bra ut for de som ønsker en ny sjanse i form av å kunne forbedre fag fra VGS. For det nye forslaget går ut på opptaksprøve, noe som er helt jævlig og sauser en haug med retninger sammen. Veldig komplisert og tidspresset prøve, hvis Opptaksutvalget får det som de vil.

Hvis en ønsker å ta opp fag fra VGS for å komme inn på det integrerte løpet, så er det altså greit å få med seg at dette kan komme til å forandre seg radikalt om ikke så altfor lenge, dessverre.

 

 

Anonymkode: 71419...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

For det nye forslaget går ut på opptaksprøve, noe som er helt jævlig og sauser en haug med retninger sammen. Veldig komplisert og tidspresset prøve, hvis Opptaksutvalget får det som de vil.

Tull. Systemet med opptaksprøven har fungert helt utmerket i Sverige i årevis. Der kan man virkelig gå fra å være frisør til medisinstudiet hvis man vil. På berget må man nesten være en rik statusjente og ta opp fag i det uendelige for å få til det samme!!!

Anonymkode: d5f26...16c

[William_S]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tull. Systemet med opptaksprøven har fungert helt utmerket i Sverige i årevis. Der kan man virkelig gå fra å være frisør til medisinstudiet hvis man vil. På berget må man nesten være en rik statusjente og ta opp fag i det uendelige for å få til det samme!!!

Anonymkode: d5f26...16c

Det norske opptakssystemet er egentlig nokså forutsigbart og fungerer egentlig ganske greit. Sånn som det er nå kreves det kjemi 1+2, R1/(S1+S2) og fysikk 1 for å komme inn på medisin. Hva skal egentlig en slik opptaksprøve bestå av slik at det favner alle studieretninger? Noe av argumentet i mot  dagens system er Sonans osv. Men Sonans et al vil jo i stedet bare spisse undervisninga sin inn mot opptaksprøven. Og egentlig forsøker opptaksutvalget å løse et ikke-eksisterende problem - les de aller aller fleste som søker studier kommer inn på førstevalget. Ja faktisk over 75%. Jeg er forsåvidt helt enig i at poenggrensen er helt hinsides på noen få utdanninger, men jeg tror ikke opptaksprøven egentlig vil løse så mye og særlig om man ikke har de tilleggskravene man har i dag for å komme inn på realfaglige utdanninger. 

Da er jeg nok mer tilhenger av det danske systemet hvor man har to kvoter, hvorav den ene kvoten er ren karakterbasert og den andre kvoten er litt mer opp til utdanningsinstitusjonene selv. 

Endret 3. januar 2024 av William_S

[AnonymBruker]

William_S skrev (59 minutter siden):

Det norske opptakssystemet er egentlig nokså forutsigbart og fungerer egentlig ganske greit. Sånn som det er nå kreves det kjemi 1+2, R1/(S1+S2) og fysikk 1 for å komme inn på medisin. Hva skal egentlig en slik opptaksprøve bestå av slik at det favner alle studieretninger? Noe av argumentet i mot  dagens system er Sonans osv. Men Sonans et al vil jo i stedet bare spisse undervisninga sin inn mot opptaksprøven. Og egentlig forsøker opptaksutvalget å løse et ikke-eksisterende problem - les de aller aller fleste som søker studier kommer inn på førstevalget. Ja faktisk over 75%. Jeg er forsåvidt helt enig i at poenggrensen er helt hinsides på noen få utdanninger, men jeg tror ikke opptaksprøven egentlig vil løse så mye og særlig om man ikke har de tilleggskravene man har i dag for å komme inn på realfaglige utdanninger. 

Helt enig. Det er faktisk andre land som burde se til Norge og ikke omvendt. Den som svarte meg i stad der hen påstår at det er "tull" og at det bare er "rike som kan holde på med å ta opp fag", så er det så feil som det kan få blitt, for de som har rike foreldre, de har nemlig sterk støtteapparat bak seg hele veien fra grunnskolen starter og når de begynner på de første karakterene, og hele veien inn i høyere utdanning. Det betyr at de fullfører på normert tid med de karakterene de ønsker. 

Det er ikke slik at rike foreldre begynner å støtte en først hvis man må ta opp fag. Skjønner ikke hvor denne konklusjonen kommer fra. De "rike" slipper, stort sett, å ta opp en hel haug med fag. 

Det er de "fattige" og de som tar opp lån som har god nytte av mulighetene til å ta opp nye fag, og dette er veldig bra for den sosiale mobiliteten her i landet. Vi har sett hva som skjer i andre land, politisk sett når folk føler at de ikke har noe lenger å tape. At de står fast og ikke kan "oppgradere" seg selv. 

Kort og godt, vi har svært lite å lære av Sverige, som Sverige er "bedre enn Norge i". Det som går under radaren er at disse nye forslagene er redegjort for ut fra et brutalt, kapitalistisk utgangspunkt, omtrent Darwinistisk utgangspunkt. 

Hva mener jeg med det? Som man ser, så er en av de viktigste "argumentene" til Opptaksutvalget at folk må tvinges til å starte på studiene tidligere. De babler om at folk må i jobb tidligere, til tross for at Norge er blant de landene hvor flest andel av mennesker allerede deltar i jobb, og er ikke minst, blant de mest effektive arbeidstakere.  Det ser ut til at det har gått fullstendig hus forbi. 

Minner meg om New Public Management piss, bare fordi brutal kapitalisme er det som gjelder, så la oss bare finne opp noe crap som vi skal "måle etter", og sulte ut den ene sektoren etter den andre innenfor kommunale og offentlige tjenester. 

Til tross for at Sverige har opptaksprøve, så har Sverige minst like gamle studenter som det Norge har. Med andre ord, hele grunnlaget som Opptaksutvalget med ho Marianne Aasen i spissen, faller fullstendig gjennom. 

Se på dette tullet her, og hennes kommentarer. "Aasen har ikke tatt opptaksprøven, men jeg har sett på den og bladd meg nedover, sier hun med et smil". 

Altså, synes at NRK burde lagt til: "sier hun med et SADISTISK smil" 😂

https://www.nrk.no/norge/slik-er-den-svenske-opptaksproven-1.16203725

I tillegg babler hun om andre vestlige land som også har opptaksprøver. Det virker heller ikke som hun har oppdatert seg på det faktumet at USA har gått i stor grad bort fra opptaksprøver. SAT og ACT er blitt fullstendig valgfri veldig mange steder, og det samme gjelder GRE, GMAT, LSAT og MCAT opptaksprøvene i USA. 

Skal vi lære noe av USA, et brutalt kapitalistisk land, der du har Trumpister som forsøker å ta et statskupp og innføre høyreradikalt diktatur - og han ligger igjen an til å vinne senere i år - så er det nettopp en lærdom om å IKKE følge USA i noe som helst når det gjelder "domestic politics", herunder grunnskole og videregående, i tillegg til opptakskrav og opptaksprøver. 

En av de viktigste grunnene til at mange universiteter i USA har gått bort fra disse prøvene den siste tiden er fordi de endelig har innrømmet, etter at det har kommet enda mer forskning på dette, at disse opptaksprøvene favoriserer rike folk.

Som du riktig påpeker, det blir slik at Sonans bare kommer til å tilby pakkekurs med diverse antall timer der man skal drilles hardt inn mot denne prøven, mest sannsynlig også pakkekurs for å få først gå gjennom alle disse emnene denne prøven tar for seg, før man igjen tilbyr pakkekurs for selve prøven og hvordan man skal "approach" ulike spørsmål under hard tidspress.

Ho Marianne har i tillegg innskrenket opptaksprøve kvoten ned til 20%, som er helt sinnsykt lite. Dagens ordinære kvote blir dermed satt ned til 20%, der kun opptaksprøven skal gjelde. 

Fullstendig latterlig hvis denne opptaksprøven bli innført. Jeg husker uttalelsen til rektoren ved UiS fra 1.desember 2022 da disse forslagene ble lagt ut, og jeg er helt enig med han. Han sier at dette er radikale forslag, og et annet ord som er synonymt med radikal er ekstrem. 

Nå blir det bare om å vente til våren for å se hva Stortinget har "adoptert" av de ulike forslagene. Eller om de adopterer alt sammen. 

En ting er bankers 100% - sikkert som det at 1 + 1 er 2, og det er at det IKKE blir flere yngre studenter av disse forslagene, noe som er selve hovedargumentet til Opptaksutvalget, å få "flere ut i studier tidligere". De skjønner ikke bæret av at man ikke kan tvinge folk til å studere noe de ikke liker, ei heller betyr det at man fullfører studiene bare fordi man starter på et studie.

 

Anonymkode: 71419...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er ikke slik at rike foreldre begynner å støtte en først hvis man må ta opp fag. Skjønner ikke hvor denne konklusjonen kommer fra. De "rike" slipper, stort sett, å ta opp en hel haug med fag. 

Det er de "fattige" og de som tar opp lån som har god nytte av mulighetene til å ta opp nye fag, og dette er veldig bra for den sosiale mobiliteten her i landet.

Oja, selvfølgelig! Det er jo de fattige som kaster bort over et tusen kroner per eksamen, gjerne 2 for realfag! 😆Og så leser man stadig om en aller annen kjerring som har "brukt 300 løk" på å ta opp fag for å komme inn på medisin. Ikke prøv deg på den engang.

Hvis man er flink, lydig og har tilstrekkelig intelligens, så drar man mer nytte av det nye systemet, da man kommer ut av VGS med godt fortjent høyt snitt og slipper inn på f.eks. medisin med det samme. Kvoten blir jo større for førstegangs. Hvis ikke, så er det uansett lettere å betale et par tusen for å forberede seg til en prøve istedenfor å måtte ta opp ymse irrelevante fag.

Anonymkode: d5f26...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Oja, selvfølgelig! Det er jo de fattige som kaster bort over et tusen kroner per eksamen, gjerne 2 for realfag! 😆Og så leser man stadig om en aller annen kjerring som har "brukt 300 løk" på å ta opp fag for å komme inn på medisin. Ikke prøv deg på den engang.

Hvis man er flink, lydig og har tilstrekkelig intelligens, så drar man mer nytte av det nye systemet, da man kommer ut av VGS med godt fortjent høyt snitt og slipper inn på f.eks. medisin med det samme. Kvoten blir jo større for førstegangs. Hvis ikke, så er det uansett lettere å betale et par tusen for å forberede seg til en prøve istedenfor å måtte ta opp ymse irrelevante fag.

Anonymkode: d5f26...16c

Det er de fattige som også har tilgang til Lånekassen, ja. Trodde du hadde fått med deg det, men det er greit med å lære deg opp på dette området også. 

Det er ikke de rike som sliter med å få de karakterene de ønsker på normert tid. Du har en kraftig logisk brist når du mener at de "rike" behøver å ta opp 300.000 kr i lån. Det er nettopp det de IKKE trenger å gjøre. 

Så når du leser om det du kaller for en eller annen "kjerring" som tar opp 300.000 kr via Lånekassen for å forbedre fag, så er det nettopp fordi Lånekassen eksisterer. Om det du kaller for "kjerring" hadde hatt foreldre som har millioner av kroner i formue, så er det en smal sak for disse foreldrene å gi (det du kaller for) "kjerringa" 300.000 kroner i forskudd på arv, uten problem. 

Summa summarum, har du overhodet ikke noe argument, og din konklusjon er helt det motsatte av de faktiske forholdene. Du har heller ikke fått med deg at Opptaksutvalget sitt største argument er ikke å se på sosial mobilitet, men å se på den myten de har konkludert med ut fra kapitalismens utgangspunkt, og det er at de kommer til å få "flere yngre studenter" om de fjerner alderspoeng og muligheten til å ta opp nye fag, så de ser til Sverige og USA - to land som jeg bare må "LOL" av når det gjelder deres opptakskrav og opptaksprøver. I Sverige er det minst like mange eldre studenter som i Norge, mens i USA hjelper det heller ikke noe særlig med opptaksprøver, som de fleste har gått bort fra.

Du er den eneste som "prøver" deg på argumenter som ikke holder vann noe sted.

"Du hevder at hvis man er "lydig og flink". Hva slags molbo uttalelse er dette? Lydig? Ovenfor hvem? Og du tror at "flink" er alt som skal til? Haha. Tilstrekkelig intelligens, ja, i tillegg til foreldrene sine penger sørger for at de rike kan fullføre på normert tid innenfor aldersspennet 16 - 19 år (VGS). Den luksusen har ikke vanlige, og spesielt mer fattige folk, og det å kunne ta opp fag gjør at vi beholder den sosiale mobilitet i Norge, noe som er svært viktig.

Nei, "kvoten blir ikke større enn førstegangs". Dagens ordinære kvote er på 50%, og ho Marianne foreslår å redusere den ned til 20%. Det betyr at det som kaller for dagens "førstegangskvote" utvides til 80%. 

Målet er klart, og det er å fokusere på yngre folk som har det meste på stell hjemme mens de er tenåringer, mens man driter i folk som ikke har alt på stell mens de er tenåringer i tillegg til at Opptaksutvalget driter også i eldre studenter. Opptaksutvalget ønsker altså å gjøre det vanskeligere for eldre studenter og tenåringer som ellers ikke har alt på stell i alderen 16 - 19 år. 

Derav foreslått kvote på 80% på de med karakterer direkte fra VGS og uten lov til å forbedre disse, mens eldre studenter og tenåringer som avslutter tenårene og blir 20+ år, får bare slite seg innenfor den nye foreslåtte kvote som er på kun 20%. Det betyr at "døra" for "Second Chance" som i dag heter ordinærkvoten, reduseres fra 50% ned til 20%. "Døra" blir dermed langt trangere. At jeg trenger å beskrive dette til deg så mye i detalj, viser at du ikke har peiling på det du snakker om.

Opptaksprøven kommer til å koste mye mer enn et par tusen kroner, for ikke å snakke om bruk av tid på å øve seg til den. Spesielt for studier som Opptaksutvalget mener har "for høye poenggrenser", samtidig som opptaksprøve i Sverige har feilet fullstendig. Den var ikke produsert høyere per capita for Sverige sammenlignet med Norge. Sverige har like gamle studenter som Norge, og det er ikke noe galt i det.

Ironien blir komplett all den tid politikere snakker om at folk må jobbe så lenge som mulig og at vi må omskolere oss og kunne ta utdanning på nytt "midt i livet", og likevel så kommer et idiotisk Opptaksutvalg som sier at må bør strupe muligheter for eldre studenter, som om eldre studenter er en slags søppel som har "Expiration Date" ovenfor en viss alder, og dermed "fortjener de ikke" studieplass.

Du har heller ikke fått med deg at vi hadde noe som heter "Sysselsettingsutvalget" i 2018 som også hadde nøyaktig samme idiotiske teori som Opptaksutvalget, nemlig at hvis de kutter antallet år støtte i Lånekassen, så skulle vi da også "angivelig" få flere yngre studenter.

Heldigvis var det ingen på Stortinget som hørte på rælet fra Sysselsettingsutvalget (2018) når det gjelder Lånekassen og antallet år en kan få i støtte.

Her er den samme idiotiske antagelsen fra 2018 (Sysselsettingsutvalget) som det Opptaksutvalget driver nå med, bare på en annen måte.

Jeg siterer:

Det at man får studielån i åtte år, gjør det lettere for folk å studere lenger. Hvis det hadde blitt kuttet til seks år, ville mange studenter kommet raskere ut i jobb, men samtidig ville noen ikke få fullført utdannelsen de ønsker seg, sier Holden.

Som nevnt over, heldigvis var det svært få på Stortinget som hørte på dette idiotiske rælet fra Sysselsettingsutvalget fra 2018.

Men dessverre ser det ut til at Stortinget kommer til å høre mer på hva Opptaksutvalget mener, og da kommer de til å strupe mulighetene andre steder enn antallet år man får støtte i Lånekassen, men fremgangsmåten er likefullt feil, fordi Opptaksutvalget i likhet med Sysselsettingsutvalget antar på et feilaktig grunnlag at Norge kommer til å få "yngre studenter" som følge av dette. 

Sverige har, som sagt, like gamle studenter som Norge, til tross for opptaksprøve.

Dette var altså fra 2018, den første gangen de skulle prøve seg på teorier angående hvordan få "yngre studenter" i Norge, før Opptaksutvalget nå kommer med like dårlig konklusjon. Bare på en annen måte, i stedet for å kutte antallet år i Lånekassen, så vil de strupe altså mulighetene for å forbedre karakterer og fjerne alderspoeng. 

https://www.dn.no/arbeidsliv/pensjon/student/makrookonomi/vil-oke-pensjonsalderen-og-kutte-studietiden/2-1-294970

Anonymkode: 71419...d5a