Hvordan ville din venn reagert på dette?

[AnonymBruker]

Si din nærmeste venn, 

Hvis dere bor nær og hvis dere bor et stykke unna, hva hadde vennen din gjort i denne situasjonen: du sitter alene hele jul og nyttår.

Ringer de? Sender en melding? Kommer de en tur hvis de kan? Ber deg til seg? Hva er det minste du hadde håpet på fra din bestevenn?

Anonymkode: dace0...3ca

[AnonymBruker]

Om min venn hadde sittet alene i julen ville jeg invitert til jul uavhengig avstand. Og så kunne vennen min selv valgt om de ville komme (avstand eller mange mennesker), men fortsatt forhåpentligvis følt seg inkludert, og hatt en opplevelse av alternativer dersom vennen min takket nei.

og uansett ville jeg besøkt deg, om du foretrakk det.

Anonymkode: eb8a4...5d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om min venn hadde sittet alene i julen ville jeg invitert til jul uavhengig avstand. Og så kunne vennen min selv valgt om de ville komme (avstand eller mange mennesker), men fortsatt forhåpentligvis følt seg inkludert, og hatt en opplevelse av alternativer dersom vennen min takket nei.

og uansett ville jeg besøkt deg, om du foretrakk det.

Anonymkode: eb8a4...5d5

Din venn er heldig❤️

Anonymkode: dace0...3ca

[AnonymBruker]

Jeg hadde invitert hjem til meg☺️Men har aldri vært aktuelt da de uansett har familie og egne tradisjoner. Jeg har tilbrakt et par julaftener  og flere nyttårsaftener alene uten å bli invitert da, såååå mulig jeg også bør gi blanke😁Er ikke så opptatt av jul egentlig; klarer meg stort sett alene resten av året.

Anonymkode: 10824...dfc

[AnonymBruker]

Min beste venn gjorde det en bestevenn bør gjøre, spurte første julen om jeg ville komme, og respekterte deretter et nei og lot være å mase mer med det. Samtidig som jeg vet jeg kan invitere meg selv en jul hvis jeg plutselig ikke trives i eget selskap lenger. 

Anonymkode: a72de...286

[AnonymBruker]

I juletider kontakter jeg få. Jeg vet ikke hva alle driver med; hvor de er, hva de har av planer og hva de selv ønsker. Hva har du gjort selv for å invitere vennen? 

Anonymkode: 143b3...85e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

I juletider kontakter jeg få. Jeg vet ikke hva alle driver med; hvor de er, hva de har av planer og hva de selv ønsker. Hva har du gjort selv for å invitere vennen? 

Anonymkode: 143b3...85e

Jeg sa jeg skulle være alene, etter dødsfall. Og sa jeg gruet meg veldig, fikk ikke en telefon en gang, fikk fellesnap av at hun koste seg med familien sin. 

Anonymkode: dace0...3ca

[AnonymBruker]

Hadde jeg sittet alene i jul og nyttår hadde definitivt mine nærmeste venninner både ringt og tekstet. Hvorvidt vi hadde vurdert å feire jul sammen hadde vel kommet helt an på situasjonen dems også, men jeg hadde aldri forventet noe invitasjon til dem. Jeg er ganske sikker på at noen av de hadde tatt seg en tur innom i løpet av romjulen 😊

Anonymkode: 24f76...63a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hadde jeg sittet alene i jul og nyttår hadde definitivt mine nærmeste venninner både ringt og tekstet. Hvorvidt vi hadde vurdert å feire jul sammen hadde vel kommet helt an på situasjonen dems også, men jeg hadde aldri forventet noe invitasjon til dem. Jeg er ganske sikker på at noen av de hadde tatt seg en tur innom i løpet av romjulen 😊

Anonymkode: 24f76...63a

Jeg visste jeg skulle være alene, det var hardt første året, men jeg trodde hun ville ringt eller tatt kontakt. Jeg var den første til å ta kontakt og ønske henne en god jul, og fikk en helt vanlig god jul tilbake uten noe mer. Jeg er skuffet. 

Anonymkode: dace0...3ca

[AnonymBruker]

Jeg har sendt mld til en nær venninne som bor et stykke unna som jeg vet stod i fare for å være alene julaften. Hun ble ikke alene likevel da. Kunne gjerne invitert henne, men vi skulle feire med svigers og ørten barn og jeg vet at hun ikke ville orket det. Inviterte henne heller i romjulen hjem til oss. 
 

nyttårsaften er det jo mange som velger å være alene da. Men var litt samme da også, jeg vet at hun ikke har helse til å kose seg mtp reiseveien og mye folk hos oss. 

Anonymkode: 9fd11...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg visste jeg skulle være alene, det var hardt første året, men jeg trodde hun ville ringt eller tatt kontakt. Jeg var den første til å ta kontakt og ønske henne en god jul, og fikk en helt vanlig god jul tilbake uten noe mer. Jeg er skuffet. 

Anonymkode: dace0...3ca

Er dette ei venninne du har god og jamn kontakt med gjennom resten av året?

Anonymkode: 58516...0f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er dette ei venninne du har god og jamn kontakt med gjennom resten av året?

Anonymkode: 58516...0f0

Ja, vi prater mye flere ganger i uka, og ses så ofte det går. Jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke en gang skrev eller ringte, kanskje det ikke passet med besøk, men jeg hadde ikke følt meg så alene om hun hadde strukket ut en hånd og tatt kontakt. 

Anonymkode: dace0...3ca

[AnonymBruker]

Invitert hjem til meg uten tvil. Det var slik tradisjonen vår ved å feire jul sammen startet.

 

Da var en av mine venninner alene på juleaften og jeg inviterte henne til å feire jul med min familie. Hun var ikke en nær venninne den gangen, men har blitt det siden. 
 

Nå har vi stiftet hver vår familie og julefeiringen sammen har blitt redusert til annethvert år da vi også feirer jul med hver vår svigerfamilie. Men sørger for en egen julefeiring på bittelille julaften istedet☺️

Vi har travle liv og bor langt unna hverandre. I perioder kan det gå måneder mellom vi har kontakt, men det har ikke svekket vennskapet. 

 

Anonymkode: 08fb1...116

[AnonymBruker]

Jeg har lært meg å ha lave forventninger til andre. Jeg forventer ikke å bli invitert, oppringt eller husket på. Gleden blir desto større de få gangene det skjer

Jeg husker på andre. Jeg ringer, inviterer og tar kontakt. Det er fordi jeg liker det og mine dager er ikke like fulle som de med mange barn, mann, stor familie, aktiviteter osv. Jeg har lært meg å slutte å tenke at nå de ikke tar like mye kontakt med meg og husker mindre på meg så er vennskapet dårlig. For det er det ikke. Vi er bare i ulike livssituasjoner.

Jeg forventer ikke å bi invitert. Har lært meg å trives i mitt eget selskap og ha planer som ikke involvere andre. 

Anonymkode: f46da...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har lært meg å ha lave forventninger til andre. Jeg forventer ikke å bli invitert, oppringt eller husket på. Gleden blir desto større de få gangene det skjer

Jeg husker på andre. Jeg ringer, inviterer og tar kontakt. Det er fordi jeg liker det og mine dager er ikke like fulle som de med mange barn, mann, stor familie, aktiviteter osv. Jeg har lært meg å slutte å tenke at nå de ikke tar like mye kontakt med meg og husker mindre på meg så er vennskapet dårlig. For det er det ikke. Vi er bare i ulike livssituasjoner.

Jeg forventer ikke å bi invitert. Har lært meg å trives i mitt eget selskap og ha planer som ikke involvere andre. 

Anonymkode: f46da...f86

Jeg vil også føle det slik. Jeg er også den som mest strekker ut hender, men så kommer jo gjerne folk når de vil snakke eller trenger noe. Jeg føler jeg har stilt mye opp for venninnen min når hun hadde det tøft, og da sårer det ekstra mye at hun hele høytiden ikke en gang kunne kikke innom med en melding for å høre hvordan det sto til hos meg. Jeg får bare gi mindre og konsentrere meg om mitt, gi mindre, forvente mindre

Anonymkode: dace0...3ca

[Gjest Hoia]

Her gjelder det å ta initiativ selv. Du kan ikke forvente at alle andre skal tenke på deg, hvis dere ikke har tett kontakt resten av året, da er det ikke naturlig. Det er ingen barnehage der barnehage-tantene sørger for at noen ikke skal være alene, med mindre du ikke har noe som ikke stemmer hos deg da. Tenk hvordan det ville ha vært, om de skulle sørget for mann og derpå familie, vennesetting osv. Det å være frempå med det sosiale, er bare supert. Får du nei, har du ihvertfall vært sosial og hyggelig. 

Jeg bor på et sted der jeg ikke har rukket å bli kjent med noen, men jeg koste meg veldig solo på tur julaften og nyttårsaften. En kommer alltid i snakk med noen. 

Jeg bor her bare midlertidig, og ved neste bosted, enten det er omegn eller byby, skal jeg være på alerten med å bli kjent med nye folk! 

Det å forvente greier fra andre hele tiden, gjør at du blir hjelpesløs og passiv, for din egen del kan det kanskje hjelpe å snu perspektivet?

[Gjest Hoia]

Noen mennesker samler på folk, har kontakt med ekser tjue år tilbake i tid etc. Det hadde vært helt utenkelig her. Mennesker forandrer seg. Noen har plenty av mennesker rundt seg, men føler seg likevel ensom, for noe de ikke kan sette fingern på. Barnehagetanten som styrer og ordner for at alle skal møtes, funker kanskje ikke bare seg selv i hodet, men også andre. 

Folk har godt av å bryne seg på å ta kontakt med nye mennesker, tåle avvisning, men så treffe noen genuint supre mennesker når en plutselig treffer.

[Gjest Hoia]

Hoia skrev (Akkurat nå):

Noen mennesker samler på folk, har kontakt med ekser tjue år tilbake i tid etc. Det hadde vært helt utenkelig her. Mennesker forandrer seg. Noen har plenty av mennesker rundt seg, men føler seg likevel ensom, for noe de ikke kan sette fingern på. Barnehagetanten som styrer og ordner for at alle skal møtes, funker kanskje ikke bare seg selv i hodet, men også andre. 

Folk har godt av å bryne seg på å ta kontakt med nye mennesker, tåle avvisning, men så treffe noen genuint supre mennesker når en plutselig treffer.

Dunker, skulle det stå!