Gå til innhold

Reparere vennskap (lang)


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg er fryktelig lei meg i dag. Jeg skulle egentlig treffe bestevenninnen min, noe hun avlyste i gårkveld. Fordi noe kom opp, ingen forklaring utover at vi kan ha det til gode. Samt at hun er glad for å ha en så utrolig god bestevenn i oppturer og nedturer. Vi har vært bestevenner i hele livet (36 år) og jeg var forlover i bryllupet hennes i høst, så i teorien så er ikke det ett ensidig vennskap. Hun bor i en annen by enn meg som gjør at vi ikke treffes mer enn ett par ganger i året.

Men tilgode. I løpet av de 14 dagene hun har vært hjemme i julen har hun ikke prioritert å treffe meg. Hun har også en historie med å lage planer med meg for å så «glemme de» om noe mer spennende dukker opp. Hun er selverklært konfliktsky, og bruker dette som unnskyldning «for å ikke gjøre det hun vil».  Jeg har ringt henne en gang og svart på meld fra henne i denne perioden, samt sagt at jeg ikke kommer til å ta noe initiativ. For å ikke være påtrengende, og for å beskytte meg selv fra skuffelse. Jeg var derfor forberedt på at det ikke ble noe treff, frem til dagens, nå tilbaketrukne, invitasjon dukket opp. 

De siste årene har jeg prøvd å fortelle henne at jeg syns det er vanskelig å alltid være siste prioritet. (Det skjedde noe i livet mitt hvor jeg virkelig trengte henne, og prioriteringene hennes da har laget dype sår som gjør meg mer sensitiv enn tidligere) hvorpå hun gjør ett krampetak for så å fortsette som før. Jeg er så lei av å måtte være den som tar opp problemer hele tiden, og det kjennes meningsløst ut jeg ikke blir hørt. 
 

Det at vi har snakket så inngående og åpent om vår dynamikk (som går tilbake til barn/ungdom) og hvor vi har utfordringer gjør det ekstra vondt at hun ikke klarer å ta inn over seg hvordan det skader vårt vennskap.  
 

Jeg har sendt mld og prøvd å ringe henne i dag uten respons. 


Jeg vil jo gjerne at vi skal ha en god trygg relasjon som gir plass til begge, hvor avtaler kun brytes unntaksvis og at jeg kan si at hun er en utrolig god bestevenn også. 
 

men nå føler jeg at jeg har spilt ut alle kortene mine, og ikke vet hva jeg kan gjøre videre. 
 

tanker?

Anonymkode: 42311...d8f

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Hadde bare ansett vennskapet som over, hun får jobbe for det, om hun ikke vil miste den. Virker ikke som om det er viktig for henne

Anonymkode: fd619...7d7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kanskje hun sliter med angst eller noe som gjør at hun avlyser siste liten? Mange som gjør det 

Anonymkode: 7d0e0...468

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
23 minutter siden, AnonymBruker said:

Hadde bare ansett vennskapet som over, hun får jobbe for det, om hun ikke vil miste den. Virker ikke som om det er viktig for henne

Anonymkode: fd619...7d7

 

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Ta en pause. 

Anonymkode: b5e67...38a

Takk, det er litt der jeg er også. Selv om jeg på ingen måte ønsker å miste henne. Og at jeg føler meg heldig som har noen som har fulgt meg og kjenner hele livshistorien min, og har gått stegene sammen. 
 

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Kanskje hun sliter med angst eller noe som gjør at hun avlyser siste liten? Mange som gjør det 

Anonymkode: 7d0e0...468

Det er ikke angst, bortsett fra konfliktskyheten (om det kommer  innenfor angst) som gjør at det er vanskelig å skuffe andre. 
 

Anonymkode: 42311...d8f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har en venninne som stadig vekk avlyser i siste liten. Det er blitt til at jeg ikke anser henne som en viktig person i livet mitt, og jeg kan ikke forstå at hun anser meg som viktig heller.

Problemet her er jo at du på en side mener at hun er viktig, i motsetning til konklusjonen jeg har kommet til med min venninne.

Den praktiske løsninga i mitt tilfelle ble å si til henne at jeg ikke ønsket å planlegge fram i tid ettersom ting ble så usikkert. Jeg synes det er bedre å ta ting på sparket med slike personer, da rekker de ikke å avlyse. En annen løsning ble at jeg prøvde å begrense kontakten til møter med en tredje venninne også, slik at jeg og venninne nr 3 likevel kunne holde oss til planen selv om vingleren avlyste. Merkelig nok endte det med at hun dukket opp likevel når hun skjønte at vi andre kjørte på.

Jeg har ingen forklaring på hvorfor enkelte oppfører seg slik, de evner ikke helt å ta hensyn til andre.

Anonymkode: a3b00...848

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest WhisperingWind

Hadde nok bare trukket meg unna. Du er tydeligvis ikke viktig nok for henne🤷🏻‍♀️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Nå har hun sendt melding om at det ikke alltid blir slik hun ønsker og at det er dumt. Og at hun ikke har mulighet til å bruke telefonen siden hun er i besøk.
 

Og jeg har nok i affekt svart at det handler om prioriteringer og at unnskyldninger er vondt og provoserende. 

Anonymkode: 42311...d8f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
17 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har en venninne som stadig vekk avlyser i siste liten. Det er blitt til at jeg ikke anser henne som en viktig person i livet mitt, og jeg kan ikke forstå at hun anser meg som viktig heller.

Problemet her er jo at du på en side mener at hun er viktig, i motsetning til konklusjonen jeg har kommet til med min venninne.

Den praktiske løsninga i mitt tilfelle ble å si til henne at jeg ikke ønsket å planlegge fram i tid ettersom ting ble så usikkert. Jeg synes det er bedre å ta ting på sparket med slike personer, da rekker de ikke å avlyse. En annen løsning ble at jeg prøvde å begrense kontakten til møter med en tredje venninne også, slik at jeg og venninne nr 3 likevel kunne holde oss til planen selv om vingleren avlyste. Merkelig nok endte det med at hun dukket opp likevel når hun skjønte at vi andre kjørte på.

Jeg har ingen forklaring på hvorfor enkelte oppfører seg slik, de evner ikke helt å ta hensyn til andre.

Anonymkode: a3b00...848

Du har nok rett, ubalansen i viktighet er vel hele kjernen i problemet, jeg prøver å justere ned viktigheten så det blir balanse. Og hun oppover, men det blir litt bare ord av det. 

Det er også grunnen til at jeg var innstilt på å ikke treffe henne i julen. Og jobber med å ta avstand, og ikke være så på når hun tar kontakt. Men tror jeg er litt satt i min rolle også. 


 

 

Anonymkode: 42311...d8f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...