Er det virkelig så vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet i dag?

[AnonymBruker]

I følge SSB i 2018  fikk 5 av 10 boligkjøpere i 20-årene hjelp av foreldre eller svigerforeldre til finansieringen. Også blant boligkjøpere i 30-årene er det vanlig med foreldrehjelp.

Men er det fordi det er vanskelig eller kan man si at folk har blitt mer bortskjemt? Boligprisene har økt mye de siste 20 årene. Lønningene har også økt en god del. Det har aldri vært så lett å ta en utdannelse eller tjene penger på nett som det er i dag. Norge har også særordningen BSU som er veldig gunstig for de som bruker den. Det er selvfølgelig vanskelig for de som er aleneforsørger som aldri har tenkt på å komme seg i en bedre økonomisk situasjon før de havnet der de er nå. Men har sett flere og flere aleneforsørgere som har klart å oppnå å ta en utdannelse og ny jobb som ga dem betydelig bedre lønn. Det vil selvfølgelig også finnes folk som er uføretrygdede som vil ha store problemer med å komme seg inn på boligmarkedet også.
 

Det man så og si aldri hører noe om er de personene som klarer å komme seg inn på boligmarkedet fordi de «ofrer» noe for å komme seg dit. Det er jo nærmest uhørt å bo på 25 kvm hybeleilighet til 7000kr i mnd istedenfor å bo i en leilighet som 45 kvm til 15000kr i mnd. Heller skrives det ikke så mye om at man ikke må bo midt i sentrum av en by, noe som ofte er veldig dyrt. Det burde være mulig å bo mer landlig for å spare til å komme seg i en bedre situasjon. Derimot har det blitt skrevet mye om personer som er 20 år som får skrevet artikler om hvor vanskelig det er å komme seg inn på boligmarkedet å hvor synd det er for dem som akkurat har begynt å studere med uten noen egenkapital som ikke får kjøpt seg bolig.

Å lære barn om privatøkonomi i skolen er nok noe som kunne jevnet ut en del forskjeller i dette landet. Selv om man er født i rikdom eller fattigdom så er det ikke gitt at det alltid vil være slik.
 

Poenget med denne tråden er ikke å hakke på noen. Det er for å belyse at det finnes muligheter for de som vil så lenge gjennomføringsevnen er tilstede. Jeg ser også at viktigheten av å være tilpasningsdyktig er noe som også gjør det enklere for de som vil oppnå noe.

Å skrive tråd som dette kan vel fort bli sett på som å stikke hånden inn i et vepsebol.

 

 

Anonymkode: ab975...534

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor gammel du er, om du eier bolig eller når du kjøpte den. 
 

Selv har jeg eid i 13 år, jeg kom inn på boligmarkedet uten hjelp av foreldre, og ved å spare til egenkapital i omkring 1,5 år. Egenkapitalen min var på 200 000 kr. Det var lett, og bankene kaster penger på meg. Jeg hadde ikke fast jobb heller, og inntekten min ble basert på studielån, og forventet inntekt basert på nåværende inntekt. Boligprisene var også betydelig lavere, og de øvrige kostnadene renter, strøm, kommunale avgifter det samme. 

Jeg evner å se at dette ikke kan direkte overføres til dagens unge, og at jeg kan være glad for at jeg var hendig med timing (helt uten å ta ære av det). Jeg er også uten behov for å kalle de som ikke eier late, eller de som fikk hjelp av foreldrene bortkjemte. 
 

 

Anonymkode: 402f4...8a0

[AnonymBruker]

Bolig utgjør en langt større del av budsjettet for dagens 25-åringer enn for 50 år siden. Det gjør at man må ta opp mer gjeld relativt inntekt eller spare lengre eller på andre måter komme over kneika.

Antagelig hadde det vært sunt med en korreksjon av boligmarkedet. Og det er interessant hva som skjer når kullstørrelsene går ned.

Jeg har midt i 40-årene endelig tatt meg råd til å kjøpe «huset jeg vil bo i». Om 7 år er kanskje ungene flyttet. Vi har fått unger langt senere og bodd lengre «midlertidig» på tross av god lønn. Det er en måte å tilpasse seg boligprisene.

Anonymkode: 18459...72a

[AnonymBruker]

Bare hvis du har lite penger 

Anonymkode: e44a8...80c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor gammel du er, om du eier bolig eller når du kjøpte den. 
 

Selv har jeg eid i 13 år, jeg kom inn på boligmarkedet uten hjelp av foreldre, og ved å spare til egenkapital i omkring 1,5 år. Egenkapitalen min var på 200 000 kr. Det var lett, og bankene kaster penger på meg. Jeg hadde ikke fast jobb heller, og inntekten min ble basert på studielån, og forventet inntekt basert på nåværende inntekt. Boligprisene var også betydelig lavere, og de øvrige kostnadene renter, strøm, kommunale avgifter det samme. 

Jeg evner å se at dette ikke kan direkte overføres til dagens unge, og at jeg kan være glad for at jeg var hendig med timing (helt uten å ta ære av det). Jeg er også uten behov for å kalle de som ikke eier late, eller de som fikk hjelp av foreldrene bortkjemte. 
 

 

Anonymkode: 402f4...8a0

Det må ha vært en veldig liten/billig bolig, med bare 200k i egenkapital? Og ikke fast jobb?? Kjøpte bolig samtidig, og jeg kjenner meg ikke igjen i dette, gitt. 

Anonymkode: 57800...d7a

[AnonymBruker]

Jeg er gift, tidlig i 30-årene og vi venter vårt første barn om noen måneder. Vi føler det er håpløst å komme inn på boligmarkedet til tross for at vi har 200k ek sittende.

Prisene i byen(små-middels by) er hårreisende, og jeg fatter ikke at selgerne overhodet innbiller seg at noen vil kjøpe ett kraftig oppussingsprosjekt på 120 -/+ kvadratmeter som er falleferdig til 5+ mill.(og vil kreve 2mill å gjøre levedyktig i uten at taket ramler ned eller at muggen og fukt kverker lungene dine).

Vi kan gjerne flytte litt utenfor byen for å få prisen ned, men 200k er ikke store tingen da heller.

Der føles håpløst, og tiden tikker da vi gjerne gi vårt barn ett tryggt hjem, og ikke ei falleferdig rønne å vokse opp i.

Anonymkode: 11590...8de

[AnonymBruker]

Det er vanskelig.

Nå er jo disse foreldrene med på å presse prisene opp også, så du står der i 20-årene og skal gå i budkrig med et voksent par med hytte og hus og gode lønninger. Du kan sette inn hver eneste krone du har tjent hele ditt unge liv inn på BSU, du vil ikke ha kjangs til å ta igjen to mennesker som har levd dobbelt så lenge som deg.

Og her i Oslo så har jo prisene bare dundret opp år etter år. Jeg kjenner mange som er flinke til å spare, men det hjelper jo ikke å spare 100 000 kroner i året når boligtypen du skal ha øker med 200 000 hvert år. De har gjerne først fått seg bolig når de har fått seg samboer, den andre har eid fra før og de er to på lånet, først da kommer de seg inn. Og da bor de på Manglerud liksom, det er ikke sånn at alle som sliter med å komme seg inn på markedet gjør det fordi de absolutt må bo på Frogner, og så kunne de lett fått en leilighet på Lambertseter, eller Lillestrøm for den saks skyld. Det er jo også grense for hvor langt fra arbeidsplassen man kan bo før det blir en stor ulempe i både tid og penger. Pluss man skal jo like det stedet man bor også, man skal jo leve der.

Anonymkode: bdd66...41a

[AnonymBruker]

Ja jeg synes det. Når jeg kjøpte så måtte jeg ikke ha en egenkapital. Jeg tok opp hele kjøpesummen i lån. Det får du ikke no. Pluss at markedet er mye dyrere enn når jeg kjøpte også. Jeg er redd for at minsta ikke skal klare å komme seg inn. Hun ønsker å bo i storby. Jeg har ikke råa til å bo der med de prisene. En høy sum for å kjøpe med også ei husleie som er veldig høy i tillegg. Så jeg trur hun må på leiemarkedet i mange år før hun har klart å spart opp en del egenkapital. 

Anonymkode: 8d540...d4c

[AnonymBruker]

Lønningene har ikke økt i nærheten av så mye som boligprisene. Derfor er det umulig. 

Anonymkode: b549f...9a4

[AnonymBruker]

Det er vanskelig, men absolutt mulig, også alene. 

Anonymkode: a5ce8...8a4

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Det må ha vært en veldig liten/billig bolig, med bare 200k i egenkapital? Og ikke fast jobb?? Kjøpte bolig samtidig, og jeg kjenner meg ikke igjen i dette, gitt. 

Anonymkode: 57800...d7a

Det er en familiebolig i en av de største byene. Og utgjorde i overkant av 6,5 % 

Anonymkode: 402f4...8a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja jeg synes det. Når jeg kjøpte så måtte jeg ikke ha en egenkapital. Jeg tok opp hele kjøpesummen i lån. Det får du ikke no. Pluss at markedet er mye dyrere enn når jeg kjøpte også. Jeg er redd for at minsta ikke skal klare å komme seg inn. Hun ønsker å bo i storby. Jeg har ikke råa til å bo der med de prisene. En høy sum for å kjøpe med også ei husleie som er veldig høy i tillegg. Så jeg trur hun må på leiemarkedet i mange år før hun har klart å spart opp en del egenkapital. 

Anonymkode: 8d540...d4c

Det er veldig bra at man ikke kan ta opp boliglån til 100% av boligens verdi, bare sånn at det er sagt. 
Og hvis jenta di ønsker å bo i en storby, er det prisen hun må betale. Så må hun selv finne ut om det er verdt det eller ikke? Det er frivillig å flytte til en storby. Kan hende hun ombestemmer seg etterhvert. 

Anonymkode: 57800...d7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Lønningene har ikke økt i nærheten av så mye som boligprisene. Derfor er det umulig. 

Anonymkode: b549f...9a4

I tillegg har vi jo egenkapitalkravet. Når du må bruke hele lønnen din på husleie, strøm, mat... Om du snur på hver krone og klarer å legge til side et par tusenlapper i måneden, så vil du aldri få egenkapitalen som kreves for "inngangsbilletten" til boligmarkedet.

Dette gjelder både dr unge, og de voksne som av ulike grunner har havnet utenfor boligmarkedet. Må man leie bolig, blir det ofte veldig lite igjen å spare egenkapital av.

Anonymkode: 72207...20f

[AnonymBruker]

Det er canskelig om man 1) Innbiller seg at det er naturlig å entre boligmarkedet i 20-årene og 2) Insisterer på å bo der alle andre vil bo.

Vi var 33 år gamle og kjøpte billig tomt. Da gikk det meget bra. Er snart ferdig å bygge.

Anonymkode: 25a81...7f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er veldig bra at man ikke kan ta opp boliglån til 100% av boligens verdi, bare sånn at det er sagt. 
Og hvis jenta di ønsker å bo i en storby, er det prisen hun må betale. Så må hun selv finne ut om det er verdt det eller ikke? Det er frivillig å flytte til en storby. Kan hende hun ombestemmer seg etterhvert. 

Anonymkode: 57800...d7a

For noen år siden vet jeg flere som lånte hele boligens verdi pluss litt ekstra til møbler....

Anonymkode: 72207...20f

[AnonymBruker]

Vanskelig, men mulig kanskje. Syns det største hindret nesten virker å være nettopp det at så mange kjøper allerede i starten av 20-årene med hjelp av foreldre.

Det var ikke vanlig i min omgangskrets der alle tilbrakte hele studietiden og gjerne noen år etter også i kollektiv for å spare, eventuelt på små hybler. 
 

Har tapt x antall budrunder de siste årene mot studenter som skal kjøpe - ikke en liten hybel - men tre-romsleiligheter som er det jeg som er godt oppi 30-årene så gjerne skulle etablert meg i. Var jeg 10 år yngre hadde jeg fint kjøpt en minileilighet, men nå er visst både tre- og fireroms «perfekt for studenten/førstegangskjøper».

Anonymkode: 439a6...431

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er en familiebolig i en av de største byene. Og utgjorde i overkant av 6,5 % 

Anonymkode: 402f4...8a0

Men da fikk vel dere unntak fra egenkapitalskravet, var det ikke 10% den gangen? Kjøpte som sagt bolig samtidig, og jeg kjenner meg ikke igjen i dette. Hvor mye kostet boligen?

Anonymkode: 57800...d7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For noen år siden vet jeg flere som lånte hele boligens verdi pluss litt ekstra til møbler....

Anonymkode: 72207...20f

Og det er veldig risikabelt, både for banken og for den som kjøper. 

Anonymkode: 57800...d7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det må ha vært en veldig liten/billig bolig, med bare 200k i egenkapital? Og ikke fast jobb?? Kjøpte bolig samtidig, og jeg kjenner meg ikke igjen i dette, gitt. 

Anonymkode: 57800...d7a

Vi kjøpte også for første gang i 20211. Ny del av 2-mannsbolig, 
hadde ikke egenkapital, jeg var 21 år og student og samboer jobbet. 1 barn.
De gikk ut i fra fremtidig inntekt. 
foreldrene mine stilte som kausjonister på en liten del av lånet (tok opp litt ekstra for å kjøpe en rimelig bruktbil og varmepumpe vi fikk satt på huslånet) , og etter et par år ble de fjernet som kausjonister. Slapp å ta ut av BSU, banken anbefalte ikke det siden jeg var så ung, 
 

 

Anonymkode: cf2d4...509

[Serafin]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja jeg synes det. Når jeg kjøpte så måtte jeg ikke ha en egenkapital. Jeg tok opp hele kjøpesummen i lån. Det får du ikke no. Pluss at markedet er mye dyrere enn når jeg kjøpte også. Jeg er redd for at minsta ikke skal klare å komme seg inn. Hun ønsker å bo i storby. Jeg har ikke råa til å bo der med de prisene. En høy sum for å kjøpe med også ei husleie som er veldig høy i tillegg. Så jeg trur hun må på leiemarkedet i mange år før hun har klart å spart opp en del egenkapital. 

Anonymkode: 8d540...d4c

Det skal godt gjøres å spare penger samtidig som man skal betale husleie og alle andre nødvendige utgifter for å leve og bo godt.