Skal en være depimert eller skal jeg være opitmest og prøve å tenke at det går bra når en skriver nytt år 2024?

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi dette som bakteppe:

For i noveber for et år siden så fikk jeg konstatert at jeg hadde fått kreft. Og etter på ble det mye sykehusture både bilder og møter rudt dette. Jeg fikk stomi, og en mnd så begynte jeg på cellegift. Det gikk fint, jeg tålte det jeg fikk og jeg ble ikke syk av behandlingen. Etter på ble det to store operasjoener, og det gikk fint det også. Legene var fornøyd med den jobben de hadde gjort. Så var det en pause, og ut på høsten ble det jammen en urinveisinfeksjon....så da var det inn og ut av sykhus for å få tabletter og/eller intravnøs. Jeg vet ikke hvor mange kurer jeg fikk, men rett før nå desember var crpen gått ned og jeg hadde ikke noen form for urinveisinfeksjon...heldingvis...

Men så har jeg en liten flekk på den ene lunga som de vil etterbehandle...og det er jeg spent på hvordan går...de snakket om å ta den når den var passe stor med cellegift og/eller stråling......og er jeg spent på om de vil klare det....dette skaper velig hodebry og jeg føler at meg litt smådeppa.... fikk sms-varsel at de vil allerede ut i uka ha møte meg forbindlse med dette...jeg vet ikke om jeg skal si at jeg gruer meg til dette...og om jeg skal være deppa....eller om jeg skal prøve å være optimsit...

Så da lurer jeg på det som står i tittelen: Skal en være depimert eller skal jeg være opitmest og prøve å tenke at det går bra når en skriver nytt år 2024?

Trenger litt trøst på året siste deg...håper på at jeg ikke får et slikt år som jeg har hadde dette året 2023....

Uansett får dere ha godt nytt år!

Hilsen kvinne 34-år

Anonymkode: 3c956...eac

[AnonymBruker]

Dette var trist å lese, og jeg ønsker deg alt godt! Er rundt samme alder som deg, og året 2023 har vært et mareritt for meg og, men av andre årsaker. Jeg har blitt fullstendig knust innvendig og mistet alt av glede og fremtidshåp. Har prøvd å fortelle meg selv at 2024 skal bli bedre. Jeg tror vi må gi det nye året en sjanse, i hvert fall. Ettervinteren og våren er en veldig fin tid, som ofte kan gi ny livsgnist.

Anonymkode: a4529...0df

[AnonymBruker]

Uff, jeg skjønner veldig godt at det er lett for  å la de dystre tankene ta overhånd. Jeg er en pessimist selv, og tror liksom at ved å tenke det verste så forbereder man seg på den smellen man tror kan komme. Men det er bare tull. Men tjener ingenting på å verken å grue seg, eller være pessimist. Hvis det skjer noe fælt så oppleves det ikke noe lettere bare fordi man tror man er mentalt forberedt. Det er iallfall min erfaring. Faktisk er det ingen vits i å være realist heller, for utfallet kan man ikke styre. Det eneste du kan styre er hva du ønsker og orker bruke krefter på her og nå. Og om du klarer å se lyst og optimistisk på det, så er det det aller beste.

Jeg har kastet bort altfor mye av livet og livskvalitet på å bekymre meg for fremtiden og de sykdommen jeg selv har vært belemret med. Og det har ikke gjort tingene noe lettere å takle når elendigheten brått er her. Tvert i mot har det forringet livskvaliteten min helt unødvendig i den tiden alt egentlig har vært ok. Det viktigste er å klare og være her og nå og nyte øyeblikket.  Dette er klisjéer som får mening når man står i det. Akkurat NÅ har du det greit. Akkurat NÅ har du tak over hodet, mat på bordet og alt det der og føler deg brukbart frisk og fin. Om man klarer å legge vekk tanker om fortid og fremtid så trenger ikke øyeblikket være så ille.

Og ingen vet hva morgendagen bringer. Man kan bli påkjørt av en buss i morgen. Og det kan skje hvem som helst. På én måte kan man finne trøst i at fremtiden er usikker for oss alle. Ikke bare deg, selv om du nå er i en situasjon hvor utfordringene kanskje er større enn for naboen akkurat nå. Det kan fort endre seg.

Ønsker deg lykke til og en godt nyttår.

Anonymkode: d2ec8...bde