Jeg er deprimert valpemamma

[AnonymBruker]

Jeg angrer så sykt på at jeg skaffet meg valp som alenemor. Hvorfor skaffet jeg meg mer ansvar, stress, mas, kostnader og forpliktelser når jeg allerede har et barn på meg 24/7? Nå sitter jeg og skammer meg, føler meg dum, gråter og føler meg som verdens verste hundeeier. 
 

Barnet ønsket seg hund og kjente seg ensom, men hen er ikke så interessert i valpen nå lengre. Det var gøy de to første dagene, men nå sier hen at hen ikke vil dele mamma og er super klengende. Det er valpen også for øvrig. Jeg har ikke ett minutt for meg selv. Alt er bare mas. Jeg kjenner ikke på noe glede for hunden. Det er kun en ekstra «jobb» jeg må gjøre i hverdagen. 
 

Men nå er jeg stuck med et barn og hund i minst 12 år til. Det jeg egentlig savnet i livet var noe helt annet , og det er umulig å få.
 

Ja, det er bare å skrive hvor dum jeg er nå. Jeg er klar over det. Livet er over nå.

Anonymkode: 0bd9f...0c0

[AnonymBruker]

En helt fersk valp må det da gå an å selge/få omplassert ganske enkelt?

Anonymkode: 593b2...516

[Pysa]

Kutt ut, da. Jeg skjønner at du angrer, det gjør man av og til. Kontakt oppdretter og be om hjelp til omplassering. Dette ordner seg. Valpen fortjener noen som ønsker seg den, og det er ikke dere. 

[AnonymBruker]

Hva slags rase er det? 

Anonymkode: 1b9ea...8f5

[Anonymbruker***]

Du krisemaksimerer. Det er nederlag, men du er absolutt ikke låst med hunden. De aller, aller fleste oppdrettere tar tilbake valper igjen og finner nytt hjem om kjøper angrer. Jo tidligere jo bedre så få ut fingeren. 

Endret 31. desember 2023 av Anonymbruker***

[AnonymBruker]

Hvor gammel er den da? 

Anonymkode: 723bb...21c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg angrer så sykt på at jeg skaffet meg valp som alenemor. Hvorfor skaffet jeg meg mer ansvar, stress, mas, kostnader og forpliktelser når jeg allerede har et barn på meg 24/7? Nå sitter jeg og skammer meg, føler meg dum, gråter og føler meg som verdens verste hundeeier. 
 

Barnet ønsket seg hund og kjente seg ensom, men hen er ikke så interessert i valpen nå lengre. Det var gøy de to første dagene, men nå sier hen at hen ikke vil dele mamma og er super klengende. Det er valpen også for øvrig. Jeg har ikke ett minutt for meg selv. Alt er bare mas. Jeg kjenner ikke på noe glede for hunden. Det er kun en ekstra «jobb» jeg må gjøre i hverdagen. 
 

Men nå er jeg stuck med et barn og hund i minst 12 år til. Det jeg egentlig savnet i livet var noe helt annet , og det er umulig å få.
 

Ja, det er bare å skrive hvor dum jeg er nå. Jeg er klar over det. Livet er over nå.

Anonymkode: 0bd9f...0c0

En liten valp er lettere å få solgt enn en eldre hund. Vær rask og sett inn annonse. 

Anonymkode: 75d60...6ac

[AnonymBruker]

Dette må være kødd 😳 "Livet er over nå." 🤣🤣

Anonymkode: 1ce71...48d

[AnonymBruker]

Det blir MYE bedre etterhvert. Jeg holdt på å gå på veggene de første månedene, men nå som min er 8 mnd er det noe helt annet ❤️

Anonymkode: 723bb...21c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg angrer så sykt på at jeg skaffet meg valp som alenemor. Hvorfor skaffet jeg meg mer ansvar, stress, mas, kostnader og forpliktelser når jeg allerede har et barn på meg 24/7? Nå sitter jeg og skammer meg, føler meg dum, gråter og føler meg som verdens verste hundeeier. 
 

Barnet ønsket seg hund og kjente seg ensom, men hen er ikke så interessert i valpen nå lengre. Det var gøy de to første dagene, men nå sier hen at hen ikke vil dele mamma og er super klengende. Det er valpen også for øvrig. Jeg har ikke ett minutt for meg selv. Alt er bare mas. Jeg kjenner ikke på noe glede for hunden. Det er kun en ekstra «jobb» jeg må gjøre i hverdagen. 
 

Men nå er jeg stuck med et barn og hund i minst 12 år til. Det jeg egentlig savnet i livet var noe helt annet , og det er umulig å få.
 

Ja, det er bare å skrive hvor dum jeg er nå. Jeg er klar over det. Livet er over nå.

Anonymkode: 0bd9f...0c0

Fy faen så irritert jeg blir på sånne som deg. Prøv å få et godt hjem til den og ALDRI skaff deg dyr igjen!

Anonymkode: 5020e...e66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fy faen så irritert jeg blir på sånne som deg. Prøv å få et godt hjem til den og ALDRI skaff deg dyr igjen!

Anonymkode: 5020e...e66

Jada, jada, alle gjør noe dumt innimellom. Nå trenger hun gode råd!

Anonymkode: 723bb...21c

[AnonymBruker]

Puppy blues er vanlig. Det går over. 

Men det at du skaffet deg hund for barnet ditt.... viser at du muligens har tatt et jævlig dårlig valg. Du skaffer ikke barn dyr, uten at du selv ønsker dyr. 

Valp er ikke søtt og koselig. Det er et forbanna slit og et ork, med noen morsomheter oppi kaoset. Men mest av alt så er det bare et slit. Har selv 3 under 2 år, fordi jeg hater valpetiden. Jeg vil ikke gjøre ferdig valpetiden også begynne på nytt om 1-3 år, også begynne på nytt igjen. Jeg har alltid vist at jeg skal ha 3 hunder til slutt. Så jeg ville få det ferdig først som sist i samme slengen, men samtidig ikke helt samtidig. Det er 6-8 måneder i mellom dem alle tre. Ville ha litt tid med dem hver for seg før jeg fikk nestemann. 3 under 2, galskap? Kanskje men det er faktisk lettere enn å ha bare én. Det krever mer tid, fordi jeg må trene dem individuelt også. Men for meg så er det så mye lettere å ha tre samtidig enn å starte opp på nytt om å om igjen. Dessuten så er valpetiden og unghundperioden bare midlertidig. 

Anonymkode: 0afe1...147

[AnonymBruker]

Den er jo ikke valp for alltid, det er veldig mye utvikling, tilvenning, læring/trening, og ting den må finne ut av spesielt de 6 første mnd. Den vil ikke være sånn de neste 12 årene... Hunder roer seg som regel rundt 2 års alderen (kommer veldig an på, noen roer seg tidligere). Holder du ut til den er 14-16 mnd så er du over humpen, men om du har så dårlig innstilling allerede så er det kanskje best å omplassere tidligst mulig. 

Anonymkode: 8e0e5...cba

[AnonymBruker]

Det er tungt. Skaffa meg katt selv og han elsker å være med på do. Så jeg har do-selskap alltid. Og han maaaaser høl i hode på meg.. Men i dag forsvant han og jeg ble så redd. Han er jo babyen min. 😅 Gikk å leitet og gråt. Dyrene blir jo familie etterhvert. På sikt skal du se at hunden blir en kilde til nydelige minner med barnet. 

Anonymkode: 2282a...117

[Gjest Bella78]

Jeg hadde også en periode når valpen var ca 4-5 mnd der jeg tenkte hva i huleste har jeg gjort - tror dette er ganske vanlig.  Men, det gikk seg til og hun ble en del av familien. Nå begynner hun å bli gammel, og jeg gruer meg til dagen vi ikke har henne lenger - nå kan jeg ikke forestille meg huset uten. Dersom du er helt sikker på at du ikke håndterer dette, da er det best å omplassere tidlig. Dersom du bare føler deg overveldet nå, så trøst deg med at ting endrer seg. 

[Hmmmmmm]

Husk at barnet ditt har godt av å dele på din oppmerksomhet. Og ikke minst måtte dekke andres behov først. Slik får du unge som lærer seg empati. Gå inn for å sete opp en liste over plikter med valpen som barnet kan være med å skape. Gå turer med barnet. Ake med valpen feks

[AnonymBruker]

Passe patetisk. "barnet mitt vil ha.." Hva blir neste? Elefant? For barnet vil jo ha..

Anonymkode: 95c32...59d

[Sofakona]

Du har der puppy blues..helt naturlig..vi hadde det med våres valp å.ble bedre etter 4-6 uker ( da 15 uker)

Men vet du hva det er å ha valp? At du må ut hver natt 3-6 ganger for å tisse med den? At den må tisse etter hver lek, spising, soving etc? Sosialisering... trening etc?

[000VF000]

2 hours ago, AnonymBruker said:

 
 

Barnet ønsket seg hund og kjente seg ensom, men hen er ikke så interessert i valpen nå lengre. Det var gøy de to første dagene, men nå sier hen at hen ikke vil dele mamma og er super klengende.  

Anonymkode: 0bd9f...0c0

Så du har et bortskjemt barn og nå lider en valp fordi du ikke tør å lære barnet om ansvar? 

[Sofakona]

000VF000 skrev (2 minutter siden):

Så du har et bortskjemt barn og nå lider en valp fordi du ikke tør å lære barnet om ansvar? 

En hund er aldri et barns ansvar..bare de voksne