Jeg finner ikke meningen med livet, finner ikke roen

[AnonymBruker]

Jeg er enslig kvinne i midten av 30-årene, og finner ikke roen i livet. Hvis jeg hadde hatt barn/familie hadde jeg jo hatt et anker. Men det har jeg ikke. 

Jeg har en jobb og en leilighet, men jeg leter hele tiden etter noe annet. Jeg vil hele tiden flytte på meg, og leter etter jobb andre steder. Og det er forsåvidt ingenting galt i det. Jeg kan jo gjøre som jeg vil. Jeg er fri og frank. 

Men dere andre enslige uten barn, som er voksne, har dere funnet roen? Eller har dere også litt mark i rumpa og leter etter «noe»? Hva føler dere at er meningen med livet? 

Anonymkode: e6c47...dab

[AnonymBruker]

Meningen med livet er å være lykkelig. Finn lykken, hva det enn måtte være for deg. Å ha barn og hus og mann, er ikke definisjonen på lykken, om noe så blir du bare mer bunden fast.

Anonymkode: 65c3c...14a

[AnonymBruker]

Du vil aldri finne roen som enslig karrierekvinne. Møtte 100x slike i min tid. Ekstremt få som virka lykkelige. Og ja, det gjelder menn og. De som blir lykkelige uten barn og forhold er de som aksepterer det.

Ellers har bosted noe å si. Vurder å flytt til en større by i utlandet.

Anonymkode: 47e70...bc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du vil aldri finne roen som enslig karrierekvinne. Møtte 100x slike i min tid. Ekstremt få som virka lykkelige. Og ja, det gjelder menn og. De som blir lykkelige uten barn og forhold er de som aksepterer det.

Ellers har bosted noe å si. Vurder å flytt til en større by i utlandet.

Anonymkode: 47e70...bc2

For noe tull

Anonymkode: db674...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du vil aldri finne roen som enslig karrierekvinne. Møtte 100x slike i min tid. Ekstremt få som virka lykkelige. Og ja, det gjelder menn og. De som blir lykkelige uten barn og forhold er de som aksepterer det.

Ellers har bosted noe å si. Vurder å flytt til en større by i utlandet.

Anonymkode: 47e70...bc2

Jeg er ikke karrierekvinne i det hele tatt, ikke at det er noe galt i det. Har en «på gulvet jobb».

Med å lete etter ny jobb, er målet å flytte til et nytt sted. Ønsker hele tiden å flytte. Slår meg ikke til ro. Kanskje jeg skal prøve utlandet, men jeg får nok ikke jobb noe sted? 

Anonymkode: e6c47...dab

[AnonymBruker]

TS, hva er egentlig galt med livet ditt? Du er jo fri! Du lever livet mange bare kan drømme om. 

Anonymkode: db674...2c6

[Snedig]

Kjenner meg igjen fra før jeg fikk barn. Alltid på jakt etter ny jobb, leilighet eller ferie. Alltid legge nye planer. Jeg kan faktisk av og til kjenne på det etter jeg fikk barn, men nå må jeg undertrykke det fordi mine planer ikke passer med resten av familien. 

jeg tror kanskje noen bare er sånn. Har du noen hobbyer? De gangene jeg fant roen som enslig var når jeg virkelig fant en hobby jeg trivdes med og kunne fordype meg i. Men så etter en stund var det videre til ny hobby da 😅

[AnonymBruker]

Jeg er skilt og holder på litt sånn. Nye hus, nye biler nye jobber. Syns det er litt meningsløst med fritid hvis jeg ikke har barna. Så ja, enig med deg, finner ikke roen.

Anonymkode: f2657...874

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen. Jeg er under utredning for Adhd nå i en alder av 42. Masse ulike utdanninger, flyttet mye, aldri tilfreds.

Anonymkode: b8db6...dde

[AnonymBruker]

Jeg trodde det samme som deg, helt til jeg fikk barn og samboer, og så at meningen fortsatt ikke er helt på plass 

Anonymkode: 4df78...6ae

[AnonymBruker]

Vanskelig å "finne" meningen med livet. Mening skaper man jo selv, med mindre man er spesielt religiøs eller noe i den duren.

Forsøk å finn ut hva som er viktig for deg. Er det mann, familie, venner, karriere, penger, hobbyer, velvære, trening? Så lenge man ikke skader noen, fins det ikke noen gale svar på hva som er meningen med livet. For min del vet jeg at det viktigste er min samboer, venner, utseende og velvære. En blanding av viktige ting og overfladiske ting. Men det er viktige ting for meg, og det har jeg godtatt.

Hva er det viktigste i livet ditt? Er det noe du allerede har, eller er det noe du mangler?

Anonymkode: fe009...cea

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn, har fremdeles ikke finnet "roen". Så ikke sikkert det hjelper. Må bare leve med at en aldri gjør det. 

Anonymkode: 282ae...dab

[AnonymBruker]

jeg har samboer og to barn tenåring og straks tenåring.  Finner heller ikke helt meningen med livet. Drømmer om om feire jul alene, uten svigerforelder som er her i flere uker. Hvor det eneste vi kan se på tv er tv2 nyhetskanalen.   Akkurat da ville jeg heller sittet på en hybel alene og spist grandis til jul! 

Anonymkode: 935f9...0e1

[AnonymBruker]

Kunnskap for meg! 

Anonymkode: 96c05...d27

[AnonymBruker]

TS: Leit for deg at du har det sånn, det høres slitsomt ut.

Når du flytter rundt på deg jobbmessig og bostedsmessig, er det å løpe mot noe eller å løpe fra noe du opplever som hovedmotivasjon? Hvis det underbevisste målet er å komme seg vekk fra noe, har du anelse om hva det er, som du kan reflektere over og se nærmere på?

Eller hvis du løper mot noe/er på søken etter noe, klarer du å sette ord på hva det er for noe? Er det noe du kan definere bedre for deg selv, slik at du lettere kan se hvor roen kanskje kan ligge, og du kan lete mer systematisk? 

Eller handler det om å akseptere livet slik det er? En smule middelmådig? Helt ok? Jeg er singel, bor i leilighet, har venner og jobben. Og thats it. Av og til kommer den skremmende tanken Er dette virkelig alt det skal være? Men ja, for mange er det kanskje det. Og kanskje helt ok er mer enn bra nok for et liv (men det høres ut som jeg er på et annet sted enn deg mtp ro, så mitt utgangspunkt er kanskje ikke en nyttig referanse for deg. Ville likevel bare dele tanken). 

Anonymkode: bf0ae...689

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen, etter at jeg startet på arbeidslivet blir jeg rastløs etter en tid. Vil oppleve noe nytt, prøve nye ting, bo nye steder. Jeg har bodd i alle kantene av det langstrakte landet vårt, og litt i utlandet. Har sjelden bodd mer enn to år på ett sted. Har tatt flere utdannelser, og prøvd ulike jobber. Har en fin karriere nå som har tillatt meg å jobbe mange steder. Har ikke mann eller barn, har bikket 40 nå. 

Jeg finner ikke helt roen. 

Men jeg tenker at det er bare slik jeg er? Og jeg synes livet mitt er fantastisk! Jeg har opplevd og sett og lært så mye! Jeg har venner og familie som har mann og barn og hus, og den samme hverdagen hver dag. Og det er sikkert fint for dem, men jeg hadde blitt gal!

For meg tror jeg meningen med livet er å ikke ha helt roen 😉 

Anonymkode: 7ec70...137

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS: Leit for deg at du har det sånn, det høres slitsomt ut.

Når du flytter rundt på deg jobbmessig og bostedsmessig, er det å løpe mot noe eller å løpe fra noe du opplever som hovedmotivasjon? Hvis det underbevisste målet er å komme seg vekk fra noe, har du anelse om hva det er, som du kan reflektere over og se nærmere på?

Eller hvis du løper mot noe/er på søken etter noe, klarer du å sette ord på hva det er for noe? Er det noe du kan definere bedre for deg selv, slik at du lettere kan se hvor roen kanskje kan ligge, og du kan lete mer systematisk? 

Eller handler det om å akseptere livet slik det er? En smule middelmådig? Helt ok? Jeg er singel, bor i leilighet, har venner og jobben. Og thats it. Av og til kommer den skremmende tanken Er dette virkelig alt det skal være? Men ja, for mange er det kanskje det. Og kanskje helt ok er mer enn bra nok for et liv (men det høres ut som jeg er på et annet sted enn deg mtp ro, så mitt utgangspunkt er kanskje ikke en nyttig referanse for deg. Ville likevel bare dele tanken). 

Anonymkode: bf0ae...689

Enig i dette. Selv om jeg hadde det som ts og var bevisst på det å flytte til noe og hva, så ser jeg i ettertid at all flyttingen (som føltes riktig den gangen, og gjort av gode grunner) også gjør en rotløs på et vis. Jeg er god på å opparbeide meg nettverk og kan trives nesten hvor som helst. Men når man har flyttet mange nok ganger, så blir det en form for rotløshet i det, og den rotløsheten tror jeg gjør noe med en.

Så kanskje du, ts, heller skal se på hvordan du kan få et mer helt liv der du er nå, siden du er etablert der med jobb og bosted? Siste gang jeg flyttet så bestemte jeg meg for at det skulle være siste gang. Flyttet tilbake til mitt hjemsted, og hadde forventninger om at her har jeg jo mange venner og kjente. Og jo, jeg har jo det, men samtidig har vi utviklet oss i veldig forskjellige retninger, så det er egentlig bare en av de gamle, gode vennene som nå er en nær venn, de andre er det gode og gamle bånd til, men for det meste er vi mer som bekjente. Det gjorde at jeg fant ut at jeg må gjøre en innsats for å få et nytt, nært nettverk akkurat her. Det ble en prosess, hvor jeg ikke kunne "surfe" på det at ting er spennende og nytt en ny plass, men måtte gå i meg selv og finne ut hva kan jeg gjøre for å skape mer innhold i eget liv, hva vil jeg gjøre i årene fremover, hvilke venner vil jeg ha, hvilke interesser kan jeg videreutvikle eller starte fra bunn som gir meg mer innhold i eget liv og som også gir meg mulighet til å møte enda flere. Det ble for meg en spennende reise her. Ikke bare lett, for jeg hadde en periode hvor det gikk sent (pandemien kom jo også), men jeg fant ut at flytter jeg enda en gang (som jeg var inne på tanken om), så må jeg jo uansett gjøre samme jobben på et nytt sted. Jeg er fremdeles ikke helt i boks, og rett mann har fremdeles ikke dukket opp, men jeg har skapt meg nye interesser som jeg vil ha glede av resten av livet, jeg har skapt meg nye miljøer hvor jeg opplever mye bra, får venner og utvikler meg, og ser at jo, her skal og vil jeg fortsette å bo.

Som 689 over her sier, så tror jeg det handler om å akseptere at ting er som de er. Det å akseptere betyr ikke å stagnere eller gi opp, men det betyr heller å slutte å kaste bort tid på en "kronisk" søken, og heller bli mer bevisst her og nå og hva man egentlig vil, det å finne en ro i her og nå og det å være tilstede i eget liv, uten å stadig søke seg videre og håpe at en ytre endring skal endre en selv. Noen ganger er det riktig å flytte, men når man gjør det igjen og igjen og igjen, så taper man også noe på det. Det kan være riktig, det kan være verdt det, det kan være riktig der og da, men skal man få det bra og slå seg til ro et sted, så må man gjøre samme jobben på det nye stedet som kreves der du er i dag, ts.

Så, ts, still deg selv de spørsmålene som 689 spurte, og vær ærlig med deg selv.

Jeg har kommet frem til at meningen med livet i stor grad er å finne ro i seg selv, og gjøre det beste ut av livet der man er, uansett hvor man er.

Anonymkode: 06fff...852

[AnonymBruker]

Jeg kan ha litt mark i rumpa hva gjelder det å finne den perfekte jobben. Men annet enn det så har jeg ro, men det er jo fordi jeg har gjort de tingene jeg ønsket i livet som å reise i noen år osv.

Anonymkode: fc691...8a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.12.2023 den 16.43):

Jeg er ikke karrierekvinne i det hele tatt, ikke at det er noe galt i det. Har en «på gulvet jobb».

Med å lete etter ny jobb, er målet å flytte til et nytt sted. Ønsker hele tiden å flytte. Slår meg ikke til ro. Kanskje jeg skal prøve utlandet, men jeg får nok ikke jobb noe sted? 

Anonymkode: e6c47...dab

Er du kjent med deg selv og har kontakt med følelsene dine? 

Det har ikke jeg, jeg har blitt bedre og jobber med saken. 

Lengter alltid etter noe annet, men nå som jeg har prøvd veldig mye "annet," så skjønner jeg at jeg har denne uroen i meg uansett. 

Kanskje du kan spørre deg selv hva du føler og hvordan du har det, hva skjer i kroppen din når du har denne rastløsheten? Stopp opp 

Lykke til 😊

Anonymkode: 6cd6f...2ad

[KallePils]

AnonymBruker skrev (På 31.12.2023 den 16.22):

Jeg er enslig kvinne i midten av 30-årene, og finner ikke roen i livet. Hvis jeg hadde hatt barn/familie hadde jeg jo hatt et anker. Men det har jeg ikke. 

Jeg har en jobb og en leilighet, men jeg leter hele tiden etter noe annet. Jeg vil hele tiden flytte på meg, og leter etter jobb andre steder. Og det er forsåvidt ingenting galt i det. Jeg kan jo gjøre som jeg vil. Jeg er fri og frank. 

Men dere andre enslige uten barn, som er voksne, har dere funnet roen? Eller har dere også litt mark i rumpa og leter etter «noe»? Hva føler dere at er meningen med livet? 

Anonymkode: e6c47...dab

Gratulerer, som så mange andre kvinner er også du i ferd med å oppleve hvordan feminismens jag etter det overflatiske har ødelagt for den dypere tilfredsheten dere kunne hatt i livet.