Unngår ting jeg egentlig har lyst til å gjøre

[AnonymBruker]

Skal spare dere sutre-historien, men ting har ikke vært enkelt, veldig kort sagt. Men nå er ting er stabilt og godt, ålreit jobb med god inntekt, gift med en flott mann, kjøpt hus og bil, og alt ligger til rette for at jeg kan gjøre hva jeg vil. Jeg har økonomi og tid til det.

Men... jeg gjør det ikke. Jeg har liksom ikke ork uten at jeg har noen grunn til det. Det er akkurat som jeg sitter fast i en vanne jeg fikk da jeg holdte på å møte veggen; jeg stirret på "maling som tørket" for at tiden skulle gå saktere slik at jeg fikk "mer tid" til å mentalt hente meg inn. Jeg har jo ikke noen grunn til å fortsatt gjøre det. Det går liksom bare i doom-scrolling på tiktok, litt youtube og litt KG. Hva slags liv er det??

Jeg drømte om å dra på heldags sykkeltur, ta kajakkurs, lære morsmålet til mannen min som jeg har lærebøker til, game, lære noe dans, sy noe, ett eller anna. Eneste jeg har gjort av disse tingene jeg har lyst til, er å reise, og det er nok mye takket være mannen min for han liker også det. Det er akkurat som om jeg er redd disse tingene men vet ikke hvorfor? Hvorfor unngår jeg de når jeg egentlig har lyst?:\ Så ser jeg min beste venninne; mistrives litt i jobben, lærer seg likevel et instrument, å stå på skateboard, og skal nå studere til master deltid, drar på konserter, baker +++. Hun gjør så mye!:P

Noen som kjenner seg igjen? Hvorfor gjør jeg dette?? 

Anonymkode: 09938...6f4

[AnonymBruker]

Self - sabotage? 

Anonymkode: 756c1...309

[Yodas]

Det er vel bare å ta seg selv i nakkeskinnet og komme igang, antakelig. Og når du kommer igang med en aktivitet blir du hektet.

[Lille39]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skal spare dere sutre-historien, men ting har ikke vært enkelt, veldig kort sagt. Men nå er ting er stabilt og godt, ålreit jobb med god inntekt, gift med en flott mann, kjøpt hus og bil, og alt ligger til rette for at jeg kan gjøre hva jeg vil. Jeg har økonomi og tid til det.

Men... jeg gjør det ikke. Jeg har liksom ikke ork uten at jeg har noen grunn til det. Det er akkurat som jeg sitter fast i en vanne jeg fikk da jeg holdte på å møte veggen; jeg stirret på "maling som tørket" for at tiden skulle gå saktere slik at jeg fikk "mer tid" til å mentalt hente meg inn. Jeg har jo ikke noen grunn til å fortsatt gjøre det. Det går liksom bare i doom-scrolling på tiktok, litt youtube og litt KG. Hva slags liv er det??

Jeg drømte om å dra på heldags sykkeltur, ta kajakkurs, lære morsmålet til mannen min som jeg har lærebøker til, game, lære noe dans, sy noe, ett eller anna. Eneste jeg har gjort av disse tingene jeg har lyst til, er å reise, og det er nok mye takket være mannen min for han liker også det. Det er akkurat som om jeg er redd disse tingene men vet ikke hvorfor? Hvorfor unngår jeg de når jeg egentlig har lyst?:\ Så ser jeg min beste venninne; mistrives litt i jobben, lærer seg likevel et instrument, å stå på skateboard, og skal nå studere til master deltid, drar på konserter, baker +++. Hun gjør så mye!:P

Noen som kjenner seg igjen? Hvorfor gjør jeg dette?? 

Anonymkode: 09938...6f4

Har det på samme måte. 
Forstår ikke hvorfor. 
 

[ennivk]

Les deg opp på functional-freeze og freeze-response. Det kan være nervesystemet ditt er litt stuck. 

[AnonymBruker]

Hvorfor er ikke så viktig å vite, egentlig. Ofte blir vi sittende fast i situasjoner vi ikke er fornøyde med fordi vi ikke finner noe svar på hvorfor. Prøv heller å finne ut av hva du skal gjøre og hvordan. Du ønsker deg noe annet, da må du gjøre noe annet. Vær sjef i livet ditt.

Anonymkode: b26ef...b96

[AnonymBruker]

Godt mulig jeg holder på med noe selv-sabotering, functional freeze eller noe, men hvordan kommer jeg meg ut av det! Jeg kan kanskje klare å ta meg i nakkeskinnet som noen sier en kortereperiode, men så faller korthuset sammen igjen. Det er som om jeg ikke har noe driv lenger. Hvor ble den av?? Jeg har jobbet RÆVVA av meg for å komme meg hit jeg er nå, for å kunne gjøre alle disse tingene jeg har lyst til, men nå som jeg er her så har jeg ikke ork lengre?? Sukk:(

Jeg merker at jeg har lettere for å presse meg til fysiske ting; vask badet, gå en tur, pakk vekk julepynt, osv., enn mentale ting som å f.eks. sette meg ned med lærebøkene mine eller spille ett puzzlegame. Kvier meg for å må tenke 🙄

Siden både jeg og mannen trenger å lære hverandres språk vurderer jeg å foreslå at vi setter av en time hver søndag for å lese/pugge. Litt mer morro om vi gjør det sammen. Og en time bør jo i teorien være overkommelig...

Anonymkode: 09938...6f4

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen ja. Er på vei tilbake fra utbrenthet. Jeg tror det er en kombinasjon av en frykt for å bli sliten og etablerte vaner. Vaner kan være vonde å vende så man må nok ta et tak. Jeg har gjort endel, men har endel igjen. Som det å legge vekk mobilen og være mer i aktivitet (ikke trening men andre ting å gjøre). Kroppen min har jo nærmest lært at det er farlig å være i aktivitet, særlig over lengre tid og ofte. Jeg var skikkelig ute å kjøre, kroppen protesterte vilt på enhver anstrengelse og straffen i ettertid var utmattelse og smerte. Så jeg antar at man må ta det gradvis. Lurt å legge en plan men senke lista. Kanskje øve språk ti min daglig på app med påminnelse? Sett av tid og bygg det inn i vanene du allerede har?

Anonymkode: 720bc...aee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Godt mulig jeg holder på med noe selv-sabotering, functional freeze eller noe, men hvordan kommer jeg meg ut av det! Jeg kan kanskje klare å ta meg i nakkeskinnet som noen sier en kortereperiode, men så faller korthuset sammen igjen. Det er som om jeg ikke har noe driv lenger. Hvor ble den av?? Jeg har jobbet RÆVVA av meg for å komme meg hit jeg er nå, for å kunne gjøre alle disse tingene jeg har lyst til, men nå som jeg er her så har jeg ikke ork lengre?? Sukk:(

Jeg merker at jeg har lettere for å presse meg til fysiske ting; vask badet, gå en tur, pakk vekk julepynt, osv., enn mentale ting som å f.eks. sette meg ned med lærebøkene mine eller spille ett puzzlegame. Kvier meg for å må tenke 🙄

Siden både jeg og mannen trenger å lære hverandres språk vurderer jeg å foreslå at vi setter av en time hver søndag for å lese/pugge. Litt mer morro om vi gjør det sammen. Og en time bør jo i teorien være overkommelig...

Anonymkode: 09938...6f4

Fordi scrolling suger energien ut av kroppen din. Og topplokket. Man tror man slapper av, men hjernen går i hundre og to.

Anonymkode: 45355...f54

[Elle Melle]

Begynn med å stille deg spørsmålet:

Hva ivaretar du med de valgene du tar?

Behov for å hvile? Behov for å ikke "måtte eller burde" noen ting? Frykt for å feile? Frykt for at det du har planlagt ikke er noe du liker likevel? Eller noe helt annet?

Begynn der. For det er alltid en grunn. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Godt mulig jeg holder på med noe selv-sabotering, functional freeze eller noe, men hvordan kommer jeg meg ut av det! Jeg kan kanskje klare å ta meg i nakkeskinnet som noen sier en kortereperiode, men så faller korthuset sammen igjen. Det er som om jeg ikke har noe driv lenger. Hvor ble den av?? Jeg har jobbet RÆVVA av meg for å komme meg hit jeg er nå, for å kunne gjøre alle disse tingene jeg har lyst til, men nå som jeg er her så har jeg ikke ork lengre?? Sukk:(

 

Anonymkode: 09938...6f4

Vi som er kvinner kan ikke forvente å prestere like godt hele syklusen. Gjør det noe da, om du har produktive perioder og så mindre produktive perioder? Totalen blir uansett mye større enn null. Ikke gå i alt-eller-ingenting fellen.

Anonymkode: b26ef...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.1.2024 den 19.35):

Kjenner meg igjen ja. Er på vei tilbake fra utbrenthet. Jeg tror det er en kombinasjon av en frykt for å bli sliten og etablerte vaner. Vaner kan være vonde å vende så man må nok ta et tak. Jeg har gjort endel, men har endel igjen. Som det å legge vekk mobilen og være mer i aktivitet (ikke trening men andre ting å gjøre). Kroppen min har jo nærmest lært at det er farlig å være i aktivitet, særlig over lengre tid og ofte. Jeg var skikkelig ute å kjøre, kroppen protesterte vilt på enhver anstrengelse og straffen i ettertid var utmattelse og smerte. Så jeg antar at man må ta det gradvis. Lurt å legge en plan men senke lista. Kanskje øve språk ti min daglig på app med påminnelse? Sett av tid og bygg det inn i vanene du allerede har?

Anonymkode: 720bc...aee

Kanskje inne på noe her, jeg møtte veggen, var også ganske alvorlig psykisk syk(selvskadet, suicidal osv), men heldigvis kommet meg ut av det. Men jeg er selvsagt redd for å havne "på kjøret" igjen, så mulig jeg holder igjen på noe vis, anstrengelser "farlig":P

Elle Melle skrev (På 1.1.2024 den 19.43):

Begynn med å stille deg spørsmålet:

Hva ivaretar du med de valgene du tar?

Behov for å hvile? Behov for å ikke "måtte eller burde" noen ting? Frykt for å feile? Frykt for at det du har planlagt ikke er noe du liker likevel? Eller noe helt annet?

Begynn der. For det er alltid en grunn. 

 

 

Akkurat nå er jeg ikke sikker på hva jeg ivaretar med doom-scrolling og de vanene der:P Men jeg tror kanskje du er inne på noe ang. dette å måtte og burde. Frem til 2021 har hele livet mitt dreid seg om alt jeg måtte gjøre, og såvidt kart å holde hodet over vann til jeg sprakk i 21 og møtte den berømte veggen. Jeg måtte ta meg av min demente pappa, jeg måtte hjelpe min mor som var syk, jeg måtte hjelpe min bror å finne bolig(spesielle behov), jeg måtte ta utdanning, jeg måtte spare EK, jeg måtte ditt, jeg måtte datt. Hele 20-åra er et sort hull for meg.

Men jeg er generelt redd for å feile ja, påvirker meg mye på jobb.

Når jeg omsider klarer å somle meg til å gjøre det jeg har lyst til å gjøre, som å lære min manns morsmål f.eks, så er det jo gøy. Men det er akkurat som det er en slags sperre der, det er jo gøy, så hvorfor?? XD Kjempefrustrerende...

AnonymBruker skrev (På 1.1.2024 den 19.57):

Vi som er kvinner kan ikke forvente å prestere like godt hele syklusen. Gjør det noe da, om du har produktive perioder og så mindre produktive perioder? Totalen blir uansett mye større enn null. Ikke gå i alt-eller-ingenting fellen.

Anonymkode: b26ef...b96

Utfordringen er vel at jeg ikke har noen produktive perioder uansett hvor jeg er i syklusen, jeg har vært uproduktiv i grunn siden sommeren 21.

Anonymkode: 09938...6f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Kanskje inne på noe her, jeg møtte veggen, var også ganske alvorlig psykisk syk(selvskadet, suicidal osv), men heldigvis kommet meg ut av det. Men jeg er selvsagt redd for å havne "på kjøret" igjen, så mulig jeg holder igjen på noe vis, anstrengelser "farlig":P

Akkurat nå er jeg ikke sikker på hva jeg ivaretar med doom-scrolling og de vanene der:P Men jeg tror kanskje du er inne på noe ang. dette å måtte og burde. Frem til 2021 har hele livet mitt dreid seg om alt jeg måtte gjøre, og såvidt kart å holde hodet over vann til jeg sprakk i 21 og møtte den berømte veggen. Jeg måtte ta meg av min demente pappa, jeg måtte hjelpe min mor som var syk, jeg måtte hjelpe min bror å finne bolig(spesielle behov), jeg måtte ta utdanning, jeg måtte spare EK, jeg måtte ditt, jeg måtte datt. Hele 20-åra er et sort hull for meg.

Men jeg er generelt redd for å feile ja, påvirker meg mye på jobb.

Når jeg omsider klarer å somle meg til å gjøre det jeg har lyst til å gjøre, som å lære min manns morsmål f.eks, så er det jo gøy. Men det er akkurat som det er en slags sperre der, det er jo gøy, så hvorfor?? XD Kjempefrustrerende...

Utfordringen er vel at jeg ikke har noen produktive perioder uansett hvor jeg er i syklusen, jeg har vært uproduktiv i grunn siden sommeren 21.

Anonymkode: 09938...6f4

Etter din første vaksine?? Mange jeg kjenner inkludert meg selv har blitt tafatte zombier. Tatt to vaksiner og vil kalle meg ødelagt. De som ikke ville ha vaksine er fortsatt like livsglade som før...

Anonymkode: 94193...fd0

[Menchit]

Les deg opp på dopamin og hvordan scrolling på tlf påvirker dopaminnivået ditt.

Et godt sted å begynne er podcasten til Andrew Huberman. 

Dette burde vært pensum fra barneskolen av, desverre vet hverken mannen i gata eller helsepersonell særlig mye om avhengigheten som følger med scrolling på tlf.

https://youtu.be/QmOF0crdyRU?si=RR7B2Kw4yQx99U7o

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (På 31.12.2023 den 15.33):

Skal spare dere sutre-historien, men ting har ikke vært enkelt, veldig kort sagt. Men nå er ting er stabilt og godt, ålreit jobb med god inntekt, gift med en flott mann, kjøpt hus og bil, og alt ligger til rette for at jeg kan gjøre hva jeg vil. Jeg har økonomi og tid til det.

Men... jeg gjør det ikke. Jeg har liksom ikke ork uten at jeg har noen grunn til det. Det er akkurat som jeg sitter fast i en vanne jeg fikk da jeg holdte på å møte veggen; jeg stirret på "maling som tørket" for at tiden skulle gå saktere slik at jeg fikk "mer tid" til å mentalt hente meg inn. Jeg har jo ikke noen grunn til å fortsatt gjøre det. Det går liksom bare i doom-scrolling på tiktok, litt youtube og litt KG. Hva slags liv er det??

Jeg drømte om å dra på heldags sykkeltur, ta kajakkurs, lære morsmålet til mannen min som jeg har lærebøker til, game, lære noe dans, sy noe, ett eller anna. Eneste jeg har gjort av disse tingene jeg har lyst til, er å reise, og det er nok mye takket være mannen min for han liker også det. Det er akkurat som om jeg er redd disse tingene men vet ikke hvorfor? Hvorfor unngår jeg de når jeg egentlig har lyst?:\ Så ser jeg min beste venninne; mistrives litt i jobben, lærer seg likevel et instrument, å stå på skateboard, og skal nå studere til master deltid, drar på konserter, baker +++. Hun gjør så mye!:P

Noen som kjenner seg igjen? Hvorfor gjør jeg dette?? 

Anonymkode: 09938...6f4

God gammel slitenhet kanskje? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.1.2024 den 0.14):

Etter din første vaksine?? Mange jeg kjenner inkludert meg selv har blitt tafatte zombier. Tatt to vaksiner og vil kalle meg ødelagt. De som ikke ville ha vaksine er fortsatt like livsglade som før...

Anonymkode: 94193...fd0

Nei, nei, helt urelatert. Jeg hadde begynt å bli veldig syk lenge før jeg tok vaksinene. Når jeg ser tilbake på den belastningen jeg var under nå i ettertid ser jeg at det egentlig ikke var rart at jeg ble syk😅 Var umenneskelig. Men er jo såpass lenge siden nå at jeg synes jeg burde ha kommet meg liksom.

Menchit skrev (På 3.1.2024 den 8.22):

Les deg opp på dopamin og hvordan scrolling på tlf påvirker dopaminnivået ditt.

Et godt sted å begynne er podcasten til Andrew Huberman. 

Dette burde vært pensum fra barneskolen av, desverre vet hverken mannen i gata eller helsepersonell særlig mye om avhengigheten som følger med scrolling på tlf.

https://youtu.be/QmOF0crdyRU?si=RR7B2Kw4yQx99U7o

Jeg har ingen sosiale medier foruten tiktok, så er enste stedet jeg kan drive doom scrolling. Jeg har bare nylig installert den igjen, jeg gikk vel nesten et år uten noe, men jeg var akkurat likens. Var litt KG og youtube. Det er jo egentlig bare trist:\

Memorangen skrev (På 3.1.2024 den 8.30):

God gammel slitenhet kanskje? 

Av hva da?:P Jeg har dagjobb på kontor og sitter på rævva, opplever det ikke som mentalt stressende heller. Denne jobben er peanuts sammenlignet med min gamle jobb. Jeg har ikke barn, dyr eller noe sånt heller. Vært på jobb i dag, kom hjem, laget middag, sovnet på sofaen(mannen holdt meg våken for han er syk), og så har jeg lastet ned litt musikk, dallet på youtube og KG. Nå er klokka 22 og har liksom ikke gjort noe...

Anonymkode: 09938...6f4