venninne som oppleves som "nok meg seg og sitt" Vanlig, og vanskelig å håndtere..

[AnonymBruker]

Hei!

Dette er jo en klassiker, og jeg har vanskligheter med å komme meg "rundt" dette- Lurer på om noen har lykkes med det kjente problemet at "alle har nok med seg og sitt"?.

Dette er en kollega av meg, som sier hun vil beholde kontakten, vi har snappet i ca 3-4 mnd, og hun studerer på en annen kant av landet. I starten, gikk alt greit-som det jo gjør, man snakker litt om venner man har(til tross for at jeg har lite nettverk og prøver å utvidde, er jo dette et litt sårt punkt). Denne kollegaen, har nå begynt å klassifisere "gjengen" hennes mer og mer som et "vi".

Dette er begynt å bli sårende- Jeg så det jo komme, litt etter litt-Det blir jo fort sånn, at når hun er "tilbake" så skal hun være med de venninnene hun ikke fikk sett forrige ferie, men helt ærlig,så kan jo da dette fortsette sånn i flere år. Det er imidlertid viktig, at hun har det gøy sammen med meg, for jeg er jo avhengig av god stemning, godt humør og gode vibber-For å holde og beholde et avstandsvennskap, men nå begynner ejg å miste motivasjonen.

Jeg skjønner at hun muligens ikke tenker over det, og at jeg er kansje er for følsom, men nå, når jeg spør henne om ¨å gjøre ting, kansje litt fremover i tid-Eer det blitt til et "vi" med gjengen hennes-Allerede. Jeg spurte om å ta en hyttetur eller oppleve litt annet spontane turer osvHver gang det ernoe hun skal, så har hun jo allerede avtalt noe med "gjengen"- Og da hører jeg  et" vi har allderede bestilt"-Og med en gang, så stikker det litt, som et slag under beltestedet-Det er allerede etablert et "vi" og jeg med en gang, kommer utenfor, og nedprioritert som en som er utenfor denne faste kjernen.

Det er faktisk gasnke sårt, og jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere det. Jeg skjønner jo,at det ikke egntlig er noe å håndere, men så må jeg jo også spørre hvordan andre klarer, og om andre har erfaring ed hvordan man klarer, å bryte gjennom dette "jernteppet"?.

Jeg har full forståelse for at hun har sitt liv, men erfaringer sier meg-At jeg kommer til å slite meg helt ut, dersom jeg skal prøve meg på noe mer enn smuler her-Føler det allerede ligger implislitt inn i hva hun sier og hvordan hun handler.

Idag sendte jeg henne en melding om hva hun skulle ikveld, og det blir jo somregel bare til små tilfeldige øyeblikk, og helt ærlig,så er jeg bare så sliten av nesten hver eneste gang jeg prøver å komme inn "i varmen" hos noen, av å bli avvist og måtte stå med "lua i hånda". Man blir jo litt sliten bare...

Eneste jeg kan si,er at jeg må prøve å jekke meg over følelsen av hvor tøft dette er,kansje ihvertfall i starten, men på grunn av hva jeg hører og opplever,så lurer jeg bare på om noen har innspill,erfaringer som kansje fungerer, og litt tips til hvordan å lette på situasjonen? Jeg tenker at det handler om å være raus og positiv i første omgang, men jeg er bare sykt skeptisk til hvordan dette spiller seg ut,og blir sliten-

Er sikkert skeptisk,men jeg har bare erfaring med at "alle har nok med seg og sitt" Og lurer på om noen har erfaringer tips og innspill til å kontre denne opplevelsen/følelsen?

Anonymkode: 30109...5fb

[AnonymBruker]

Vet du, jeg synes nordmenn er så lite inkluderende. De er har ofte gjenger og det er sjeldent desverre interessert i å «ta inn» noen nye. Dette er for meg fremmed, og ofte ikke slik server i andre land jeg reiser i.

Jeg leser om en negativ utvikling der du alltid er tilgjengelig for henne og får smuler tilbake. Jeg tror du bruker så mye energi på dette som du kunne brukt et annet sted.

Anonymkode: d8f72...ab3

[exictence]

Er litt enig med anonym over her, men synes og det er mange som er inkluderende. 

Jeg tenker at det er helt greit at hun bruker ordet "vi". Men synes det er rart at hun ikke sier: Vi har allerede bestilt ....., men koselig om du blir med der og.

Eller inkuderer hun og, tror du?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hei!

Dette er jo en klassiker, og jeg har vanskligheter med å komme meg "rundt" dette- Lurer på om noen har lykkes med det kjente problemet at "alle har nok med seg og sitt"?.

Dette er en kollega av meg, som sier hun vil beholde kontakten, vi har snappet i ca 3-4 mnd, og hun studerer på en annen kant av landet. I starten, gikk alt greit-som det jo gjør, man snakker litt om venner man har(til tross for at jeg har lite nettverk og prøver å utvidde, er jo dette et litt sårt punkt). Denne kollegaen, har nå begynt å klassifisere "gjengen" hennes mer og mer som et "vi".

Dette er begynt å bli sårende- Jeg så det jo komme, litt etter litt-Det blir jo fort sånn, at når hun er "tilbake" så skal hun være med de venninnene hun ikke fikk sett forrige ferie, men helt ærlig,så kan jo da dette fortsette sånn i flere år. Det er imidlertid viktig, at hun har det gøy sammen med meg, for jeg er jo avhengig av god stemning, godt humør og gode vibber-For å holde og beholde et avstandsvennskap, men nå begynner ejg å miste motivasjonen.

Jeg skjønner at hun muligens ikke tenker over det, og at jeg er kansje er for følsom, men nå, når jeg spør henne om ¨å gjøre ting, kansje litt fremover i tid-Eer det blitt til et "vi" med gjengen hennes-Allerede. Jeg spurte om å ta en hyttetur eller oppleve litt annet spontane turer osvHver gang det ernoe hun skal, så har hun jo allerede avtalt noe med "gjengen"- Og da hører jeg  et" vi har allderede bestilt"-Og med en gang, så stikker det litt, som et slag under beltestedet-Det er allerede etablert et "vi" og jeg med en gang, kommer utenfor, og nedprioritert som en som er utenfor denne faste kjernen.

Det er faktisk gasnke sårt, og jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere det. Jeg skjønner jo,at det ikke egntlig er noe å håndere, men så må jeg jo også spørre hvordan andre klarer, og om andre har erfaring ed hvordan man klarer, å bryte gjennom dette "jernteppet"?.

Jeg har full forståelse for at hun har sitt liv, men erfaringer sier meg-At jeg kommer til å slite meg helt ut, dersom jeg skal prøve meg på noe mer enn smuler her-Føler det allerede ligger implislitt inn i hva hun sier og hvordan hun handler.

Idag sendte jeg henne en melding om hva hun skulle ikveld, og det blir jo somregel bare til små tilfeldige øyeblikk, og helt ærlig,så er jeg bare så sliten av nesten hver eneste gang jeg prøver å komme inn "i varmen" hos noen, av å bli avvist og måtte stå med "lua i hånda". Man blir jo litt sliten bare...

Eneste jeg kan si,er at jeg må prøve å jekke meg over følelsen av hvor tøft dette er,kansje ihvertfall i starten, men på grunn av hva jeg hører og opplever,så lurer jeg bare på om noen har innspill,erfaringer som kansje fungerer, og litt tips til hvordan å lette på situasjonen? Jeg tenker at det handler om å være raus og positiv i første omgang, men jeg er bare sykt skeptisk til hvordan dette spiller seg ut,og blir sliten-

Er sikkert skeptisk,men jeg har bare erfaring med at "alle har nok med seg og sitt" Og lurer på om noen har erfaringer tips og innspill til å kontre denne opplevelsen/følelsen?

Anonymkode: 30109...5fb

Hei 

Den der har jeg følt på mange ganger. 

Jeg har ingen venner pr idag annet enn online. Jeg trodde at jeg var venner med de jeg er på quiz lag med. Men det ble en kalddusj da jeg fikk snapper fra at de var på quiz og jeg hadde vært på 2 uker ferie og så sa de ingenting om at det var quiz. De visste jo at jeg møter opp hver gang ellers? 

Det med "vi" er og typisk man sitter der på side linjen og hører på de andre hva de skal. I helga skal vi det og det.. til helga må vi gjøre det og det. Aldri blir man inkludert.  

Hvordan jeg takler det? Gir en lang faan i dem alle.  Gidder ikke være en som bare får småsmuler så tenker å kutte helt ut quiz etter jul så kan de jo bare kose seg så mye de vel i "vi"selskapet sitt. 

Ikke godta dritt. Da har du det bedre uten. Særlig når du har prøvd og opprettholde kontakten og enda føler du ikke blir inkludert så er det ikke så mye mer og gjøre. 

Jeg begynte med frivillig arbeid da treffer jeg folk på bare på den kvelden jeg er med på noe. Har ingen forvetninger eller noe til de andre om at de vil ha meg med på noe eller ikke da blir det så mye enklere å takle. 

Eventuelt bare bli med på det man blir bedt med på men aldri forvente noe mer. 

Så å stole på folk gjør jeg minimalt nå ja.  

Jeg hadde gitt faan i dem hvis jeg var deg. Finn på ting på egen hånd så ingen kan såre deg på noe. Men bli med på ting hvis du skulle bli innvitert på noe. 

Kvinne

 

Anonymkode: 7a479...6fb

[AnonymBruker]

Så trist, det virker som hun har fått seg nye venner og det er hennes gjeng nå. Men tar hun kontakt med deg? Eller er det kun du? 
Klarer du å si noe som: så kjekt at dere skal det og det, hadde det vært mulig om jeg kunne bli med? Jeg har ikke så mange? Enten vokner hun å sier.. ja så klart! Og hvis hun sier nei så hadde jeg ikke orket

Anonymkode: 4236f...701

[AnonymBruker]

Kan du spørre en gang om du kan få være med "vi" en gang? Hvis svaret er negativt eller unnvikende ville jeg spurt om det er en grunn til at du ikke får være med litt. Det kan jo hende du og disse "vi" hadde passet fint sammen, iallefall nok til at det kunne være greit en gang i blandt iallefall. Hvis ikke så tror jeg sannelig jeg hadde takket for meg og sagt det som det er. Du er lei av å være den som får smuler, som aldri blir hverken prioritert eller inkludert så nå kaster du inn håndkleet og ser deg om etter andre venner.

Anonymkode: ad911...18b

[exictence]

Når andre sier "vi", tenker jeg ikke på at de ikke mener meg. Sier gjerne selv vi, men tenker at vi  er alle sammen.

[exictence]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan du spørre en gang om du kan få være med "vi" en gang? Hvis svaret er negativt eller unnvikende ville jeg spurt om det er en grunn til at du ikke får være med litt. Det kan jo hende du og disse "vi" hadde passet fint sammen, iallefall nok til at det kunne være greit en gang i blandt iallefall. Hvis ikke så tror jeg sannelig jeg hadde takket for meg og sagt det som det er. Du er lei av å være den som får smuler, som aldri blir hverken prioritert eller inkludert så nå kaster du inn håndkleet og ser deg om etter andre venner.

Anonymkode: ad911...18b

Jo, men tror jeg ikke hadde spurt om å få være med, men tatt det litt som en selvfølge at jeg og kunne være med hvis det passet. Jeg hadde gjerne sagt at det passer godt for meg, det hadde vært kjekt.

Hvis de ikke ville ha meg med, hadde de nok gitt utrykk for at det ikke passet.

Så kunne jeg evt sagt hva jeg følte

[AnonymBruker]

Har ikke du nevnt denne kollegaen før og at hennes venninner og gjeng er veldig etablert fra lenge før dere ble kjent? Det er jo ganske naturlig at man har venner fra ulike tider og arenaer og det er ikke en selvfølge at nye bekjente blir en del av en gammel barndomsgjeng. 

Hvor mye kontakt utover snap har dere? Du sier hun studerer i en annen by så dere sees kanskje ikke så ofte på jobb heller? 3-4 måneder er ikke så mye og dere er nok fortsatt i bekjentfasen, da er nyttårsaften og hyttetur litt tidlig. 

Hvis jeg også husker riktig så har du et negativt syn på vennegjengen hennes, og har kalt de for «nerdete» for deg så vil du egentlig ha innpass? Eller vil du kanskje bare at denne bekjente skal prioritere deg over sine nærere venninner?

Anonymkode: 50571...c5c

[AnonymBruker]

Å, hvis jeg hadde en krone for alle tråder om "venninne jeg ikke liker". 

Anonymkode: 5758b...f7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Så trist, det virker som hun har fått seg nye venner og det er hennes gjeng nå. Men tar hun kontakt med deg? Eller er det kun du? 
Klarer du å si noe som: så kjekt at dere skal det og det, hadde det vært mulig om jeg kunne bli med? Jeg har ikke så mange? Enten vokner hun å sier.. ja så klart! Og hvis hun sier nei så hadde jeg ikke orket

Anonymkode: 4236f...701

Dette er hva jeg tenker også. Tror man kommer langt med å bare spørre- Det å si at jeg ikke har så mange,føler jeg er litt å spenne ben på meg selv- Tror hun først og fremst trenger å ha gøy og morro, ihvertfall i starten. Kan si for meg selv ihvertfall, at jegh adde blitt litt skremt hvis en kollega snakket om dette allerede, og litt satt ut av sosiale "antenner" på en måte? At dette blir alt annet enn duket for gøy og morro på en måte. Uten tvil en naken og sårbar posisjon- Men kan fort bli av medlidenhet, noe jeg tror man skal passe seg litt for- Aner jo ikke hva hun tenker utover senere heller, og om hun bestemmer seg for å bruke dette eller hva-Bare for å føle ut der jeg er med henne nå:)

Men takk for tips og råd! Er bra med litt utfordring på litt muligheter

Synes ikke det er at hun velger meg isttedenfor dem, men tror bare hun er litt umoden på det å inkludere, at hun ikker så reflektert bare..

Og er jo en kjent sak, at det er vnakselig å komme inn i etablerte gjenger. Greit at hun ahr en gjeng liksom, men da vi bestemte oss for å holde kontakten, hadde ejg ikke sett for meg en vegg av et "vi" som skulle komme litt til hinder synes jeg,når alt hun opplever er allerede gjort med gjengen eller bestilt..

Tror ikke hun mener noe med dette "vi"et, men i praksis-Så er hun jo ikke så reflekterende ovenfor hvordan hun høres ut bare-Og er jo aturlig for en mer sosial,voksen(mentalt) at man er klar over hvordan noe sånt treffer..

Men jeg tenker bare å holde det lett og ledig fremover, ville høre andres erfaringer-Og tror det er det beste:) Vi har det jo greit liksom, snakker og holder kontakten, men jeg har spurt om å være med denne gjengen på ting- Som hun rett ut sier ville vært litt rart.

Som f.eks nyttårsaften er jo greit nok, hvis det er middag med gjengen i mer formelle former-Da ville jeg lett vært 3 hjul på vogna-men sånn jeg forstår hennes nyttårsaften nå,virker det som en stor fyllefest,og kjenner jeg henne riktig,møter hun knekken for klokken ni i kveld.Men jeg har andre planer uansett-SÅ er greit å høre om andre her inne har noen gode innspill tips og råd.

ENig med andre over, at man er tidlig ute og det ikke er så lenge, men ejg tenker at det også er med personlighet å gjøre-At man ikke helt ser hvordan du skaper avstand med ordene når du snakker slik-Så er jo litt tankeløst barre-Men jeg får se ann:)

Anonymkode: 30109...5fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Å, hvis jeg hadde en krone for alle tråder om "venninne jeg ikke liker". 

Anonymkode: 5758b...f7d

Hehe ja. Utrolig mange rare(og falske) relasjoner. Jeg trives heldigvis i eget selskap, ellers tror jeg sammenbrudd ville komt🫣😄

Anonymkode: 36ceb...56a

[AnonymBruker]

Hvis dette er en bekjent du traff på sommerjobben din, er det naturlig at hun prioriterer sine nære venner forran deg. Du kan prøve å foreslå lettere aktiviteter som en kaffe eller tur og se om dere kan utvikle et vennskap. Men i starten er det helt normalt med «smuler» 

Behold henne og alle du har, gled deg over smulene her og nå, og heller utvide kretsen. 

og som foreslått tidligere - meld deg inn i en sosial idrett i stedet for å tilbringe mange ettermiddager på treningssenter. 

Anonymkode: dca06...38f

[Gjest No1*No1]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Vet du, jeg synes nordmenn er så lite inkluderende. De er har ofte gjenger og det er sjeldent desverre interessert i å «ta inn» noen nye. Dette er for meg fremmed, og ofte ikke slik server i andre land jeg reiser i.

Jeg leser om en negativ utvikling der du alltid er tilgjengelig for henne og får smuler tilbake. Jeg tror du bruker så mye energi på dette som du kunne brukt et annet sted.

Anonymkode: d8f72...ab3

Dette er korrekt. Opplevd selv slike ting i Norge gang på gang. Nordmenn er det minst inkluderende, for en eller annen grunn lærer ikke norske unger å inkludere på skolen og slik fortsetter de i voksen alder. 

I dag har vi i Norge kommet så langt at det diskuteres. Altså det første skrittet: Vi innrømmer at vi har et problem her. Men diskusjoner på skolen om inkludering og mobbing blir bare tomme ord. 

Det er virkelig slitsomt å føle seg så lite verdsatt. 

[AnonymBruker]

No1*No1 skrev (3 timer siden):

Dette er korrekt. Opplevd selv slike ting i Norge gang på gang. Nordmenn er det minst inkluderende, for en eller annen grunn lærer ikke norske unger å inkludere på skolen og slik fortsetter de i voksen alder. 

I dag har vi i Norge kommet så langt at det diskuteres. Altså det første skrittet: Vi innrømmer at vi har et problem her. Men diskusjoner på skolen om inkludering og mobbing blir bare tomme ord. 

Det er virkelig slitsomt å føle seg så lite verdsatt. 

Beste man kan gjøre i ett land som Norge er å klare seg helt alene hvis man sliter med å få vennskap. Man blir rimelig hard og man får ett hardt skall rundt seg, men man gjør hva man må for å beskytte seg selv.

Anonymkode: 7a479...6fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Beste man kan gjøre i ett land som Norge er å klare seg helt alene hvis man sliter med å få vennskap. Man blir rimelig hard og man får ett hardt skall rundt seg, men man gjør hva man må for å beskytte seg selv.

Anonymkode: 7a479...6fb

Ro dere ned litt nå. Det er fullt mulig å finne gode vennskap i Norge, men man må ha litt tålmodighet og man må prøve noen ganger. Det er ikke slik at alle går like godt sammen, og man må som regel møte en del folk før man finner de man klaffer med. 

Det viktigste er å passe på å lære seg de sosiale kodene, ikke være for mye/ lite og dele akkurat passe informasjon i starten. Når man har definert et vennskap kan man utdype litt mer. I Norge blir folk fort litt skremt om man bretter ut om alle problemer og personlige detaljer ved første møte, men etter et etablert vennskap er det rom for dette. 

Anonymkode: 50571...c5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.1.2024 den 14.11):

Ro dere ned litt nå. Det er fullt mulig å finne gode vennskap i Norge, men man må ha litt tålmodighet og man må prøve noen ganger. Det er ikke slik at alle går like godt sammen, og man må som regel møte en del folk før man finner de man klaffer med. 

Det viktigste er å passe på å lære seg de sosiale kodene, ikke være for mye/ lite og dele akkurat passe informasjon i starten. Når man har definert et vennskap kan man utdype litt mer. I Norge blir folk fort litt skremt om man bretter ut om alle problemer og personlige detaljer ved første møte, men etter et etablert vennskap er det rom for dette. 

Anonymkode: 50571...c5c

Dette kan sikkert diskuteres-Men poenget i denne tråden, er en vurdering om dette er noe som smaker mer enn hva det koster etterhvert-Og andres innspill,tanker og erfaringer-I en konkret situasjon.

Mine tanker nå, er faktisk delte..Jeg føler samtidig at jeg har å gjøre med en jente som ikke er så veldig reflektert, at hun virker litt tankeløs med hvordan hun ter seg og handler-Ikke hele tiden, for hun er ganske klar over dette med gjengen sin, man spiller jo av folk i livet sitt,osv.

Men jeg er veldig usikker på hvor mye det er å hente, ut fra måten hun oppfører seg på- Ingen ønsker å endre seg for andre-Og hun er nok ikke noe særlig annerledes.

Hvis jeg sier til henne, at hun ikke tar initisativ,tror jeg hun kommer til å bli overrasket, og tror ikke hun mener noe med dette. Saken er jo bare, at jeg egentlig har behov for personer i livet mitt,som "tenker lenger" enn dette. Altså gir mer.

Når hun legger ut om dette "vi", så oppstår det en slags oppgitthet i meg,hvor jeg føler det er og blir nærmest umulig(kjent sak) nok med seg og sitt. Eksempel på dette, er jo at hun,igjen,etter å ha hørt meg snakke om ting å gjøre, allerede har avtalt en hyttetur med gjengen.

Iogmed at gjengen alltid kommer til å være der, og tiden hun har når hun studerer,vil være på samme måte-Er hun nødt til å prioritere litt, og jeg spurte forresten om mulighter for å bytte hytte-Da ble hun med en gang mer "skjerpet". Det er nok fordi hun vet hva sånt "koster" og hennes kultur(selv om vi begge er norske,har man kulturer innenfor en gjeng også) Er mer av at hun ikke vil komme til å "skape bølger" jeg tror med andre ord, at dette ikke er en gjeng med stor takhøude for å inkludere, med åpne armer. Det viser seg jo litt, fra handlignene..

Derfor vet jeg ikke helt hvordan ejg skal gripe ann..Jeg ønsker å skjerme meg selv,skåne meg fra små stikk,om at jeg faktisk begynner å føle på at det blir "umulig" med hennes oppfattning av utvikling av et vennskap, når hun ikke,fra starten av, er en jente som forstår seg på at hun må følge opp ihvertfall et begynnende vennskap. Og at hun ikke ser at det er slitsomt å alltid stå for initsiativ til å ha kontakt, tror jeg handler mer om at hun ikke er så selvreflekterende rundt det-Men hele poenget ligger jo da i at hun enten må høre at hun trenger å "step it up" eller at vi kansje ikke går noe særlig lenger..

Er så vondt og egntlig litt dumt, men somsagt-Jeg opplever at hun "har nok med seg og sitt", og jeg kunne lett hatt et løsere vennskap, men da måtte hun ha vært mer pro aktiv. Og jeg skjønner hun kansje ikke mener noe med det, men igjen-Det blir bare en eviggående sirkel-Hvor jeg snapper,sender og sånnsett investerer-Og har brent meg utallige mange ganger,på at andre bare "lener seg tilbake" og sonderer terrenget-Og trekker på skulderene av at jeg faktisk prøver å holde og beholde-Dermed blir det bare til at, de som allerede er i gjenger-Virker for meg til å være de vanskligste å komme inn i varmen til..

Mye modenhet og evnen til å spille av mennesker spiller inn her-Derfor ofte litt mer mode jenter jeg pleier å søke meg til-Men opplever ihvertfall dette som en så viktig greie mellom oss..

Noen som har erfaringer med hva som kan være fine tips råd og innspill å ta seg til??

Anonymkode: 30109...5fb

[AnonymBruker]

Bare legger til at grunnen til at jeg lager dette til et tema i det hele tatt-Er jo fordi det ikke bare er å løpe ut ,og bli kjent med nye venninner-De vokser ikke på trær,så jeg ønsker ikke avslutte,men sliter litt med mine egne grenser midt oppi det hele..Er fint å høre andre tanker og å utfordre tankesettet rundt muligheter,før en avgjørelse tas:)

Anonymkode: 30109...5fb

[AnonymBruker]

Headingen her er jo helt uforståelig!

Anonymkode: 3a253...d87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.1.2024 den 14.04):

Beste man kan gjøre i ett land som Norge er å klare seg helt alene hvis man sliter med å få vennskap. Man blir rimelig hard og man får ett hardt skall rundt seg, men man gjør hva man må for å beskytte seg selv.

Anonymkode: 7a479...6fb

Enig, Nordmenn er håpløse som mennesker. Ikke noe å være nære venner med hvertfall.

Mine venner i dag kommer fra andre land, konforme norske sauer som bare skal høre til en flokk der alle skal være like orker jeg ikke mer.

Anonymkode: 1084b...8f2