Hvordan har livsomveltende hendelser/sykdom endret dere?

[AnonymBruker]

Og hva tro du avgjør hvordan man endrer seg?

Jeg har lest og sett så mye om mennesker etter store skader/sykdom osv, og det virker som om livet kan ta veldig ulike veier, nesten litt tilfeldig, etter en slik opplevelse. 
Jeg selv var så heldig at jeg gikk fra kronisk deprimert og suicidal fra barndomsår, til å være helt kurert etter en ulykke som jeg der og da følte ødela den siste lille biten av livet mitt. Skadene er varige og ødela de får tingene jeg hadde i livet mitt som var positive og det var ingenting som kunne gjøres. Jeg ble enda mer deprimert før plutselig noe løsnet, og i løpet av rundt et år var det som å bli født på ny. Hver dag våkner jeg glad for en ny dag, takknemlig og uten tunge tanker. 

Jeg husker også fra serien "Helene sjekker inn" en ung mann som ble lam fra nakken og ned etter det jeg synes å huske var en uren sprøyte i forbindelse med narkotika. Han følte at livet hadde fått ny mening og verdi.
Andre igjen har helt andre opplevelser og får livet sitt ødelagt etter en slik hendelse, mens en del etter en sorgprosess fortsetter i samme takt som før. 

Så ble jeg interessert i deres tanker og opplevelser da jeg ikke kjenner så mange som har vært utfor det samme. 

Anonymkode: 1c826...515

[AnonymBruker]

Mistet nesten alt nettverk som har gjort livet slitsomt, ensomt og bittert.

Har nakke- hodeskade og fatigue

Anonymkode: c40c3...0c7

[AnonymBruker]

Gikk fra å ha et sorgløst ungt voksenliv til at det bare fortsetter å balle på seg år for år med krevende diagnosebarn, dårlig økonomi, skrantende ekteskap osv. Personligheten min har endret seg til atjeg har blitt veldig stresset og bekymret, og jeg trøste- og kjedespiser enormt mye. 

Anonymkode: cd646...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mistet nesten alt nettverk som har gjort livet slitsomt, ensomt og bittert.

Har nakke- hodeskade og fatigue

Anonymkode: c40c3...0c7

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Gikk fra å ha et sorgløst ungt voksenliv til at det bare fortsetter å balle på seg år for år med krevende diagnosebarn, dårlig økonomi, skrantende ekteskap osv. Personligheten min har endret seg til atjeg har blitt veldig stresset og bekymret, og jeg trøste- og kjedespiser enormt mye. 

Anonymkode: cd646...4a4

Så leit å høre. Har dere hatt det slik lenge? Ofte bedres vel slik med tiden. Klem til dere uansett ❤️

Anonymkode: 1c826...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Så leit å høre. Har dere hatt det slik lenge? Ofte bedres vel slik med tiden. Klem til dere uansett ❤️

Anonymkode: 1c826...515

Jeg fikk det sånn da jeg skadet meg i kollisjon og fikk snudd livet mitt opp ned og fikk covid etterpå

Anonymkode: c40c3...0c7

[AnonymBruker]

Først ble jeg utsatt for ulykke som gjorde at jeg måtte kaste inn håndkle fra både min faste jobb og å ha dyr i fjøset, så fikk yngste barnet epilepsi   så fikk eldste epilepsi,  så ble mannen utsatt for arbeidsulykke hvor han nesten døde. Og han klarer ikke komme ut i jobb igjen ser det ut som. Egentlig følt hver gang vi har litt oppgang at det smeller. Men vi prøver å nyte de gode dagene. Bruke tid ute i naturen. Ja vi har ikke økonomi til å reise rundt. Men vi har tak over hodet og prøver å gjøre det beste ut av det. Når vi hører folk klage over dårlig råd osv og de har over 50% mer en oss  så lurer vi til tider- hvordan pakker klarer vi å leve med hus og bil, med så mye mindre en andre. Men har vel med at vi aldri har hatt høy inntekt og innrettet oss etter det

Anonymkode: 16818...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 

Så leit å høre. Har dere hatt det slik lenge? Ofte bedres vel slik med tiden. Klem til dere uansett ❤️

Anonymkode: 1c826...515

Bedres med tiden? Tviler virkelig. 

Anonymkode: 52d69...bfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bedres med tiden? Tviler virkelig. 

Anonymkode: 52d69...bfb

Haha ja enig med deg. Livet med kroniske smerter og en tapt mulighet for å sosialisere seg, jobbe, reise etc bedrer seg dessverre IKKE med tiden. Er så dritlei den klisjeen.

Anonymkode: b70ae...5f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Haha ja enig med deg. Livet med kroniske smerter og en tapt mulighet for å sosialisere seg, jobbe, reise etc bedrer seg dessverre IKKE med tiden. Er så dritlei den klisjeen.

Anonymkode: b70ae...5f6

Jeg tenkte på det psykiske aspektet. Det var ikke meningen å fornærme/støte noen. Sender deg en klem❤️

Anonymkode: 1c826...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg tenkte på det psykiske aspektet. Det var ikke meningen å fornærme/støte noen. Sender deg en klem❤️

Anonymkode: 1c826...515

Jeg er en av de som svarte deg. Hadde jeg blitt frisk hadde jeg vært landets gladeste dame.

Har ikke psykiske problemer men klarer ikke å være sosial eller fysisk aktiv pga min skade, og er deppa pga det selvfølgelig.

Anonymkode: c40c3...0c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenkte på det psykiske aspektet. Det var ikke meningen å fornærme/støte noen. Sender deg en klem❤️

Anonymkode: 1c826...515

Det går fint; jeg har dessverre litt pigger ute🫣🥰Jeg har det på en måte bedre ift at jeg har akseptert sykdom. Men likevel er ikke livet godt😔

Anonymkode: b70ae...5f6

[AnonymBruker]

Tenker feilen er at mange lever i fortiden, og tenker på hvordan ting har vært, hva som har skjedd og unnskylder seg med dette for å ha det kjipt nå. 
Det som har skjedd har skjedd og er historie, vi kan aldri få det ugjort. 
Kunsten er å leve her og nå, og se fremover. Det er dit vi skal. 
Så er det vonde ting som har skjedd i livet som ikke nødvendigvis opptar tankene våre, men som setter seg i kroppen. 
Jeg selv hadde en vond opplevelse i år, selv om jeg ikke daglig tenker på det og holder meg opptatt med andre ting, har det påvirket systemet. Jeg går å er redd for ting, nettopp fordi jeg har opplevd noe helt umenneskelig og tilstanden man er i etter et så stort traume er forferdelig. Man går på vakt og katastrofetenker og bekymrer seg og prøver skape en kontroll for å unngå å oppleve noe sånt igjen. Samtidig kan jeg ikke kontrollere alt og jeg må lære meg å slippe. 
Dette vil nok bli bedre med tiden, men nå er det slik. 

Anonymkode: a02f2...09b

[AnonymBruker]

Jeg fikk kreft i ung alder, og det har endret meg. Mye til det bedre. Jeg kjenner på en takknemlighet over å leve. Jeg var fanget i hamsterhjulet før jeg ble syk - jeg lever nå mer i tråd med hvordan jeg vil leve; litt saktere. For kreftbehandlingen ga meg fatigue. Så det er mye jeg ikke klarer. I tillegg har jeg mistet en uskyldighet jeg hadde før. Jeg vet jeg ikke er udødelig og at livet kan snu brått. 

Anonymkode: 43c87...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tenker feilen er at mange lever i fortiden, og tenker på hvordan ting har vært, hva som har skjedd og unnskylder seg med dette for å ha det kjipt nå. 
Det som har skjedd har skjedd og er historie, vi kan aldri få det ugjort. 
Kunsten er å leve her og nå, og se fremover. Det er dit vi skal. 
Så er det vonde ting som har skjedd i livet som ikke nødvendigvis opptar tankene våre, men som setter seg i kroppen. 
Jeg selv hadde en vond opplevelse i år, selv om jeg ikke daglig tenker på det og holder meg opptatt med andre ting, har det påvirket systemet. Jeg går å er redd for ting, nettopp fordi jeg har opplevd noe helt umenneskelig og tilstanden man er i etter et så stort traume er forferdelig. Man går på vakt og katastrofetenker og bekymrer seg og prøver skape en kontroll for å unngå å oppleve noe sånt igjen. Samtidig kan jeg ikke kontrollere alt og jeg må lære meg å slippe. 
Dette vil nok bli bedre med tiden, men nå er det slik. 

Anonymkode: a02f2...09b

Jeg tror du tenker på psykisk sykdom, for når man har kronisk fysisk sykdom eller skade så blir ikke ting bedre fordi om man ser framover eller tenker positivt.

Man er akkurat like utmattet, kvalm og svimmel eller har smerter 

Anonymkode: c40c3...0c7

[AnonymBruker]

Fikk kreft. Det ene førte til det andre og jeg innså at jeg er lesbisk. 🌈 

#kreftfri

💪

Anonymkode: 10353...63d

[AnonymBruker]

Alvorlig sykdom har endret min hverdag med at jeg setter mer pris på tiden vi har sammen, aksepterer at det må finnes gode dager og dårlige dager, og at det alltid er noe positivt som kan rotes frem. Jeg er også blitt veldig mye flinkere til å ikke ta sorgene på forskudd - det gjør sorgene større, ikke mindre. 

Jeg har brukt bøkene til Ingvard Wilhelmsen mye - hans tankegang hjelper meg veldig mye i hverdagen. 

Anonymkode: 02fe4...9cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Alvorlig sykdom har endret min hverdag med at jeg setter mer pris på tiden vi har sammen, aksepterer at det må finnes gode dager og dårlige dager, og at det alltid er noe positivt som kan rotes frem. Jeg er også blitt veldig mye flinkere til å ikke ta sorgene på forskudd - det gjør sorgene større, ikke mindre. 

Jeg har brukt bøkene til Ingvard Wilhelmsen mye - hans tankegang hjelper meg veldig mye i hverdagen. 

Anonymkode: 02fe4...9cf

Riktig innstilling. Det er slik alle burde tenke 

Anonymkode: a02f2...09b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Riktig innstilling. Det er slik alle burde tenke 

Anonymkode: a02f2...09b

Det kommer helt an på hvor dårlig man er mtp funksjonsnedsettelse.

Anonymkode: c40c3...0c7