AnonymBruker Skrevet 31. desember 2023 #1 Skrevet 31. desember 2023 Og det er så vanskelig. Jeg prøver å holde ut, vente å se om han kommer etter. Men enn så lenge går det veldig sakte, mens min vekst kjennes som den går så raskt. Så gapet øker heller enn å minske. Er det noen som har opplevd en tydelig distanse grunnet vekst, men klart å finne tilbake til samme nivå igjen? Eller er det alltid begynnelsen på slutten? Anonymkode: de3d4...04d
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2023 #2 Skrevet 31. desember 2023 Har dere ikke barn, så må du ikke tenke at det er en god idé nå. Holde ut.....et samliv skal vel være bra, ikke noe du skal holde ut? Anonymkode: 0010c...f91 2 1
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2023 #3 Skrevet 31. desember 2023 Helt vanlig, spesielt om man blir sammen i 20åra...bør være godt over 30 før man går inn i seriøse forhold Før dette er det nok som kjærester og sex. Anonymkode: 1c3c6...ecb 1
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2023 #4 Skrevet 31. desember 2023 Hvor vokser dere fra hverandre? Anonymkode: c2932...039 2
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2023 #5 Skrevet 31. desember 2023 AnonymBruker skrev (32 minutter siden): Har dere ikke barn, så må du ikke tenke at det er en god idé nå. Holde ut.....et samliv skal vel være bra, ikke noe du skal holde ut? Anonymkode: 0010c...f91 Vi har mine og dine, og er forbi det å skulle få flere. Nei, det skal jo ikke være det. Jeg bare ønsker så gjerne at han også skal se gevinsten i å utvikle seg. Men det er jo håpløst å vente på egentlig. Det er slitsomt. Jeg må passe på at jeg ikke synker tilbake også, selvom det vel ikke er reell fare for det. Anonymkode: de3d4...04d 1
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2023 #6 Skrevet 31. desember 2023 Denne tråden må være for viderekommende. Anonymkode: f82b7...a07 1
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2023 #7 Skrevet 31. desember 2023 Kanskje du burde spise litt mindre så du ikke vokset så fort? Kan han spise litt mer? Er dere normalvektige per i dag? Anonymkode: 96570...1a2 1
Kvalitet Skrevet 31. desember 2023 #8 Skrevet 31. desember 2023 Hva har gjort at du har utviklet deg så mye i voksen alder? Høres ut som dere er i 30/40 årene.
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2023 #9 Skrevet 31. desember 2023 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Vi har mine og dine, og er forbi det å skulle få flere. Nei, det skal jo ikke være det. Jeg bare ønsker så gjerne at han også skal se gevinsten i å utvikle seg. Men det er jo håpløst å vente på egentlig. Det er slitsomt. Jeg må passe på at jeg ikke synker tilbake også, selvom det vel ikke er reell fare for det. Anonymkode: de3d4...04d Stor fare for at du synker tilbake, ofte det som skjer heller at partneren strekker seg Har du tatt utdanning etter at dere ble sammen? Ikke uvanlig at man vokser fra hverandre da Anonymkode: c11c2...b84
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2023 #10 Skrevet 31. desember 2023 Jeg ble gravid da jeg var 21. Jeg ble voksen i løpet av det svangerskapet. Nå er jeg snart 45 og eksen min er nesten 50 og er omtrent like umoden som for 23 år siden.... Takk gudskjelov for at jeg fikk kvittet meg med han relativt kjapt etter at vi fikk barn. Anonymkode: 4f57d...2b7
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2023 #11 Skrevet 31. desember 2023 AnonymBruker skrev (51 minutter siden): min vekst kjennes som den går så raskt Du må prøve stagge spisingen så tipper jeg veksten ikke går så raskt. Anonymkode: a4e21...f80 1
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2023 #12 Skrevet 31. desember 2023 AnonymBruker skrev (29 minutter siden): Hvor vokser dere fra hverandre? Anonymkode: c2932...039 På flere områder. Det emosjonelle og rundt det å vokse emosjonelt. Jeg har gått fra å være veldig usikker på meg selv og med det litt dømmende og avstandstakende fra andre. På det planet møttes vi, og han er der enda. Mens jeg synes at jeg er flere nivå over det nå. Jeg ser at han skyver folk unna seg - familie, venner, egne barn - men han nekter å ta noe ansvar for det eller se at han bør endre på noe i egen måte å kommunisere. Veldig frustrerende å se og høre på. Og helt umulig å nå frem om jeg prøver å ta opp det å gå i terapi feks. Han synes det var veldig nyttig for egen del da vi gikk i parterapi, men ser ikke noe nytte i å gå alene. Selvom han kan fortelle om følelse av utilstrekkelighet, redsel for å gjøre feil, angst etc. På kunnskapsplanet. Han hiver ut mye bullshit som om det er sannheter. Veldig lite reflektert. Aldri interessert i å faktisk søke opp og lære noe, unntatt kanskje om historiske personer. Han er veldig glemsk, noe jeg tror henger sammen med det å være emosjonelt umoden. Han bruker nok mye energi på å holde følelser generelt og følelsen av utilstrekkelighet borte, og blir med det veldig glemsk. Så ting vi har snakket om, blitt enige om etc, blir bare en ny samtale om akkurat det samme. Som for meg er en frustrasjon over ting som ikke ble fulgt opp (sier èn ting, gjør noe annet), mens for han er det en interessant ny samtale hver gang. AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Stor fare for at du synker tilbake, ofte det som skjer heller at partneren strekker seg Har du tatt utdanning etter at dere ble sammen? Ikke uvanlig at man vokser fra hverandre da Anonymkode: c11c2...b84 Jeg er veldig redd for det. Merker at jeg tidvis må kjempe hardt for å ikke gjøre det. Jeg har startet på utdanning nå, men merket at jeg vokste fra ham ca 1,5 år før det. Kvalitet skrev (8 minutter siden): Hva har gjort at du har utviklet deg så mye i voksen alder? Høres ut som dere er i 30/40 årene. Jeg har bearbeidet barndom og vanskelige opplevelser. Det gjorde veldig mye. Mens han fortsatt er fast i en mer umoden verden. En ureflektert tut og kjør-verden. Anonymkode: de3d4...04d 1
Molly 4.5 år Skrevet 31. desember 2023 #13 Skrevet 31. desember 2023 Kanskje han sliter mere enn du tror. Du nevner angst. Jeg sliter med angst , glemskhet kommer ifra angsten hos meg. Og angst er grusomt å slite med. Snakk med hverandre, vær gode med hverandre...Men hvis det ikke er nok kjærlighet igjen så gå. Vondt men bedre på sikt❤️
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2023 #14 Skrevet 31. desember 2023 Ut fra det siste du sier så ville jeg satt som krav at han begynte i terapi. Er ikke for ultimatum, men uten det vil han ikke kunne bearbeide gammelt syn, og han vil aldri utvikle seg å stå på samme sted. Du sier det selv, han bruker all energi på å dutte følelser vekk. Klart da er det ikke noe igjen til å utvikle seg. Anonymkode: c11c2...b84
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2023 #15 Skrevet 31. desember 2023 Molly 4.5 år skrev (1 minutt siden): Kanskje han sliter mere enn du tror. Du nevner angst. Jeg sliter med angst , glemskhet kommer ifra angsten hos meg. Og angst er grusomt å slite med. Snakk med hverandre, vær gode med hverandre...Men hvis det ikke er nok kjærlighet igjen så gå. Vondt men bedre på sikt❤️ Hjelper ikke med kjærlighet når den andre dytter problemene foran seg og tillater seg å behandle andre mennesker dårlig. Anonymkode: c11c2...b84 1
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2023 #16 Skrevet 31. desember 2023 Jeg er langt ifra samme person som jeg var når jeg ble sammen med han ja. Jeg var 20 år og nå er jeg 42 år. Han har endret seg han å. Vi liker forskjellige ting. Han liker å starte dagen tidlig. Jeg elsker sengen. Han må finne på noe hele tiden. Jeg elsker å se tv og lese bok. Han trener. Jeg ikke så mye lenger. Men det fungerer fordi. Hans bilde til framtiden er mye mere detaljert enn mitt. Men har samme mål til slutt. Han var litt oppgitt ei vending når han ikke forstod at mitt bildet er ikke så detaljert. Han må ha full kontroll mens jeg er tilpasningsdyktig fordi hans bilde er slik. Anonymkode: 3dd9d...5a9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå