Å være kjærester men å ikke bo sammen

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en utrolig flott person som jeg vurderer å bli kjæreste med, men for meg er det blant annet en utfordring jeg ser på som gjør dette vanskelig. Jeg er norsk og h*n er fra et land der det er vanlig at om man blir kjærester så bor man ikke sammen. For meg byr dette på utfordringer som for eksempel skal man virkelig bli kjent med en person så er det ingen tvil om at å bo sammen er den beste måten å bli kjent med noen på.

Gifter man seg som virker å være den eneste måten man kan bo sammen på, så vet man jo egentlig ikke helt hvem man flytter sammen med. 
 

jeg tenker å bo sammen er den ultimate test for å se om man fungerer sammen før man eventuelt gifter seg å kanskje får barn.

Hva tenker dere?

Anonymkode: 03a3a...c9b

[Millinea]

Enig med deg. Mange viktige sider kommer frem når man er oppå hverandre hele tiden. Men nå får du jo erfare hvordan forskjeller i kultur/religion påvirker dere.

[AnonymBruker]

Lykke til . Dette er jo utfordringen med multikulturelle forhold. Det fungerer egentlig ikke med mindre den ene underkuer seg for den sterkere parts kultur. Hvis du tror at denne motsetningen stopper ved at du flytter inn så er du rimelig blåøyd. 

Men hvis en av dere trives med å gi avkall på egne verdier og innrette deg for den andre så kan det sikkert gå fint. Noen ha fått det til. Mens andre lever stilltiende ulykkelig av å bli fanget inn i noe de ikke kommer ut av. Noen klarer til og med å "forhandle" slik at begge gir avkall på ulike ting. Det er vel egentlig den beste løsningen. 

Anonymkode: c70aa...194

[AnonymBruker]

Hm? Jeg har alltid vært kjæreste en god stund før jeg har flyttet sammen med noen, og sånn er det stort sett for omgangskretsen min også. 

Anonymkode: 33fdf...91f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hm? Jeg har alltid vært kjæreste en god stund før jeg har flyttet sammen med noen, og sånn er det stort sett for omgangskretsen min også. 

Anonymkode: 33fdf...91f

TS her. Hva definerer du som en god stund? I mitt tilfelle så kan man potensielt være kjærester i 2-3 år uten å bo med hverandre å det er noe jeg ikke klarer å se for meg at jeg vil.

Anonymkode: 03a3a...c9b

[AnonymBruker]

Ser ikke helt problemet, og har aldri opplevd å ikke bli kjent med kjærester jeg ikke har bodd med. Er ute etter et seriøst forhold nå, men samboerskap (for ikke å snakke om felles økonomi), det er noe helt annet.

Ellers merker jeg at jeg vrir meg litt når du snakker om hva som er vanlig i kulturen hans. Er han så underkuet at han ikke klarer å ta egne valg, om de er litt uvanlige?

Anonymkode: 8f10c...bac

[AnonymBruker]

Vi har vært kjærester, nå er vi særboere. Det er fullt mulig å bli kjent slik på samme måte som om vi skulle bo sammen. Det blir som man gjør det til selv. 

Anonymkode: 30aa4...3af

[AnonymBruker]

Vi er kjærester, men bor ikke sammen og jeg har ingen planer om å bli samboer. Er ingen utfordringer med å bli kjent med folk man ikke bor sammen med. 

Anonymkode: a0e21...d61

[AnonymBruker]

Dette blir jo mer og mer vanlig i Norge også. For noen av oss er særbo en ideell situasjon ☺

Anonymkode: 6487f...18c

[Ludovica-]

Nå vil jeg aldri gifte meg. Men mitt drømmeforhold er definitivt å ikke bo sammen. Og heller sees sånn 2-3 ganger pr uke. 

[AnonymBruker]

Nå som jeg har barn, så tror jeg faktisk ikke at jeg vil flytte inn med noen før jeg eventuelt er forlovet. Tenker det har med hvor inviterte vi er i hverandre og hvor villige vi er til å jobbe oss igjennom problemer. 

Før barn hadde jeg aldri tenkt tanken om forlovelse før innflytting. Men, da var det bare meg. 

En ting til! 

Anbefaler deg på det allersterkeste og få en partner fra samme land. Selv partnere som kommer fra Europa dukker det opp eksta utfordringer med. 

Det å ha et langt samliv er uansett en utfordring. Gjør det lettere for deg selv 😅 

(Ja, jeg snakker av erfaring, jeg er også veldig lite "Norsk" og gjenerelt veldig fleksibel å ha med å gjøre. Likevel... Det er problematisk!)

Anonymkode: 527bb...abf

[AnonymBruker]

H*n ? Hvorfor anonymiserer du kjønnet ? Det er helt meningsløst 

Anonymkode: 81fc7...8ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nå som jeg har barn, så tror jeg faktisk ikke at jeg vil flytte inn med noen før jeg eventuelt er forlovet. Tenker det har med hvor inviterte vi er i hverandre og hvor villige vi er til å jobbe oss igjennom problemer. 

Før barn hadde jeg aldri tenkt tanken om forlovelse før innflytting. Men, da var det bare meg. 

En ting til! 

Anbefaler deg på det allersterkeste og få en partner fra samme land. Selv partnere som kommer fra Europa dukker det opp eksta utfordringer med. 

Det å ha et langt samliv er uansett en utfordring. Gjør det lettere for deg selv 😅 

(Ja, jeg snakker av erfaring, jeg er også veldig lite "Norsk" og gjenerelt veldig fleksibel å ha med å gjøre. Likevel... Det er problematisk!)

Anonymkode: 527bb...abf

Ikke nødvendigvis. Jeg har en mann fra et annet skandinavisk land, og utfordringene med ham er mange færre enn med norske menn jeg har vært sammen med før. 

Anonymkode: 3ab4a...0ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.12.2023 den 9.26):

Jeg har truffet en utrolig flott person som jeg vurderer å bli kjæreste med, men for meg er det blant annet en utfordring jeg ser på som gjør dette vanskelig. Jeg er norsk og h*n er fra et land der det er vanlig at om man blir kjærester så bor man ikke sammen. For meg byr dette på utfordringer som for eksempel skal man virkelig bli kjent med en person så er det ingen tvil om at å bo sammen er den beste måten å bli kjent med noen på.

Gifter man seg som virker å være den eneste måten man kan bo sammen på, så vet man jo egentlig ikke helt hvem man flytter sammen med. 
 

jeg tenker å bo sammen er den ultimate test for å se om man fungerer sammen før man eventuelt gifter seg å kanskje får barn.

Hva tenker dere?

Anonymkode: 03a3a...c9b

Skrekk og gru, ikke si han er araber eller noe? Vær forberedt på null festing, ingen guttevenner, ingen lettkledde klær på sommeren...spar deg marerittet og dra NÅ. Test: se om han tåler en spøk, om han tåler å bli ledd av. Da ser du.....

Anonymkode: 468e4...d87

[AnonymBruker]

Vi hadde avstands forhold i 4 år før vi flyttet sammen. Tilbragte helger og ferier sammen i de 4 årene. Funket fint og vi er fortsatt sammen på 9 året 🥰

Anonymkode: f79f9...b2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2024 den 8.57):

Ikke nødvendigvis. Jeg har en mann fra et annet skandinavisk land, og utfordringene med ham er mange færre enn med norske menn jeg har vært sammen med før. 

Anonymkode: 3ab4a...0ff

Ja, det er jo så likt som du kan komme. Det er vel sikkert ikke større forskjell enn en fra Finnmark, som blir sammen med en fra Sørlandet. (Eller, det er kanskje mere utfordrende.). 

Uansett, du finner såklart de som får det til. Men, da er nok begge parter veldig samarbeids villige og lite sta. 

Det blir ihvertfall problematisk om du som norsk kvinne finner deg en sta mann fra et land som, polen, frankrike, hellas, spania,italia etc... 

Forskjellene er store nok, til at det som oftest byr på ekstra utfordringer.

Anonymkode: 527bb...abf