Modningsrier og ordentlige rier kjentes helt likt ut sist gang.. hvordan vite at man er i fødsel?

[AnonymBruker]

Hei! Er gravid med nr. 2, og gruer meg til fødsel. Forrige fødsel var lang og utmattende. Det jeg tenker en del på er hvordan jeg skal vite om jeg er i fødsel eller ikke. Sist hadde jeg modningsrier i 24 timer, hvor de 12 siste timene kom med 2 minutters mellomrom og varte i 50 sek om jeg ikke husker feil. Disse var akkurat like vonde som riene senere i fødselen. Og det er ikke det at det gjorde lite vondt, men motsatt: veldig vondt. Husker at jordmor på min første sjekk sa at jeg ble å skjønne det når jeg var i fødsel, men jeg opplevde ikke noe markant skille. Er det noen som har opplevd noe lignende? 
Og for øvrig, dere som hadde vanskelig og/ eller lang første fødsel, hvordan gikk det andre gangen?

Anonymkode: 41a63...fb1

[AnonymBruker]

Kan bare svare på det siste;

Nr2 kom på 1,5t og tre press. Så det var drømmefødsel.

Nr1 var seig, vond, lang, forferdelig. Mista masse blod og alt var dritt. Var helt fin igjen rett etter nr2 var ute.

Anonymkode: 6ff85...484

[Yodas]

Fødsel nr 2 er som oftest mye lettere enn første.

[AnonymBruker]

Syns du modningsriene var like vonde som de som kom etter 12 timer? Jeg tenkte hele tiden «det kan ikke bli verre nå», men innså det var alvor når jeg ikke kunne puste eller prate lenger. Etter det, ble det aldri verre i seg selv, det var sikkert det, men jeg var for medtatt av smertene og riene til å tenke mer. 

Anonymkode: 425c6...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hei! Er gravid med nr. 2, og gruer meg til fødsel. Forrige fødsel var lang og utmattende. Det jeg tenker en del på er hvordan jeg skal vite om jeg er i fødsel eller ikke. Sist hadde jeg modningsrier i 24 timer, hvor de 12 siste timene kom med 2 minutters mellomrom og varte i 50 sek om jeg ikke husker feil. Disse var akkurat like vonde som riene senere i fødselen. Og det er ikke det at det gjorde lite vondt, men motsatt: veldig vondt. Husker at jordmor på min første sjekk sa at jeg ble å skjønne det når jeg var i fødsel, men jeg opplevde ikke noe markant skille. Er det noen som har opplevd noe lignende? 
Og for øvrig, dere som hadde vanskelig og/ eller lang første fødsel, hvordan gikk det andre gangen?

Anonymkode: 41a63...fb1

Jeg var sikker på at jeg hadde sterke kynnere i uke 30. Graviditet nummer to så jeg trodde jeg visste. Det var premature rier. Det ble ingen fødsel før senere, men har aldri hatt regelmessige rier. Og monitoren på sykehuset sleit med å fange opp fødselsriene begge gangene. 

Anonymkode: 62ff3...b77

[AnonymBruker]

Og syns ikke rier eller pressrier er særlig vonde. Men jeg har hatt kjappe, enkle fødsler på 3 timer (første) og 1 time (andre)

Anonymkode: 62ff3...b77

[AnonymBruker]

For meg var forskjellen at modningsriene stoppet igjen, og at fødselsriene ikke stoppet, men kom tettere. Jeg hadde en rask første fødsel, med en time med det som kanskje var modningsrier da, før vannet gikk og så kjentes det mest som en eneste lang rie frem til babyen var ute. Riene den første timen var også veldig vonde, men det var tydelig pause mellom. 

I andre svangerskap hadde jeg de samme modningsriene flere ganger fra uke 34. Det varte noen timer, men de kom aldri tettere enn ca 2 minutter mellom hver, og så stoppet de til slutt helt opp igjen. Jeg var stadig vekk sikker på at fødselen var i gang, og lurte på hvordan i alle dager vi skulle skjønne når vi skulle dra til føden (vi har 1 times reisevei, og første gang hadde jeg full åpning da vi kom til sykehuset, så jeg var livredd for bilfødsel). Men den gangen startet selve fødselen med at vannet gikk, 30 min senere kom det som kjentes som en eneste lang rie igjen, så da var det ingen tvil. 

Anonymkode: 1a08a...661

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

For meg var forskjellen at modningsriene stoppet igjen, og at fødselsriene ikke stoppet, men kom tettere. Jeg hadde en rask første fødsel, med en time med det som kanskje var modningsrier da, før vannet gikk og så kjentes det mest som en eneste lang rie frem til babyen var ute. Riene den første timen var også veldig vonde, men det var tydelig pause mellom. 

I andre svangerskap hadde jeg de samme modningsriene flere ganger fra uke 34. Det varte noen timer, men de kom aldri tettere enn ca 2 minutter mellom hver, og så stoppet de til slutt helt opp igjen. Jeg var stadig vekk sikker på at fødselen var i gang, og lurte på hvordan i alle dager vi skulle skjønne når vi skulle dra til føden (vi har 1 times reisevei, og første gang hadde jeg full åpning da vi kom til sykehuset, så jeg var livredd for bilfødsel). Men den gangen startet selve fødselen med at vannet gikk, 30 min senere kom det som kjentes som en eneste lang rie igjen, så da var det ingen tvil. 

Anonymkode: 1a08a...661

Håper det er lov med spørsmål. Hadde du noen kynnere? Og hvis ja, kjente du forskjell mellom disse og modningsrier?

Anonymkode: 425c6...662

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener. Jeg hadde det nesten vondere fra 0-3 cm enn fra 4 og opp første fødsel. Var absolutt ikke slik at smertenene i seg selv tok seg opp jo lengre fødselen kom. Likevel merket jeg forskjell i det at selve intensiteten til riene ble sterkere.

Fra å være helt tilstede i smertene i starten så ble jeg etter hvert nesten «borte», og mistet litt evnen til å kommunisere med omverdenen. Var liksom i mitt eget hode der jeg forestilte meg et borr som prøvde å grave seg ut gjennom kroppen 😅😂 Pusten ble roligere, og jeg sluttet å legge merke til de rundt meg. 

Under modningsriene skrek og uffet jeg meg mye og snakket mye til samboer om hvor vondt det var og at jeg ikke skjønte hvordan det skulle gå bra når fødselen virkelig kom i gang, mens etter hvert zoomet jeg helt ut av omverdenen.

Anonymkode: bf45b...d85

[AnonymBruker]

Første gang hadde jeg ikke modningsrier: gikk rett på regelmessige rier kl 03, barnet født kl 08.

Andre gang hadde jeg modningsrier fra 19, regelmessige fra kl 2330 og barnet født kl 04

Anonymkode: 2aa21...1bf

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke modningsrier i det hele tatt. Eller, ikke som jeg bet meg merke i, i alle fall. Gikk rett på sterke, utrolig smertefulle rier med en gang. Kastet opp kunne ikke prate osv fra første rie. De hold seg i ca samme styrke frem til vannet ble tatt ved 7 cm, og de siste par cm var nok enda mer intense og smertefulle igjen (da var det så mye annet også som skjedde, barnet begynte å komme ned i bekkenet, gikk over i pressrier osv).

Husker jeg ringte inn da riene startet og ble avvist med «åjaa så du føler du har rier, ja… 🥱Du er nok langt unna en fødsel enda, så prøv å slapp av. Jaada, forstår det er vondt, men har du tatt en Paracet?» Føltes veldig nedlatende å få når man ligger der med ordentlige rier og samtidig må prøve å overbevise de i andre enden.

Frem til 7 cm opplevde jeg forresten egentlig at riene ble bedre og lettere å håndtere, ikke fordi de ble mildere i styrke eller smerten forsvant, men fordi jeg etter hvert klarte å takle de mye bedre. Ble på en måte litt mer «vant» med smertene og fant puste- og avslappingsteknikker (pluss varmt vann osv) som gjorde at jeg klarte å overleve bedre enn helt i starten. Da ble jeg så satt ut og i sjokk over hvor smertefullt det faktisk kunne være, så da jobbet jeg i tillegg veldig mot kroppen - da ble det enda verre🙈

 

Anonymkode: d5ba4...0a2

[AnonymBruker]

Med både nr 1 og nr2 forsto jeg ikke at jeg var i ekte fødsel før 7-8cm. Så hvis jeg skal i retrospekt se om det var forskjell på modningstidene og de reelle så må det være at på rundt 7-8cm ble det kraftigere. Hos begge mine gikk ikke vannet før 10-15før barna var ute, så kan ikke bruke det som målestokk heller. Tror bare det var «magefølelsen» som fikk meg til å ta kontakt med jm. Med første var det litt småblødninger som fikk meg til å dra til sykehuset. Nummer to ble født hjemme, så da var det ikke så farlig med å «rekke frem i tide». Men med første er jeg glad jeg dro når jeg dro, for å sitte i bil med de riene som kom rundt 7-8cm må ha vært helt uutholdelig. Så følg magefølelsen, og dra heller inn til føden en gang for mye.

Anonymkode: 6c058...cdd