Lei av bekymret mor (jeg er 40+)

[AnonymBruker]

Begynner å bli lei.. 

min mor er så «bekymret» for alt mulig (jeg er over 40 år og har 3 barn og mann) og må alltid poengtere hvor «synd» det er på den og den fordi barnet deres har flyttet langt vekk/aldri kommer på besøk/driver med noe «skummelt…Hun er bekymret når barna er syke, må alltid ha rapport hver dag om tilstand. Hun er bekymret om vi reiser bort. Ingenting glede over at vi opplever ting. Bekymret for ungdommen min, om h*n er ute på kveldene, om h*n kommer borti skumle ting, minner meg alltid på å låse døren etc… listen er lang. Jeg er enebarn og har egentlig lyst til å dra langt vekk, lenge. Blir dårlig av dette. Føler jeg er den eneste kilden til glede i hennes liv.

da jeg var yngre, var hun alltid bekymret fir dotten og farten (da jeg flytttwt hjemmefra). Flere som har det slik? Tips? Vil jo ikke såre henne, men føler dette er langt over normalen. 

Anonymkode: 5d36e...8de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Begynner å bli lei.. 

min mor er så «bekymret» for alt mulig (jeg er over 40 år og har 3 barn og mann) og må alltid poengtere hvor «synd» det er på den og den fordi barnet deres har flyttet langt vekk/aldri kommer på besøk/driver med noe «skummelt…Hun er bekymret når barna er syke, må alltid ha rapport hver dag om tilstand. Hun er bekymret om vi reiser bort. Ingenting glede over at vi opplever ting. Bekymret for ungdommen min, om h*n er ute på kveldene, om h*n kommer borti skumle ting, minner meg alltid på å låse døren etc… listen er lang. Jeg er enebarn og har egentlig lyst til å dra langt vekk, lenge. Blir dårlig av dette. Føler jeg er den eneste kilden til glede i hennes liv.

da jeg var yngre, var hun alltid bekymret fir dotten og farten (da jeg flytttwt hjemmefra). Flere som har det slik? Tips? Vil jo ikke såre henne, men føler dette er langt over normalen. 

Anonymkode: 5d36e...8de

Ditten og datten… ikke dotten og farten😂

Anonymkode: 5d36e...8de

[AnonymBruker]

Du får lyge /unnlate å fortelle henne alt.

Det gjør jeg med min mor og hun med sin 😅

Anonymkode: b9772...7b4

[AnonymBruker]

Kanskje du kan bare begynne i det små med å dele mindre? Ikke fortelle når barna er syke etc?

Anonymkode: e047c...ba1

[Ulrikke]

Min mor er veldig omsorgsfull og mener ingenting negativt, og jeg tolker det heller ikke sånn. Det er bare av og til litt slitsomt  Men jeg er også enebarn, de begynner å bli gamle, min far er syk og hun har vært syk, så det er ikke så rart at hun er opptatt av oss. Og heldigvis bryr hun seg og ville gjort alt i verden for oss om det trengtes, det vet jeg jo!

Jeg har bare begynt å sile litt ut hva jeg forteller. Skravler ikke om at 18-åringen skal på fest med mindre hun spør konkret (dvs, jeg lyver ikke, men jeg forteller ikke alltid alt hun ikke nødvendigvis MÅ vite). Kan heller fortelle dagen etter at hun var på fest og hadde det hyggelig og vi hentet henne kl 02 liksom.... Er vi syke, så varierer det litt hvor mye jeg forteller om det også uoppfordret. 

Passer på å fortelle om hyggelige ting da, sånn at hun får noe hyggelig å tenke på! Og hvis hun er litt ekstra påpasselig, så tar hun seg i det når jeg fleiper litt med det og sier noe sånt som at "jaja, du kjenner jo moren din", også sier hun ikke mer om det

Hun har heldigvis et forholdsvis aktivt liv på egenhånd med venninner, bokklubb osv, så hun lever på ingen måte gjennom oss. Men hun er opptatt av at vi skal ha det bra, og det er jeg jo enormt takknemlig for. Kommer til å savne det når hun blir borte, det er sikkert!

Har du prøvd å snakke med henne på en omsorgsfull, men skikkelig måte? Si litt om hvordan det føles at hun feks fortsatt må nevne låsing av dører osv? Starte der da, og når hun kan flire litt av seg selv ang det, så kan du evt ta neste punkt.

[AnonymBruker]

Min mor er ganske lik din. 
Gjør det kun med omsorg. Men det kan bli masete. Jeg lar henne bare holde på, sier fra av og til at hun ikke skal spør hele tiden, vi har kontroll 

Anonymkode: 6ea8b...39b

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Du trenger ikke å fortelle henne alt. Du er voksen og tar egne avgjørelser og velger selv hva du vil fortelle. Hele ditt liv er ikke hennes business.

Det du holder for deg selv, får du ikke noe mas om, heller. 

Jeg var ganske voksen da jeg innså dette, da moren min har vært temmelig kontrollerende/overbeskyttende. 

Anonymkode: cf768...687