Hvordan får dere til alt?

[AnonymBruker]

Altså jeg har tre barn, det er hektisk og det ene barnet vårt krever enda mer enn de andre. Barna går på en aktivitet hver, men det er krevende aktiviteter og perioder 7 dager i uken. Så er det lekser den ene har ekstra som vi skal øve mer på lesing, mer på matte, så har vi fått oppgaver av helsesøster for å gjøre barnet tryggere etter en ulykke, så har fysio kommet med øvelser vi skal helst gjøre hver dag.
ungene kommer hjem 15 fra skolen, så er det å få kasta i de middag, hjemme igjen sånn 20 og da er det lekser. Før leggetid. Jeg er utslitt av dette og ser at andre fikser dette mye bedre enn meg, får til alt man skal og jeg føler meg ikke så veldig høy i hatten som mor når vi møter på forskjellige instanser og vi har kun fått til halvparten av det vi skal. Får legge til at vi er begge jobber turnus, og kabalen er litt vanskelig da vi ikke har noe hjelp. Så vi er som regel alene i hverdagen og i helgene. 
Hva er triksene for å få til alt dette? Hvordan får dere hverdagen til å gå sammen, mange har jo enda mer enn oss. Jeg beundrer dere. Hvordan får dere til alt? 
Nå er nytt år, livet mitt skal planlegges og jeg skal bli bedre tenker jeg. Må mestre livet mitt litt bedre, da blir det kanskje mindre stress  

Anonymkode: 9df02...276

[AnonymBruker]

Jeg er også trebarnsforelder uten avlastning. Mine/våre hjelpemidler er; årskalender. Jeg har kjøpt en A3 årskalender som henger på veggen. Der blir alt av planlagte utflukter, markeder, forestillinger++ alt som er planlagt for året blir skrevet på den. I tillegg har vi en liten whiteboard med huskeliste for uka. Der står oppmøtetider for aktiviteter og møter for uka. Her blir også ting som grillmat til turdag etc skrevet ned. Dette gjør jeg hver søndag kveld når alle ukeplaner har kommet. Vi har fast middagsmeny hver uke.
Jeg har også kommet til den erkjenning at jeg ikke kan følge med på alt. Barna mine har ansvar selv for å ta på votter/luer/adekvante klær for været. Det betyr at noen ganger kan du se mine barn med sherrox i 12 minus og eldstemann går ofte uten lue. Barna får bare være med på en aktivitet hver og jeg prøver å finne aktiviteter på samme dag. Slik har vi «kun» to jævlige dager i uka og kan slappe av på resten av dagene. Jeg har ordna så vi samkjører med en annen familie til en av aktivitetene slik så jeg kun kjører til og slipper å hente. (og har en fast middagsgjest den dagen) Jeg står ikke på sidelinja og heier på trening. Kun på kamper. Lekser gjør barna før skolen og på leksehjelp i skoletiden. 
Jeg har en mann i pendlerjobb, så jeg er mye alene med barna.

Anonymkode: 9ee28...a7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er også trebarnsforelder uten avlastning. Mine/våre hjelpemidler er; årskalender. Jeg har kjøpt en A3 årskalender som henger på veggen. Der blir alt av planlagte utflukter, markeder, forestillinger++ alt som er planlagt for året blir skrevet på den. I tillegg har vi en liten whiteboard med huskeliste for uka. Der står oppmøtetider for aktiviteter og møter for uka. Her blir også ting som grillmat til turdag etc skrevet ned. Dette gjør jeg hver søndag kveld når alle ukeplaner har kommet. Vi har fast middagsmeny hver uke.
Jeg har også kommet til den erkjenning at jeg ikke kan følge med på alt. Barna mine har ansvar selv for å ta på votter/luer/adekvante klær for været. Det betyr at noen ganger kan du se mine barn med sherrox i 12 minus og eldstemann går ofte uten lue. Barna får bare være med på en aktivitet hver og jeg prøver å finne aktiviteter på samme dag. Slik har vi «kun» to jævlige dager i uka og kan slappe av på resten av dagene. Jeg har ordna så vi samkjører med en annen familie til en av aktivitetene slik så jeg kun kjører til og slipper å hente. (og har en fast middagsgjest den dagen) Jeg står ikke på sidelinja og heier på trening. Kun på kamper. Lekser gjør barna før skolen og på leksehjelp i skoletiden. 
Jeg har en mann i pendlerjobb, så jeg er mye alene med barna.

Anonymkode: 9ee28...a7b

En slik kalender er på vei i posten, den håper jeg skal fungere her også. Veldig smart med den  whiteboard, for det er liksom slike ting som glemmes mest. Så er det godt å høre at dine barn også finner du i feil tøy til feil tid, mine også gjør det til tider. 
Takk for mange gode tips, de skal jeg ta med meg  

 

Ts

Anonymkode: 9df02...276

[AnonymBruker]

Vi gjør ikke det 😊

Anonymkode: c79fe...488

[AnonymBruker]

Har tre barn, og føler ikke vi klarer det. 

Anonymkode: 4edf3...7cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Altså jeg har tre barn, det er hektisk og det ene barnet vårt krever enda mer enn de andre. Barna går på en aktivitet hver, men det er krevende aktiviteter og perioder 7 dager i uken. Så er det lekser den ene har ekstra som vi skal øve mer på lesing, mer på matte, så har vi fått oppgaver av helsesøster for å gjøre barnet tryggere etter en ulykke, så har fysio kommet med øvelser vi skal helst gjøre hver dag.
ungene kommer hjem 15 fra skolen, så er det å få kasta i de middag, hjemme igjen sånn 20 og da er det lekser. Før leggetid. Jeg er utslitt av dette og ser at andre fikser dette mye bedre enn meg, får til alt man skal og jeg føler meg ikke så veldig høy i hatten som mor når vi møter på forskjellige instanser og vi har kun fått til halvparten av det vi skal. Får legge til at vi er begge jobber turnus, og kabalen er litt vanskelig da vi ikke har noe hjelp. Så vi er som regel alene i hverdagen og i helgene. 
Hva er triksene for å få til alt dette? Hvordan får dere hverdagen til å gå sammen, mange har jo enda mer enn oss. Jeg beundrer dere. Hvordan får dere til alt? 
Nå er nytt år, livet mitt skal planlegges og jeg skal bli bedre tenker jeg. Må mestre livet mitt litt bedre, da blir det kanskje mindre stress  

Anonymkode: 9df02...276

Høres ut som om det er barnas aktiviteter som velter tua hos dere? Kan dere begrense dette på noen måte? Feks max 1 fritidsaktivitet per barn? At barna drar alene? Samkjøring med andre foreldre?

Anonymkode: 03819...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som om det er barnas aktiviteter som velter tua hos dere? Kan dere begrense dette på noen måte? Feks max 1 fritidsaktivitet per barn? At barna drar alene? Samkjøring med andre foreldre?

Anonymkode: 03819...d55

De har bare 1 hver, men det er i perioder mye, og siden vi har tre så er de periodene litt forskjellige. Og eldre de blir mer er det. 
Til barna sin store frustrasjon så blir det med en, vi velger også vekk aktiviteter som krever mye hjelp av foreldre fordi vi jobber mye helger og har slitt med å strekke til. 
Når jeg var gravid med eldste og vi bosatte oss her så tenkte vi ikke så langt på hvordan det ville bli. Men barna går på aktiviteter som er nesten 3 mil unna og det går ikke buss eller noe annet enn skolebussen. 
Rive de opp her i fra går ikke føler jeg de trives godt på skolen. Så der skaffet vi oss litt ekstra jobb. 
 

Ts

Anonymkode: 9df02...276

[AnonymBruker]

Jeg har bare to barn, og synes det går helt passe. Klarer ikke følge opp alt, hvor har du det fra at alle er så perfekte? 

Noe av løsningen for oss er å ansvarliggjøre barna mer. De går selv til trening, vi kjører dem nesten aldri noe sted (bor sentralt). De må pakke sekken selv og holde styr på ukeplanen (med varierende hell). De gjør lekser fast dag samtidig som vi lager middag. Noen dager spiser vi ikke ordentlig middag heller, bare brødskiver/toast/pasta med ost. 

Vi har ingen ekstra greier som må følges opp, og klarer likevel ikke helt å henge med i svingene. Vær mer fornøyd med deg selv og senk skuldrene  

Anonymkode: 7ff7a...027

[AnonymBruker]

Har selv vært gjennom dette kjøret, nå er de tenåringer, og jeg savner det kjøret som var. 

Anonymkode: 83b50...1b9

[AnonymBruker]

Jeg får ikke til noe.

Anonymkode: f208d...bb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har bare to barn, og synes det går helt passe. Klarer ikke følge opp alt, hvor har du det fra at alle er så perfekte? 

Noe av løsningen for oss er å ansvarliggjøre barna mer. De går selv til trening, vi kjører dem nesten aldri noe sted (bor sentralt). De må pakke sekken selv og holde styr på ukeplanen (med varierende hell). De gjør lekser fast dag samtidig som vi lager middag. Noen dager spiser vi ikke ordentlig middag heller, bare brødskiver/toast/pasta med ost. 

Vi har ingen ekstra greier som må følges opp, og klarer likevel ikke helt å henge med i svingene. Vær mer fornøyd med deg selv og senk skuldrene  

Anonymkode: 7ff7a...027

For jeg ser hva de får til rundt, hvor aktive andre foreldre er i barna sine liv, de er trenere, barna går på flere aktiviteter, de rekker å være sosiale, barna har alltid gjort det de skal. Jeg mislykker nesten på alle punkter der, kunne aldri vært trener for eks samtidig som dette kaos livet fungerte  

Godt å høre egentlig da at det er flere son ikke helt har den kapasiteten. Hvordan får du barna til å fungere slik? Jeg prøver men det blir mye irritasjon når de ikke engang klarer å legge osten inn igjen i kjøleskapet eller de har smurt nista. Eller når lærer ringer å sier gymtøyet er glemt kan du komme?

 

Ts

Anonymkode: 9df02...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har selv vært gjennom dette kjøret, nå er de tenåringer, og jeg savner det kjøret som var. 

Anonymkode: 83b50...1b9

Jeg synes det blir bare mer og mer etter som vi fikk tenåringer jeg . Det er den som velter sånn sett lasset. Selv om minste krever mer oppfølging sånn skolemessig

 

Ts

Anonymkode: 9df02...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

For jeg ser hva de får til rundt, hvor aktive andre foreldre er i barna sine liv, de er trenere, barna går på flere aktiviteter, de rekker å være sosiale, barna har alltid gjort det de skal. Jeg mislykker nesten på alle punkter der, kunne aldri vært trener for eks samtidig som dette kaos livet fungerte  

Godt å høre egentlig da at det er flere son ikke helt har den kapasiteten. Hvordan får du barna til å fungere slik? Jeg prøver men det blir mye irritasjon når de ikke engang klarer å legge osten inn igjen i kjøleskapet eller de har smurt nista. Eller når lærer ringer å sier gymtøyet er glemt kan du komme?

 

Ts

Anonymkode: 9df02...276

Ingen klarer alt når begge foreldre er i full jobb, og prioriterer man noe høyt, så er det nok på bekostning av noe annet. 
 

Et lite eksempel. Foreldrene til en venn av barna mine er veldig aktive, engasjert og gir det lille ekstra i barnets idrett, og er trenere til barnets lag. Jeg vet også at den ene forelderen nå er utbrent, jeg vet at dette barnet har full dag på SFO, foreldrene sliter med å huske på og henge med på andre ting i barnets liv, og barnet forteller om at det føler seg lite sett hjemme, og kommer med eksempler på det. Jeg tenker at foreldrene gjør sitt beste, som de fleste, men man kan ikke være «perfekt» og klare alt slik samfunnet er lagt opp nå. Man kan gjøre grep for å lette hverdagen, men de fleste føler nok at de sliter med å henge med og rekke over alt.
Det er mye vi kunne vært bedre på, men noe jeg vet vi er gode på, er å ta barna på alvor, se dem og bruke tid hjemme med dem.  Så prøver jeg å være bevisste på det vi er gode på.

Anonymkode: 4edf3...7cf

[AnonymBruker]

Det eneste rådet jeg har er å kutte ut de aktivitetene og puste ut sammen hjemme ❤️ Jeg har bare ett barn og han har heller ikke noe aktivitet etter skolen - å ha tid og ro hjemme er viktigere for ham ☺️

Anonymkode: ef0eb...864

[AnonymBruker]

Vi har ikke krevende aktiviteter 😊

Anonymkode: a1d44...de5

[AnonymBruker]

Vi skulle alle fått tid til mye mer, særlig egne aktiviteter. Vår metode er å gjøre mindre, og/eller organiserer annerledes. Her må alle barna etter første klasse selv ta ansvar for sine aktiviteter, gå/sykle/busse til og fra. Alle har sine plikter/oppgaver hjemme.

Ingen barnehagebarn, men en på SFO. Mannen lager middag når han kommer hjem ca 16.30, slik at vi kan ha felles middag kl 17. En av oss er hjemme etter middag, og gjør da litt husarbeid. Den andre kan møte venner eller trene, men er også ofte hjemme. Barna gjør lekser eller holder på med andre ting. Vi hjelper ikke til med lekser. Barna holder orden og støvsuger egne rom. 

Jeg synes egentlig dagene er blitt rolige når vi ikke har barnehagebarn.

Anonymkode: 66baf...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det eneste rådet jeg har er å kutte ut de aktivitetene og puste ut sammen hjemme ❤️ Jeg har bare ett barn og han har heller ikke noe aktivitet etter skolen - å ha tid og ro hjemme er viktigere for ham ☺️

Anonymkode: ef0eb...864

Det er ikke råd til ts, men nøyaktig slik innrettet jeg meg også. Veldig glad for det da jeg ble skilt og barnet var ni år. Han elsket og pusle med sitt hjemme. Har aldri følt på stress utenom å rekke barnehagen som stengte 16.30. Det var da det gikk opp for meg at 8-16 ikke er vanlig arbeidstid. Mitt barn likte ikke støy og «at andre skulle bestemme hva han skulle gjøre» utenom skoletid. Voksen, gift, god utdanning og toppjobb i dag. 
Kan fritidsaktiviteter vente til barn selv kan transportere seg dit? Seks mils pendling til aktivitet utelukker vel egentlig. denne aktiviteten samme hvor attraktiv det er. Voksne bestemmer. 

Anonymkode: 7cd35...35b

[AnonymBruker]

Ser mange forhold og familier gå dukken fordi barnas aktiviteter tar kvelertak på hele tilværelsen. Det er jo det samme om de har kun én aktivitet hver, eller fem, hvis det uansett er oppfølging daglig. 
 

Har ett barn selv, som hadde én aktivitet, to ganger i uken. Selv det var litt mye faktisk, og hun valgte selv å konsentrere seg om skolen og venner fra 12-13-årsalderen. Er i jobb og topputdanning nå. Ser absolutt ikke på det som ressurssvakt å ikke ha uken fullt opp av aktiviteter. Mange foreldre rundt meg er redde for at barna skal gå glipp av noe eller ikkke få utviklet ferdighetene sine optimalt, og har derfor ikke noe eget liv selv på 20 år. Forstår ikke vitsen med å leve livet på den måten. En jeg kjenner som fikk barn senere enn oss tror at barna hennes skal bli ensomme hvis de ikke har aktiviteter hver dag. Noen ganger to aktiviteter på samme barn på én dag! For noe mas, tenker jeg.

Håper dere får senket tempoet noe i 2024! ❤️ Synes det høres ut som dere får til veldig mye, jeg.

Anonymkode: 4e080...e40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2023 den 19.54):

Altså jeg har tre barn, det er hektisk og det ene barnet vårt krever enda mer enn de andre. Barna går på en aktivitet hver, men det er krevende aktiviteter og perioder 7 dager i uken. Så er det lekser den ene har ekstra som vi skal øve mer på lesing, mer på matte, så har vi fått oppgaver av helsesøster for å gjøre barnet tryggere etter en ulykke, så har fysio kommet med øvelser vi skal helst gjøre hver dag.
ungene kommer hjem 15 fra skolen, så er det å få kasta i de middag, hjemme igjen sånn 20 og da er det lekser. Før leggetid. Jeg er utslitt av dette og ser at andre fikser dette mye bedre enn meg, får til alt man skal og jeg føler meg ikke så veldig høy i hatten som mor når vi møter på forskjellige instanser og vi har kun fått til halvparten av det vi skal. Får legge til at vi er begge jobber turnus, og kabalen er litt vanskelig da vi ikke har noe hjelp. Så vi er som regel alene i hverdagen og i helgene. 
Hva er triksene for å få til alt dette? Hvordan får dere hverdagen til å gå sammen, mange har jo enda mer enn oss. Jeg beundrer dere. Hvordan får dere til alt? 
Nå er nytt år, livet mitt skal planlegges og jeg skal bli bedre tenker jeg. Må mestre livet mitt litt bedre, da blir det kanskje mindre stress  

Anonymkode: 9df02...276

Er alene med tre, alle har 2 idretter hver og jobber turnus. Om barna vil på idrett må di ha gjort lekser før jeg kommer fra jobb. Har 1 med ekstra opplegg fra skolen pga lærevansker, her får hen beskjed om å gjøre leksen, så går vi gjennom det når jeg kommer hjem. Blir ikke lekser gjort så blir det ikke fritidsaktivitet. Snakker tett med lærerne, er det mye surking med lekser så korter jeg ned på leksen og satser på kvalitet over kvantitet, når jeg jobber seinvakt, er det ikke alltid vi rekker lekser, det vet lærer å da sender jeg melding om det. Tror alle familier har sitt kaos, selv om ikke alle viser det🫣dere må finne deres middelvei å være fornøyd med det, kaos vil det alltid være😂😂

Anonymkode: 8c329...8a7

[Sandie]

De som «får til alt» er nok de som får hjelp og avlastning fra familie og venner. Vi ser stor forskjell selv i vår omgangskrets på hvor mye mer man klarer når man har mulighet for litt avlastning innimellom, f.eks med de som har spreke besteforeldre som stiller opp.