Forskjellige ønsker for fremtiden

[AnonymBruker]

Jeg har en fantastisk kjæreste jeg har vært sammen med i 3 år. Vi har det veldig fint sammen og snart skal vi bli samboere.

Vi er begge i 40- årene og har begge barn på hver vår front og vi er begge skilt. Jeg levde i et kjærlighetsløst ekteskap og han levde i et ekteskap som var tungt med mange utfordringer som til slutt tok knekken på forholdet. Vi kommer ikke til å få felles barn.

Så kommer utfordringen min som jeg synes er vond å svelge.. Jeg mistet faren min i begynnelsen av 20 årene. I år mistet jeg også moren min. Jeg har søsken som bor på en annen kant av landet. Vi har dessverre ikke så gode søskenforhold, så jeg har på mange måter ingen familie (bortsett fra barna mine selvfølgelig). Fra den dagen jeg traff min kjære har jeg ikke vært i tvil om at denne mannen vil jeg dele livet mitt med og til og med gifte meg med selv om jeg har et ganske mislykket ekteskap bak meg. Min kjære er klar på at han ønsker å dele livet sitt med meg også, men ønsker ikke å gifte seg på nytt. Han forteller ikke akkurat hvorfor, men han har litt sånn «been there, done that» holdning til det. Da jeg mistet moren min kjente jeg behovet for å gifte seg økte voldsomt. Jeg kjenner veldig på behovet for å «tilhøre» noen juridisk. Mulig dette høres banalt ut, men det er en følelse jeg sitter med som er ekte for meg.

Jeg har vært helt ærlig med kjæresten min hvor viktig dette er for meg og hvorfor. Jeg ser at han kjenner på min smerte rundt hva jeg føler, men tror ikke det har endret hans synspunkt på dette å gifte seg.

 

Kjenner at jeg ikke klarer å slå meg til ro med at vi har forskjellige ønsker for felles fremtid. Dette har blitt en tanke som hele tiden surrer rundt i hodet mitt og som gjør meg veldig trist.

 

Har noen noen velmente råd til hvordan jeg skal takle dette?

Anonymkode: 274d3...570

[AnonymBruker]

Har han mye høyere formue enn deg? Jeg vil ikke gifte meg av den grunn. Jeg er kvinne. Mange goldiggere der ute☠️

Anonymkode: ef0c0...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har han mye høyere formue enn deg? Jeg vil ikke gifte meg av den grunn. Jeg er kvinne. Mange goldiggere der ute☠️

Anonymkode: ef0c0...daa

Nei, det er egentlig omvendt. Jeg har mer kapital i bolig enn han.

Ts

Anonymkode: 274d3...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har han mye høyere formue enn deg? Jeg vil ikke gifte meg av den grunn. Jeg er kvinne. Mange goldiggere der ute☠️

Anonymkode: ef0c0...daa

Du er giftig

Anonymkode: 59367...5fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, det er egentlig omvendt. Jeg har mer kapital i bolig enn han.

Ts

Anonymkode: 274d3...570

Da må du være forsiktig 

Anonymkode: ef0c0...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er giftig

Anonymkode: 59367...5fa

Men heldigvis ikke gift

Anonymkode: ef0c0...daa

[got2go]

Å være gift idag betyr ikke en dritt. Forstår mannen godt.

[AnonymBruker]

Ja, det er veldig synd. Jeg forstår deg veldig godt. Du kan jo ikke endre hans mening (vær også forsiktig med å dra inn døde foreldre etc som sympati/manipulasjon). 

Du må egentlig bare finne ut om det er en deal breaker for deg eller ikke!

Bryte ut, for å prøve sjansen igjen med en ny? Eller akseptere samboerskap?

Du må granske deg selv, og slå deg til ro med valget du tar. 

 

Anonymkode: 04138...2ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har noen noen velmente råd til hvordan jeg skal takle dette?

Anonymkode: 274d3...570

Ja, du må jo la være å flytte sammen før dere er gift. Ikke selg skinnet før bjørnen er skutt. 

Anonymkode: ac8a7...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan jo ikke endre hans mening

Det kan hun vel. Hun må respektere seg selv så begynner han også å respektere henne.

Anonymkode: ac8a7...6d2

[Blåttvann]

Å gifte seg betyr ingenting, så jeg klarer ikke helt å forstå hvordan noen papirer skal føre til at du føler du tilhører et sted. Hans kjærlighet er vel det som betyr aller mest?

Men du må jo uansett snakke med han om følelsene dine og så må dere to komme til enighet. 

Men jeg får en følelse av at du kanskje har hengt deg litt opp i dette og at du tror at det å gifte seg vil fylle et tomrom i deg? Det er ikke sikkert det gjør det, men at du må bearbeide sorgen over å ikke ha viktige personer i livet ditt og sørge over tapet av ditt siste familiemedlem som alltid har vært der?

[AnonymBruker]

Uten en plan om giftemål hadde jeg ikke blitt samboer i dag. Spesielt ikke når man ikke har barn sammen, for da er det veldig uforpliktende og veldig enkelt å avslutte. Jeg ønsker meg virkelig forpliktelse, og da kommer giftemål inn. Trenger ikke et stort bryllup, hadde foretrukket et veldig lite et.

Så jeg forstår deg, ts, spesielt når familieforholdene dine er som de er og du har så liten familie. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde orket å gå på akkord med egne behov i en slik sak. Hadde nok trukket meg unna om han absolutt ikke vil gifte seg.

Jeg tenker at man heller ikke skal unnlate å gifte seg med en ny partner med begrunnelsen at forrige ekteskap var dårlig. Da har man etter min mening ikke bearbeidet nok det dårlige ekteskapet, og velger å ta med seg det ubearbeidede inn i nytt forhold og la dårlige erfaringer tidligere få styre valg i nytt forhold som kan skade nytt forhold.

Føler med deg, ts. Kanskje dere kan snakke sammen om dette med en parterapeut?

Anonymkode: 9dd92...2ef