Partner med borderline + paranoid pf

[AnonymBruker]

Kan du være med til psykologen og fortelle om vanskene dere har i forholdet, og om det er håp for at han vil bli "kurert" eller om du må leve som huggestabbe livet ut?

Hvis han ikke kan behandles, så vil dette være fremtiden deres. Orker du det? Tenk hvis du blir så nedtrykt at du ikke klarer å være en så god mor som du ønsker.

Anonymkode: b95c7...a19

[AnonymBruker]

Man skulle jo tro at det byr på flere utfordringer. Jeg er litt nysgjerrig på hvordan den paranoide delen påvirker hverdagen?

 

Er forskjeller på personer med diagnosene, så også vanskelig å dømme her. Jeg ville styrt unna, men samtidig vet jeg det finnes gode folk med borderline også.  

Anonymkode: 40958...6fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Kan du være med til psykologen og fortelle om vanskene dere har i forholdet, og om det er håp for at han vil bli "kurert" eller om du må leve som huggestabbe livet ut?

Hvis han ikke kan behandles, så vil dette være fremtiden deres. Orker du det? Tenk hvis du blir så nedtrykt at du ikke klarer å være en så god mor som du ønsker.

Anonymkode: b95c7...a19

Dette var et godt innspill. Tusen takk 🥰 jeg har allerede hatt en samtale med behandleren hans, men synes de snakker litt ullent og uforståelig… Det eneste jeg fikk vite, var at personen er for paranoid til å delta i gruppe-behandling, men vil få individuell behandling i stedet. Men, jeg kan prøve igjen!

Anonymkode: 482eb...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Man skulle jo tro at det byr på flere utfordringer. Jeg er litt nysgjerrig på hvordan den paranoide delen påvirker hverdagen?

 

Er forskjeller på personer med diagnosene, så også vanskelig å dømme her. Jeg ville styrt unna, men samtidig vet jeg det finnes gode folk med borderline også.  

Anonymkode: 40958...6fd

Takk for svar! Jo, det kan jeg fortelle. Hverdagslige beskjeder fra meg (rundt hus og hjem og alt sånt, som man må samarbeide om), kan raskt tolkes som kritikk. Da blir personen lett sint (selv om jeg ikke mente å kritisere!). Personen føler seg også fort avvist av venner og felles-venner. Om de må avlyse eller det f.eks blir et kortere besøk enn planlagt, blir han raskt mistenksom. Eller om han ikke får svar på melding… 

synes imidlertid han gjør en god figur med andre, men det er i vår relasjon at det vanskelige humøret spilles ut….

Anonymkode: 482eb...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

synes imidlertid han gjør en god figur med andre, men det er i vår relasjon at det vanskelige humøret spilles ut….

Kanskje han klarer å ta seg sammen i perioder, og senker skuldrene når han er med deg?

Anonymkode: b95c7...a19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Takk for svar! Jo, det kan jeg fortelle. Hverdagslige beskjeder fra meg (rundt hus og hjem og alt sånt, som man må samarbeide om), kan raskt tolkes som kritikk. Da blir personen lett sint (selv om jeg ikke mente å kritisere!). Personen føler seg også fort avvist av venner og felles-venner. Om de må avlyse eller det f.eks blir et kortere besøk enn planlagt, blir han raskt mistenksom. Eller om han ikke får svar på melding… 

synes imidlertid han gjør en god figur med andre, men det er i vår relasjon at det vanskelige humøret spilles ut….

Anonymkode: 482eb...c94

Oi, så du går på eggeskall hjemme? ❤️ 

Anonymkode: 2526c...ca3

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men slutt, er ikke sikkert det går utover barna på noen måte

Anonymkode: 3982a...dca

Det har du absolutt helt rett i. Om man skulle følgt alle råd på KG så skulle man vært singel for resten av livet, og man skulle sittet innelåst hjemme helt alene for å skjerme barna fra verden.

Godt å høre at du forsvarer mannen din. Du kjenner han og barna, det gjør ikke vi ☺️

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Oi, så du går på eggeskall hjemme? ❤️ 

Anonymkode: 2526c...ca3

Og igjen tolker man brøkdeler av historien i verste mening.

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for et veldig godt og seriøst svar 🥰 

i dette tilfellet er personen (per nå) for paranoid til å delta i gruppebehandling. Det er synd, for har forstått at gruppebehandling ofte gir gode resultater, og hadde et håp om at det ville hjelpe. 

Det har vært veldig vanskelig å leve med. Personen blir veldig lett trigget av ting jeg sier- ting jeg ikke kan forstå at kan vekke en såpass sterk reaksjon. Ofte har sinneutbrudd vært rettet mot meg, og humørsvingninger kan komme brått. 

Heldigvis er det i vårt tilfelle partneren (meg) disse tingene går utover, og ikke barna. Men det er jo likevel ikke bra for barna at en av foreldrene sliter med dette. De får jo med seg at personen har humørsvingninger. 

Jeg har vurdert å gå ut av forholdet, men har ikke tatt en beslutning. Vet iallefall at det må skje en endring, om det skal være liv laga å bli. Derfor jeg opprettet denne tråden; lurer veldig på om det er mulig å bli bedre av dette..

Det er så absolutt barnas behov som veier tyngst! 🥰 De er jo også veldig glad i forelderen, og et samlivsbrudd ville vært tungt for de. På mange måter synes jeg også at det er bedre å være to foreldre til stede, enn å sende på samvær. Personen har aldri vært slem mot barna, men vedkommende sliter jo med to alvorlige diagnoser, og magefølelsen min sier at jeg har det best med å være til stede (for det meste da). 

Anonymkode: 482eb...c94

Det enkle svaret er det er ikke mulig å bli frisk, men det er en mulighet og bli betydelig bedre. Tar som jeg kommenterte tidligere i kveld lang tid, men så lenge han har motivasjon og ønsker dette selv så er deg gode muligheter for å bli betydelig bedre. Mange med disse diagnosene lever et normalt liv med jobb og hele pakken etter behandling 

[AnonymBruker]

Jeg lever fint i et slikt forhold. 

Alt hjalp bare terapien begynte og noen diagnoser ble satt. Gruppeterapi kom relativt raskt i gang. Det eneste jeg merker av negativt er dårlig energi etter behandling. En og annen dag personen er skikkelig sur og irritabel, men i det store og det hele har behandling hjulpet på veldig kort tid. 

Denne personen var veldig åpen fra dag en om å finne ut hva som er galt med seg selv. Jeg tror det hjalp endel for å ta første steg inn i diagnosene.

Barna har en forelder som fungerer like bra som andre foreldre. Det eneste barna kan merke er at forelderen sover mer i perioder eller er mer utenfor døren i perioder. Det er en forelder som er veldig opptatt av rutiner, følger dette godt. Forelderen er kjempe redd for å bli sint på barnet, det har faktisk ikke skjedd. Jeg har erfart forelderen gråtende fordi den trodde den hadde kjeftet. 

Som partner er det tyngre, men det var jo denne personen jeg falt for. De dårlige sidene er tunge, men de gode sidene veier opp. Spesielt nå som jeg ser endringen etter behandling, allerede! Jeg føler mer og mer for partner for hver dag. 

Anonymkode: 00505...eaf

[AnonymBruker]

Mine beste råd

Vær ærlig om dine følelser. Fortell presist hvordan det føles når hn gjør og sier slik eller sånn. 

Vis følelser, vær deg selv, ikke la hn slippe oppgaver i hjemmet. Ikke la hnn skylde på en diagnose for å få lov til å gjøre dårlige handlinger. 

Sett alltid grenser for deg selv. Hn får bli så sint hn vil, stå i det med hevet hodet. 

La hn ta alt med sin psykolog, de er flinkere til å forklare reaksjoner hn har hatt, hva som er ugreit og hvorfor. 

Be om en timeout når du trenger det. Kan ikke partneren ha barna når du trenger det så be om støtte fra familie og andre. 

Regn med å ta største del av typisk stressende ting, for det er en trigger for deg. Finn en styrke i deg selv til å takle litt ekstra stress. 

Jeg tar alt med godt humør, alt ordner seg, velger humor og latter. Jeg er helt rolig som person, selv når alt raser rundt meg så står jeg støtt. 

Anonymkode: 00505...eaf

[AnonymBruker]

Jeg tror du må være veldig bevisst på at du må ha tid og overskudd. Det er så lett å sette seg selv til side, prøve å være på forskudd osv. Du har jo to barn og en umulig ungdom. For all del, han er sikkert et flott menneske, men det er jo slitsomt. Før eller siden kommer det en krise, og jeg er redd at du er utslitt når den kommer. 

Så ikke gå for mye på akkord med deg selv, og ha først og fremst overskudd til barna. Husk at personlighetsforstyrrelser er arvelig, og miljø spiller også inn. Da er det ikke nødvendigvis bra å ha en sliten mor og en far som klikker. Du tenker gjerne at det er det...men kjenn på det etterhvert. Du er jo lojal og glad i din samboer. Jeg skjønner det. Men vær ærlig og tro mot deg selv. 

Anonymkode: 7ef18...712

[Sciurus]

Tråden er ryddet for personangrep.

Sciurus, mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Herregud. Stakkars TS.. Hun spør etter råd, hun har ikke engang gått inn på hva som skjer hjemme. Ikke alle med borderline pf er spik spenna gærne. Veldig stigmatiserende kommentarer her.. 

Har desverre ingen gode svar ts, men ta kontakt med behandlingsstedet hans. De tilbyr pårørendesamtaler, hvor du kan få bedre svar på det du lurer på. Lykke til med mannen og familien❤️

Anonymkode: d915b...f9e

Dette. Folk bør følge med i timen. I dag ser man på pf på et spekter, altså mild, modert og alvorlig. Pf i seg selv betyr ikke spik spenna gæren. 

Anonymkode: dce58...41b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Barna har ikke arvet de, nei. 

Anonymkode: 482eb...c94

Det vet man ikke før de kommer i 14-15års alderen. Vet om flere som har schizofreni og samtlige fikk det rundt den alderen. Det er også, sånn jeg har forstått, vanlig å utvikle schizofreni i 40års alderen om man er disponert. 

Anonymkode: 9bc98...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Husk at personlighetsforstyrrelser er arvelig, og miljø spiller også inn. Da er det ikke nødvendigvis bra å ha en sliten mor og en far som klikker.

Dette. Barn som vokser opp med en ustabil forelder kan bli ganske skadet, så håper han ikke er veldig skiftende overfor barna. Borderline kan jo være veldig skiftende. Det at han er diagnosert er et godt tegn, og det at ha eri behandling. Uten behandling blir de fleste med borderline enten verre eller p stedet hvil. 

Anonymkode: 9bc98...423

[AnonymBruker]

13 hours ago, Kanino said:

Begge de to diagnosene er det som kategoriseres som alvorlige psykiske lidelser hver for seg. Man kan ikke bli frisk fra dem men med rett behandling kan pasienter som har disse diagnosene bli bedre. Skal ikke begi meg ut på behandlingen av disse da jeg har fått advarsler fra moderator tidligere pga det.

Det er fullt mulig å bli frisk fra borderline pf jo.

Anonymkode: c8e4b...422

[AnonymBruker]

Andro skrev (13 timer siden):

Folk med stor emosjonell smerte og store svingninger blir naturligvis veldig selvsentrerte, og det kan være veldig skadelig for barn,

Dette tror jeg ts egentlig vet. Og når barna får med seg sinneutbrudd blir det veldig utrygt. Kan skrive under på det iom at jeg vokste opp sånn. Alltid preget meg. 

Anonymkode: 9bc98...423

[AnonymBruker]

Kanino skrev (13 timer siden):

Begge de to diagnosene er det som kategoriseres som alvorlige psykiske lidelser hver for seg. Man kan ikke bli frisk fra dem men med rett behandling kan pasienter som har disse diagnosene bli bedre. Skal ikke begi meg ut på behandlingen av disse da jeg har fått advarsler fra moderator tidligere pga det.

Dette er rett og slett ikke sant.

Borderline kan man bli frisk av med rett behandling.  

Anonymkode: 7d560...025

[AnonymBruker]

Borderline er kanskje den mest stigmatiserte psykiske lidelsen og de fleste som har denne diagnosen lever bare helt vanlige liv, så tenk dere om før dere generaliserer alle som har denne lidelsen.

https://psykmagasinet.no/borderline-personlighetsforstyrrelse-en-stigmatiserende-diagnose/

Anonymkode: 6f6d8...072