Er det noe du unngår å si til psykologen?

[AnonymBruker]

Og hvorfor?

 

Anonymkode: 6d10b...08b

[AnonymBruker]

Går ikke til psykolog lenger, men da jeg gikk fortalte jeg ikke at jeg var forelska i psykologen😄

Anonymkode: 41be6...dca

[AnonymBruker]

omtrent ingenting. er redd for overreaksjoner og bekymrede miner. slitsomt. 

Anonymkode: 74a64...10b

[AnonymBruker]

Det jeg ikke vil ha i journalen, og det som kan få negative konsekvenser i fremtiden. 

Anonymkode: e048b...196

[AnonymBruker]

Når jeg har gått på en smell på alkoholen 

Selvmordstanker 

Selvskading 

Anonymkode: 0cfbf...4c9

[AnonymBruker]

Jeg unngikk ikke å si noe, jeg var helt desperat etter å bli bedre så jeg var ærlig. Følte meg litt dum innimellom, men måtte bare gi faen i hva behandler eventuelt tenkte og satse for å få det bedre.

Anonymkode: 9a32a...263

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når jeg har gått på en smell på alkoholen 

Selvmordstanker 

Selvskading 

Anonymkode: 0cfbf...4c9

Og hvorfor? Fordi jeg ønsker ikke slikt i journalen. 

Anonymkode: 0cfbf...4c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og hvorfor? Fordi jeg ønsker ikke slikt i journalen. 

Anonymkode: 0cfbf...4c9

Hva er det værste som kan skje? Spør av nysgjerrighet bare. Fordi jeg er litt skeptisk til å si det med alkohol selv

Anonymkode: 6d10b...08b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er det værste som kan skje? Spør av nysgjerrighet bare. Fordi jeg er litt skeptisk til å si det med alkohol selv

Anonymkode: 6d10b...08b

Vel, jeg har vært innlagt 3 ganger (rus/alkohol) og går til en psykolog som jobbet på rusbehandlingen. Vi har en god tone, har full tillit til hun og for min del skjer det ikke så mye sånn sett. Jeg har vært frivillig innlagt alle gangene. Har vært rusfri i 2 år, bortsett fra to sprekker i desember. Men ungår å nevne det for jeg orker ikke styret som følger med med evaluering av hva jeg kunne gjort annerledes osv. 

Anonymkode: 0cfbf...4c9

[AnonymBruker]

Jeg forteller ikke om seksuelle overgrep, pga jeg skammer meg. Jeg forteller heller ikke om selvmordsplaner, bare selvmordstanker, fordi jeg ikke ser poenget. 

Anonymkode: 15a93...f14

[AnonymBruker]

Snakker om det jeg mener er mest relevant og utelater masse. Psykologen min var veldig bestemt på at det var «min tid» og jeg kunne bestemme hva jeg ville si. Betalte for ham av egen lomme. 

Anonymkode: 8693b...8f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vel, jeg har vært innlagt 3 ganger (rus/alkohol) og går til en psykolog som jobbet på rusbehandlingen. Vi har en god tone, har full tillit til hun og for min del skjer det ikke så mye sånn sett. Jeg har vært frivillig innlagt alle gangene. Har vært rusfri i 2 år, bortsett fra to sprekker i desember. Men ungår å nevne det for jeg orker ikke styret som følger med med evaluering av hva jeg kunne gjort annerledes osv. 

Anonymkode: 0cfbf...4c9

Da har du ikke mye i terapi å gjøre da.

Forteller alt som jeg trenger hjelp med. Ingen begrensninger 

Anonymkode: b491f...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Da har du ikke mye i terapi å gjøre da.

Forteller alt som jeg trenger hjelp med. Ingen begrensninger 

Anonymkode: b491f...600

Du vet lite hva jeg behøver, trenger eller gjør i terapien. Det har du veldig lite peiling på så det trenger du heller ikke verken å utale deg om eller mene noe som helst om. Like lite som jeg vet hva du har i terapien å gjøre. Du får snakke på egne vegne og ikke på andres.

Anonymkode: 0cfbf...4c9

[AnonymBruker]

Ja, jeg kan ha hatt et fullstendig sammenbrudd på mandagen og tenker at livet bare er drit. På tirsdag hos psykologen sier jeg at det går fint, jeg har det bra. 

Han skjønner nok at det ikke er tilfelle da, for jeg går der ennå. Jeg venter egentlig bare på at han skal si at det er på tide å avslutte. Men jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal fortelle om alt jeg tenker på. Vet ikke hva jeg er redd for heller

Anonymkode: 6f4bb...85e

[AnonymBruker]

Man må være mentalt klar for å sette ord på og fortelle. Jeg har nettopp startet opp med psykolog og har hatt en samtale. Snakket egentlig mye om hvordan soste året har vært, og vært innom mye. Mest for å kartlegge litt hva som er problemet. 
Enkelte ting er jeg ikke klar for å gå inn i enda, rett og slett for at det er for vondt. 
Det er andre ting som må litt på plass først. Opplevde et traume i år da en ulykke tok livet av en ung person i familie. Psykolog vet dette da det ble skrevet i henvisningen, og vi skal ta det etterhvert, men har fått hjelp av kommunen frem til jeg fikk psykolog time. 
Så jeg har jo snakket gjennom mye mens jeg sto i det. 
Tror heller ikke at å grave opp vonde ting alltid er det som hjelper. Men jobbe med hvordan håndtere det. 

Anonymkode: d32c0...bf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Ja, jeg kan ha hatt et fullstendig sammenbrudd på mandagen og tenker at livet bare er drit. På tirsdag hos psykologen sier jeg at det går fint, jeg har det bra. 

Han skjønner nok at det ikke er tilfelle da, for jeg går der ennå. Jeg venter egentlig bare på at han skal si at det er på tide å avslutte. Men jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal fortelle om alt jeg tenker på. Vet ikke hva jeg er redd for heller

Anonymkode: 6f4bb...85e

Ja, du saboterer jo din egen behandling når du sier at alt er bra. Det er jo også riktig at det er på tide å avslutte når "alt er bra".

Foreslår at du starter neste time med å fortelle at du ikke har vært ærlig... Det går fint. ❤️

Anonymkode: 9a32a...263

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Går ikke til psykolog lenger, men da jeg gikk fortalte jeg ikke at jeg var forelska i psykologen😄

Anonymkode: 41be6...dca

Like greit. Det trenger han heller ikke vite. Det er ditt. Og opplysningen er ikke nyttig i behandlingsøyemed. Du kan føle på det og tenke på hva du kan lære av det. 

Det kan være nyttig i og med at du blir positivt innstilt til behandlingen og psykologen. Og siden situasjonen er "rammet inn" og avgrenset så kan du tenke over hvordan du blir i en forelskelsessituasjon. Nåskjer det ingenting. Med en "vanlig" situasjon så kan du bli så forstyrret av å tenke på hva den andre kommer til å gjøre at du ikke får reflektert nok over egne følelser og irrasjonalitet. 

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ja, jeg kan ha hatt et fullstendig sammenbrudd på mandagen og tenker at livet bare er drit. På tirsdag hos psykologen sier jeg at det går fint, jeg har det bra. 

Han skjønner nok at det ikke er tilfelle da, for jeg går der ennå. Jeg venter egentlig bare på at han skal si at det er på tide å avslutte. Men jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal fortelle om alt jeg tenker på. Vet ikke hva jeg er redd for heller

Anonymkode: 6f4bb...85e

Har du jernteppe fordi du vet at du har "tilmålt" tid? Skjer det for lite så blir det avsluttet. Det gir nok litt prestasjonsangst. Og når du har fortalt; hva da? Noen gode råd og ha det bra? 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forteller ikke om seksuelle overgrep, pga jeg skammer meg. Jeg forteller heller ikke om selvmordsplaner, bare selvmordstanker, fordi jeg ikke ser poenget. 

Anonymkode: 15a93...f14

Det er for netopp å bli kvitt den skammen at du går til terapi. 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og hvorfor? Fordi jeg ønsker ikke slikt i journalen. 

Anonymkode: 0cfbf...4c9

Litt paranoid, men desverre også en sannhet. Timene burde loggført med tid, sted og årsak til behandling. Sensitivt innhold burde aldri bli skrevet. 

Anonymkode: 2cd6d...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er for netopp å bli kvitt den skammen at du går til terapi. 

Vel. Jeg forteller om den fysiske og psykiske volden, det får holde akkurat nå. Maktbalansen mellom psykolog og pasient er uansett så stor at jeg tviler på at skammen vil forsvinne ved å gå dit. 

Anonymkode: 15a93...f14

[Daria]

Det er ingen temaer jeg har tatt et bevisst og rasjonelt valg om å ikke snakke om, men det er ikke alt som er like enkelt å sette ord på i praksis. Jeg klarer å snakke om flere og vanskeligere ting nå enn jeg gjorde til å begynne med - det er et spørsmål om trygghet og tillit, men det å gå i terapi er også en treningssak. Det er lettere å snakke nå som jeg føler at jeg skjønner konseptet mer, for eksempel brukte jeg tid på å godta at jeg ikke trengte å ha et mål og et poeng med alt jeg sier, det gjorde terskelen litt lavere både for store og for små ting,

[AnonymBruker]

Tanker om å skade meg selv og andre, mangel på empati, at jeg synes hun er frekk og mindre intelligent og mye, mye annet. Jeg sier ingenting for sist gang jeg sa noe ble jeg innlagt. 

Anonymkode: b0f7d...790