Nyhetsartikler om fattigdom

[BELLA965]

Det er MANGE artikler i media nå, der mennesker står frem med ulike skjebner, der det rettes søkelys mot dårlig økonomi, høye strømpriser, renteøkning, kø for utdeling av matvarer osv. Mange av disse er uføre og har barn, og er naturlig nok svært fortvilet. Spørsmål i artiklene er gjerne rettet mot politikere: hva skal dere gjøre med dette??

Men jeg stusser av og til på et par ting..
For det første. Mange av dem som står frem med en vanskelig hverdag, bor gjerne sentrumsnært, og med høy leie/eiepris. Jeg har forståelse for at en vil bo i sentrum, men hvis prisen er for høy, hvorfor ikke flytte? En vil ikke ta barna bort fra skole/venner. DEN er lett å forstå.. men barn flytter daglig i Norge...og kan hende venter nye hjertevenner og gode skoler på andre, mindre steder? Om ikke økonomien tillater det, må en vel flytte på seg? Vi har idag jobb med helt grei lønn. Stort hus, dog "på landet". Hadde ikke hatt råd til romslig leilighet midt i et bysentrum.

Og så er det dette med Norske "forventninger".. har selv levd under "fattigdomsgrensen". Ble ung mor, og med en samboer i permisjon/ etterhvert som tilkallingsvikar. Ikke særlig lukrativt, men det gikk rundt. Vi hadde kun ett soverom, selv om vi hadde barn. Men kan ikke si at det på noen måte opplevdes fælt. Hadde kun én bil, ønsket oss to, men hadde på ingen måte råd til det. Men det var null stress. Kjøpte brukt og på salg. Spinket og sparte der vi kunne, og klarte jammen å komme oss på ferier også. Er nordmenn for kravstore?

Og så er det "elefanten i rommet", den man ikke kan si høyt en gang. Mange av dem som stiller opp i disse sakene røyker, drikker brus til måltid, og har kjæledyr. Alle disse tingene sluker penger! Kan lett skjønne at noen vil glede barna med en katt eller hund, men da vil det valget innebære nokså store utgifter..

Forstår at dette er sensitivt- men kan man leve med valg som innebærer for høye utgifter, og etterpå kritisere Norge for å ikke stille opp med mer støtte?

[Maskinfører]

Mange fattige velger vel bort bygda da de ikke har råd til bil tenker jeg 

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (42 minutter siden):

Mange fattige velger vel bort bygda da de ikke har råd til bil tenker jeg 

Har inntrykk av at alle fattige og uføre har bil....

Anonymkode: 853b2...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har inntrykk av at alle fattige og uføre har bil....

Anonymkode: 853b2...4b4

Der tar du feil

Anonymkode: d6b70...01c

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du skal undervurdere hvor mye dyrere helt basale ting er i dag jamfør når du og samboer levde med ett barn på to rom. Og at deres spinking og sparing med rom for ferie, ikke lengre er mulig med dagens utgifter. Eller at kostnaden med å bryte opp kanskje ikke er riktig med forbehold om håpet om at dyrtiden skal gå over. 

Anonymkode: c1fc4...f1a

[AnonymBruker]

Bor man ikke sentrumsnært trenger man bil og bilhold er grisedyrt, derfor blir det gjerne billigere å bo sentralt. 

Jeg er enige med deg at enkelte med dårlig råd fremstår som dumme fordi de har et forbruk og en livsstil som ikke samsvarer med inntektene. Blir som ei jeg kjenner som har tatt dumme økonomisk valg hele livet. Straks 46 år, alltid leid bolig  måtte akkurat slå klesbutikken hun startet for under to år siden tross masse advarsler mot å starte opp konkurs nå i desember, bruker masse penger på hår og vipper osv og kjøper altså hund som de hentet hjem 1. juledag, uten tanke for at denne hunden koster så mye mer enn engangssummen hun betalte for den. Men økonomisk sans er det ikke alle som har dessverre. Blir bare så dumt å syte for dårlig økonomi når du er mye skyld i det selv.

Anonymkode: a9e3b...690

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har inntrykk av at alle fattige og uføre har bil....

Anonymkode: 853b2...4b4

Noe har nok det men kjenner flere som ikke har det kommer også an på tidligere livssituasjon en med 1 000 000 i årslønn brutto kan nok ha lagt seg opp en del men har man bare hatt 300 000 brutto så har de nok ikke noen bil 

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg ts. Fellesnevneren for de som står i media er svært ofte dårlig styring og dårlige prioriteringer fremfor reelt dårlig råd. Ikke at det ikke er tøft slik prisstigningen og renta er, men når du har for høyt huslån ifht inntekt, bil som er fullfinansiert med lån, sitter der med falske negler, falske øyevipper, to katter, ett marsin og et akvarium, og klager over at det er dyrt med julesnop til de tre barna så faller det gjennom . Spesielt når du er ung ufør, aldri har vært i arbeid, og ikke skulle fått tre kids i utgangspunktet. Og bil er et luksusgode, det er superdigg, men man kan ta mye buss og taxi for prisen av en bil. Tenker det de fleste trenger ikke er at det offentlige gir dem mer penger, men at Hallgeir Kvadsheim kommer inn døren, kikker gjennom regninger og budsjett og sier "ka tenke du på?".  

 

Anonymkode: f3ed8...cde

[AnonymBruker]

BELLA965 skrev (5 timer siden):

Det er MANGE artikler i media nå, der mennesker står frem med ulike skjebner, der det rettes søkelys mot dårlig økonomi, høye strømpriser, renteøkning, kø for utdeling av matvarer osv. Mange av disse er uføre og har barn, og er naturlig nok svært fortvilet. Spørsmål i artiklene er gjerne rettet mot politikere: hva skal dere gjøre med dette??

Men jeg stusser av og til på et par ting..
For det første. Mange av dem som står frem med en vanskelig hverdag, bor gjerne sentrumsnært, og med høy leie/eiepris. Jeg har forståelse for at en vil bo i sentrum, men hvis prisen er for høy, hvorfor ikke flytte? En vil ikke ta barna bort fra skole/venner. DEN er lett å forstå.. men barn flytter daglig i Norge...og kan hende venter nye hjertevenner og gode skoler på andre, mindre steder? Om ikke økonomien tillater det, må en vel flytte på seg? Vi har idag jobb med helt grei lønn. Stort hus, dog "på landet". Hadde ikke hatt råd til romslig leilighet midt i et bysentrum.

Og så er det dette med Norske "forventninger".. har selv levd under "fattigdomsgrensen". Ble ung mor, og med en samboer i permisjon/ etterhvert som tilkallingsvikar. Ikke særlig lukrativt, men det gikk rundt. Vi hadde kun ett soverom, selv om vi hadde barn. Men kan ikke si at det på noen måte opplevdes fælt. Hadde kun én bil, ønsket oss to, men hadde på ingen måte råd til det. Men det var null stress. Kjøpte brukt og på salg. Spinket og sparte der vi kunne, og klarte jammen å komme oss på ferier også. Er nordmenn for kravstore?

Og så er det "elefanten i rommet", den man ikke kan si høyt en gang. Mange av dem som stiller opp i disse sakene røyker, drikker brus til måltid, og har kjæledyr. Alle disse tingene sluker penger! Kan lett skjønne at noen vil glede barna med en katt eller hund, men da vil det valget innebære nokså store utgifter..

Forstår at dette er sensitivt- men kan man leve med valg som innebærer for høye utgifter, og etterpå kritisere Norge for å ikke stille opp med mer støtte?

Er nordmenn blitt for kravstore ?

De fleste vil nok svare NEI på ditt spørsmål  om nordmenn er blitt for kravstore ettersom mange ikkje har noe samanligningsgrunnlag å identifisere seg med. 

Mange som idag har ordnet økonomi, og er gjeldfrie m/ egen bolig  har også fått merket dyrtiden på lommeboka,. De aller fleste av  dem har også engang opplevd å vera fattige,men det var  før noen hadde hørt utrykket fattigdomsgrense. Mange av dem har engang bodd nøkternt  med kanskje 2-3 barn som har måtte dele soverom, og igjennbruk  klær, møbler etc var vanleg..

 Forhåpentlegvis  vil mange  som nå opplever en presset økonomiske kvardag kome styrket utav den før eller sidan. 

    

 

 

 

 

Anonymkode: 74a6e...fd9