42 år og har ingen venner

[AnonymBruker]

Vokste opp på et lite sted og hadde en grei barndom. Hadde kamerater frem til jeg kom på ungdomstrinnet, da labnet selvtilliten ned i gjørma. Mor ble sammen med en psykopat noen år og jeg kom ikke i puberteten før langt etter de andre. Så jeg ville ikke være til bry, trodde ikke var verdt noe og ble stille/ sjenert. Har derfor ikke hatt kontakt med noen fra barndommen. Vokste opp på et lite sted og der vil jeg for evig og alltid bli sett på som en outsider og taper. 

 

I voksen alder har jeg grunnet yrkesvalg flyttet en del på meg og skaffet mange bekjente. Men blir liksom aldri kjempegodt kjent med noen. Nå etter mange år har jeg bedre selvtillit, får folk til å le og har alltid noe å prate om. Men klarer ikke vokse ut av en dårlig ungdomstid, får jeg en negativ kommentar eller blir påminnet sosial status. Så er en litt tilbake igjen. 

 

De siste 15 årene har mest gått til barn og familie. Har ikke hatt tid eller kapasitet til å bry meg for mye om å skaffe venner før nå igjen. Noen andre som har klart å kjøre seg ut av et sånt spor? Eneste sosiale utenom arbeid her, er jente vennene til dama. Men det teller ikke.  

Anonymkode: 9ca49...a7c

[AnonymBruker]

Er ikke det greit da? 🙂

K38, ingen venner heller. 

Anonymkode: 7146c...07c

[AnonymBruker]

Bli med i Røde Kors? 
Bli med i kor?

Andre foreninger i din kommune? 

Anonymkode: e3705...2e9

[AnonymBruker]

Om du har dame og familie - og venner i venninnene til dama så tror jeg ikke du egentlig har det så ille..hva mer skulle du liksom ha tid til de siste åra? 
 

trodde i starten av innlegget at du var ungkar 42 - aldri sett på en kvinne og med 0 venner 😅

Anonymkode: 53b93...2ee

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venner. Kvinne 40 år. 

Anonymkode: aebaf...883

[AnonymBruker]

Jeg er midt i 40-årene og har ikke gått igjennom noe traumatisk som TS men jeg har heller ingen venner.

Jeg hadde endel venner som student. Disse ble med i tidlige jobbeår, men har nå flyttet eller falt fra på andre måter.

Jeg møter andre voksne på skolen og i fritidsaktiviteter for barna mine, naboer og på jobb. Vi slår av en prat, og kan ta en øl, men jeg kommer aldri forbi «bekjent»-stadiet. Jeg kan ikke fortelle dem om utfordringer i forholdet eller omfanget av problemer barna mine har.

For meg var det langt enklere å utvikle vennskap når man var singel og drakk hver uke.

Anonymkode: 5fa86...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bli med i Røde Kors? 
Bli med i kor?

Andre foreninger i din kommune? 

Anonymkode: e3705...2e9

Takk for råd og har vært inne på tanken. Men er kanskje ikke noe vits å bli med på noe som en tenker er kjedelig. Har to hobbyer, ene er blomster og andre er skismøring (ja det er sært). Kan hende jeg melder meg inn i noe, men det jeg lurer litt på er om noen vet hvordan en får jobbet gammel selvtillit ut av systemet, for det er til hinder. Sikkert ikke bare til meg, men hos mange andre også

Anonymkode: 9ca49...a7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Om du har dame og familie - og venner i venninnene til dama så tror jeg ikke du egentlig har det så ille..hva mer skulle du liksom ha tid til de siste åra? 
 

trodde i starten av innlegget at du var ungkar 42 - aldri sett på en kvinne og med 0 venner 😅

Anonymkode: 53b93...2ee

Nei poenget mitt er ikke at jeg har det så ille heller. Jeg ønsker å jobbe vekk gamle følelser, det er nok problemet mitt. 42 i dag er ikke nødvendigvis så gammelt. Har en flaks, har man levd under halve livet. 

 

Men selvsagt skulle jeg hatt noen nære venner selv om jeg er 42. Skulle det bli slutt med dama, er jeg nokså f@cked og det er noe med dynamikken mellom oss her også. Drar hun på en jentekveld så tror jeg hun får dårlig samvittighet, for eksempel. 

Anonymkode: 9ca49...a7c

[AnonymBruker]

Jeg k46 sliter med lignende som deg. Veldig lav selvtillit og selvfølelse fra barnstideb. Følte meg ubetydelig og uintelligent selv for mine foreldre. Det som hjalp meg var å utfordre meg selv på jobben, gikk ut av komfortsonen med nye og litt skumle oppgaver. Har sakte men sikkert fått bedre selvtillit og selvfølelse, men dette jobbrelaterte gav meg en boost. Har noen få, men gode venninner. Skulle gjerne hatt flere, men det er svært vanskelig for meg å slappe av, åpne opp og stole på at andre faktisk vil være vennen min. Mannen min har kun én ekte venn, tror han har det på samme måte som meg. 

Anonymkode: f2ff6...a9c

[Eneri]

Kan du bygge videre på vennskap m feks partnere til de venninnene dama di har? Hvis dere feks pleier å ha grillkvelder, vennemiddager, dra på konserter ilag osv? Treffer du andre fedre gjennom barnas fritidsaktiviteter og kan bygge på noe der? 

Ellers fins det iallefall i min kommune lavterskeltilbud for samtaler med psyk.sykepleier. Henvisning fra fastlege og kort ventetid. Det kan kanskje hjelpe deg å løsne opp i noe du drar med deg fra ungdomsåra. Og så vil jeg bare si at pubertetsåra er vanskelig for mange, uavhengig av hvilke omgivelser man er vokst opp i. Så ikke la den opplevelsen definere deg for alltid (jeg mener ikke å bagatellisere det du sier med psykopat-stefar. Men jeg selv hadde både venner, gode foreldre, var flink på skolen osv, men årene på ungdomsskolen var dritt uansett. Det var nok alderen og alt som skjer med kropp og hode). 

Jeg vil også trekke fram en dimensjon ved å vokse opp på et lite sted; med få jevnaldrende finner man ikke nødvendigvis en bestis man klikker supert med. Det kan bli mer at man trives sånn passe ilag, men henger ihop fordi det ikke er så mange å velge i. Så at du ikke akkurat har bestevenn fra den tida trenger ikke ha noe som helst med deg å gjøre.

Jeg syns det er modent av deg -og god ivaretakelse av deg selv - at du tar tak i dette. Du virker reflektert rundt det hele, og det er et supert utgangspunkt 😊

[AnonymBruker]

Frivillig arbeid kan du få mye venner. Dyrebeskyttelisen, røde kors, besøksvenn eller noe lignende?

Anonymkode: 9180f...df8

[AnonymBruker]

K58, ingen venner

Anonymkode: da6f8...91c

[AnonymBruker]

On 12/30/2023 at 10:17 AM, AnonymBruker said:

Om du har dame og familie - og venner i venninnene til dama så tror jeg ikke du egentlig har det så ille..hva mer skulle du liksom ha tid til de siste åra? 

Om TS synes det er ille, så er det ille for han - det kan ikke vi andre sitte å dømme ned.

Anonymkode: d00be...af6

[AnonymBruker]

K42, er i omtrent samme båt som deg. Har mann og barn, og gode kollegaer, men ingen jeg vil kalle venner. Sitter i FAU og deltar på alt av dugnader for ungene, prøver å snakke med de andre foreldrene der og inviterer barna på besøk (med foreldre på slep, dersom de er for unge til å gå alene enda), men det blir jo ikke noe mer ut av det. Kanskje vi rett og slett forventer for mye av "venner" i Norge? Kanskje man egentlig ER venner dersom man skravler godt sammen ved kaffemaskina på jobb og kan gjøre hverandre en vennetjeneste i en knipe, kanskje man ER venner dersom man har diskutert barna sine over en kaffekopp på skoletilstelninger hver vår og høst i 10 år? Selv om man ikke inviterer hverandre over på besøk eller ringer bare for å slå av en prat (for det er det vel ingen som gjør lenger)?

Anonymkode: 89175...86b

[AnonymBruker]

Min mann har fått to gode kompiser gjennom mine venninners mann. Ta initiativ! Bli med på padeltennis, eller hyttetur etc

Anonymkode: 27c79...780

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

K42, er i omtrent samme båt som deg. Har mann og barn, og gode kollegaer, men ingen jeg vil kalle venner. Sitter i FAU og deltar på alt av dugnader for ungene, prøver å snakke med de andre foreldrene der og inviterer barna på besøk (med foreldre på slep, dersom de er for unge til å gå alene enda), men det blir jo ikke noe mer ut av det. Kanskje vi rett og slett forventer for mye av "venner" i Norge? Kanskje man egentlig ER venner dersom man skravler godt sammen ved kaffemaskina på jobb og kan gjøre hverandre en vennetjeneste i en knipe, kanskje man ER venner dersom man har diskutert barna sine over en kaffekopp på skoletilstelninger hver vår og høst i 10 år? Selv om man ikke inviterer hverandre over på besøk eller ringer bare for å slå av en prat (for det er det vel ingen som gjør lenger)?

Anonymkode: 89175...86b

Jeg tror man må tørre å uttrykke at man ønsker vennskap. Gjør du ikke det, antar foreldrene til barna du inviterer, at de er invitert kun for å følge barna og bli litt kjent som foreldre til barnas venner. Samme med kollegaer og andre beskjentskaper. Skal et vennskap oppstå må man ta initiativ. Si til forelderen som følger barnet på besøk at det hadde vært hyggelig å tatt en kaffe sammen en dag og blitt litt bedre kjent bare dere to. Inviter en god kollega hjem til deg. Jeg tror mange venter på å bli invitert, så sitter alle på hver sin kant og venter på at andre skal ta initiativ 

Anonymkode: 75dd0...071

[AnonymBruker]

K44 her og heller ingen venner. Jeg fikk sykdom for 20 år siden som gjør at jeg ikke kan gå ut å gjøre ting lenger. Da forsvant alle vennene.

Anonymkode: 84123...b3e

[Queen94]

K29 år, ingen venner.

har ikke hatt venner på mange år, har gitt opp. Er alene og vil vel dø uten venner.

mannen og barna har heldigvis venner 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2023 den 10.23):

Takk for råd og har vært inne på tanken. Men er kanskje ikke noe vits å bli med på noe som en tenker er kjedelig. Har to hobbyer, ene er blomster og andre er skismøring (ja det er sært). Kan hende jeg melder meg inn i noe, men det jeg lurer litt på er om noen vet hvordan en får jobbet gammel selvtillit ut av systemet, for det er til hinder. Sikkert ikke bare til meg, men hos mange andre også

Anonymkode: 9ca49...a7c

Hei! Er det mange som går på ski i området ditt? Jeg har oppfattet det som at du er mann. Kanskje flere fedre i klassen til barna dine? Hva om å lage treningsgruppe for fedrene i nabolaget? Det har vi i vårt nabolag og i år hadde denne gjengen julebord. Denne gjengen løper utenfor skisesongen og går på langrenn så fort det kommer snø. 

 

Anonymkode: f2ff6...a9c

[Supersmurf]

Kan du få til f.eks lønningspils på jobb? Få med noen på quiz, starte innebandy-gruppe eller en annen aktivitet som kan passe. Bli med på et fotballag, delta i FAU eller engasjere deg i barnas aktiviteter.